Sitat av
Stray Wanderer
Sopp er faktisk det stoffet jeg tar aller mest seriøst. Ikke pga avhengighet eller fare for dødelig overdose, men pga dens uforutsigbar og mektig natur. En burde ikke ha en casual tilnærming til sopp, sånn som til weed f.eks, for man kan virkelig bli dratt i dypt helvete av en opplevelse hvis man ikke vet hva man holder på med. Samtidig er det et stoff som har potensialet til å åpne døren til personlig vekst og psykisk helbredelse. En bør i allefall ikke begi seg ut på sopp hvis man kun har rekreasjon som mål.
Også må det nevnes at psykedelika (sopp, LSD osv) kan hemme utviklingen av personligheten din hvis du tar det i tenårene.
Åja, ikke snakk. Husker relativt vagt min andre gang med sopp, og jeg tok litt for mye. Hakket for mye er SVÆRT relativt, tydeligvis. For en kompis av meg spiste 200 fleinsopp en kveld, og så bare ting bli litt "dratt ut"/warped, (en bil i en tunnel ble litt lengre f.eks).
Min andre gang jeg tok fleinsopp tok jeg mellom 50-60 stykker (stappa de i munnen rå, tygde de, og svelget de rå med litt brus). Var alene, så jeg kunne styre trippen selv (trodde jeg). Lå på sofaen, i riktig "setting" (visste jeg kom til å være alene og gjøre det jeg elsket), og hørte og så på The Doors, Pink Floyd og Electric Light Orchestra- videoer på YouTube.
Etterhvert følte jeg at kjellerstua mildt sagt var en "jungel", jeg kjente ikke igjen noe som var i rommet. Fargene var helt annerledes, og svært "levende" uten å komme på et bedre ord.Jeg ble ofte skremt i det jeg snudde hodet på sofaputen, siden jeg ikke kjente igjen det jeg så på veggene. Jeg følte hele tiden jeg måtte på do og tisse, samtidig som det kjentes ut som det var noe som satt fast i halsen min (en hårball eller lignende). Flere ganger gikk jeg og tissa en smal skvett. Vekselsvis mellom toalettbesøk og sofaligging med den fantastiske musikken lå jeg på sofaen i kjellerstua og hørte på alle denne psykedeliske musikken jeg er så lidenskapelig til, og det kjennes ikke ut som jeg er i mitt eget hjem engang.
Dette toppa seg med at jeg gikk og la meg litt for tidlig og skrudde av lyset. Da jeg la meg i senga virket det som at senga var UENDELIG lang og brei, og at jeg var "fanget" i mørket på et vis.
Det var da thought-loops starta... Google it.
Kort sagt var det hakk i plata i en times tid, der hakket var på ca. 2 sekunder. Jeg tenkte den EKSAKTE tanken (bildet av tanken, stemmen i hodet av tanken) hvert andre/tredje sekund, i en liten time... Om du ikke er vant til den slags, kan det være fristende med et skudd i hodet eller å finne på noe annet drastisk for å få en ende på det... For hvis lyset på rommet er skrudd av, vil hjernen finne på ting av seg selv, om du er "under the influence"
. Men min kjære bror hadde seroquel, så jeg tok til slutt åtte av disse, og det fikk en ende til slutt.
Det var bra, til det ikke var så bra, mer. Slik kan det fort gå, om man ikke er erfaren.