Skal ikke skryte på meg noen HPPD overhodet. Men husker at jeg hadde milde synsforstyrrelser en høst det ble mye flein-spising. Personlig ikke veldig fan av LSDs visuelle univers. Blir litt for glatt og litt "kunstig" for meg - og liker bedre soppens mere organiske visualitet. Jeg tror jeg hadde synes det var kjipt å gå rundt i et syre-univers dag ut og dag inn.
Som en sidenote:
kan jeg nevne at jeg og en kompis jeg har trippet med opp igjennom har begynt å bruke ordet "loada" om natur-steder der vi får en slags "flashback" til tidligere tripper. Dette er ofte steder av uberørt natur med gamle trær som har stått i århundrer (ikke så mange slike plasser igjen desverre).. Da kan vi si.. Oi.. Her var det "loada".. Det kan være et gammelt mektig tre som man kan få følelsen av å føle energien til, eller å bevege seg inn på en sti gjennom litt "rotete" vekst.. Eventuellt ute i skjærgård på en øy med store steiner fylt med lav og sukkulenter i full blomst. Det er mere en stemning - blandet med svake erindringer av hvordan det er å være trippa.. Jeg vil ikke kalle det "synsforstyrrelser" i form av at ting er trippa, eller TV-snø i synet. Det er heller som om det vakre i naturen trer enda tydeligere frem, og det klassiske ekstra skarpe synet og litt sterkere farger gjør seg gjeldene..
Det litt artige er at jeg og kompis får disse følelsene på de samme plassene i naturen.. Denne følelsen er dog utelukkende positiv - og gir meg enda større glede og tilhørighet til natur.
Om jeg er i natur sammen med folk som ikke har trippet og jeg får samme følelse en plass - så virker det som om dem som aldri har trippet også kan ane at det er en spesiell stemning over slike plasser - så godt mulig "loada"-barometeret bare er blitt litt mere sensitivt etter endel turer (i begge betydninger av ordet) i Guds frie..
Det er hvertfall hva jeg velger å tro