Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 2425
Hei nff.

Jeg kunne godt tenkt meg noen innspill om en greie her.
Er nå snart 30 år gammel og jeg føler at den sosiale sirkelen min
har i stor grad stagnert.
Det vil ikke si at jeg er venneløs og isolert, men de folka jeg omgir meg med
er pretty much de samme som de "alltid" har vært.
Jeg har dame, fanilie, et par-tre nære venner som jeg har kjent siden skoletida og en håndfull bekjentskaper fra jobb/felles kjente osv.
Alt i alt, forholdsvis normalt (tror jeg), men har i det siste følt mer og mer at
jeg - i mangel av et bedre ord; "kjeder meg".

Spørsmålet mitt er egentlig, hvordan går man fram
for å virkelig bli kjent med folk og få nye venner?

Når man er yngre så faller det seg på en måte mer naturlig, i og med
at man har et helt nettverk av klasse/skolekamerater, jevnaldrende osv, osv som
strekker seg i øst og vest i nesten det uendelige.

Som voksen så ser jeg ikke den samme dynamikken i det hele tatt.

Om jeg går ut på byen så ja, jeg kan havne i samtale med folk jeg møter der,
men det er i stor grad forholdsvis overfladiske interaksjoner og ikke noe
som naturlig leder til et 'vennskap'... Eller er det bare
jeg som er sær når jeg syns det høres litt kleint ut å ringe opp
en kar du møtte i fylla forrige helg og spørre om dere skal "henge ut"?

Møter ikke så mange nye fjes gjennom jobben heller,
og om så skulle skje så er det i høyst profesjonell samenheng.
Passer dårlig å stikke inn en "skal vi ta en kaffe eller?" til postbudet som
bare er innom med en pakke liksom...

Så ja, hvordan går man (som voksen) fram for å
finne nye venner utenfor sin eksisterende sosiale sirkel?
Og videre, hvordan gjør man det uten å være awkward og
forbanna creepy?
Forrige "vennskapet" jeg fikk skjedde som dette: Endte opp på nachspiel og kom i snakk med en kar, tok nr hans. Ringte han en gang, etter det. Så møtte jeg ham tilfeldigvis på festival en gang. Nå kan jeg ringe ham når som helst for å henge/ta en øl.
Dersom du har/finner en interesse vil jo det være en arena for å få nye venner? Finn noe du liker, meld deg inn i en klubb eller organisasjon som driver med det - vips!
Det der med nye venner er langt vanskeligere etter at man har blitt voksen. Selv om man er aktiv, jobber, studerer og er på arenaer der man møter folk med felles interesser, virker det som om de fleste er ganske lukket i forhold til nye vennskap. Det handler selvfølgelig mye om tid, særlig etter at man har stiftet familie. Jeg opplever at jeg aldri har nok tid til de vennskapene jeg ønsker å ta vare på, så det å starte nye er noe som rett og slett ikke er prioritert. Nye venner betyr ofte i praksis at noen andre må ut - tiden strekker ikke til. Men så hender det likevel at noen sniker seg inn i omgangskretsen.

De nye vennskapene jeg har startet etter at jeg ble voksen har oftest begynt på nettet. Her har man jo mange slags overfladiske forbindelser til folk, men det hender at det utvikler seg til noe mer også. Det er lettere å bli godt kjent fort over nett.

Å få barn gjorde at jeg fikk en del nye venner, da folk som har fått barn gjerne er åpne for å bli kjent med andre i samme situasjon. Men det er kanskje drøyt å få kids fordi man har lyst på nye venner.

Å delta på fredagspils med jobben og finne en anledning der det passer å invitere noen kolleger med på et eller annet kan være en åpning også. Man må våge å strekke ut en hånd og gå litt inn for å bli bedre kjent. Det er ikke som når man er barn og man møter nye venner over alt uten å anstrenge seg.
Sist endret av Susa; 21. september 2014 kl. 09:38.
Jeg, for min del, drømmer om å ha livet til TS. Mine ekte venner er de jeg gikk på ungdomsskole med, og de er fremdeles mine beste venner i starten av tyveårene. Håper jeg kan ha det sånn livet ut! Men er også en «kjedelig» person og rutinemenneske. Det samme er mine venner, men vi blir aldri lei av hverandre og har det utrolig gøy.

Og jeg synes det er ekstremt vanskelig å få nye venner nå, skal det bli enda vanskeligere? Huff. Men dette har vel en del med personlighet å gjøre, er rett og slett svært lite interessert i nye venner; finner ingen jeg liker så godt (kombinert med at jeg er veldig tilfreds med min egen vennestatus fra før).

Her er Jerry Seinfeld om å få nye venner:

When you're in your thirties it's very hard to make a new friend. Whatever the group is that you've got now that's who you're going with. you're not
interviewing, you're not looking at any new people, you're not interested in seeing any applications. They don't know the places. They don't know the food. They don't know the activities, If I meet a guy in a club on the gym or someplace I'm sure you're a very nice person you seem to have a lot of potential, but we're just not hiring right now.
Of course when you're a kid, you can be friends with anybody. Remember when you were a little kid what were the qualifications? If someone's in front of my house NOW, That's my friend, they're my friend. That's it. Are you a grown up.? No. Great! Come on in. Jump up and down on my bed. And if you have anything in common at all, You like Cherry Soda? I like Cherry Soda! We'll be best friends!
Vis hele sitatet...
Sakset fra en artikkel i The New York Times:

As external conditions change, it becomes tougher to meet the three conditions that sociologists since the 1950s have considered crucial to making close friends: proximity; repeated, unplanned interactions; and a setting that encourages people to let their guard down and confide in each other
Vis hele sitatet...
Og tilbake til topic så tror jeg det er noen som er veldig flinke på å få nye venner. (Men samtidig har ihvertfall jeg observert at de som har flest venner sjeldent har like gode «ekte venner», som de kan dele alt med). Jeg tror veldig på dette med å få venner med noen du deler interesse med, og at man kan finne hverandre gjennom hobbyklubber, osv. Sport og andre «teambuildingaktiviterer». The hard way blir jo å snakke med veldig mange mennesker, og så vil du til slutt finne noen du «klikker» med. Jo fler mennesker du snakker med, helst litt ordentlig samtale og prøv å styr unna overfladiske emner, desto høyere er sjansen for å finne seg en venn?
Sist endret av Chronic420; 21. september 2014 kl. 10:18.
Jo, takk for responsen alle sammen.

Føler vel egentlig at Susanna og Seinfeld treffer ganske bra.
Det er ikke det å finne folk man "klikker med" som er hovedproblemet.
Mer at voksne folk som regel har nok venner allerede, og sjelden er
så veldig interessert i å bygge nye relasjoner.
Kan absolutt forstå det, for jeg har som sagt en vennekrets fra før av som
er komfortabel og passer meg bra.
Men ja, noen ganger får man jo bare lyst
på litt nye inntrykk antar jeg?

Det å utvide horisonten er jo en positiv ting,
men ugh... Er jo pokker så tricky det skal være
når de fleste man møter er mest innstilt på å
bare komme seg hjem til det de kjenner fra før av.

Er jo egentlig sykt ironisk at jeg tror det hadde vært enklere som singel.
Når man er ute etter romantikk så er det jo forventet at man vil bli kjent,
men å prøve å bli venn...? Høres creepy ut tilogmed for meg selv.
Som om det var mer intimt liksom! xD
Hvis ikke, så kan du finne venner som er litt yngre enn deg også?
Som du sa, så er unge mennesker lettere å få kontakt med, og skape relasjoner.

Jeg har selv erfart at det finnes veldig mange eldre enn meg da ( 25-35 ) som fortsatt har mye av interessene som jeg har, og derfor så gjør jo alder ingenting.
Kjenner du noen rundt 18-25 så spør om de vet om en fest eller noe sånt. Da blir du kjent med både han og flere

Det kan kanskje virke litt creepy da, men hvis du inviterer noen på fest så er nok en 18åring ganske keen på å være med uansett hvem du er :-P

^Av erfaring