Her kunne jeg ha skrevet bok. Men det absolutt værste jeg har opplevd (som jeg virkelig håper jeg slipper å oppleve igjen), var en ung jente som ønsket å ende livet sitt, med 60 tonn vogntog buldrende i 90 km/t imot seg selv. Det gikk bra denne gangen (heldigvis). Ble sittende å prate med vedkommende i noen timer etterpå, og etter hva jeg vet går det mye bedre med henne i dag. Rette instanser for riktig hjelp ble selvfølgelig også koplet inn.

Ellers har jeg sett mye ulykker, døde mennesker etc i trafikken. Som vogntogsjåfør er det naturlig for meg å bruke vogntoget som veisperring hvis jeg kommer til ett ulykkessted. Jeg er også kurset grundig for hva som skal / ikke skal gjøres i en slik situasjon, og jeg har alltid utstyr til å stoppe blødninger, slukke brann etc lett tilgjengelig. Og fordi jeg er den jeg er, er jeg gjerne den som begynner med HLR, stoppe blødninger etc frem til andre kommer frem. At noen ber meg om hjelp mens de blør ihjel og fader ut i armene dine er ikke noe jeg unner min verste fiende. Heldigvis har arbeidsplassen gode rutiner og oppfølging etter slike hendelser, og jeg klarer tildels å skille mellom privat og arbeid, så jeg takler slikt greit, men det er klart det er vanskelig likevell.

Så gøy tråd, håper den blir populær og at du oppdaterer.

Jeg har alltid hatt lyst til å være ombord i et vogntog men jeg tror det får bli med drømmen. I scenarioet havne midt oppi en ulykke så hadde jeg nok pilt lengst baki trailerhytta og krøllet meg sammen til en ball i ren redsel

På generelt grunnlag trives jeg. Nå er jeg så heldig at jeg kan påvirke turene mine veldig mye selv, og synes det er helt ok

Klart det finnes luringer enda - Transportbransjen har alltid hatt en del gråsider. Når det er sagt, er også markedet slik nå at det er stor mangel på erfarne sjåfører, så man kan NESTEN velge og vrake blandt arbeidsgivere. Det er også rom for å forhandle arbeidstider, lønn, eventuelt turnuskjøring etc.

Personlig har jeg ikke jukset stort (annet enn noen minutter her og der, for å komme frem til egnet sted å parkere, hjem etc), og har heller aldri blitt forventet av arbeidsgiver at jeg skal gjøre det. regelverket er veldig firkantet, og det er ofte internkontroller. Alt loggføres digitalt og skal lagres, og det er firma som får den største smellen om det er gjentakende juks og fanteri på regler ift. kjøre- og hviletid. Noen avvik blir det såklart når regelverket er 100% firkantet, men vi snakker om minutter, ikke dager / uker som man hører skrekk historier om rundt omkring.

Norge er generelt sett ett bra sted å være yrkessjåfør, men man jobber mye, lange dager, og er mindre hjemme enn "ola nordmann" med 8-16 jobb.

Hadde jeg kjørt fortere ville forbikjøringen tatt lenger tid. Ser fortsatt ikke hvorfor hen skulle skvise seg inn bak meg, hen kunne jo bare fortsatt i venstre feltet? Det var heller ikke noe stigning å snakke om. Å stresse folk under vanskelige forhold er jo det som skaper farlige situasjoner

Hvor mye er det forventa at en yrkessjåfør skal klare å fikse selv? Da tenker jeg på alt som har med kjøretøyet å gjøre.

Selv klarer jeg å fylle spylevæske og bytte dekk, men der stopper det. Knota noe innmari da jeg bytta vindusviskere sist. Kunne jeg kjørt sånne doninger?

Jeg har og viser stor respekt for så store kjøretøy i trafikken. De verste er de som kjører typisk flyttebil-størrelse-lastebil.


Ooooog: bruker du tresko?

Skal si meg enig i at Norge stopper fort opp om lastebilene forsvant fra veiene over natta - Absolutt ALT av varer fraktes på lastebil i ett eller annet ledd.

Opplever også at det er lokale variasjoner på "respekt" man får på veien når man kjører storbil. Noen steder ligger folk og konstant presser, står på retten sin for fulle mugger, og skaper derfor mye farlige situasjoner både for meg og dem selv.
Når det er sagt, er også veldig mange veldig flinke, og forstår hva som skjer og hva jeg trenger når jeg for eksempel skal igjennom ett 90 graders kryss med 24 meter vogntog. Da holder folk ofte igjen trafikken med sin egen bil, slik at jeg får den plassen jeg trenger til å komme meg videre. Store deler av veinettet i Norge er ikke bygget for noe storbil i det hele tatt.

Kort liste over ting jeg setter stor pris på at du som bilist gjør når jeg møter deg på veien :

-ALDRI press deg frem på høyre side av min bil, under noen omstendighet. Om jeg ikke ser at du kommer dit bakfra, så ser jeg deg faktisk ikke i det hele tatt. Dette ender fort fatalt. Det aller beste du kan gjøre, er å legge deg side-by-side med mine BAKERSTE aksler på hengeren min. Da ser jeg deg, og jeg har plass nok til å komme meg igjennom veikryss / rundkjøring / whatever, og jeg kommer meg videre uten å drepe deg fordi jeg ikke ser deg.

-Respekter blinklysene mine. De er montert av en grunn. Ofte må jeg helt over i motgående kjørefelt for å komme meg rundt i kryss og slikt. Jeg gjør ikke dette fordi det er gøy, men fordi det ofte ikke er mulig på andre måter. Ofte vil du se vogntog legger seg i midten igjennom rundkjøringer med flere felt også, gjerne allerede 100 meter før rundkjøringen. Dette er for å holde igjen trafikken bak, så jeg ikke har noen i mine blindsoner igjennom rundkjøringen. Jeg trenger plassen jeg tar, og du må rett og slett respektere det.

-Fart kan jeg snakke om i dagesvis, men ha dette i bakhodet : Jeg vil også frem fortest mulig, enten til en ventende kunde, eller hjem til min familie som jeg ikke har sett på flere uker. Hvis jeg ligger i 50-60km/t i en 80-90 sone, er det en grunn til det. Selvom det ikke oppleves trangt / glatt for deg, så kjører ikke du vogntog på opptil 60 tonn. Du kjører somregel det jeg kaller riskoker. Det er kjedelig å ligge bak, det har jeg stor forståelse for, så det beklager jeg. Men vit at jeg slipper forbi både deg og andre når jeg ser gode og trygge muligheter til det, innenfor rimelighetens grenser.

-Ser du ett vogntog som rygger på ett trangt sted / parkeringsplass / veikryss etc? Sannsynligvis med nødblink også? Da stopper du bilen din der den står, og venter. Der står du helt stille, til mine nødblinkere er av, eller jeg er på vei til å kjøre vekk. Da vet jeg nøyaktig hvor du står med bilen din, og du kan være helt trygg på at jeg ikke glemmer deg og rygger deg ned i mine store blindsoner. Men det forutsetter at du faktisk står stille. Gi meg gjerne bekreftende blikk kontakt, tommel opp etc, og sørg for at jeg faktisk har sett deg, så står du helt i ro med mindre du får andre instruksjoner via håndbevegelser av meg.

-På vinterstid unngår jeg så langt det er mulig å stoppe, spesielt om det er litt helling på veien. Ser du ett vogntog kommer inn mot ett veikryss, rundkjøring etc, slipp meg gjerne frem med å gi meg ett blink med dine langlys. Stopper jeg, kan jeg i verstefall måtte bruke noen minutter på å legge kjetting for å komme igang igjen, noe som ikke hadde vært nødvendig ellers. Dekkene mine er varme, spesielt med tung last, og det skal ikke mange sekunder til før snøen under mine drivhjul er stål-is om jeg faktisk må stoppe i en svak bakke. En svak bakke for meg kan se ut som rett vei for deg..

Kunne fortsatt med slike ønsker og tips / triks i dagesvis, men gir meg der. Det er ikke slik at jeg har mer rettigheter eller noe sånt på veien enn deg, men det er ikke alltid mulig for meg å følge alle reglene som du kan gjøre til punkt å prikke i din lille VW golf. Det skulle vært en obligatorisk del i opplæringen i klasse B førerkort, at alle skal være med ett vogntog på en tur i tettbebygd strøk med dårlige / smale veier og mye trafikk. Da hadde nok de aller fleste fått ett annet innblikk i hva jeg driver med til daglig, og dagen min (og din!) vil bli mye bedre på veien med en gang. Det koster deg få sekunder av livet ditt å ta litt hensyn. I bestefall blir du liggende mellom meg og bilen forran meg istedenfor bak meg, noe du tjener helt nøyaktig ingenting på.

Det finnes selvfølgelig mange drittsekker som kjører store biler også, som driter i alt og alle, og det bare er tilfeldigheter at det går bra, og vi er heller ikke verdens mestere på noen som helst måte. Men jeg skal påstå at brorparten av oss er fornuftige folk som bare vil like hele frem og tilbake, uten å bli drapsmenn i prosessen.

Min lille bønn til deg!

Personlig skrur og order meg mye selv, men det er somregel ikke forventet. Dog å bytte lyspærer, skjøte ledninger og slike ting kan man si er forventet, men vi driver ikke med bremser, aksler og slike ting selv, somregel hvertfall.

Du kan fint kjøre slike doninger uten å kunne skru på alt og ingenting.

Disse "flyttebil lastebilene" som du kaller det, kjører ofte som svin, ja. Grunnen til det vet jeg ikke, men det er ofte ferskere sjåfører, og de har ofte utenlandsk bakrunn (bør ikke ha noe å si, men de har ofte en annen kjørekultur generelt enn nordmenn). Disse mindre bilene har også lavere hytte så du sitter lavere, og du har dermed mer kontroll på plassering av bil, og MYE mindre blindsoner. Det er noe helt annet å kjøre ett typisk norskt vogntog. Det er ikke vanskelig i den forstand, men det er en del å tenke på, og du må gjøre det en liten stund for å bli dyktig på det. Det å kjøre ett vogntog er ikke vanskelig heller, men det å se situasjoner som kan oppstå FØR de faktisk oppstår, og ikke minst å komme deg ut av gitt situasjon igjen når du først står der - Det krever ett kaldt hode og litt erfaring.

Tresko har jeg, og har brukt i mange år. Den siste tiden har de dog bare stått i skapet. Men jeg kjører uten sko, ja.