Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  29 2762
Nå vet jeg at definisjonen av ordet gal kan være en som er psykisk syk, men er det ikke på tide at man slutter å bruke det orde om folk som sliter? Er det da helt greit at man bruker ordet invalid om noen som har fysiske funksjonshemninger? ser alt for mye bruk av ordet gal om folk som sliter psykisk, synes det er ordentlig nedverdigende. Folk som sliter psykisk har null valg i det selv, og å kalle de gale, blir i mitt hode å gjøre narr av de fordi de sliter. Skal man beholde definisjoner av ord, bare fordi de har rett betydning? Har ikke Bruken av ordet noe å si?
The Wannabe Adult
1Rapper's Avatar
Det har egentlig ikke noe å si om vi byttet det om til et ord som er 20 bokstaver langt
Det handler ikke om ordet eller selve betydningen men heller hvordan vi bruker det
Og til og med om vi hadde kalt dem noe annet så hadde det gått noen år så hadde det ordet også blitt et dårlig ord
Har du noen eksempler på bruk du mener er skadelig, og hvordan/hvorfor?

Jeg ser argumentet om å unngå å bruke slike uttrykk som skjellsord eller noe iboende negativt. Noen ting fyrer opp under skadelige stereotyper, og man bør kunne passe kjeften minimalt for å være grei, om ikke annet. Men jeg har også f.eks. sett amerikanere (selvfølgelig) sensurere noe á la "that's crazy" fordi det er et ableist slur, må vite(!), og ett eller annet sted mellom de to har jeg falt av for lengst, gitt.
At psykiske syke ønsker at andre skal ta hensyn til deres stakkarslige liv er vel ikke noe nytt. Jeg er en person som ikke gidder det før det blir forbud og bruke det ordet.

Sitat av Idek13378 Vis innlegg
Folk som sliter psykisk har null valg i det selv,
Vis hele sitatet...
Uenig. Jeg tror de har delvis skyld selv, i ulik grad fra person til person.
Sist endret av IneartheDx; 25. februar 2024 kl. 20:05.
Det var krass respons.
Sitat av Asket Vis innlegg
Det var krass respons.
Vis hele sitatet...
Brukeren får komme med alternative ord han ikke mener er støtende, istedet for at det at det spesifikke ordet blir feil for han. I det minste burde han kommet hva vi kan bruke istedet.

For meg som har høy iq og borderline autisme legger jeg ikke veldig mye følelser i ordene jeg bruker(oppfordrer andre til det samme). Et stort vokabulær er viktig for god kommunikasjon, og er det noe vi trenger å bli bedre på generelt så er det god kommunikasjon.
Sitat av Idek13378 Vis innlegg
Nå vet jeg at definisjonen av ordet gal kan være en som er psykisk syk, men er det ikke på tide at man slutter å bruke det orde om folk som sliter? Er det da helt greit at man bruker ordet invalid om noen som har fysiske funksjonshemninger? ser alt for mye bruk av ordet gal om folk som sliter psykisk, synes det er ordentlig nedverdigende. Folk som sliter psykisk har null valg i det selv, og å kalle de gale, blir i mitt hode å gjøre narr av de fordi de sliter. Skal man beholde definisjoner av ord, bare fordi de har rett betydning? Har ikke Bruken av ordet noe å si?
Vis hele sitatet...
For meg betyr "folk som sliter" gjerne det samme som psykisk syke eller gal som det gjerne kalles dersom det gjelder ex-kjærester.

Jeg synes vi gjerne kan ha alle begrepene i omløp. Det ligger ofte mye konnotasjon i valget av begrep sett ut ifra setting.

Det vil såklart oppstå uenigheter og ulike sosiale mekanismer som vil endre språk over tid.

Et eksempel her er bruken av begrepet fysiske funksjonshemming om noen som er invalid. Mange vil mene at funksjonshemming er noe som oppstår fordi samfunnet har mangelfull tilpassning. F.eks når et menneske med fysiske funksjonsnedsettelser ikke kommer seg på trikken oppstår funksjonshemmingen i trikken ikke har rampe tilgjengelig.
Sitat av IneartheDx Vis innlegg

Uenig. Jeg tror de har delvis skyld selv, i ulik grad fra person til person.
Vis hele sitatet...
Dette blir for dumt.
Hvordan vil en persom med medfødt personlighetsforstyrrelse, eller et overgrepsoffer som utvikler ptsd være skyld i det selv. Eller en med søvnlidelser som utvikler psykose?

Dette blir bare et bidrag til stigmaet rundt psykisk sykdom.
Sitat av Fraktalist Vis innlegg
Dette blir for dumt.
Hvordan vil en persom med medfødt personlighetsforstyrrelse, eller et overgrepsoffer som utvikler ptsd være skyld i det selv. Eller en med søvnlidelser som utvikler psykose?

Dette blir bare et bidrag til stigmaet rundt psykisk sykdom.
Vis hele sitatet...
Ingen av de to eksemplene dine er brukeren sin skyld, og det var derfor jeg skrev delvis. Jeg kan gjerne komme med to eksempler selv, slik at stillingen blir 2-2, men jeg tror jeg ikke vil diskutere det tema her med deg, da vi er på hver vår side av spekteret.
Sist endret av IneartheDx; 25. februar 2024 kl. 20:38.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Føler det er greit når det brukes uten en definert eller spesifikk diagnose "han er gæren"

Fortsatt nedsettende men mindre støtende enn å bli kalt psykotisk eller vrangforestillinger, eller autist,for noen

Føler det er null vits å regulere språket om de annenrangs så lenge vårt arbeidsliv, vårt samfunn, vår kultur og være politikere i så stor grad viser hvor mye de bryr seg om denne gruppa med sine handlinger


Start der, start med å gjøre, nevrologiske avvik og ulikheter, psykisk helse og sykdomspreget oppførsel faktisk uten enorme kostnader fra stigma og fordommer

Fuck språket. Enda en festtale fra en politiker på mental helse dagen.
Sist endret av meaculpaUIO; 25. februar 2024 kl. 21:25.
Anbefaler å lese dette og dette. Skrevet av Trond F. Aarre er spesialist i psykiatri og i rus- og avhengnadsmedisin og er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde.
Folk kaller meg ord hele tida. Må bare se andre vei men ikke ignorer det helt da fordi det er jo folk som misliker deg og vil deg vondt. Noter de som er en pest og plage å ha litt øyne bak ryggen som de sier, så du ikke er helt i blinde når noe fælt skjer med deg. Med det mener jeg at de kommer til å "konstruere" situasjoner for å fucke med deg. Så pass på ja.
Sitat av IneartheDx Vis innlegg
Ingen av de to eksemplene dine er brukeren sin skyld, og det var derfor jeg skrev delvis. Jeg kan gjerne komme med to eksempler selv, slik at stillingen blir 2-2, men jeg tror jeg ikke vil diskutere det tema her med deg, da vi er på hver vår side av spekteret.
Vis hele sitatet...
Sikkert lurt å ikke ta en diskusjon når holdningen din er "det er delvis folks egen skyld at de er psykisk syke"
Ser den
Utfasing av ord er en uting. Det er trendy å føle seg krenket. Ser for meg at transe er et skjellsord i 2040 og at de krever å bli kalt kvann, eller noe sånt...
What?
Kan ikke huske sist jeg hørte noen bruke ordet "gal" om noen som sliter. Jeg har hørt det brukt mye generisk, men ikke i konteksten av "h*n er gal" fordi h*n sliter? Burde kanskje heller se på hvilke sirkler du omgås i, og evt. forsøke å ta kampen der .. ?
Sitat av IneartheDx Vis innlegg
At psykiske syke ønsker at andre skal ta hensyn til deres stakkarslige liv er vel ikke noe nytt. Jeg er en person som ikke gidder det før det blir forbud og bruke det ordet.


Uenig. Jeg tror de har delvis skyld selv, i ulik grad fra person til person.
Vis hele sitatet...
Basert på det du skriver er det ikke utenkelig at du selv er psykisk syk, har en psykiatrisk diagnose feks psykopat?
I verden har det alltid vært, og kommer alltid til å være, en mengde med kjøtthuer av alle mulige slag. Og de kommer til å snakke om oppføre seg som kjøtthuer og er derfor ikke noe å gjøre noe med.
Det man derimot kan gjøre noe med er seg selv og hvordan man aksepterer/ikke aksepterer å bli påvirket og berørt av kjøtthuer. Og der ligger essensen tenker jeg.

Hvis du ser på det offentlige ordskiftet, uavhengig av om det er politikere, politiet, bedriftsledere eller mannen i gata så er det tett med de som klarer å levere fra seg voldsomt mye lavmål som oser av ignoranse, hovmod og reinspikka dumhet. Og det ordskiftet har forverret seg de siste tiårene. Da er det ikke annet enn å forvente at folk generelt også bærer preg av det samme. I tillegg til at det er voldsomt mye av krenka kulturen og gjerne også krenka på vegne av noen andre enn seg selv. Personlig synes jeg mye av det er ganske så idiotisk, men jeg velger allikevel å anerkjenne det som en realitet som jeg forholder meg til. Utover det så tillater jeg ikke det til å oppta mye plass i hodet eller energi i hverdagen min. Det eneste jeg ikke strekker meg til å gjøre er å adressere ditten og datten med det ene eller andre pronomen. Jeg har ingenting imot at folk er hvaenn de måtte ønske og at de finner sin mening og lykke på måter langt utenfor min forståelse, men jeg tillater ikke de å skulle diktere min realitet. Skulle de være usedvanlig opptatt å kalles hen, fugl, katt, marsvin eller skifte mellom han, hun og hen etter dagsform så tillater jeg meg å adressere de som personen eller individet. Skulle det være noen som blir krenket av det så er det deres problem.

Akkurat det samme konseptet gjelder for psykisk uhelse. Jeg har sympati med de som har utfordringer som preger hverdagen deres og alt som kan høre med i den forbindelse. I tillegg synes jeg at det er lavmål å tiltale slike utfordringer på ignorante og stygge måter. Men, jeg henger meg ikke opp i slikt i samtaler hvor andre legger seg på en slik linje (annet enn å understreke at jeg tar avstand fra deres uttalelser). I all hovedsak så forsøker jeg etter beste evne å se på konteksten av hva de gir uttrykk for. Det er ikke så svart/hvitt at enhver som bruker ignorante betegnelser som nødvendigvis er kjøtthuer. Realiteten er i mange sammenhenger altfor kompleks til å se det på noen annen måte i mine øyne.
Oi her kom det mange svar, takk for innspill. Grunnen til tråden var egentlig fordi jeg er veldig irritert over hvordan jeg har sett psykiske syke blitt behandla av samfunnet over mange, mange år. Har et familiemedlem som er scizofren, og ble tvangsinnlagt allerede som 14 åring, hun har vært innlagt på tvang i 40 år nå. Da hun ble syk, på 80 tallet, ble hun kalt gal og sinnsyk, og slengt innpå et rom som ligner mer på en celle enn en psykiatrisk avdeling. Hun ble kalt gal og sinnsyk av alle rundt henne, fullstendig kasta ut av samfunnet og konstant latterliggjort fordi hun har en sykdom hun ikke kan noe for selv. Jeg mener det blir feil å bruke slike ord, for det er mange ord som heller kan brukes istedet for gal eller sinnsyk. Heller kall de det de er, tenker jeg, syke. På lik linje med folk med kreft og andre sykdommer, er de i en situasjon de har null kontroll over. Og da hjelper det null å kalle noen som sliter gal, det gjør bare at slike folk skammer seg enda mer enn de allerede gjør, og de skal ikke ha noe skal, for det er ikke et valg de selv har tatt. Synes samfunnet behandler psykisk syke som dritt, og det har de alltid gjort. Familiemedlemmet jeh snakker om, ble kalt demonbesatt på 80 tallet, og ble flytta rundt i kristne sekter fordi de mente det var djevelen som hadde besatt henne, istedet for å gi henne hjelp. Og dette var folk som jobba i kommunen, som burde, skulle gitt henne hjelp. Det var og er ekstremt vanskelig å snakke om psykisk sykdom, for da blir man automatisk dømt av samfunnet, spesielt om du sliter selv. Har personlig opplevd å blitt fortalt at «du må jo bare manne deg opp, psykisk sykdom er jo et oppfunnet konsept skjønner du ikke det?» av ALT for mange. Så mange, at det er skremmende. Jeg forstår bare ikke hvorfor det skal være så stor forskjell på hvordan man behandler noen som har en fysisk sykdom, og noen som har en psykisk sykdom? For i mitt hode, er det akkurat det samme. Feil/mangler i kroppen som gjør at man blir syke. Da tenker jeg at det er ganske nedverdigende, å bruke skjellsord om noen som sliter. Som sagt, jeg ville aldri kalt noen med en fysisk utviklingshemning invalid, det er fullt lov å tenke over språkbruket. Samtidig, er jeg ganske skremt over hvordan psykisk syke blir behandla også i dag, ikke bare på 70-80 tallet.

Sitat av NokErNok Vis innlegg
Anbefaler å lese dette og dette. Skrevet av Trond F. Aarre er spesialist i psykiatri og i rus- og avhengnadsmedisin og er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde.
Vis hele sitatet...
Altså, psykisk sykdom er sykdom. Som jeg nevnte over, familiemedlemmet mitt har levd i en konstant psykiske nå i 40 år. Hvordan er det ikke en sykdom? Det er ubalanser i hjernen, ikke bare at hun «tror hun har en sykdom».
Sist endret av Idek13378; 26. februar 2024 kl. 10:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Siden jeg faktisk er gæren så synes jeg det kan bli dumt når dette begrepet blir brukt om folk som ikke er på langt nær like gærne som meg. Du er ikke gæren fordi gikk over veien når det var rødt lys. Gæren er når man kjører småfly mellom rådhuset.
Sitat av Fraktalist Vis innlegg
Sikkert lurt å ikke ta en diskusjon når holdningen din er "det er delvis folks egen skyld at de er psykisk syke"
Ser den
Vis hele sitatet...
For meg er psykiske helse det samme som mental helse. Jeg mener at man selv kan påvirke sin mentale helse, som igjen betyr (for meg) at man kan delvis påvirke sin mentale helse.

Feks å ruse seg, eller å sitte på gutterommet langt ut i 30 åra mener jeg kan påvirke den mentale helsa i negativ forstand. Klarer man ikke å gå på butikken engang (ref sosial angst) så kan det være delvis selvforskyld.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Basert på det du skriver er det ikke utenkelig at du selv er psykisk syk, har en psykiatrisk diagnose feks psykopat?
Vis hele sitatet...
Kanskje. Jeg skal ikke utelukke det. Jeg vet ingenting om psykopater, men jeg er ganske følelsesløs når jeg skriver på internett selvom enkelte teamer kan engasjere meg.
Sist endret av IneartheDx; 26. februar 2024 kl. 12:26. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av IneartheDx Vis innlegg
For meg er psykiske helse det samme som mental helse. Jeg mener at man selv kan påvirke sin mentale helse, som igjen betyr (for meg) at man kan delvis påvirke sin mentale helse.

Feks å ruse seg, eller å sitte på gutterommet langt ut i 30 åra mener jeg kan påvirke den mentale helsa i negativ forstand. Klarer man ikke å gå på butikken engang (ref sosial angst) så kan det være delvis selvforskyld.



Kanskje. Jeg skal ikke utelukke det. Jeg vet ingenting om psykopater, men jeg er ganske følelsesløs når jeg skriver på internett selvom enkelte teamer kan engasjere meg.
Vis hele sitatet...
Du lan velsig lite om psykisk helse merker jeg. Sosial angst kan dreie seg om folk som har blitt møtt på ekstremt negative måter av folk i barndommen, for så å ha utvikla ekte fysiske symptomer som kommer fram når de skal ut offentlig. Det er ikke noe de bare kan Sture selv. Har slitt med angst selv, og de fysiske symptomene som hjertebank, tunnelsyn, hodepine, kaldsvetting osv er reelle og helt forjævlige. Såklart er det mentalt, men de fleste greier ikke å fikse slikt selv, de må få hjelp.

Scizofreni, bipolar, depresjon og personlighetsforstyrrelser derimot, handler i veldig stor grad om kjemiske ubalanser i hjernen kombinert med dårlig/ustabil oppvekst/traumer. Det er ikke kun mentalt, det er signalstoffer det er mangel på også.

Sitat av Idek13378 Vis innlegg
Du lan velsig lite om psykisk helse merker jeg. Sosial angst kan dreie seg om folk som har blitt møtt på ekstremt negative måter av folk i barndommen, for så å ha utvikla ekte fysiske symptomer som kommer fram når de skal ut offentlig. Det er ikke noe de bare kan Sture selv. Har slitt med angst selv, og de fysiske symptomene som hjertebank, tunnelsyn, hodepine, kaldsvetting osv er reelle og helt forjævlige. Såklart er det mentalt, men de fleste greier ikke å fikse slikt selv, de må få hjelp.

Scizofreni, bipolar, depresjon og personlighetsforstyrrelser derimot, handler i veldig stor grad om kjemiske ubalanser i hjernen kombinert med dårlig/ustabil oppvekst/traumer. Det er ikke kun mentalt, det er signalstoffer det er mangel på også.
Vis hele sitatet...
Ble noen skriveleif der as
Sist endret av Idek13378; 26. februar 2024 kl. 13:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Idek13378 Vis innlegg
Oi her kom det mange svar, takk for innspill. Grunnen til tråden var egentlig fordi jeg er veldig irritert over hvordan jeg har sett psykiske syke blitt behandla av samfunnet over mange, mange år. Har et familiemedlem som er scizofren, og ble tvangsinnlagt allerede som 14 åring, hun har vært innlagt på tvang i 40 år nå. Da hun ble syk, på 80 tallet, ble hun kalt gal og sinnsyk, og slengt innpå et rom som ligner mer på en celle enn en psykiatrisk avdeling. Hun ble kalt gal og sinnsyk av alle rundt henne, fullstendig kasta ut av samfunnet og konstant latterliggjort fordi hun har en sykdom hun ikke kan noe for selv. Jeg mener det blir feil å bruke slike ord, for det er mange ord som heller kan brukes istedet for gal eller sinnsyk. Heller kall de det de er, tenker jeg, syke. På lik linje med folk med kreft og andre sykdommer, er de i en situasjon de har null kontroll over. Og da hjelper det null å kalle noen som sliter gal, det gjør bare at slike folk skammer seg enda mer enn de allerede gjør, og de skal ikke ha noe skal, for det er ikke et valg de selv har tatt. Synes samfunnet behandler psykisk syke som dritt, og det har de alltid gjort. Familiemedlemmet jeh snakker om, ble kalt demonbesatt på 80 tallet, og ble flytta rundt i kristne sekter fordi de mente det var djevelen som hadde besatt henne, istedet for å gi henne hjelp. Og dette var folk som jobba i kommunen, som burde, skulle gitt henne hjelp. Det var og er ekstremt vanskelig å snakke om psykisk sykdom, for da blir man automatisk dømt av samfunnet, spesielt om du sliter selv. Har personlig opplevd å blitt fortalt at «du må jo bare manne deg opp, psykisk sykdom er jo et oppfunnet konsept skjønner du ikke det?» av ALT for mange. Så mange, at det er skremmende. Jeg forstår bare ikke hvorfor det skal være så stor forskjell på hvordan man behandler noen som har en fysisk sykdom, og noen som har en psykisk sykdom? For i mitt hode, er det akkurat det samme. Feil/mangler i kroppen som gjør at man blir syke. Da tenker jeg at det er ganske nedverdigende, å bruke skjellsord om noen som sliter. Som sagt, jeg ville aldri kalt noen med en fysisk utviklingshemning invalid, det er fullt lov å tenke over språkbruket. Samtidig, er jeg ganske skremt over hvordan psykisk syke blir behandla også i dag, ikke bare på 70-80 tallet.



Altså, psykisk sykdom er sykdom. Som jeg nevnte over, familiemedlemmet mitt har levd i en konstant psykiske nå i 40 år. Hvordan er det ikke en sykdom? Det er ubalanser i hjernen, ikke bare at hun «tror hun har en sykdom».
Vis hele sitatet...
Hvis du prater om familiemedlemmet ditt som er schizofren så er det ikke sånn at det ikke er en sykdom, det skjønner både jeg og forfatteren tenker jeg. Men slik jeg tolka det blir ofte folk sykere fordi de blir fortalt at de er syk når det egentlig bare er en naturlig reaksjon på det som skjer rundt dem. Det legges alt for mye vekt på diagnoser i psykiatri og det er tidkrevende og utrede til tider istedet for å høre på pasienten. Det er ganske velkjent slik jeg har forstått at belastninga ved å ha en diagnose kan være større en plagene diagnosen gir. Hva er da poenget med å stille en diagnose? Psykiatrien virker hjelpeløs om de ikke kan stille diagnose og uten diagnose får man ikke alltid hjelp heller.

Med diagnoser blir folk satt i bås og i værste fall stigmatisert. Da er det kanskje like greit å la vær å stille diagnoser.
At man har angst eller depresjon betyr ikke nødvendigvis at man er syk men at man har fått en naturlig reaksjon på noe rundt oss som har skjedd. Det kan virke som om folk bare blir mer å mer psykisk syk, men lurer kanskje heller på om det er verden rundt oss vi reagerer på men at det blir kamuflert som psykisk sykdom slik Trond Aarre prater om.
Sist endret av NokErNok; 26. februar 2024 kl. 13:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Førstefiskevasker
Barte-Sam's Avatar
For 50 år siden var det vanlig å kalle de med psykiske problemer for sinnsyke. Går man lenger tilbake var ordet idiot ofte brukt i folketellinger om folk som var lettere tilbakestående. Og jeg tipper at om 50 år så vil begrepet "psykisk syk" være uakseptabelt.
Sitat av NokErNok Vis innlegg
Hvis du prater om familiemedlemmet ditt som er schizofren så er det ikke sånn at det ikke er en sykdom, det skjønner både jeg og forfatteren tenker jeg. Men slik jeg tolka det blir ofte folk sykere fordi de blir fortalt at de er syk når det egentlig bare er en naturlig reaksjon på det som skjer rundt dem. Det legges alt for mye vekt på diagnoser i psykiatri og det er tidkrevende og utrede til tider istedet for å høre på pasienten. Det er ganske velkjent slik jeg har forstått at belastninga ved å ha en diagnose kan være større en plagene diagnosen gir. Hva er da poenget med å stille en diagnose? Psykiatrien virker hjelpeløs om de ikke kan stille diagnose og uten diagnose får man ikke alltid hjelp heller.

Med diagnoser blir folk satt i bås og i værste fall stigmatisert. Da er det kanskje like greit å la vær å stille diagnoser.
At man har angst eller depresjon betyr ikke nødvendigvis at man er syk men at man har fått en naturlig reaksjon på noe rundt oss som har skjedd. Det kan virke som om folk bare blir mer å mer psykisk syk, men lurer kanskje heller på om det er verden rundt oss vi reagerer på men at det blir kamuflert som psykisk sykdom slik Trond Aarre prater om.
Vis hele sitatet...
Tror jeg bare misforsto litt, leste ikke hele artiklen da jeg satt i morgenmøte, men jo jeg er enig. Men nå snakker jeg ikke om folk som sliter litt, snakker mer om folk som har alvorlige psykiske sykdommer som er en kombo av genetikk og miljø, er lite de kan for at de ble syke. Men ja, om du har en helt elendig struktur på livet så kan man fort bli dårlige, og da er jeg enig om at å stille en diagnose er unødvendig, da er det bedre å få orden på ting man kan endre på først. Forøvrig mener jeg ikke at ordet gal skal fases ut, ord er her for å bli. Men jeg mener at å kalle noen gal, som åpenbart sliter såpass at de kanskje allerede skammer seg, ikke gjør ting bedre. Da blir det enda mer skam for situasjonen de er i. Synes egentlig ikke ordet gal er noe man skal bruke om noen, men jeg klarer ikke helt å forstå folk som bruker slike ord om psykiske syke uten av å tenke på hvilken effekt det vil ha på den som allerede sliter nok. Sliter psykisk selv, hadde nok ikke brudd meg så veldig personlig, men det er fortsatt et veldig unødvendig ord å bruke om folk som sliter.

Poenget mitt er også at samfunnet generelt behandler psykiske syke veldig dårlig. Man kan jo bare se på saken om tvillingene som døde av overdose for ikke så lenge siden. De fikk ikke hjelp når de sårt trengte det. Er alt, alt for mange som ber i årevis om hjelp men som blir totalt ignorert. Selv sto jeg i kø i flere år før noen tok meg på alvor, det etter utallige forsøk som kunne endt med at jeg ikke er i live her i dag. Noe må gjøres samfunnsmessig og politisk, for at folk blir tatt på alvor og ikke dømt og hysja ned. Er alt for mange som sliter så ekstremt, og ikke får hjelp som ender med å ta livet sitt.
Sist endret av Idek13378; 26. februar 2024 kl. 15:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Idek13378 Vis innlegg
Tror jeg bare misforsto litt, leste ikke hele artiklen da jeg satt i morgenmøte, men jo jeg er enig. Men nå snakker jeg ikke om folk som sliter litt, snakker mer om folk som har alvorlige psykiske sykdommer som er en kombo av genetikk og miljø, er lite de kan for at de ble syke. Men ja, om du har en helt elendig struktur på livet så kan man fort bli dårlige, og da er jeg enig om at å stille en diagnose er unødvendig, da er det bedre å få orden på ting man kan endre på først. Forøvrig mener jeg ikke at ordet gal skal fases ut, ord er her for å bli. Men jeg mener at å kalle noen gal, som åpenbart sliter såpass at de kanskje allerede skammer seg, ikke gjør ting bedre. Da blir det enda mer skam for situasjonen de er i. Synes egentlig ikke ordet gal er noe man skal bruke om noen, men jeg klarer ikke helt å forstå folk som bruker slike ord om psykiske syke uten av å tenke på hvilken effekt det vil ha på den som allerede sliter nok. Sliter psykisk selv, hadde nok ikke brudd meg så veldig personlig, men det er fortsatt et veldig unødvendig ord å bruke om folk som sliter.

Poenget mitt er også at samfunnet generelt behandler psykiske syke veldig dårlig. Man kan jo bare se på saken om tvillingene som døde av overdose for ikke så lenge siden. De fikk ikke hjelp når de sårt trengte det. Er alt, alt for mange som ber i årevis om hjelp men som blir totalt ignorert. Selv sto jeg i kø i flere år før noen tok meg på alvor, det etter utallige forsøk som kunne endt med at jeg ikke er i live her i dag. Noe må gjøres samfunnsmessig og politisk, for at folk blir tatt på alvor og ikke dømt og hysja ned. Er alt for mange som sliter så ekstremt, og ikke får hjelp som ender med å ta livet sitt.
Vis hele sitatet...
Jeg la ved artikkelen egentlig bare fordi det var snakk om psykisk helse og jeg føler den tar for seg noe som kanskje er et problem i moderne psykiatri (og jeg kjenner meg igjen i problemet).
Ja vi er nok relativt enige tror jeg. Å bruke ordet gal eller psykisk syk er jeg ikke fan av. Da synes jeg utfordringer er at passende ord. Folk må vente lenge på hjelp om den i heletatt kommer. Jeg har i nesten 20 år prøvd å fått hjelp med problem knyttet til konsentrasjon, læring og organisering fordi det har gitt meg problemer på skole, jobb og relasjoner osv. Men pga at jeg aldri fikk diagnose fikk jeg heller ikke hjelp. I voksen alder ble det konkludert med at jeg hadde mest sannsynlig ADHD eller såpass til symptomer at jeg kunne be om å få prøve ut medisiner.
Dette er også årsaken til at jeg er ufør og det kunne vært unngått mener jeg. Hverken meg eller foreldrene mine har blitt hørt angående mine utfordringer som startet allerede ved barneskolealder. Og det er egentlig ikke noe spesialt ved meg eller at jeg er syk, men systemet vi har for folk som trenger hjelp innen psykiatri fungerer veldig dårlig.
Sitat av NokErNok Vis innlegg
Jeg la ved artikkelen egentlig bare fordi det var snakk om psykisk helse og jeg føler den tar for seg noe som kanskje er et problem i moderne psykiatri (og jeg kjenner meg igjen i problemet).
Ja vi er nok relativt enige tror jeg. Å bruke ordet gal eller psykisk syk er jeg ikke fan av. Da synes jeg utfordringer er at passende ord. Folk må vente lenge på hjelp om den i heletatt kommer. Jeg har i nesten 20 år prøvd å fått hjelp med problem knyttet til konsentrasjon, læring og organisering fordi det har gitt meg problemer på skole, jobb og relasjoner osv. Men pga at jeg aldri fikk diagnose fikk jeg heller ikke hjelp. I voksen alder ble det konkludert med at jeg hadde mest sannsynlig ADHD eller såpass til symptomer at jeg kunne be om å få prøve ut medisiner.
Dette er også årsaken til at jeg er ufør og det kunne vært unngått mener jeg. Hverken meg eller foreldrene mine har blitt hørt angående mine utfordringer som startet allerede ved barneskolealder. Og det er egentlig ikke noe spesialt ved meg eller at jeg er syk, men systemet vi har for folk som trenger hjelp innen psykiatri fungerer veldig dårlig.
Vis hele sitatet...
Er du ufør pga adhd og så klarte de ikke å si mer enn at du "mest sannsynlig" har det? Må jo være mildt siden de ikke kan konkludere mer tydelig?
Sitat av Astro Man Vis innlegg
Er du ufør pga adhd og så klarte de ikke å si mer enn at du "mest sannsynlig" har det? Må jo være mildt siden de ikke kan konkludere mer tydelig?
Vis hele sitatet...
På papiret er jeg ufør pga ADHD men det som skjedde var at jeg ble utbrent. Er vell min egen konklusjon at det er pga ADHD. Men greia er at jeg har bare fått en tentativ diagnose så jeg er egentlig ikke ferdig utreda men det er fortsatt det som er oppgitt i papirene hos nav og lege angående uføretrygd.
Det var vankelig å konkludere pga at man kan få samme symptomer om man har høyt symptomtrykk på angst og depresjoner over tid. Det var aldri tvil om symptomer på ADHD bare årsaken.
Sist endret av NokErNok; 26. februar 2024 kl. 18:16.
Huff. Håper du får det bedre med tiden så kanskje du slipper å være ufør.
Sitat av Astro Man Vis innlegg
Huff. Håper du får det bedre med tiden så kanskje du slipper å være ufør.
Vis hele sitatet...
Ja, altså jeg har det ikke jævlig heller men venter på å få prøve ut medisiner å håper det kan være til hjelp i forhold til å få konsentrere seg over tid og hjelpe til å holde hodet rolig. Men nå er det 1 år siden jeg var til nevropsykolog og venter fortsatt på svar fra psykiater.
Men det værste her er vell strengt tatt at uføretrygda mi bærer preg av en del ting som ikke burde skje uten at jeg skal gå nærmere inn på det men det skjønner du muligens om du vet hva forutsetningene for ei uføretrygd er.
Har ett opphold på psykiatrisk bak meg med meget merkelig setting hvor jeg oppførte meg helt nomalt hele veien med vitner i barndomsbyen. En slags liten konspirasjon hvor jeg fikk en tillegsstraff etter å sonet en dom.

Å bli kalt gal er noe jeg kjenner meg mer igjen i enn mentale lidelser som også jeg som 99% av verden har vært borti men fikser selv.

Gal for meg betyr at man blir rar av at noe er helt feil, jug utifra egen realitet. Kanskje med noe fysisk itillegg som går på energi og ork som vitamin mangel eller den typiske anemi som kan være ganske alvorlig som går igjen og som kontrollkommisjonen sa til meg var helt normalt og en av de hadde opplevd noe lignede.

Ble rett og slett malt ett forferdelig bildet uten særlig mye rot i virkeligheten og at jeg så meg selv på tv, når fult navn med henvisninger til meg ble brukt.

Rart at de får det til å bli å galt så gal passer greit for meg men sikkert en byrde for mange andre som ikke kommer seg ut av eget eller andres galskap.

Ble overrasket i senere tid hvordan samfunnet fortsatt behandler psyke eller noen som antatt har noen mentale plager.

Har absolutt ikke kommet så langt som Behn familien med mange skal ha det til i media og tror det aldri kommer til å skje heller hvor det er ett stort behov i samfunnet og skylde på andre for egen dritt og helst hvor man slipper unna med det.

Så aldri noe særlig til seksuelle avvik feks som er en stor greie med mentale psyke. Heller mange voldtatte sinn og kropper som var blitt helt aseksuelle av sin tilstand/situasjon.

Mye fordommer møter man på at f.eks alle de som er har vært mentalt psyke må ha det riktig og sannhet.

Jeg personlig liker å være seriøs og liker ett perspektiv med seriøsitet men man tåler å leve i løgner også.

Er sikkert ikke jeg den mest stereotypiske pasienten som holdt meg unna de i 20 år før noen nye møter førte til en grei avklaring.

Problemet hele veien er at det er for mnge hobbypsykologer som har fått for stor betydning for andres helse at psykologer og leger som ikke jobber med vitenskap men i en tro på hva de har lært får ofte ikke avklart rett pga folk står på sitt at det ikke er de på noen måte i mange sammenhenger.
Sist endret av Janikverulani; 27. februar 2024 kl. 13:15. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.