Sitat av
uppdali
Eg tykkjer argumentet mot sidemål — og i praksis: nynorsk — er litt merkeleg. Den gjengse argumentasjonsrekkja er omlag såleis: Vi forstend kvarandre heilt fint, og det er ikkje så viktig kva målformi til folk er. Derfor er det ikkje naudsynt å bruke mykji tid på å bevare jamstellingsvedtaket. Men, det er lett nok å snu på det: Sidan målform visseleg ikkje er vektig for bokmålsfolket, kan jo alle —*dei med — skrive nynorsk.
Jeg vil at mine barn skal slippe å bruke tid på å terpe nynorsk rettskriving og grammatikk, men heller bli dyktige å skrive på sin egen målform. Når de skal lære mer, foretrekker jeg da at det blir et B -og C-språk, og ikke en målform i lille Norge.
Hva er problemet om en som skriver nynorsk får svar på bokmål? Tror vi faktisk at de som skriver nynorsk ikke forstår bokmål, når de lever i et land der de fleste bøker er bokmål, filmer er undertekstet på bokmål og aviser flest er bokmål? Jeg ønsker ikke å be folk slutte med nynorsk, men jeg er faktisk i stand til å forstå hva de sier uten å kunne reprodusere det på noen god måte.
Et vanlig argument er at i det offentlige må man svare på samme målform man får henvendelser, og derfor må vi undervise hele landet i begge målformer. Jeg mener at dette også kan utfordres, og er derfor ikke et argrument for at 2 målformer er pensum.
Nynorsk brukes av 10-15% av befolkningen. Dette er et skriftspråk, også så likt at resten av befolkningen kommuniserer veldig godt med disse. Hvor stor må denne prosenten være før det skal være viktig at alle lærer seg dette..? Eller.. Hvor liten kan den være før det blir nedprioritert? Hva med samisk? Det er kanskje 1%, og det har vi valgt å holde unna pensum for alle. Vi har 1-2% samiske.
På den andre siden er jeg ikke fullstendig negativ til denne målformen. Det er mer at vi faktisk tvinges til å lære dette så godt, og testes i det både gjennom standpunktskarakter og eksamen. Mye av Norsk litteratur og lyrikk er båret frem på nynorsk, og det er noe man mister innsikt i om folk slutter å forstå nynorsk. Jeg ønsker ikke at den forståelsen skal forsvinne, så jeg kan være positiv til at det fortsatt undervises en del om nynorsk, leses og brukes litt tid på. Kanskje det er omfanget jeg vil dempe.
Videre har vi mange forskjellige mennesker i dette landet, vi har kunstnere, forfattere, filmelskere, ingeniører, samfunnsvitere, leger, musikere.. Er det riktig at alle skal skvises gjennom den samme pakken? Hvorfor er noen fag valgfag? Hvordan har vi valgt ut hva som er "spesialisering" og hva som er "almenn kunnskap"? Jeg foreslår at sidemål blir valgfritt. Mange vil ønske denne kunnskapen, og kanskje se det nødvendig for videre utdanning, f.eks litteraturutdanning, lærerutdanning, historie o.l. Jeg får mer problemer med at alle skal måtte mestre dette, på samme måte som de som vil bli sykepleiere blir frustrerte om fysikk innføres som obligatorisk for alle.