Sitat av
stetus
jeg vil ikke si at det kan sammenlignes. på hvilken måte vil du si at nynorsk er en avgjørende del av vår kulturhistorie? og det faktum at de allerede snakker et verdensspråk og ikke har det samme behovet for å lære ett som oss. jeg mener at tiden som brukes på nynorsk heller burde brukes på engels av den enkle grunn at nynorsk har rundt 300.000-500.000 brukere mens 400.000.000 har engelsk som førstespråk og 350-1000 millioner har det som andrespråk... Dette sier nok i mine øyne.
Nynorsken er heilt klårt ein del av kulturhistoria — det er mesta sjølvsagt. Eg nemner: folkevisone frå Telemark, songane åt Aasen, våre største forfattarar (Kristofer Uppdal, Olav Duun, Tarjei Vesaas, Aasmund Vinje, Garborg), æveleg mange stedsnamn (Trondheim, Jotunheimen, alt på Svalbard). Noregs mest lika eksport forutan Ibsen er diktaren Olav Hauge, og han skreiv høgnorsk. Det gjorde også vår mest anerkjende komponist, Geirr Tveitt. For å ikkje gløyme dei nynorske folkehøgskulane, som bringte utdanningi til bygdene. I ein lang periode (fram åt etter krigen) var dei fleste avisene i landet au på nynorsk. Bokmålet blir heller fattig, fordi det var landsmålet som fekk fram det som låg kring i det vide landet. Den historiske krafti er openberr nok til at det alt i 1885 vart jamstelling av rigsmaalet og landsmålet.
Med din logikk bør du heller ikkje skrive bokmål, men dansk, som har seks millionar brukarar. Eller kanskje svensk, som har endå fleire. Kva er vitsen med målsmålopplæring, både nynorsken og bokmålet blir så små opp imot verdsspråki? Vel, vi kan jo ynskje å ta vare på det som er vårt. Nett som islendingane eller irlendingane.