Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  33 3005
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ble sittende å tenke etter noe en kompis sa. Hans kompis har nettopp fått sitt fjerde barn, med tre forskjellige damer. Han stakk fra dama og ungene i alle de tidligere tilfellene,og har aldri fulgt opp farsrollen eller sett barna igjen, unnskyldningen hans? "Damene var psycho og ville bare gjøre livet surt for han". Kompisen min forsvarte dette og sa han ville gjort det samme. Da sitter jeg i kveld å grubler på: er ikke dette sinnsykt egoistisk og dust gjort?

Nå er det jo standard ansvarsfraskrivelse å legge skyld på at dama er psycho, men jeg kjente til han det gjelder på den tida og han var en ordentlig idiot, ustabil, kriminell og så slitsom og fucka at ikke engang kompisene hans orka han. Kjenner ikke situasjonen men ser for meg damene har stilt krav til han som far og at det har han ikke giddi fordi dop og fengsel er kulere, så har han bare sagt fuck it.
Jeg kjenner til andre situasjoner hvor damene faktisk har vært helt gærne og/eller rusmisbrukere, og da har barnefedrene det gjelder stramma seg selv opp og tatt ansvar for barnet gjennom rettsak og stått på for barnets beste. I hodet mitt er det det man skal samme hva uansett og det å bare drite i ungen og lempe alt ansvaret på barnemor bare fordi man ikke er sammen lenger, kanskje også misliker hverandre, så skal jo ikke det gå ut over kidden. Blei ganske provosert når kompis som var over på besøk her i kveld forsvarte det å bare stikke og bryte kontakt. Hva tenker dere andre her inne? Skal man ikke ta ansvaret og farsrollen som en mann, eller er det mer moralsk akseptert enn jeg trodde å bare drite i foreldrerollen om forholdet går skeis? Min oppfatning har alltid vært at det er de værste kjipingene som gjør det og hadde aldri trodd min kompis som forsvarte det skulle være en av de..
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
unnskyldningen hans? "Damene var psycho og ville bare gjøre livet surt for han".
Vis hele sitatet...
Hvis den andre forelderen er psycho så tenker jeg at det er en ekstra grunn til å følge opp ungen.

Kjenner ikke situasjonen men ser for meg damene har stilt krav til han som far og at det har han ikke giddi fordi dop og fengsel er kulere, så har han bare sagt fuck it.
Vis hele sitatet...
Hvis dette er tilfelle, så er det sikkert like greit at han holder seg unna. En dårlig forelder er ikke nødvendigvis bedre enn en fraværende forelder.

Sånn ellers så tenker jeg at det kan ligge mye rart bak et sånt svar, det er ikke sikkert det er hele historien han forteller til deg.
Jeg tror nok holdningen hans hadde vært annerledes hvis han hadde vært i situasjonen. Selvom det ikke er normalt, er det nok noen få som tenker i de baner uten å faktisk ha vært i situasjonen før. Men alle normale, og de aller fleste unormale mennesker ville nok ofret et liv i sus og dus for eget kjøtt og blod.
Sitat av Stone1 Vis innlegg
Men alle normale, og de aller fleste unormale mennesker ville nok ofret et liv i sus og dus for eget kjøtt og blod.
Vis hele sitatet...
Det tror jeg også. Men av og til blir man effektivt hindret all form for kontakt, og da ser jeg for meg at man må distansere seg som en forsvarsmekanisme. Så det kan ligge mye bak en sånn historie.
Ja gitt. Det er vanskelig å forsvare sånne holdninger. Og jeg tror nok 99,99% er enige med deg, meg selv inkludert. Man setter liv til verden, da bør man virkelig være klar for å ta ansvaret. Eier man ikke selvinnsikt nok til å ta det ansvaret, da burde man ha enda ha nok selvinnsikt til å -ikke- sette barn til verden. Men det er vel bare som du skriver, de overfladiske verdiene som gjelder mest. Da går det som det går.

Barn trenger solide rollemodeller, og trygge og stabile rammer over hele oppveksten. Har man ikke sin farsfigur der, så fører det ofte til fundamentale problemer, man lurer på hvorfor han ikke er der og hva man gjorde galt for at det skulle skje. Barn og ungdom tar alltid på seg psykologiske byrder.

Så ja, jeg har vanskelig for å forsvare holdningen.

Men hva som er riktig å gjøre? La oss si det sånn; -Du- har ettersom jeg forstår en bedre holdning? Hvis du kutter fyren ut, så vil han antageligvis finne andre likesinnede å henge med. Da får han ikke lenger påvirkningen fra en som deg, som kanskje hadde holdt han fra å få barn med kanskje 2 til i løpet av livet. Og kanskje til og med over tid, ville han fått samvittighetskvaler og spurt deg om råd. Da har du i det minste en liten sjans til å nå inn og få'n til å endre seg. Kutter du'n ut, så er det omtrent 0% sjans.

Men da spørs det om du har energi og ressurser nok til å holde ut med dette da over tid. Og det er forståelig om du ikke har det. Så der har du livets spill, om du orker å holde ut med dritten i håp om å nå inn med positiv innflytelse over lang tid.

Du kan jo prøve å utfordre han litt over tid, si at "Men ønsker du ikke å følge barnas oppvekst og være der for dem?" På en vennlig måte av og til. For eksempel. Du har en mulighet til å yte positiv innflytelse, du kan jo prøve av og til.
Disse damene som velger å stifte barn med en ustabil, slitsom, fucka og kriminell idiot er vel minst like klandre-verdige.. eller?
Stakkars kids.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av fuckdapopo Vis innlegg
Disse damene som velger å stifte barn med en ustabil, slitsom, fucka og kriminell idiot er vel minst like klandre-verdige.. eller?
Stakkars kids.
Vis hele sitatet...
Nå er det ikke alltid sånn at man vet hva den man forelsker seg i har av skjelletter i skapet, og det er overraskende få menn som syns det er noe særlig å bruke kondom. Man kan ikke forvente at damene skal ta abort og heller ikke at de går på pilla. Barnet kan bli skapt allerede første gangen man har sex uten å kjenne hverandre, og folk kan forandre seg gjennom et forhold også. Alle kan nok kjenne seg igjen i å vise seg fra sin beste side og pynte på sannheten ovenfor den man har møtt når man er nyforelska, men den fasaden faller på et tidspunkt. Mange som holder damene for narr på den måten så spør du meg syns jeg ikke damene i sånne tilfeller er like klandreverdige nei. Det er naturlig å ta det som en selvfølge at man tar seg sammen når man får barn, men noen ser visst på knulling og forhold som en lek og barn som en katte de bare gir faen i når dem går lei. Det provoserer og overrasker meg, at det er helt akseptert holdning blandt noen.

Veit om forhold far banka mor og det var pur hat til slutt, men de klarte allikevel å mekle om barna sånn at barna hadde to foreldre. En ting er visst den ene slår unga eller lignende og ikke er en trygg person for dem, men å melde seg ut av forelderrollen bare fordi man ikke gidder å ha ansvar for kidden man har skapt og forventer dama skal ta alt så du kan si fuck off og feste og være tulling er bare bedritent egoistisk. I mitt hode skal barnets behov foran alt annet og er man ikke gidder å ha et barn om forholdet tar slutt så bruk dong like c'mon?!

Det er på den måten man skaper nye problembarn
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Nature spirit: Betryggende å lese vi har like holdninger , vi tenker litt likt. Jeg dropper ikke kompisen min for dette naturligvis, men det ble en ganske amper diskusjon i stad hvor holdningen hans skuffa meg. Jeg vokste opp i borettslag og samme barneskole som dama hans og lurer litt på om jeg burde fortelle henne det så hun vet hva slags tanker han har om det å etterlate ungen om de skulle få en og forholdet skjære seg? Det var liksom en "fuck dat hvorfor skal jeg tørke bæsjen til en kid som jeg ikke engang gidder å snakke med mora til? Da gjør jeg jobben til to mennesker jeg ikke liker, mor/ex og evn ny stefar som ungen uansett kommer til å være mer med enn meg! Fuuux dat bro!" Snakka om kidden som noe som ikke var hans, og som en plageånd sendt fra mor, ikke tale på å hjelpe mor om det var slutt mellom de. Tilsynelatende ingen interesse for farsrollen. Han skjønte godt hvorfor kompisen hans hadde ditcha tre barn liksom og sa han ville gjort det samme om han fikk barn med ei han ble lei og slo opp med.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nå er det ikke alltid sånn at man vet hva den man forelsker seg i har av skjelletter i skapet, og det er overraskende få menn som syns det er noe særlig å bruke kondom. Man kan ikke forvente at damene skal ta abort og heller ikke at de går på pilla.
Vis hele sitatet...
Og deeer mistet du meg, selfølgelig burde man ta ansvar når man har sex, men burde da for faen ta et minst like stort ansvar når det kommer til å ta en vurdering om det er lurt å sette en unge til verden med en man ikke har planlagt det med..
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Sargasm Vis innlegg
Og deeer mistet du meg, selfølgelig burde man ta ansvar når man har sex, men burde da for faen ta et minst like stort ansvar når det kommer til å ta en vurdering om det er lurt å sette en unge til verden med en man ikke har planlagt det med..
Vis hele sitatet...
Hva mener du? Det ansvaret skal man først og fremst ta når man har sex. Det må damene også bli med på men med karer som insisterer på å få kjøre uten dong og klager over hvor kjedelig det er med så kan man ikke klandre jenta for å si ja greit når hun er forelska, vil tilfredstille, og presses til å ikke mase mer om kondom bruk. Har faktisk vært med damer som har sagt det var en lettelse at jeg tok på kondom på eget insj. Og abort eller angrepille er ikke bare som å ta paracet, det er en ganske vanskelig og potensielt helsefarlig avgjørelse fysisk og psykisk det skjønner vel alle selvom vi ikke har livmor . Man kan bli gravid 4-5 dager én gang ila av måneden og det er ikke lett å ha styr på såvidt jeg har skjønt. Men i forbindelse med abortdebatten som var i nyhetene i sommer betyr grensa for abort at man har fire til seks uker uteblitt mensen, noe som ikke er uvanlig i en ikke-gravid kropp heller. Kjenner ei som hadde så uregelmessig mens til vanlig at hun ikke mistenkte graviditet før det hadde gått 5 måneder og hva gjør man da a tenker du?
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Sargasm Vis innlegg
Og deeer mistet du meg, selfølgelig burde man ta ansvar når man har sex, men burde da for faen ta et minst like stort ansvar når det kommer til å ta en vurdering om det er lurt å sette en unge til verden med en man ikke har planlagt det med..
Vis hele sitatet...
Men ja jeg ser poenget ditt og er jo enig det, men mindretallet av gjennomførte graviditeter var planlagte. Mange skjer spontant også tenker man vel at det blir koselig og fint fordi man er nyforelska , så skjer det noe dritt i forholdet under graviditeten utroskap, vold eller endre kjemi de første åra som foreldre fordi det er krevende, slitne, krangle, den vanlige regla. Helt innafor å slå opp om man ikke funker mer som partnere, jeg bare mener det er for fucked up om man syns det er helt greit å kutte kontakt med barnet sitt oxo bare fordi man ikke vil ha mer med den andre foreldern å gjøre. Da gir man praktisk talt faen i ungen og det uskyldige livet som ikke kan noe for at den havna inn i det
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Dette harn gjort med tre unger og dette var det kompisen min støtta. Mulig jeg er rødvinssentimental nå men jeg klarer bare ikke forstå at det skal være akseptert å gjøre og det endra måten jeg kjenner kompisen min på tbh
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nature spirit: Betryggende å lese vi har like holdninger , vi tenker litt likt. Jeg dropper ikke kompisen min for dette naturligvis, men det ble en ganske amper diskusjon i stad hvor holdningen hans skuffa meg. Jeg vokste opp i borettslag og samme barneskole som dama hans og lurer litt på om jeg burde fortelle henne det så hun vet hva slags tanker han har om det å etterlate ungen om de skulle få en og forholdet skjære seg? Det var liksom en "fuck dat hvorfor skal jeg tørke bæsjen til en kid som jeg ikke engang gidder å snakke med mora til? Da gjør jeg jobben til to mennesker jeg ikke liker, mor/ex og evn ny stefar som ungen uansett kommer til å være mer med enn meg! Fuuux dat bro!" Snakka om kidden som noe som ikke var hans, og som en plageånd sendt fra mor, ikke tale på å hjelpe mor om det var slutt mellom de. Tilsynelatende ingen interesse for farsrollen. Han skjønte godt hvorfor kompisen hans hadde ditcha tre barn liksom og sa han ville gjort det samme om han fikk barn med ei han ble lei og slo opp med.
Vis hele sitatet...
Modig gjort av deg.

Dette er en del av livet, å møte utfordringer og holdninger hos andre man ikke kan tåle, og finne veier å jobbe rundt det på. Og hva en kan gjøre med det. Det er ekte personlig utvikling. Det tar tid å komme opp med bærekraftige løsninger på komplekse psykologiske problemer, som du i aller største grad har avdekket. Så la det ta tid, ikke handle overilt. Kanskje du da øker sjansen for å få fyren på bedre tanker.

For meg er det så enkelt som at man må tenke seg om før man hopper til sengs, og det var det jeg mente med kortsiktige verdier. Det er vel det som betyr mest, og det er et tegn på umoden holdning. Modenhet er noe som kommer med visdom og refleksjon. Derfor bør man oppfordre til å tenke over situasjonen og gjerne 50 år frem i tid. Vil man bli husket som noen som ikke tok sin del av ansvaret til barn man satte til verden? Er det noe ære og samvittighet i det? Prøv å få han til å tenke litt på det, uten å være fordomsfull, så har du en sjans. Ære og samvittighet stikker dypt hos omtrent alle.

Han burde ikke la sitt forhold med eks-ene gå utover barna, det er også urettferdig. Barna er sine egne individer som krever sin egen oppfølging og omgangskrets. Og han er en essensiell del av den omgangskretsen. Det behøver ikke skje med den aktuelle eks-en til stede.


Ja, tenkte egentlig å avslutte siste innlegg med dette, men bare glemte det: Dette er ting vi burde lære om allerede fra barneskolen av; Dette med psykologi, holdninger, verdier, tankesett, ansvar, respekt, etikk og andre undertemaer av psykologi. Og siden vi ikke lærer det, så blir det sånne fattige verdier som får slå rot. Og jeg synes det er trist, og egentlig et ansvarsforsømmelse fra statens side (de som bestemmer hva vi skal lære i skolen). Så man kan liksom egentlig ikke dømme noen så hardt, for de vet ikke bedre. Alt man kan gjøre er å prøve å oppfordre andre til bedre tanker, og fortsette på sin egen livsvei. I det minste være solid selv, så man kan være så solid man kan for andre. Når staten tilbakeholder så viktig informasjon, og det er viktigere å pugge algebra, brøk og diktanalyse i endeløse timer til kuene kommer hjem, og alt annet overlates til tilfeldighetene, da er det vanskelig å få til noe psykologisk bærekraftig.
Sist endret av Nature Spirit; 10. oktober 2019 kl. 03:50.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg dropper ikke kompisen min for dette naturligvis, men det ble en ganske amper diskusjon i stad hvor holdningen hans skuffa meg. Jeg vokste opp i borettslag og samme barneskole som dama hans og lurer litt på om jeg burde fortelle henne det så hun vet hva slags tanker han har om det å etterlate ungen om de skulle få en og forholdet skjære seg?
Vis hele sitatet...
Om du går bak ryggen til kompisen din for å tyste på han til dama hans så blir det nok han som dropper deg og ikke motsatt. Om du syns holdningene hans om barn er umodne og egoistiske (noe jeg forsåvidt er enig i) så diskuter det videre med han, ansikt til ansikt. Ikke fortell dama hans hva han har sagt i fortrolighet til gutta sine. Det er ikke engang sikkert at han virkelig mener det han har sagt, ofte så sier menn overdrevent edgy shit for å fremprovosere latter fra likesinnede eller trolle tynnhuda trigglypuffs...
Anonym bruker
"Syk Hai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Personlig hadde jeg flyttet til Sverige vist jeg hadde 4 unger med 4 forskjellige mødre. For ett jævlig mas og forholde seg til, og hele lønninga til barnebidrag.
Om det er riktig og gjøre det?
Helt klart ikke men skal tross alt leve litt selv...

Har en unge nå med en x, og skal snitte pungen til sommeren. Forhold varer svært sjeldent livet ut, lett og være forelsket å ville ha 1 unge til.

Men takk for en "morsom" historie. Skjønner nesten ikke åssen det går ann og være så idiot og ødelegge hele livet. 4 unger med 4 forskjellige mødre ��������
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Forhold varer svært sjeldent livet ut,
Vis hele sitatet...
Forholdet til egne barn pleier å vare livet ut, faktisk.
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Litt off-topic sikkert, men jeg synes ikke at rusmisbrukere burde få barn, hva tenker de egentlig på? har de aldri hørt om p-stav? det koster jo enorme ressurser for samfunnet å skulle ta over dette barnet rett etter det er født, vanligvis. Og de som lever i troa på at ungen i magen kommer til å fikse rusproblemet til vedrørende når det er født, bare tragisk rett og slett.
Anonym bruker
"Oppblåst Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva mener du? Det ansvaret skal man først og fremst ta når man har sex. Det må damene også bli med på men med karer som insisterer på å få kjøre uten dong og klager over hvor kjedelig det er med så kan man ikke klandre jenta for å si ja greit når hun er forelska, vil tilfredstille, og presses til å ikke mase mer om kondom bruk.
Vis hele sitatet...
Jo, det er fint mulig å klandre jenta for å sette egne drifter foran sitt eget barns behov for å ha en Pappa i livet. Det er fint mulig å takke nei til ubeskytta sex med kriminelle badboys med rusproblemer. Menn som faktisk ønsker seg barn er det nok av. Ett hint når man ser etter en mann kan være at han ikke har tre unger han gir faen i fra før.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har faktisk vært med damer som har sagt det var en lettelse at jeg tok på kondom på eget insj.
Vis hele sitatet...
Flink gutt.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Og abort eller angrepille er ikke bare som å ta paracet, det er en ganske vanskelig og potensielt helsefarlig avgjørelse fysisk og psykisk det skjønner vel alle selvom vi ikke har livmor.
Vis hele sitatet...
Er det noe som ikke er som å ta en paracet så er det å sette til livs et menneske som trenger omsorg, kost og losji i over ett tiår framover. Kvinner har så mange måter å unngå graviditet på at holdningen din om at de ikke skal få det til framstår rimelig paternalistisk og nedlatende. Det er mulig at noen kvinner synes det er vanskeligere å ikke gi etter for mas enn å sette et barn til verden, men da burde de kanskje skjerpe seg litt?

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Man kan bli gravid 4-5 dager én gang ila av måneden og det er ikke lett å ha styr på såvidt jeg har skjønt. Men i forbindelse med abortdebatten som var i nyhetene i sommer betyr grensa for abort at man har fire til seks uker uteblitt mensen, noe som ikke er uvanlig i en ikke-gravid kropp heller. Kjenner ei som hadde så uregelmessig mens til vanlig at hun ikke mistenkte graviditet før det hadde gått 5 måneder og hva gjør man da a tenker du?
Vis hele sitatet...
Det mest nærliggende hadde vært å mistenke graviditet etter sex... Det skjønner vel alle? Selv oss som ikke har livmor.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nature spirit: Betryggende å lese vi har like holdninger , vi tenker litt likt. Jeg dropper ikke kompisen min for dette naturligvis, men det ble en ganske amper diskusjon i stad hvor holdningen hans skuffa meg. Jeg vokste opp i borettslag og samme barneskole som dama hans og lurer litt på om jeg burde fortelle henne det så hun vet hva slags tanker han har om det å etterlate ungen om de skulle få en og forholdet skjære seg? Det var liksom en "fuck dat hvorfor skal jeg tørke bæsjen til en kid som jeg ikke engang gidder å snakke med mora til? Da gjør jeg jobben til to mennesker jeg ikke liker, mor/ex og evn ny stefar som ungen uansett kommer til å være mer med enn meg! Fuuux dat bro!" Snakka om kidden som noe som ikke var hans, og som en plageånd sendt fra mor, ikke tale på å hjelpe mor om det var slutt mellom de. Tilsynelatende ingen interesse for farsrollen. Han skjønte godt hvorfor kompisen hans hadde ditcha tre barn liksom og sa han ville gjort det samme om han fikk barn med ei han ble lei og slo opp med.
Vis hele sitatet...
En ting er hva han sier, en annen ting er hva han gjør dersom han faktisk kommer i den situasjonen. En ting er krystallklart for meg, og det er å leke hvit ridder fungerer dårlig. Dersom det skulle komme ut, noe det mest sannsynlig vil gjøre, er at du mister hvertfall 1 kompis, kanskje flere.

I dette tilfellet er det like mye ansvar på begge parter for å unngå en uønsket graviditet.

Jeg tenker at er man voksen nok til å skape et barn, så får man ta ansvaret for det også, uavhengig av hva som skjer med forholdet til barnemor/far.

3-4 barn med forskjellige mødre vitner om dårlig dømmekraft fra flere parter.

Har selv 2 barn (samme mor) 50%. Det kunne aldri falt meg inn å bare gi faen i dem. Det er de jeg lever for

(Beklager rotete innlegg, men sånn er det med mobil)
Det kan delvis høres ut som en forsvarsmekanisme som jeg kjenner meg igjen i selv.
Har din kompis vært utsatt for omsorgssvikt i barndommen? Dette kan føre til problemer med å slippe folk for tett innpå og skape nære relasjoner, både med livspartner men også venner og til dels barn.
Har selv 'evnen' til å stenge av følelser helt og kutte kontakten med folk i min nærhet og en av grunnene til at jeg selv ikke vil ha barn er at jeg vet at jeg alltid kommer til å ha en fot i døra med en exit-plan som ikke inkluderer kone og barn. Man lærer seg å leve med det, man lærer seg å stole på folk og ha normale forhold, men man vil alltid ha den evnen og muligheten til å kutte kontakten med en person uansett hvor nære man er.

I stedet for å snakke med dama hans og skape trøbbel for dem begge, ville jeg anbefalt at du prøver å ta dette opp med han ved et passende tilfelle, uten å være anklagende eller skyldbeleggende. Still spørsmål rundt hvorfor han ikke slipper folk innpå seg og om han selv har gjort seg noen tanker om hvorfor han ikke vil binde seg eller ta ansvar for barna. Muligens er det innerst inne en frykt og en slags forventning om at barn og/eller samboer skal forlate ham som er grunnen til det. Om man blir utsatt for omsorgssvikt og/eller forlatt av nærstående når man er ung er det lett å bygge seg opp en forsvarsmekanisme som forhindrer at man utvikler dype og følelsesmessige relasjoner senere i livet. 'Hun kommer jo til å forlate meg en dag likevel, så jeg lar være å føle noe'
Høres ut som kompisen din er en deadbeat white trash og ikke har helt kontroll på livet sitt. Godt mulig det er noe sannhet i at damene var "psycho", men ikke faen om han var av noe særlig bedre kvalitet selv. Stakkars barn uansett
Første jeg tenker er jævla taper. Har to Kids og hadde ofra livet mitt får barna du er langt fra mann om du ikke stiller opp. Kan forstå at man velger og unnvike barna om man lever et kriminelt og ustabilt liv men da i perioder får og skåne barna og så man kan bygge opp litt stabilitet og få orden på ting men du stikker aldri fra ungene dine uansett hva. Hadde ingen problem med og legge fra meg både rus og krim da jeg fikk barn og da hadde jeg levd på kanten i minst tolv år, deala det meste og vært dypt inn i et tungt miljø av cowboyer og hustlere. Selvfølgelig savner jeg og leve på egne premisser innimellom men barna mine fortjener en pappa som er der.
Noen av de mest kjærlige fedrene jeg har møtt er faktisk rusmisbrukere. Men de er nok unntaket. Dropper rusen for en helg for å henge med barnet sitt. Tvinger seg igjennom og gjør alt for å stille opp den ene helga, og er store som fy. Men har selvinnsikt nok til å skjønne at de har ikke noe å tilby barnet i hverdagen.

Har to kompiser som begge har foreldreretten til barn fordi dama faktisk var psycho. Han ene har vært alenefar fra han var 18 og han andre fra 25.

Kjenner folk som ikke ser barnet sitt mer enn hver tredje måned pga avstander.

Kriminelle som er faan sjøl til vanlig, men fløtepuser rundt barnet.

Stiller du ikke opp for barnet ditt så er du dust er det jeg vil frem til som alle andre her.

Sex er godt og deilig, men putt på en dong hvis du ikke er klar for barn. Eller bruk høyrehånda.

Men mange har slike meninger som kompisen din før de faktisk får barn. Det er faktisk et helt magisk øyeblikk i det man fårungen i henda første gangen. Det er noe av det mest skremmende og fantastiske jeg har vært med på. Og jeg var ikke videre positiv frem til da. Så kanskje kompisen din bare er tøff i kjeften nå, men det vet man ikke før man får barn.
Vil si jeg har en utpreget negativ holdning til noen som har satt et liv til verden og velger å stikke fra det fordi de «ikke gidder».
Spiller ingen rolle om det er mann eller kvinne, hadde hatt vanskelig med å respektere en sånn person. Spesielt hvis vedkommende pratet om saken slik du legger det frem her, TS. Én ting er å ha en røff tone mellom venner, men det der er bare tåpelig.

Med unntak av tilfeller der samvær med forelder er verre for barnet enn å være uten (se eksempelet til *pi over), synes jeg ikke noe om det.
Har alt for mange ganger sett hvor føkka barn blir når de føler seg forlatt av foreldre. Den av foreldrene som blir, vil også få ganske mye i fanget.

Å være aleneforelder og få ting til å gå rundt er knallhardt. Det er også en bidragsyter til at barn faller «utenfor systemet» senere i livet.
Så ikke bare er det et problem for den enkelte, det kan også bli et samfunnsproblem grunnet ringeffekter dette kan få.

Her er to artikler jeg fant om dette forleden:

Long-term dropout from school and work and mental health in young adults in Norway: A qualitative interview-based study

Young adults at risk of early work disability: who are they?

Kort oppsumert og diskutert her.

Og går ut for at det er bait, men det er påfallende at sånne som SkurtNilsen synes til å strekke seg lang for å ta denne typen mennesker i forsvar.
En person som ikke har kontakt med fire av fire barn, sier ikke sånt fordi de ønsker å «trolle tynnhuda trigglypuffs», hva enn det betyr. Bli voksen a.
Jeg mener at den første varsellampen er mennesker som velger å få barn med noen de ikke har lært å kjenne. Det å få barn burde være en veldig gjennomtenkt tanke. Med det sagt, er jeg enig med flere her, om en partner er loco er det enda større grunn til å involvere seg. Det som kanskje er mest sjokkerende for meg, som mann, er at noen i det hele tatt klarer å frasi seg sin rolle. Jeg personlig kan ikke se for meg å ikke ha kontakt med min kid. Så til syvende å sist vil jeg si, om du sover godt uten kontakt med kidden din, vel da er du nok ikke bra for kidden din og bra du holder deg vekk....
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Så til syvende å sist vil jeg si, om du sover godt uten kontakt med kidden din, vel da er du nok ikke bra for kidden din og bra du holder deg vekk....
Vis hele sitatet...
Dette! Hadde heller skrevet "far ukjent" enn å tvinge en idiot til å involvere seg halvhjertet. Sånn komme innom med gave hvert tredje år og leke pappa og så stikke igjen, og krangle om bidrag resten av tiden. Hvis han ikke ville tatt ansvar skulle han fått sluppet, men uten noen garanti for at ungen ikke dukker opp på døra en gang det passer som dårligst.
Har nå prøvd sopp...
Sopphuet's Avatar
Det eneste jeg har å si på dette emnet er at folk som får barn, enten det er bevisst eller ubevisst. Stå opp for barna.

Barn er en videreføring av deg selv. Det er en betraktelig del av deg som er satt i den ungen på et fundamentalt nivå. Skal man virkelig behandle slekta di, din egen overført framtid på den måten? Hadde du likt det at de som satte deg her i verden bryr seg mer om seg selv enn deg? Sier litt om det sporet de ønsker å sette her i verden.

Selv om det å få unger for så å "ikke gidde" er bokstavelig talt helt motbydelig, så føler jeg noen av de samme mekanismene, selvfølgelig ikke i like stor grad, trår til for alle de som skiller seg med sin egen interesse først. Det er altfor mange som skiller seg, og hovedargumentet for forsvarerne av slike mennesker er at "det er bedre om foreldrene skiller seg", men der igjen så er det ALTFOR mange at omlag halvparten skiller seg. Jeg synes det også er motbydelig.

Jeg føler egentlig at folk er altfor slappe når det kommer til å oppfostre et barn. Har flere i min krets som har lidt av omsorgssvikt, på flere nivå, fordi de "voksne" setter seg selv før barna. Det er ærlig talt totalt respektløst, motbydelig og alt imellom.
Sist endret av Sopphuet; 10. oktober 2019 kl. 23:10.
Sitat av Svartbak Vis innlegg
Og går ut for at det er bait, men det er påfallende at sånne som SkurtNilsen synes til å strekke seg lang for å ta denne typen mennesker i forsvar.
En person som ikke har kontakt med fire av fire barn, sier ikke sånt fordi de ønsker å «trolle tynnhuda trigglypuffs», hva enn det betyr. Bli voksen a.
Vis hele sitatet...
The fuck? Jeg forsvarte ikke kompisen til kompisen til TS som har forlatt fire forskjellige unger på noen som helst måte! Jeg sa at TS bør diskutere temaet videre med kompisen sin og ikke gå bak ryggen hans for å sladre til dama hans. For alt vi vet så kan det hende kompisen til TS (fyren uten unger) egentlig er en svær fløtepus som bare tøffa seg for kompisene sine på en jævlig idiotisk måte. TS bør være ekstremt sikker på at fyren faktisk mente det han sa 100% før han saboterer forholdet hans ved å tyste til dama. Og selv da mener jeg han burde gi faen og ikke blande seg inn i andres privatliv, TS har ingenting med dette forholdet å gjøre.
Sist endret av SkurtNilsen; 11. oktober 2019 kl. 00:22.
Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Det eneste jeg har å si på dette emnet er at folk som får barn, enten det er bevisst eller ubevisst. Stå opp for barna.

Barn er en videreføring av deg selv. Det er en betraktelig del av deg som er satt i den ungen på et fundamentalt nivå. Skal man virkelig behandle slekta di, din egen overført framtid på den måten? Hadde du likt det at de som satte deg her i verden bryr seg mer om seg selv enn deg? Sier litt om det sporet de ønsker å sette her i verden.

Selv om det å få unger for så å "ikke gidde" er bokstavelig talt helt motbydelig, så føler jeg noen av de samme mekanismene, selvfølgelig ikke i like stor grad, trår til for alle de som skiller seg med sin egen interesse først. Det er altfor mange som skiller seg, og hovedargumentet for forsvarerne av slike mennesker er at "det er bedre om foreldrene skiller seg", men der igjen så er det ALTFOR mange at omlag halvparten skiller seg. Jeg synes det også er motbydelig.

Jeg føler egentlig at folk er altfor slappe når det kommer til å oppfostre et barn. Har flere i min krets som har lidt av omsorgssvikt, på flere nivå, fordi de "voksne" setter seg selv før barna. Det er ærlig talt totalt respektløst, motbydelig og alt imellom.
Vis hele sitatet...

Har også flere i min krets som har opplevd omsorsvikt på forskjellige nivåer. Men, i det værste tilfellet var det foreldre som ikke skilte seg, men absolutt skulle gjort det.

Det er ikke alltid slik at det beste er å holde sammen, det kan bli vell så jævlig for barna hvis man ikke klarer å oppføre seg som voksne mennesker når man bor ilag og i tillegg tar ut shit på barna.

Ellers er jeg helt enig i at det er helt sykt å ikke ville ha noe med sin egen kid å gjøre. Alle burde absolutt ikke fått lov til å ha/lage barn.
Anonym bruker
"Lei Storkobbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Alle her er vel enig i at man ikke burde holde sammen i et kjærlighetsløst og jævlig forhold bare for barna, da dette garantert vil påvirke barna verre enn hvis man splitter omsorgen 50%.

Ellers er det vanskelig å si moralen rundt dette. Jeg selv tviler på at jeg hadde vært i stand til å oppfostre noe barn, men jeg tenker at det ikke burde bety at jeg aldri kan ha sex i mitt liv. Hadde jeg fått en unge med en tilfeldig one night stand så hadde jeg nok neppe ghosta ungen akkurat, men 50% med meg hadde ikke vært sunt for ungen. Helgepappa her og der hadde jeg vært helt med på så klart, delt omsorg med 10% på meg og så lite kontakt med mora som mulig. Dette handler ikke om egoisme heller, men hva som hadde vært best for kidden.

Nå har jeg pult rundt i 10 år både med og uten kondom uten at det har blitt noe kids av det. Hadde jeg derimot fått en unge så hadde jeg sterilisert meg på dagen, å få 3-4(!!) unger og enda ikke sterilisere seg og ignorere alle ungene helt er ren og skjær galskap.

Det at man skal være glad i ungen sin bare fordi det er ungen din er jeg også grovt uenig i. Ja, man burde stille opp så mye man kan, men hater du ditt eget barn så er det ingenting galt med det. Svært mange hater egne barn og ender opp med å være jævlige mot de hele livet, men da burde man kanskje heller finne en annen løsning. Å stille opp for barnet betyr ikke alltid å være der og gi de kjærlighet, men kanskje å innse at man ikke passer som forelder og gi fakkelen videre til noen andre. Det høres kaldt og kjipt ut, men sånn er virkeligheten dessverre.
Anonym bruker
"Rik Griff"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av ReeferBear Vis innlegg
Har også flere i min krets som har opplevd omsorsvikt på forskjellige nivåer. Men, i det værste tilfellet var det foreldre som ikke skilte seg, men absolutt skulle gjort det.

Det er ikke alltid slik at det beste er å holde sammen, det kan bli vell så jævlig for barna hvis man ikke klarer å oppføre seg som voksne mennesker når man bor ilag og i tillegg tar ut shit på barna.

Ellers er jeg helt enig i at det er helt sykt å ikke ville ha noe med sin egen kid å gjøre. Alle burde absolutt ikke fått lov til å ha/lage barn.
Vis hele sitatet...
Forsåvidt ening med deg, men foreldre kan være like skadelige for barna etter de er skilt også. Ta for eksempel, at foreldrene (og til dels besteforeldre) bruker barna som "ammunisjon" mot hverandre. Har en del personlig erfaring der.
Men den verste skaden her skjedde mens de var gift. Altså fadern banket modern, noen ganger nesten kverket henne (etter det hun har sagt). Modern er en halvt psykopat/sosiopat, som kan erte på seg stein (og fadern tydeligvis). Inne i blant dette var det to barn, der jeg er den eldste. Jeg spydde som en gris omtrent annenhver helg, på grunn av nervene/angst/frykt. Det meste av dette er borte. Den siste episoden har jeg husket hele livet. Men den ene andre episoden kom frem under en time med samtalebehandling. Der jeg husker jeg og min søster sto og skrek i vill panikk i hver vår seng. Jeg husker omtrent 1-2 episoder til, resten er borte. Jeg har vært igjennom over 6 år med samtaleterapi, uten denne hadde jeg ikke vært her. Har også hatt flere psykotiske eller psykoselignende episoder av dette.
Har nå prøvd sopp...
Sopphuet's Avatar
Sitat av ReeferBear Vis innlegg
Har også flere i min krets som har opplevd omsorsvikt på forskjellige nivåer. Men, i det værste tilfellet var det foreldre som ikke skilte seg, men absolutt skulle gjort det.

Det er ikke alltid slik at det beste er å holde sammen, det kan bli vell så jævlig for barna hvis man ikke klarer å oppføre seg som voksne mennesker når man bor ilag og i tillegg tar ut shit på barna.

Ellers er jeg helt enig i at det er helt sykt å ikke ville ha noe med sin egen kid å gjøre. Alle burde absolutt ikke fått lov til å ha/lage barn.
Vis hele sitatet...
Jeg ser og skjønner det argumentet.

Men at 50% av folk skiller seg synes jeg egt. er i overkant for mye det, og mange av de har barn med hverandre. Folk burde derfor tenke seg nøye om før man har ubeskytta sex. Det er ansvarsløst som faen. Tenk med huet - ikke pikken. Det var min moralske preiken for dagen.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av SkurtNilsen Vis innlegg
Om du går bak ryggen til kompisen din for å tyste på han til dama hans så blir det nok han som dropper deg og ikke motsatt. Om du syns holdningene hans om barn er umodne og egoistiske (noe jeg forsåvidt er enig i) så diskuter det videre med han, ansikt til ansikt. Ikke fortell dama hans hva han har sagt i fortrolighet til gutta sine. Det er ikke engang sikkert at han virkelig mener det han har sagt, ofte så sier menn overdrevent edgy shit for å fremprovosere latter fra likesinnede eller trolle tynnhuda trigglypuffs...
Vis hele sitatet...
Jeg er dame og ville visst det. Samme som hvis folk vet at den du planlegger fremtida med er utro, da burde det være en plikt å skåne offeret (den bedratte for). Syns ikke det er helt fair å sammenligne det med tysting, som forbindes med politi, fengselsstraff som igjen fører til tap av arbeid og innekt og rulleblad osv.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Litt off-topic sikkert, men jeg synes ikke at rusmisbrukere burde få barn, hva tenker de egentlig på? har de aldri hørt om p-stav? det koster jo enorme ressurser for samfunnet å skulle ta over dette barnet rett etter det er født, vanligvis. Og de som lever i troa på at ungen i magen kommer til å fikse rusproblemet til vedrørende når det er født, bare tragisk rett og slett.
Vis hele sitatet...
Først og fremst er det en stor overvekt av menn som bruker rusmidler, også i saken i denne tråden. Menn kan bruke kondom. Men jeg er enig folk som driver med rus bør ikke ha barn men når det allikevel skjer så syns jeg det burde være en selvfølge å ta seg sammen for barnets skyld, ikke tenke at barnet blir en byrde og stikke av. Kjenner til en dame som er tung rusmisbruker og naturligvis mistet omsorgen for barnet rett etter fødsel, men til nære familiemedlemmer. Det var en god venninne men ingen har respekt for hun mere pga dette fordi hun har vært på rehab mange ganger men rømt og fortsatt å ruse seg til tross for at hun hadde en mulighet for å få igjen foreldreretten om hun ble ren. Sånt er trist og utrolig stygt gjort.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jo, det er fint mulig å klandre jenta for å sette egne drifter foran sitt eget barns behov for å ha en Pappa i livet. Det er fint mulig å takke nei til ubeskytta sex med kriminelle badboys med rusproblemer. Menn som faktisk ønsker seg barn er det nok av. Ett hint når man ser etter en mann kan være at han ikke har tre unger han gir faen i fra før.
Er det noe som ikke er som å ta en paracet så er det å sette til livs et menneske som trenger omsorg, kost og losji i over ett tiår framover. Kvinner har så mange måter å unngå graviditet på at holdningen din om at de ikke skal få det til framstår rimelig paternalistisk og nedlatende. Det er mulig at noen kvinner synes det er vanskeligere å ikke gi etter for mas enn å sette et barn til verden, men da burde de kanskje skjerpe seg litt?


Det mest nærliggende hadde vært å mistenke graviditet etter sex... Det skjønner vel alle? Selv oss som ikke har livmor.
Vis hele sitatet...
Du høres litt ut som en incel, beklager å si det. Ja det fins mange menn som ønsker seg barn, men skal damer velge de bare fordi de ønsker seg barn? Er det ikke viktig at man tiltrekkes de og har god personkjemi også? Og å ta det som en selvfølge at kvinner må ta ansvaret for å unngå graviditet er idiotisk da har du virkelig ikke satt deg inn i bivirkningene av prevensjonsmidler. Kondom er det eneste som ikke gir helseskadelige bivirkninger. P-piller, p-stav, p-plaster og hormonspiral øker faren for kreft, slag, kan fjerne helt evnen til å få orgasme, fjerne sexlyst, gi vektøkning, gi suicidal depresjon, aggresjon, økt svette til det ekstreme. Så please vær litt medmenneskelig å heller promoter noe så enkelt og problemfritt som kondombruk enn å forvente eller presse kvinner til å utsette seg for alvorlige bivirkninger. Jeg var selv suicidal og aseksuell fra jeg var 16 til 22 og det var pga p-piller, ble en annen person når jeg slutta og skulle ønske noen hadde fortalt meg det før og at ikke innstillingen til gutter var at p piller var en selvfølge at jenter gikk på. Det er fucka at noen er så egoistiske at de tenker at det er greit at jenta får større sjanse for kreft og død eller ikke har evnen til å nyte eller få orgasme av sexen pga p pillene så lenge de slipper å bruke kondom selv.

Og så er det heller ikke sånn at alle som er kriminelle eller uegna som fedre går med en reklameplakat om dette. Mange kriminelle og de fleste psykopater og sosiopater lever dobbeltliv og kan være helt normale menn på fasaden men være storkriminell under uten å vekke mistanke, også fryktelig mange rusmisbrukere som lever dobbeltliv og fremstår som svigermors drøm i dress med god karriere, men som misbruker kokain hver dag uten at kjæresten nødvendigvis vet det, men som kanskje finner ut seks år ut i forholdet etter et barn er satt til verden at mannen ikke er på jobbreise i helgene men ute å sniffer kokain og knuller horer og rusmisbruket har eskalert ytterligere sånn at hun først nå merker det på han. Eller helt vanlige menn som har et helt vanlig forhold til alkohol når man blir kjent men starter å drikke i skjul på kveldene etter hun har lagt seg tidlig med barnet og plutselig begynner å banke henne. Det er ikke sånn man vet når man blir sammen med noen, og heller ikke nødvendigvis når man får barn med noen. Du generaliserer kvinner i forhold med dårlige menn veldig, og det er en uting å være så sneversynt og den victimblaminga du driver med med å gjøre offeret til den ansvarlige håper jeg du legger av deg.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg er dame og ville visst det. Samme som hvis folk vet at den du planlegger fremtida med er utro, da burde det være en plikt å skåne offeret (den bedratte for). Syns ikke det er helt fair å sammenligne det med tysting, som forbindes med politi, fengselsstraff som igjen fører til tap av arbeid og innekt og rulleblad osv.
Vis hele sitatet...
Det er en vesentlig forskjell mellom å faktisk være utro og å snakke med vennene sine om å forlate et hypotetisk barn hvis forholdet med dama ryker i fremtiden. Om TS leker tankepoliti og forteller om de fæle ytringene til kompisen sin tatt ut av kontekst så er han en tyster. Og en dårlig venn.