Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  369 69507
husker at vist jeg gikk meg bort på et stort kjøpesenter eller gikk fra moren eller faren min, jeg gråt å det rant tårer som en våt svamp :P
Hufsa - uten tvil! :P

Var også veldig redd for Stinky og Hemulen.
Har ofte drømt syke ting når jeg er syk. Tror jeg var rundt 6 år elns, og trodde fortsatt at du kom til Kina hvis du gravde et hull langt ned i bakken. I drømmet så måtte jeg grave dette hullet sånn at alle kunne komme til kina, og når jeg ble sliten og skulle til å stoppe så hørte jeg en høy mørk mannestemme:
"Du kan ikke stoppe nå. Hvis du stopper så kommer jeg å tar deg" noe sånt.
Jeg var jo helt utslitt og klarte så vidt å grave det hullet.

Det endre opp med at jeg ikke orket mere, ig så kom hann mannen og skulle ta meg. Jeg så aldri denne mammen, men han løftet meg opp, og kastet meg kjempehøyt og langt og det endte med at når jeg landet, så datt jeg ut av sengen, og den på et iskaldt gulv på rommet... (Parkettgulv uten varme rundt vintertider).


Jeg var også redd for Mumitrollet. Hufsa, stinky, de plantene som vokste rundt mumihuset var det jeg var mest redd for...
Sitat av fulloggal Vis innlegg
Jeg var også redd for Mumitrollet. Hufsa, stinky, de plantene som vokste rundt mumihuset var det jeg var mest redd for...
Vis hele sitatet...

Ja, plantene var ekle! :S

Var også litt redd for de hvite skapningene som alltid gikk i flokk..

EDIT: Hattifnatter
Sist endret av Oneblo; 17. januar 2009 kl. 23:59. Grunn: Faen
Husker veldig godt mange ting fra da jeg var yngre.

Som en gang vi var på tur med skolen opp i leiren vi hadde bygd (i 1. klasse), da læreren fortalte om kriger og fly, om flyalarmen ol.
Det var da denne turen, leiren var opp i en ganske stor skog, og på vei opp i skogen, så gikk selvfølgelig flyalarmen! Jeg trodde jeg skulle dø, og stupte med hodet først ned i en liten haug med stein, og gjemte meg under en stein i nesten 10-15min.

En annen gang (15 år gammel), jeg og en gjeng hadde terrorisert noen folk i byen med "Ring på Spring" (Ringe på for så å løpe for harde livet).
Og vi kom til et spesielt hus, der en kamerat ringte på, klokka var vel ca. 23. og da kom det noen ut, jeg hadde allerede lagt meg bakom et garasjetak.
Det var snø og kaldt ute, og dama som kom ut, sto der i ca. 30 min, før hun gikk inn, men vi så at døra var fremdeles åpen, og da visste vi at hun kom garantert tilbake, så vi sprintet opp mot skogen.
Dette huset lå i foten av en 100m lang bakke, og vi hadde fritt innsyn til både huset og garasjen deres. Etter vel 10-15min så vi dem gå mot bilen, der de satte seg inn, startet den, og skrudde av frontlyktene, sånn at vi ikke skulle se at den va på.
En kamerat av meg tok av seg jakka, og jogget helt "uvitende" forbi, for så å komme opp igjen en nær snarvei.
Da fortalte han at de fremdeles satt i bilen.
Klokka passerte både midnatt og ett før de gikk inn igjen, slo av lysene, og det ble stilt.
Men for sikkerhets skyld gikk vi en liten omvei.

Og noen uker senere (Fremdeles vinter), tok vi dette huset igjen på ring på spring, og da kom mannen ut, satte seg i bilen, startet den, og han beynte faktisk å kjøre rundt å se etter oss, dette varte i en stund, da en av kameratene mine ble oppdaget av mannen i bilen, og han kjørte etter oss, vi stupte ned en bakke ned til den lokale barnehagen (bakken hadde vel en 70-80 graders helling og var 7-8m lang), han kjørte forbi, og vi gikk opp igjen, da kom han tilbake, vi sprang inn i innkjørselen til de som bodde ved siden av barnehagen, og han stoppet, vi hoppet utfor en mur, og inn på barnehageområdet igjen.
Da kom både de som bodde i huset, og sjåføren etter oss, vi splittet oss, og jeg sprang vel 1-2km hjem igjen (pga. omveier, liten by).

Dette var mer creepy enn en kan forstille seg

Kan også nevne at gangen mellom disse 2 gangene tok vi samme huset også, og da gikk kona etter oss, og mannen kom på firhjuling, men vi bare gikk ned i sentrum og ristet dem av oss
Sist endret av Deadlock Radium; 18. januar 2009 kl. 00:27.
Sitat av Deadlock Radium Vis innlegg
Husker veldig godt mange ting fra da jeg var yngre.

Som en gang vi var på tur med skolen opp i leiren vi hadde bygd (i 1. klasse), da læreren fortalte om kriger og fly, om flyalarmen ol.
Det var da denne turen, leiren var opp i en ganske stor skog, og på vei opp i skogen, så gikk selvfølgelig flyalarmen! Jeg trodde jeg skulle dø, og stupte med hodet først ned i en liten haug med stein, og gjemte meg under en stein i nesten 10-15min.

En annen gang (15 år gammel), jeg og en gjeng hadde terrorisert noen folk i byen med "Ring på Spring" (Ringe på for så å løpe for harde livet).
Og vi kom til et spesielt hus, der en kamerat ringte på, klokka var vel ca. 23. og da kom det noen ut, jeg hadde allerede lagt meg bakom et garasjetak.
Det var snø og kaldt ute, og dama som kom ut, sto der i ca. 30 min, før hun gikk inn, men vi så at døra var fremdeles åpen, og da visste vi at hun kom garantert tilbake, så vi sprintet opp mot skogen.
Dette huset lå i foten av en 100m lang bakke, og vi hadde fritt innsyn til både huset og garasjen deres. Etter vel 10-15min så vi dem gå mot bilen, der de satte seg inn, startet den, og skrudde av frontlyktene, sånn at vi ikke skulle se at den va på.
En kamerat av meg tok av seg jakka, og jogget helt "uvitende" forbi, for så å komme opp igjen en nær snarvei.
Da fortalte han at de fremdeles satt i bilen.
Klokka passerte både midnatt og ett før de gikk inn igjen, slo av lysene, og det ble stilt.
Men for sikkerhets skyld gikk vi en liten omvei.

Og noen uker senere (Fremdeles vinter), tok vi dette huset igjen på ring på spring, og da kom mannen ut, satte seg i bilen, startet den, og han beynte faktisk å kjøre rundt å se etter oss, dette varte i en stund, da en av kameratene mine ble oppdaget av mannen i bilen, og han kjørte etter oss, vi stupte ned en bakke ned til den lokale barnehagen (bakken hadde vel en 70-80 graders helling og var 7-8m lang), han kjørte forbi, og vi gikk opp igjen, da kom han tilbake, vi sprang inn i innkjørselen til de som bodde ved siden av barnehagen, og han stoppet, vi hoppet utfor en mur, og inn på barnehageområdet igjen.
Da kom både de som bodde i huset, og sjåføren etter oss, vi splittet oss, og jeg sprang vel 1-2km hjem igjen (pga. omveier, liten by).

Dette var mer creepy enn en kan forstille seg

Kan også nevne at gangen mellom disse 2 gangene tok vi samme huset også, og da gikk kona etter oss, og mannen kom på firhjuling, men vi bare gikk ned i sentrum og ristet dem av oss
Vis hele sitatet...
Det hørtes jævlig gøy ut, men samtidig skulmmelt:P
Alder: 6-7

Scenario: Jeg satt sammen med mamma å så på Michael Jackson weekend på MTV, og opi alt dette kom thriller; Var aldri så rask opp i fanget til mamma som den gang. Jeg husker det som det var i går, men det var bare under knipset, så satt jeg i fanget hennes og grein - det var grufult! Og enda den dag i dag kan jeg kjenne det grøsser gjennom meg ved å se Thriller.

Ironiskt nok har ingenting siden skremt meg noe skikkelig - det eneste er høyder jeg kan reagere på, men ikke noe som virkelig skremmer meg.
Hufsa i Mummitrollet var alltid skummel når jeg var liten :O
Når jeg var mindre rundt 3.klasse elns drømte jeg en gang at jeg gikk opp fra senga og så meg i speilet på rommet i speilet så jeg en gammel mann uten farger bare mørke farger, han var kjempe skummel og han sto bak meg når jeg så i speilet. Jeg ble jo så klart redd og våknet av svette. På dagen gikk jeg rundt i stua, jeg fikk blikket på veggen av et bilde. Han var helt prikk lik han som var i speilet! Min mamma fortalte meg at det var oldefaren min.. Etter det var jeg redd for å se i speilet til jeg kom opp i åra. (jeg hadde sikkert sett på det bilde veldig lenge elns så jeg drømte om han)


Jeg husker også en gang når jeg var 6år jeg klatret opp i et stort tre og datt ned på et pigg-gjerde, jeg fikk spredd beina mine over gjerde så klart! (jeg er jente) og det gjorde innmari vondt, mer husker jeg ikke enn at jeg skrek "mamma, mamma! nå får jeg ikke barn når jeg blir stor!!" pga jeg trodde jeg hadde ødelagt litt av hvert der :P Jeg var redd for å ikke få barn til jeg begynte i 2.klasse og forsto hva det egentlig handlet om.

Men jeg har aldri vært redd mummidalen (hufsa osv) de elsket jeg. Bare redd for gamlefolk og ungdommer fordi dem var så kule og skremmenes..
gentleman #1
ViceR's Avatar
Da jeg måtte på do, og så at pappa så på The Exorcist.
▼ ... over et år senere ... ▼
En natt når jeg var på 4-5 års alderen såv jeg til mitt på natten og våknet av at broren min ropte på meg fra sengen sin. Det var at han hørte noen skumle lyder som han ikke viste vor kom fra. Men han sovnet igjen og jeg klarte ikke å sovne.

Men plutselig så jeg to lysene ting fly gjennom romet med noe jennomsiktig uneder. Jeg vet ikke hva det var men jeg tror det var et spøkelse eller noe sånt men så jeg var våken resten av natten og var vetskremt med hode under dyna!! creepy!!!!
Det skumleste jeg visste var å gå opp trappa til huset vårt i mørket. En gang hadde hunden til naboen kommi seg ut og lå under der og glefsa mot meg (i mørket), og siden var jeg livredd for den trappa om kvelden...

Ellers kan jeg jo nevne Hufsa, som så mange andre før meg. Og hattifnattene som blir elektriske når det tordner.

Hadde også en spesiell drøm/feberfantasi som alltid dukket opp når jeg var syk. Kan ikke huske hva det var, men jeg har noen vage minner om noe stort som knuser noe lite i fillebiter, og at det er helt forferdelig. Husker jeg gråt og ikke ville sove da jeg var syk fordi den forferdelige drømmen alltid dukket opp.
Det skumleste som skjedde med meg må ha vært på en hyttefest når jeg var tre år gammel. Foreldrene mine og noen venner og noen flere var samlet i lystig lag. Naturligvis var alle barnene tilstede, meg inkludert. På denne festen fikk naturligvis en av de ukjente for mye å drikke og begynte å snakke til meg. Jeg var allerede nokså skremt når denne store ukjente mannen begynte å snakke vrøvlete til meg og jeg ikke forsto ett kvidder, og som den lille jeg var ikke hadde anelse om hvordan jeg skulle oppføre meg her. Heldigvis fikk vennene hans avledet ham fra meg rimelig kjapt.

Likevel, senere på kvelden kom han bort igjen til meg, det må nevnes at dette ikke var en ondsinnet mann, men at han bare ønsket å være morsom. Dessverre feilet han katastrofalt når han begynte å hive meg opp i luften i en meters høyde mens han sjanglet på bena. Tårene mine begynte naturligvis og falle ned og store skrik kunne enkelt høres. Dette varte naturligvis ikke noe lenge. Kan føye til at han måtte bli båret til bilen etter festen og at han fikk hard medfart av en annen festdeltaker etter dette.

En annen ting som skremte meg når jeg var liten var "de store stygge nåssåene" i The Julekalender. Når det dunke kommer, og alle slemmingene kommer på tven med store hoggtenner. Da var hodet rimelig begravet i en pute som lå beleilig i nærheten. En annen ting på tv som skremte meg var åpningssekvensen til Disney sin versjon av Beauty and the Beast. Den mosaikk-greien på begynnelsen der prinsen blir ofret en rose av en gammel kone mot husly. Vettskremt.

Ellers var frykten storesøster som jaget meg til rommet mitt. Hvis hun fikk tak i meg ropte hun på hunden som kom å slikket meg i ansiktet mens hun holdt meg nede og storlo i en hel halvtime. Ydmykelsen var uutholdelig.
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Selv har jeg slitt med ekstremt høyt aktivitetsnivå mens jeg sover og dette har egentlig ført til flere uhyggelige episoder på nattestid som både barn og voksen.
Dette var første gangen jeg gikk i søvne som jeg kan huske.

Jeg husker at jeg hadde mareritt en gang jeg var liten og det var omtrent slik:

Jeg var ute og gikk på isen og det syntes jeg var veldig stas. Spesielt når jeg tenkte på hvor langt ute jeg var i forhold til hvor langt jeg egentlig hadde lov til å gå.
Det var nok denne tanken som ledet den festelige drømmen min på mørkere veier for rett etterpå raste jeg rett gjennom isen og ned i en slags underverden.
Omtrent som på Ice Age 3 der dinosaurene holder til.

Jeg husker at jeg så massevis av familiemedlemmer som svevde rundt mellom islaget og underverdenen mens jeg falt nedover. De var fulle av kutt og jeg husker spesielt godt et kutt som min onkel var blitt påført i kinnet slik at hele tanngarden hans var blottet på den ene siden.

Etter dette landet jeg nede ved et høyt fyrtårn som jeg gikk inn i og videre opp til toppen.
Jeg kunne se en enorm skikkelse som betraktet meg gjennom de små vinduene langs vindeltrappen som gikk oppover mot toppen av tårnet.
Når jeg kom opp til toppen fanget dette vesenet meg i hånden sin og kastet meg så rett i bakken slik at jeg ble liggende.
I ettertid har jeg faktisk funnet ut at dette utysket jeg forestilte meg var inspirert av "Eddy" som er på coverne til Iron Maidens album.
Uansett ble jeg liggende helt stille i håp om at jeg skulle få være i fred og det var da drømmen plutselig "fadet" over i søvngjengeri og jeg våknet halvveis, stående og alt var helt mørkt rundt meg.

Ettersom jeg var halvveis i søvne enda tenkte jeg fortsatt som om jeg var i drømmen og bestemte meg for å stå musestille for å unngå at denne skapningen skulle fange meg en gang til.
Og jeg innbilte meg faktisk at jeg kunne merke pustingen i nakken mens jeg stod der og knep øynene igjen.

Og slik ble jeg stående ganske lenge før jeg våknet og forstod at jeg måtte ha drømt og klarte å finne veien tilbake til sengen igjen.

Jeg må si at dette var en opplevelse et barn veldig godt kunne klart seg forruten, men desverre har dette vedvart siden dette tidspunktet.
Søvngjengeriet altså.
Sist endret av Knask; 30. mars 2010 kl. 21:01.
Ja frykt som liten er noe så forskjellig. Når jeg bodde i oslo i begynnelsen av 80 tallet så var det en dag jeg var ute og lekte å det kom ett sveise firma inn i gården med bilen sin de skulle fikse noen trappe gelender i ene oppgangen etter hva jeg forsto. De kom i en gul Mercedes varebil. Noen som husker de i fra slutten av 70 og begynnelsen av 80 årene. Er vel noen av dem i Olsenbanden filmene om jeg ikke husker galt. Bilen hadde av en merkelig grunn eksosrøret på taket Og når bilen stoppet i gården så kom det flammer ut av den (antagelig ettertenning eller noe) så resten av min barndom ble den bilen kalt flammebilen og jeg fikk noia om jeg så gule varebiler i det hele tatt.

Men monster osv var jeg ikke redd. For hver kveld når ene onkelen min var på besøk så brukte vi å ha jakt på troll og monster på alle merkelige steder jeg og han. Vi forsvant under senger, omtrent trasha skap innvending når han heiv seg inni for å finne trollet mannen er ikke mer enn 159cm så han tok ikke stor plass i skapet heller.

Mine barndoms venner her jeg bor nå er pinsevenner og de var livende redd alkoholikere så de visste at alkoholikere bodde i skogen nedenfor meg. Hvilket ga modern og fattern ett helvete hver kveld med å finne igjen meg for jeg lærte når jeg bodde i oslo at alkoholikere var snille menn som ga meg penger når jeg sa hei til dem og pratet litt. For det brukte jeg alltid å gjøre når jeg ble trillet i sportsvogn av modern og fattern. Så jeg forsvant ned i skogen på jakt etter snille alkoholikere for å få penger hehe.
Klokken 23:30 om natten listet jeg meg på den bærbare pcen. "I Am Robot" gikk på tven og alt var forsåvidt greit. Var litt på Freak og fikk vite om denne siden som het Chatroulette. Jeg tenkte: "Ja, jeg kan vel ta en titt". Startet gamet med kameraet av. Møtte på en masse folk som ikke stirret inn i kameraet, eller kjedet seg noe veldig. Møtte på et par jenter som stirret inn i kameraet, "dette var rart" syntes nå jeg, så jeg trykket "next". Endte opp med å møte et par asiatere som holdt en plakat hvor det sto: "Show us tits".

Nå hadde jeg bare møtt på slike folk, men sa til meg selv at jeg skulle trykke "next" ti ganger før jeg skulle skru av. Og på den åttende eller niende så jeg noe fryktelig; "En mann som onanerte". Den grøsset nedover ryggen min, og jeg tror jeg har aldri trykket Alt + F4 så fort. Sovnet ikke før kl. 3 tror jeg den dagen, og jeg hadde det på hodet i et par dager før det gikk vekk.

JA, DETTE HØRES KOMISK UT, MEN DET VAR JÆVLIG CREEPY!

edit: Freak
Sist endret av Erlnd; 30. mars 2010 kl. 21:33.
Dette skjedde når jeg var omtrent 4 eller 5 år gammel. Jeg og mine foreldre skulle inn etter å ha lekt og fattern hadde gått inn et par minutter før meg og mamma. Jeg spaserer rett inn i yttergangen og hører ytterdøra og døra inn til innergangen smeller igjen. Jeg prøvde å lukke opp, men de var låst. Småklaustrofobisk som jeg var (yttergangen var på maks 2 kvadratmeter) begynner jeg å banke på døra inn for å slå den i stykker. plutselig ser jeg en rød flekk som svever rundt i yttergangen og hører stemmen til fattern "Det er ei ildflue Bendik! Pass deg, den kan brenne deg ihjel" Jeg begynte jo selvfølgelig å grine og hoppe rundt i den lille gangen for å komme meg unna den farlige ildflua. Etter en liten stund åpnes døra inn til innergangen og jeg kaster meg inn og blir liggende å gråte på gulvet. (Jeg var ganske sint på pappa som hadde stengt meg inne med en ildflue) Så merker jeg at han ler. Jeg ser ved siden av meg og ser ildflua igjen. Da reiser jeg meg opp fort som f, begynner å skrike så høyt jeg kan med min lyse barnestemme mens jeg løper rundt i huset med fattern etter meg som sier "Den er på ryggen din, DEN ER PÅ RYGGEN DIN" Etter et par runder finner jeg fattern liggende over kjøkkenbordet i total latterkrampe. Han forklarer at det ikke var noen ildflue, bare den superkule laserpekeren han hadde fått på jobben.
Haha.. La ikke merke til
som liten
Vis hele sitatet...
.. Men det var fortsatt skummelt..
Sist endret av Erlnd; 30. mars 2010 kl. 21:58.
Sitat av junkpal Vis innlegg

Nå skal jeg fortelle deg om noe creepy som fortsatt skjer:

Når jeg går på gata og når jeg er med venner og alene så føler jeg at jeg ser folk. De går helt svart kledd. Minner meg om sånn typisk ”The Grudge” jenter, bare menn, kvinner og barn. Svarte skikkelser. Når jeg snur meg for å se fjeset dems, forsvinner de. Jeg får aldri sett fjeset dems. En gang jeg skulle på do, så kom jeg ut av ganga, plutselig står en av de i ganga inn til doen, da stokk jeg som fy. Og engang når jeg var på skolen så sa jeg til en kompis: ”Haha, se på han!”, så sier kompisen min, ”Hæ, hvem?”. Det var ingen der! Creepy.
Vis hele sitatet...
Uhm, dette kan være et symptom på for eksempel hjerneslag.

Jeg syntes alltid synd på Hufsa i mummidalen, men Haffifnattene var dritskumle!
Det som skremte vettet av meg som barn var de skumle gamle bildene i introen av "The julekalender". Og så var det selvsagt min søster som tok etter beina mine når jeg gikk ned kjellertrappa. Det var også denne søsteren som fikk meg til å være livredd for porselensdukker, gjennom å fortelle historien om den levende dukken.
Sitat av junkpal Vis innlegg

Nå skal jeg fortelle deg om noe creepy som fortsatt skjer:

Når jeg går på gata og når jeg er med venner og alene så føler jeg at jeg ser folk. De går helt svart kledd. Minner meg om sånn typisk ”The Grudge” jenter, bare menn, kvinner og barn. Svarte skikkelser. Når jeg snur meg for å se fjeset dems, forsvinner de. Jeg får aldri sett fjeset dems. En gang jeg skulle på do, så kom jeg ut av ganga, plutselig står en av de i ganga inn til doen, da stokk jeg som fy. Og engang når jeg var på skolen så sa jeg til en kompis: ”Haha, se på han!”, så sier kompisen min, ”Hæ, hvem?”. Det var ingen der! Creepy.
Vis hele sitatet...
Dette har jeg da faktisk hørt om, nede i USA så er visst dette et kjent fenomen. Bare at dette er som regel menn i svart dress som blir sett her og der (Nei ikke FBI eller noe sånt). Disse skal forsvinne så fort man får øye på dem.
Det skumleste jeg husker fra min barndom var nok Hufsa fra Mumidalen.
Drømte at hun stod utenfor døra en gang, den drømmen glemmer jeg nok ikke med det første...
Jeg husker da jeg var yngre, altså fra 1-4. klasse, så var jeg livredd hunder. Jeg kunne ikke være i samme hus som en hund. I tillegg så var det alltid koslig at naboen kom med deres irsk-setter valp, så digget å løpe og bjeffe rundt. Tror jeg låste meg inn på badet, hver gang de kom... og nektet å åpne døra før de var dratt. Helt forferdelig husker jeg...

Det var heller ikke spesielt kult at mine foreldra likte å gå turer i skogen, og de alltid skulle ta meg og broren min med. Fy... som jeg freaka ut når jeg så en hund, selvom den var sikkert 500 meter unna meg... Husker jeg løp langt inni skogen for å gjemme meg.

Heldigvis er dette noe jeg vokste fra meg. Men, ufff får en jævlig følelse jeg hadde da jeg så en hund. Det spilte ingen rolle hvilken type eller størrelse det var, hund var hund :/
Interaksjonsdesigner
Oransje's Avatar
Mareritt om kaptein Sabeltann. Verste natt i manns minne.
Når jeg var kanskje 11-12 år så jeg en nifs film, som handlet om en morder. Foreldrene mine var alt gått å lagt seg når jeg gikk på badet før jeg skulle lege meg. Mens jeg pusset tennene tenkte jeg på filmen og ble etter hvert helt overbevist om at morderen fra filmen stod å ventet rett utenfor badedøren. Så jeg tenkte at jeg skulle smelle døren i tryne på han og løpe opp. Til min store forskrekkelse stoppet døren med et brak når den var ca. halvåpen. Når jeg klarte å bevege meg igjen, så jeg at det var en stor sirkelsag som stod rett utenfor. Høres kanskje ikke så skummelt ut, men har aldri vært så nær å dø av redsel som den gangen.
Det mest jævlige jeg har opplevd var da jeg og en kompis var ute en kveld på vinter'n, i 9-10 års alderen. Jeg og familien hadde nettopp vært i sverige, og selvfølgelig kjøpt med kinaputter (mener dem het tigerscott).

Jeg og kompisen bestemte oss for å teste ut disse samma dag som vi kom hjem fra sverige, og rusla mot en bro/undergang hvor nesten ingen gikk. Vi eksperimenterte med puttene, og syntes dette var forbanna moro. Etter en stund fikk vi øye på en strøbil. Jeg og kompis så på hverandre, og det vakke tvil; den strøbilen, som stod i underkant av 20 meter fra oss, skal smake kinaputt. Kompis fyrer opp en, men ikke noe smell. Deretter fyrer han opp 2 til, og pælmer begge i retning strøbilen. Etter litt smeller det som faen, og strøbilen stopper opp. Stive av skrekk som vi var, kasta vi oss ned på bakken, og så en ganske så sur mann gå ut av bilen. Etter å ha speida etter oss en liten stund, var han på vei inn i bilen igjen. Jeg og kompis ligger der og gliser, og venter på at han skal kjøre vekk.

Men idet vi stirrer inn i ruta på bilen igjen, kommer det vi frykta som mest. Mannen går ut av bilen, smeller igjen døra, og kommer løpende i retning oss. Vi tar selvfølgelig beina fatt, og løper som vi aldri har gjort før. Etter å ha løpt noen sekunder, med mannen i overraskende god avstand bak oss, får vi øye på en liten skog, hvor vi visste at det lå store steiner, i tillegg til noen opprivde røtter vi kunne gjemme oss under. Dette gjorde vi, og la oss under den samma steinen.

Etter litt kom også strøbilmannen mot skogen, hvor vi lå stive av skrekk med blikket festa i skallen på han. Vi gjorde alt vi kunne for å ligge stille og holde igjen pusten. Etter å ha rusla fram og tilbake ved kanten av skogen snur han, og stikker.
Med forbehold om at jeg ikke var verdensmester i beregninger på den tia, vil jeg påstå jeg og kompis lå under den steinen iallfall en time før vi tørte å gå ut.


En skremmende opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Skål!
Sitat av Henrik-Vanger Vis innlegg
Dette har jeg da faktisk hørt om, nede i USA så er visst dette et kjent fenomen. Bare at dette er som regel menn i svart dress som blir sett her og der (Nei ikke FBI eller noe sånt). Disse skal forsvinne så fort man får øye på dem.
Vis hele sitatet...
Dette minner meg om en skummel sak som hendte meg i 3.-4.-klasse:

Jeg hadde privatlærer i piano. Hver uke dro søstra mi og jeg bort til han og hadde pianotimer rett etter hverandre. Vi venta til den andre var ferdig og dro så hjem igjen. Denne pianolæreren hadde mange blader bl.a. donald, illustrert vitenskap og mye annet. Jeg var (er fortsatt) veldig interessert i vitenskap og leste heller illustrert vitenskap mens jeg ventet på søstra mi.

En gang da jeg leste disse bladene kom jeg over en artikkel om utenomjordiske ting som kledde seg ut som menn i svart dress og hatt. Jeg husker ikke helt hva de gjorde her på jorda. Uansett, jeg leste at de var farlige og ble redd av det. I en god stund etter dette var jeg livredd for å gå ved huset til pianolæreren. Det fikk meg til å tenke på disse utenomjordiske tingene, og jeg var livredd for å møte dem.

Nå i ettertid har jeg lurt på hvorfor det har stått i illustrert vitenskap, det kan da vel ikke være sant?
litt off topic men, jeg ser mennesker/sikkelser den dag i dag, jeg var redd dem i starten men nå stirrer jeg tilbake og prøver og få kontakt helt til jeg blunker, borte o.O

men til topic, så har jeg altid hatt for mye innesperret fantasi, men det værste jeg hvet et en drøm jeg har hatt i rundt 8-10år, er jeg ligger i sengen min, alt er lyst, men jeg får ikke sove, helt pluselig i en halvt sekund rister senga, og knekker i to, den har da blitt 3 meterland og jeg glir ned i midten og forsviner og da våkner jeg av at jeg har ligget og hatt noen kraftige spasmer, ekkelt

edit, sikkert noen skrive leifer, litt trøtt
Sist endret av Fluttershy; 30. mars 2010 kl. 23:48.
Hmm, har våre gjønom mye som liten, og med ettertanke som voksen, burde jeg våre mer redd en det jeg var i mangen sitvasjoner. Var en liten rampegutt som liten, og har blitt dratt med inn i en bil av en sint mann som skulle både voldta og bake meg opp, har blitt jaget av en enda sintere mann med 2 bjeffende hunder, og har gått meg vill alene langt ute i en skog som 8-10 åring. Men ingen ting av dette satt noe skikklig støkk i meg, og det skremte meg ikke noe særlig uten om at jeg fekk bra med adrenalin. Men det jeg kan huske som gidde meg et skikklig støkk og redsel var nor jeg og en kompis lekte i et kles skap hjemme, og på den ene døra på skapet var det limt på et stort speil. Jeg gredde og slenge døra åpen i en soppas kraft at hele speilet datt ut og knuste. Far min var hjemme nor dette skjedde, og det var nemlig han jeg var redd for. Jeg skreik til kammeraten min om at han skulle komme seg hjem, og så sprang jeg inn på toaletten og jømte meg under vasken (Er lite mellomrom mellom vask og gulv) Låg der å skalv av redsel i en 30min, helt til far min kom inn å såg meg og fekk roet meg ned.
Shady Banana
Quix's Avatar
Tror jeg gikk i femteklasse da jeg så Halloween Resurection hos en kompis. Var på vinteren og klokka var to på natta da filmen var ferdig og jeg skulle gå hjem. Eller gå og gå. Tror heller jeg sprang og så meg tilbake ca. vært andre sekund. kom hjem og foreldrene mine var lagt seg og jeg måtte opp den ''uberskumle'' trappa opp til rommet mitt. Grunnen til at den var så skummel var fordi at typisk nokk var pæra i trappa gått så det var helt mørkt. Endte opp med at jeg la meg i stua med alle lysene på :S

Har aldri likt grøssere noe særlig.
Sitat av L33tSmiley Vis innlegg
Mareritt om kaptein Sabeltann. Verste natt i manns minne.
Vis hele sitatet...
Aaargh, ja! Husker jeg trodde Kaptein Sabeltann om for å ta meg vær gang jeg høre noen gå opp eller ned trappen i huset vårt. Hørte også den Kaptein Sabeltan melodien oppi hodet mitt på helt random tidspunkt, det var skummelt det!
Brukte å drømme at jeg falt, våknet opp vettskremt og kliper fast i madrassen for ikke å dette vidre ^^
Da jeg var liten hadde jeg mistforstått et par ting, jeg ble fortalt om den gode tann-feen, som kom og henta tenna du mista og la igjen penger. Av en eller anna grunn fikk jeg det for meg at dette var Tanntrollet, og jeg husker hvordan jeg så for meg en stor skummel mørk skapning som kom inn på rommet og tok tanna mi. Høres kanskje rart ut at en fe ble til et troll. Men omtrent på samme alder (5-6 år) fortalte jeg den 1 år yngre kompisen min om befruktning og hvordan mennesker ble skapt, jeg husker det ikke selv, men mor hans kom hjem til mor mi og skjelte ho ut fordi sønnen kom hjem og fortalte om de 3 vise menn :P Anyways, tanntrollet, jeg hadde mista en tann, og som måtte gjøres ble den lagt i vann for at tanntrollet skulle hente den på natta. Jeg er yngst av en søskenflokk på 5, så den eldste søstra mi var rett under 20 år gammel og ute på byen den kvelden. Da jeg skulle legge meg lå jeg lengte å tenkte på at tanntrollet skulle komme, og sovnet til slutt. Midt på natta våkner jeg brått av noen små lyder, jeg grabber puta mi, og lister meg ut av rommet for å sette kursen mot mor og far sitt rom, men akkurat i det jeg lukker døra mi, og i tussende mørke løper jeg rett inn i en høy mørk skikkelse med langt svart hår. Jeg husker fortsatt den følelsen den dag i dag, alle tanker om det mørke tanntrollet spretter inn i hodet, og isen løp nedover ryggen på meg. Jeg løp som bare faen og stupte ned i senga til foreldra mine. Ganske opplagt så var det ikke tanntrollet jeg hadde møtt, men den eldste søstra mi som kom hjem etter en fuktig kveld på fest :P Jeg har blitt mobba som bare faen for det av søskna mine, men allikavel, et av de øyeblikkene som satte størst støkk i meg da jeg var liten :P
Jeg hadde en bestemt drøm da jeg var liten, det samme marerittet om og om igjen.

Jeg drømte alltid at jeg lå fastbundet på en togskinne, omgitt av bare mørke.
I bakgrunnen hørte jeg toget, å jeg så flash av meg der jeg lå bundet fast på togskinnnen å toghjulet som gikk rundt å rundt, med den konstante lyden av toget.

Jeg viste at jeg bare drømte men jeg ventet bare på og dø, å når jeg først våknet fikk jeg ikke ut lyden av toget å var enda livredd.

Lyder som blir gjentatt gjør meg av en eller annen rar grunn ufattelig aggressiv å jeg får følelsen av at jeg blir gal, det trenger ikke å være den lange stunden lyden pågår, bare den er konstant å repeterende.
Får ett tåkeslør på hjernen der det eneste jeg får til å konsentrere meg om er lyden å hvor sint den gjør meg å at kroppen bare vil så vilt i rundt seg å ødelegge alt.

Heldigvis er det en drøm jeg har vokst fra meg, for for meg var den helt forferdelig. Det gikk mange dager før jeg ble helt "frisk" igjen, håper i alle fall det ikke er noe som kommer tilbake.
Sitat av Lille Nikotin Vis innlegg
Jeg var borti mye rart som skremte meg som barn.. Mumidalen, Pompel og Pilt og slike ting var ikke noe unntak.
En annen ting jeg rett og slett var livredd for som barn, typ 5-6 år'ish, var noe så merkelig som kø. På denne tiden visste jeg faktisk ikke helt hva kø var for noe (bil-kø, f.eks.), men jeg visste at de voksne hatet det, og unngikk det så sant de kunne. Dermed klarte den fantasifulle hjernen min å konkludere med at "Kø" var livsfarlig, og noe man måtte holde seg langt unna.

Jeg hadde tilogmed mareritt om at noe jeg ikke visste hvordan så ut, skulle komme å ta meg. Alt jeg visste, var at det het "kø".

En annen ting som virkelig satte en voldsom støkk i meg, var når jeg og en kammerat ble etterlatt i skogen av 2 eldre barn. De sa de skulle vise oss noe, tok oss med et stykke inn og løp fra oss. Vi var jo ikke eldre enn 6 år og knapt nok det, og visste overhodet ikke veien ut. Det ble heller ikke stort bedre av at min følgesvenn mente å ha sett både ulv og bjørn der inne tidligere. Jeg vet fremdeles ikke helt hvor lenge vi lette etter en vei ut, men vi gikk inn ganske tidlig på morgenen, og kom akkurat hjem til middag livredde og forfrossne.

Merkelig nok, så har jeg aldri vært redd for mørket eller høyder. Men vaktmester'n fra Pompel og Pilt, hattifnatter og nåssåer fra "The Julekalender" derimot! *grøss*


Edit: Kom på enn ting til. Det var på U.skolen, faktisk. Helt fra 8. klasse og helt opp til 10. klasse ble jeg regelrett forfulgt av ei jente.. Det høres kanskje ikke så ille ut, men tro meg.. Det er IKKE noe gøy og bli stalket! Kanskje ikke det skumleste jeg har vært borti, men FY så creepy :s
Vis hele sitatet...
Skulle akuratt til å nevne den episoden i skogen. Det var ikke særlig morsomt!
Så Pink Floyd filmen da jeg var rundt en 7 år gammel, ble faktisk jævla freaka ut av den, grunnet de maskene og skjelettet kiden fant. :P hah


Ellers, febermareritt er jo alltids en klassiker : P
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Kom til å tenke på at julenissen og hufsa var noe av det aller skumleste jeg kunne tenke meg når jeg var liten.
Ettersom jeg kan huske kunne jeg nesten få hysterisk anfall bare ved tanken på dette.
Standard medlem
Bombasa's Avatar
Jeg skriver en liten historie på vegne av min lillebror..

Det var for ca en 6 år siden da jeg skulle være barnevakt for lillebroren min for første gang. Han var da snart 4 år gammel. Jeg satt å så på tv mens han lekte på gulvet med en brannbil. Filmen jeg satt å så på var ''IT'', en kjip grøsser om en klovn som spiser småbarn. Min bror kom da bort til meg rett før en scene hvor klovnen graver seg opp av et badesluk og spiser en stakker ungdom som prøver å ta seg en dusj. Min bror fikk med seg alt dette, rygga 2 meter vekk fra tv'en og skalv som et aspeløv!

Men så skjedde det merkligste .. Lilebroren sa kun et ord på repeat.. Mer! mer! mer!
Jeg, fjortissen jeg var tenkte bare why not? og lot filmen rulle. (smart valg..)

Han turte ikke å være alene i et rom på nesten et år etter den filmen. og hele 4 år før han turte å være alene i første etasjen. Mamma freste da hun fant det ut .

Men alle ettervirkningene ser å være borte nå. Han er ikke redd for klovner engang lengre
Sist endret av Bombasa; 31. mars 2010 kl. 14:13.
Nå nok bli da vi frakta maskingeværer, pistoler, granatlaunchere osv over grensesen fra serbia til kroatia under vukovar krigen. Der ble vi stoppa og ble hold fange av kroatere, jeg var da 4 år, husker fortsatt hendelsen der de stengte oss inne og trua med å drepe, men heldigvis så slapp vi gå.

Stort sett egentlig det, har ikke skjedd mer spennende i livet mitt
Vet du hva som hadde skjedd der.?
Sitat av Itsnotover Vis innlegg
Nå nok bli da vi frakta maskingeværer, pistoler, granatlaunchere osv over grensesen fra serbia til kroatia under vukovar krigen. Der ble vi stoppa og ble hold fange av kroatere, jeg var da 4 år, husker fortsatt hendelsen der de stengte oss inne og trua med å drepe, men heldigvis så slapp vi gå.

Stort sett egentlig det, har ikke skjedd mer spennende i livet mitt
Vis hele sitatet...
Familien min har en del fæle krigsminner fra Yugoslavia de også..
In hoc signo vinces
Jeg husker jeg var i Pakistan i 1999, det var da en mulig konflikt mellom Pakistan og India var under opptrapping. Husker at jeg sto ved GT-ROAD som de kaller det, og så på endeløse kolonner med stridsvogner, personell, ammunisjon som fraktes i lastebiler.

Men det verste var på natten da jagerfly fløy lavt samt man kunne høre artilleridrønn som ville faen!


BTW: Dette var Kargil-Konflikten
http://no.wikipedia.org/wiki/Kargilkrigen
▼ ... over en måned senere ... ▼
SKUMLESTE EVER var jo spøkelsen casper, selvom han var snill så hadde han noen sinnsykt skumle kompiser. Og som ikke det var nok, hadde jeg mareritt hele natta, der casper jaga meg
Sist endret av eskil2k; 26. mai 2010 kl. 03:00.
Det skumleste jeg opplevde som liten var da jeg trodde en svensk kollega av faren min skulle forgripe seg på meg.

Far min hadde 40 års dag, og 2 svenske kollegaer skulle bo hos oss for å feire dagen hans. Mens foreldrene mine var nede på byen og handlet inn mat, ble den ene svenske mannen igjen i huset. Det var kun oss to, så han bestemte seg for å snakke litt med meg for og bli kjent. En kraftig/feit kar som såg svært skummel ut.

Etter at han hadde pratet med meg i sikkert 2-3 minutt sier han: "Nå skal du få se noe stilig" utbryter han plutselig og flekker av seg skjorta så han står der i bar overkropp. Jeg er kanskje 8-9 år gammel og en svensk skummel stor mann står i bar overkropp foran meg. Jeg ble likbleik og livredd og trodde jeg skulle pisse på meg.

Han kom fort til poenget...fyren hadde fått seg en ny tattovering på ryggen og ville vise den til meg....

Var ikke den stilig liksom..... Kan tro jeg var lettet!
Sitat av Deci Vis innlegg
Jeg sverger: Kakemonsteret fra sesamstasjon manifisterte seg rett over sengen min da jeg var rundt 4 år gammel. Det blå, hårete hodet hans med øynene som svømmer i skallen skremte livskiten av meg, jeg vet ennå ikke om det var barnesinnet mitt som spilte meg et puss eller om han virkelig var der
Vis hele sitatet...
det er derfor man ikke skal trippe i en alder av 4.
Interaksjonsdesigner
Oransje's Avatar
Når Hufsa kom, alt fryser der hun går. Skrekkfilm de'lux som barn! og Stinky sitt hus ute i skoge.

En annen ting var når mor og far hadde lagt seg samtidig som meg fikk jeg ikke sove før det var godt mange timer, jeg romsterte rundt i huset, satt meg ofte ned og gråt. Kan ikke helt si hvorfor men jeg har aldri likt komplett stillhet.

Kaptein Sabeltann, hvis noen husker den grønne smaragden og Maga Kahn den onde sjørøveren. Hadde en mareritt om og om igjen hvor de hadde slått seg sammen og kom etter meg og familien fordi far hadde stjålet smaragden, det gikk faktisk så langt som at far ble drept i drømmen og jeg våknet. fælt!
Sist endret av Oransje; 26. mai 2010 kl. 20:55.
Magnetisk hamster
Ffojt's Avatar
Jeg lærte å lese i ung alder og det blandet med dårlig fantasi resulerte i at jeg ikke var redd for monsre eller andre overnaturlige ting, men kriminelle. Jeg var redd for kidnappere, mordere, voldelige eller ustabile ranere og så videre... Vi bodde i den perioden i takleiligheten på et bygg hvor det var mulig å komme opp ved hjelp av en gammel branntrapp. Dette førte til at jeg var redd for folk som skulle bryte seg inn, og det ville ikke være noen vitner eller noen som så alt skje og som kunne hjelpe. I tillegg Måtte jeg forbi en trapp ned til en mørk gang(lyset ble slått av om kvelden) for å komme ut i stuen, så jeg turte ikke gå ut til foreldre hvis jeg ble for redd heller...
Homemade Retard
zeicko's Avatar
hmmm. må være da vi var på klassetur i førsteklassen i et steinbrudd eller noe sånnt. der var det en stor kant som gikk ned ca 300 meter jeg lå og så ned kanten, da en av mine klasse kamerater kom bak meg og grep meg i foten så jeg nesten falt ned. har aldri likt høyder siden da.
Husker jeg våkna midt på natta alene når mor jobba nattevakt. Var kanskje 10-11år gammel. Våknet av en lyd nede og tok faktisk tak i speiderkniven min og gikk ned trappa med kniven forand meg mens jeg sa "hallo?". Hørte så en lyd til før det ble helt stille - som om vedkommende gikk ut igjen. Når mor kom hjem sa hun at døra var ulåst.

Veldig stolt av meg selv som gjorde dette i dette i en alder av 10 år, men var ekstremt redd husker jeg.
Sist endret av Source; 26. mai 2010 kl. 21:15.
Rydenlicious
RydEN's Avatar
Sitat av KingPill Vis innlegg
Jeg husker da jeg var rundt 11 år (altså 6 år siden - 17år) Var min mor sammen med en Diktatorlingnende mann, Jeg likte han ikke i det hele tatt.
Han var så streng, Prøvde å oppdra meg som om jeg var sønnen hans (Han er fra Iran) Han var streng, Og det er viktig. Men han var det på en slem måte. Om jeg gjorde feil, Måtte jeg lære ved hjelp av beltet hans, eller knyttneven.
Eller, Egentlig hva som lå nærmest han.

Han sa hele tiden at han lærte meg respekt, Men jeg tror jeg ville kalt det frykt. Det var noe helt ukjent for meg, og har egentlig aldri hatt en far - Min far fikk jeg først vite hvem var 2 dager før jul 2008. Nok om det.

En dag kom kjæresten til mamma hjem, Mamma var ikke ikke hjemme p.g.a hun var på arbeid. Han spurte om jeg ville se på film, men jeg svarte nei ettersom jeg drev på med noe annet (Kommer ikke på hva), Han skrek til meg å sa jo det vil du! og jeg sa fortsatt nei. Vel, Han dro av seg beltet og sa - Du vil se på film? "Ja, okey" (Jeg ville ikke, men ville ikke si imot igjen). Han slo fortsatt til meg engang med beltet hans og sa "Aldri si nei, når du vet at ja er riktig svaret" Jeg vet det høres sykt ut, Men han var sånn.

Han satte så på filmen - The exorcist (1976) versionen.
Og tvang meg til å se på, Ja. Han bandt henna mine til en stol som jeg satt på, så jeg ikke kunne holde for øynene. Skrudde av lyset, og sa - Hvis du ser bort fra skjermen, får du piskeslag (Med beltet) - Jeg tror jeg snudde meg 2 ganger under filmen. Men skal love deg - Etter å ha sett den filmen på tvang, og med en far som gjorde så mye annet dritt (Altså Narkotika og at han ofte hadde med masse ekle folk hjemme hos oss som drev med narkotika), ble jeg dritt redd bare ved å gå på do. Jeg forestilte meg at hu jenta satt der og venta på meg. Og jeg gikk ikke på do hjemme på kanskje 2 månd - Ja, Selv når jeg måtte på do om natta holdt jeg meg så mye jeg kunne, og ofte endte det med at jeg pissa på meg. Etter de to månd var jeg fortsatt redd, men bare om natta. Så gikk på do før jeg la meg, og etter 1 år eller noe, og etter mamma dumpet han jævelen begynte alt å bli bra når det gjaldt skumle ting
Vis hele sitatet...
Jeg kanke tro at du fortsatt kan være med mora di ettersom ho faktisk lot han mannen inn? Sa du ikke ifra til mora di at han gjorde disse tingene?

Mine 2 mest skummle hendelser;

1. Jeg hadde lan hjemme hos meg, går ned i kjelleren som er veldig mørk, må ut og så 10 meter rundt huset og ned en trapp og inn en dør. Det var natt, og jeg går å henter meg en pizza i kjelleren, går ut igjen og lukker døra, skynter meg litt opp trappa til vanlig nivå, så hører jeg noe risting i døra å løper som faen alt jeg kan til der de andre er :S

2. Hørte stemmer da jeg var liten, veldig mørke. Det hørtes ut som 2 menn som mumlet. Jeg hatet alltid å legge meg pga det.
Sist endret av RydEN; 26. mai 2010 kl. 21:21.
Det skumleste jeg kommer på er da min bror hadde besøk av en venn av seg. Jeg og en venn av meg skulle joine dem i å lage en hytte i treet. Selvfølgelig hadde vi laget en slags heis med tau over en gren som vi brukte til å heise opp materialer. Vennen av min bror skulle hoppe ned og klarte å hoppe akkurat i løkken til heisen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var helt hjelpesløs. Han satt fast med halsen(Akkurat som en som henger seg selv). Han var sikkert ikke mer enn 12-13 år, og jeg var da 10-11.

Endte med at han klarte å komme seg løs men gikk med ett sinnsykt merke rundt halsen noen uker.
Sist endret av Waffaz; 26. mai 2010 kl. 21:29.