Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  369 69512
Jeg bor på ei lita bygd uten for byen, stille å rolig.
Som liten brukte jeg og nabobarna å vente på hverandre oppe på veien, for å så gå til skolen sammen hver dag. Vi var vel alt fra 6 til 11 åringer. Akkurat denne vinterdagen det er snakk om var jeg vel 7-8 år, husker ikke helt, men liten var jeg. Husker enda at det var så kaldt ute at det knaket under skoene mine for hvert skritt, slik det gjør når det er rundt 20 minusgrader ute. Å vel som alle andre dager gikk vi 4-5 stykker sammen til skolen, ikke lange veien å gå, ca 1.5 kilometer.
Da vi var kommet ca halvveis synes jeg at jeg hørte en hund som jamret seg i det fjerne, men tenkte ikke noe mer over det, og fortsatte å gå mens vi pratet om hva vi skulle gjøre i friminuttet på skolen.

Da vi hadde gått en stund rundet vi en sving hvor det sto en bil parkert i veikanten, hvor vi fikk vi se hva det var jeg hadde hørt. Og det var slettes ingen hund i det hele tatt, alle som en sto stive av skrekk, å bare så på med store øyne. Der satt det en gråtkvalt jente/ung dame på kne å skrek om hjelp, "Nei! Vær så snill, hjeelp!"
Over henne sto det en mann å banket henne med noe jeg husker som enten et balltre eller en stor grein eller noe, har aldri blitt så redd før.
En av jentene som gikk sammen med oss hylte høyt av skrekk etter en liten stund og mannen la merke til oss, da drar min søster oss i jakkene våre, som var eldst av oss, og begynte å springe det vi klarte i motsatt retning mot nærmeste nabo.

I det vi springer ser jeg meg tilbake å ser mannen setter seg i bilen å kjører avgårde i full fart, mens jenta springer over snøskavlen og opp en liten bakke mot skogen. Da vi kommer til naboen og får fortalt hva som har skjedd ringer hun politiet med en gang og kjører oss hjem hver til sitt.
Husker min søster ble spurt om å være vitne i rettsaken, ettersom hun var den eldste av oss, men hun var redd for å se denne mannen igjen, men han ble visstnok dømt.

Dette er definitivt det skumleste jeg har opplevd som barn, og det sitter litt enda.
Den dag i dag når jeg går forbi der ser jeg for meg denne stakkars jenta å hennes hjerteskjærende skrik om hjelp.
Lurer enda på hvordan det gikk med henne i ettertid, og hvordan hun har det i dag.
Sist endret av Ondskap; 1. september 2014 kl. 00:34.
Sitat av Sterain Vis innlegg
Så jakten på nyresteinen som ganske ung. Hadde problemer med mareritt i flere år.
Vis hele sitatet...
Du er faen ikke alene! Vi hadde den på VHS, den var SINNSYKT skummel. Det samme gjelder også for de hvite hattifnattene(?) i mumitrollet..
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Jeg må bare starte med å si at jeg kjenner meg igjen i ganske mye jeg leser her, og det er jo betryggende på et vis. Det er ikke så veldig mye spesifikt jeg kan si at jeg fikk varige mén av i barndommen, men det er jo litt av hvert som sitter igjen. Jeg kan absolutt relatere til og føle på den frykten av å ligge i sengen i mørket og bare vente på at et eller annet forferdelig vesen straks vil komme inn. Egentlig veldig ofte ikke noe spesifikt vesen med et spesielt utseende, men bare noe som vil ta meg. Helt forferdelig i grunn. Dette har riktignok gitt seg for en del år siden, men jeg husker at det var ekstra skummelt å ligge på siden mot veggen. Da hadde man på en måte ingen kontroll på hva som skjedde bak seg, og tanken på at det skulle komme noen og ta deg/stirre på deg da, den må jeg ærlig innrømme at er litt uroliggende enda. Når jeg tenker meg om så har jeg en tendens til å som oftest ville ligge innerst i sengen, enten med partner eller alene. Dette kan jeg faktisk tenke meg at er på grunn av det jeg skriver over.
Ellers så ble jeg også meget skremt av både Hufsa i mummidalen, pompel og pilt og etter hvert den forferdelige dama i The grudge.

En spesifikk hendelse jeg husker som ikke har noe med det andre her å gjøre, var i Bø sommerland for en del år tilbake. Jeg var vel typ 8,9 år og lekte og hadde det veldig fint i et av de mindre bassengene. Selvfølgelig kom det en bølle som sikkert var et par år eldre enn meg. Vi lekte sammen (Forsåvidt uvitende til denne guttens tendenser foreløpig) og hadde det OK en stund, men jeg merket fort at han var litt vel gira og voldelig. Vi skulle prøve og holde pusten under vann så lenge vi klarte, det var trolig kjempe interessant på denne tiden. Jeg husker så inderlig godt at jeg var på vei opp igjen fra vannet med svært lite oksygen igjen i systemet (følte jeg i alle fall), men med det jeg skal bryte overflaten så kjenner jeg en hånd ta tak i meg i nakken og dytte meg under igjen! Jeg får panikk og prøver desperat og komme meg opp etter mer luft.
Jeg får så vidt munnen opp av vannet et par ganger og får gispet etter oksygen, men jeg blir kjapt dyttet ned igjen. Jeg husker den fæle latteren hans hver gang jeg var over vann. Jeg hadde selvfølgelig fortsatt panikk og gråt som bare det, og husker ekstremt godt at jeg så utover bunnen av bassenget under vann og var helt sikker på at jeg skulle dø. Jeg opplevde nok dette både mer dramatisk og verre enn det egentlig var, men det var virkelig ikke morsomt, grøsser litt av det når jeg tenker på det i dag. Og virkelig ikke noe å hyggelig å gjøre mot sin fellow badekompis da gitt. Han var ikke kompis lenge for å si det sånn. Når jeg om sider kom meg opp så husker jeg at jeg gispet en god stund etter luft og løp gråtkvalt bort til mine foreldre.
Dette var bare noe av det jeg husker fra barndommen
Jeg må få begynne med å si at jeg (ennå) ikke har lest en eneste post
i denne tråden. Det får komme etterhvert.

Det skumleste jeg kan huske fra barndommen er følgende:

En kamerat og jeg, vi var 10 år gamle. Vi elsket rampestreker, og særlig
slike som hadde med fyrstikker og brennbart stoff å gjøre.

Dette var altså i 1981. Vi hadde brukt opp ukelønn på snop. Vi fant ut at
vi trengte bensin. Vi hadde tent på mye rart, men noe så eksplosivt farlig
hadde vi ennå ikke vært borti. Likevel - min kamerat hadde en lillebror, som
hadde vært fornuftig og spart sin ukelønn. Med trusler om juling ble han så
overtalt til å gå på den lokale bensinstasjonen og kjøpe bensin for 10 kroner.
Det var nok til tre-fire sjokolader på den tiden. Og 100 kuletyggis eller Bugg.
Det var altså hans penger som ble brukt til bensin.

Og det gjorde han, med følgende bortforklaring om at "det er til pappa".

Vi overtok kjapt den kannen med bensin, og jagde lillebroren vekk.
Deretter begynte "moroa": vi dynket diverse gjenstander i bensin, og
tente på. Veldig kjekt. Deretter fant vi ut at vi skulle skrive vår egne
navn på bakken - med bensin - og tenne på. Stilig!

Så - fant vi ut at vi skulle gå opp i vår garasje. Det var en dobbelgarasje,
der naboen hadde flyttet ut, og garasjen var tom. Kun hønsenetting skilte
de to, og min fars bil sto parkert på andre siden.

Vi hadde allerede inntatt denne nabogarasjen, og utover gulvet hadde vi
strødd en mengde ukeblader, kataloger og mykpornoblader vi tidligere
hadde funnet i diverse søppelcontainere.

Vi begynte vår lille festivitas med å dynke noen av disse bladene med bensin.

Deretter ble en tent fyrstikk kastet. Resten husker jeg bare bruddstykker av:

De hissige flammene, bensinkannen som plutselig veltet. Mot ilden.

Desperate forsøk på å kvele flammene med noe løs papp som sto stablet
langs veggen. Min far, rød som en hummer i ansiktet, kommende rundt
hjørnet.

Vi la øyeblikkelig på sprang. Vi løp kanskje 3-4 kilometer og gjemte oss
i et kratt, hvor vi ble værende lenge. Ved solnedgang ble vi kald og engstelig,
og bestemte oss for å gå hvert til vårt .

Dette er den eneste gang i mitt liv jeg har blitt fysisk straffet.

Det var, etter mitt syn, vel fortjent.
Sist endret av PVestlandia; 9. februar 2015 kl. 01:54.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Har noen historier å dele!

Disse blir nevt: og for de som lurer så skriver jeg alder på de folka som blir nevt.

Tor: ca 50-55 år
Bruttern: 13-14 år
Meg: ca 4-5 år





Det må være lys i bassenget i syden!

For en del år tilbake så var jeg og min mor og far + bror og søster i Tyrkia
Selv husker jeg dette godt, selv om jeg var 4-5 år gammel-

Når det gjaldt bading så var det barnebassenget jeg forholdt meg til. Når det gjaldt det store så var det værre

Jeg sa selv at jeg ville uti. Muttern klemte på meg armringer og en badering, og forsiktig trasket jeg uti. Hvordan jeg skulle bevege meg framover i vannet visste jeg ikke. Jeg var stort sett rolig helt til jeg nærmet meg lyset i bassenget. Det var sånn som satt montert inntil "Veggen" i vannet, litt rundt form på glasset. og med EN GANG jeg nærmet meg dette så skrev jeg i hundre å helvette. Jeg ropte på fattern som var utti og duppa flesket, han kom og dro meg unna dette "farlige" lyset.

Når jeg tenker over dette den dag i dag så må jeg le. Att det går ann sier jeg bare





Også var det en ting til.

En gammel kar fattern har kjent i maange år nå var mye hos oss før siden han var snekker og hjalp fattern med div. ting.
Jeg drev ute med fotballen og denne karen kom til oss. Jeg var stiv som en pinne! Og det var kansje ikke rart. Han hadde snekkerbukse, bustete og nokså lite hår på hodet og en typisk "langtids røykerstemme" og ikke minst tobakkstanken. jeg var vel en ca 4-6 år her å. Denne karen kommer ut og kommer bort til meg, setter seg på huk og sier: (Han var jævlig høylytt)

MÅRN DU!! ER FARDIN HEME!?!?! Jeg skriker som faen og løper som faen inn til mor og sier at jeg ble redd fordi denne karen kom. Han het Tor.

Det å se denne karen var det verste jeg visste som liten gutt.





Dette gjelder også denne karen, Tor

Familien var samla på terassen hjemme. Huset vårt lå på en måte på en liten topp, og når vi var på terassen hadde vi god utsikt mot hovedveien.

Jeg visste godt hvordan denne bilen til Tor så ut Det var en Volvo V40 2004 modell ellerno. Da vi var på terrassen og chilla litt, spiste is og sånt så så jeg denna Volvoen komme på veien. Før jeg i det heletatt rakk å se hele bilen løp jeg rett ned i kjellern til min bror som satt det og drev på pcen, chatta med folk osv. Så satt jeg der å bare snakka med han og lurte på hva han gjorde og sånt. Jeg gikk da opp og sjekka om han kom til oss han derre Tor men det gjorde han ikke. Heldigvis. Phouu! Det var en lettelse for meg Hahaha!





En siste ting må være da jeg drev ute å sparka litt ball på plenen som vanlig. Bruttern klipte plenen med en vanlig plenklipper. Han hadde en tendens til å jage meg med gressklippern. med en gang han var sånn 3-4 meter unna meg kom han løpende mot meg meg klipper'n og brøøølte. Jeg reagerte på den måten att jeg løpte som faen og skrek. Og da jeg og bruttern og andre nabokompiser som var sånn ca 2-3 år yngre enn han snekkra trehytte i skogen og fant på diverse ting. De hadde hørt om at han pleide å jage meg med gressklipper'n og så sa han ene til meg da jeg hang med de: "Henrik? Skar je hente grasklippern?!" "NEINEINEI!" sa jeg og så med et skremt blikk på han. "Jeg kødda da" sa han. Men jeg hadde mine tvil...
Historieentusiast
Sexarz's Avatar
Husker da jeg så Brødrene Dal og Spektralsteinene. Episoden var satt i Frankrike hvor et spøkelse visstnok hjemsøkte huset, skremte livet ut av meg. Spesifikt en scene hvor de sitter i stua foran et maleri hvor bildet zoomer inn på øyene og vi finner ut at det er noen som stod bak bildet og så på. Er fortsatt ganske paranoid når det kommer til slike type malerier.
Sist endret av Sexarz; 4. mars 2015 kl. 13:37.
Sitat av Sexarz Vis innlegg
Husker da jeg så Brødrene Dal og Spektralsteinene. Episoden var satt i Frankrike hvor et spøkelse visstnok hjemsøkte huset, skremte livet ut av meg. Spesifikt en scene hvor de sitter i stua foran et maleri hvor bildet zoomer inn på øyene og vi finner ut at det er noen som stod bak bildet og så på. Er fortsatt ganske paranoid når det kommer til slike type malerier.
Vis hele sitatet...
Du er ikke den eneste som synes at den episoden var skummel og jeg tror også at denne episoden har blitt nevnt tidligere også i tråden.
Det var en norsk serie som gikk på "midt i smørøye", hvor det handlet om en dukke osv. Husker ikke så mye mer, annet enn at jeg hadde masse mareritt om akkurat den dukken.

Også var det selvfølgelig "goosebumps" som gikk på fox kids eller noe. Noia! Sikkert ting som var mer skummelt, men disse var de første som slo meg.
Mine skumleste minner fra barndommen.
- Hufsa fra Mumi
- Konnonball "bossen" i supper-mario 64
- Gå forbi fyllikker narkomane
- Jeg var livredd russen (Selvom jeg også beundret dem)
- Gå hjem alene i mørke
Da jeg var rundt fem-seks og fantasien min løp sine ville veier og spilte meg alltid en puss. Spesielt når det kom til dukkene som min søster hadde, vi delte rom en periode. De pleide å "vrikke" og "nikke" på hodet og blunke til meg. Var så redd at det endte med at jeg døgnet et par ganger, for ville ikke de skulle komme og ta meg.

Det hele endte med at jeg gravde de ned i hagen, pappa fant de etter rundt fem år og han så surt på meg. Jeg tenkte "What have you done...". Kan fortsatt ikke fordra dukker.
Ikke jeg som opplevde detta men foreldra mine!

Di låg og sov en natt når jeg var bare en liten baby, vi bodde i et veldigt gammelt hus i høyanger. Midt på natten våkner begge foreldrene mine omtrent på samme tid og føler seg helt merkelige (fyllt av frykt) og ser en mannlig skikkelse se inn på dem ifra soverommsdøra, Mamma sa hun hadde aldri vert mer redd i sitt liv. Hun er overbevist om at di fikk besøk av en eller annen demon eller satan selv. Hadde en del alvorlige familieproblem på den tida så hun tror det kan ha noe med det å gjør. Spooky as fuck å tenke på at jeg lå i rommet på siden.
Hostinger.no
72 3
Var i Stockholm i Oktober ifjor var det vell, var utenfor en bank. Politiet hadde avstengt meste parten av Stockholm sentrum ettersom flere bombetrussler. Og lite visste jeg om dette før i ettertid ettersom jeg var turist gikk jeg og min familie rundt og skjekket ut byen. Etter vi hadde gått en tur gikk vi fordi denne baken som hadde blitt ranet og da kom det væpnede menn med automat våpen løpende forbi oss som da hadde forsøkt/ranet denne baken og da ble det drama, er vell noe av det værste jeg har opplevd. Link til saken: http://www.nrk.no/verden/bankran-i-stockholm-1.11985051
Skumleste jeg har opplevd igjennom hele mitt liv var en gjentagende drøm.

1. Jeg var på SFO, måtte på do og når jeg gikk inn på en av stallene var det en dobbeltseng der, det lå to zombier i den og jeg ble livredd(en dame og en mann) og sprang mot døra. Døra åpna seg ikke og de begynte å spise meg..

2. Jeg var på SFO, måtte på do og når jeg gikk inn på en av stallene var det en dobbeltseng der, det lå to zombier i den og jeg ble livredd(En dame og en mann), sprang mot neste stall hvor det var en enkeltseng med en annen zombie(Ett barn). Når jeg så den ble jeg stående stille og zombiene begynte å spise meg igjen, men jeg slo de og sprang mot døra som det nå gikk ant å åpne.

3. Jeg var på SFO, alle rundt meg var zombier, jeg sprang på til doen og inn på en av stallene hvor der det igjen lå zombiene i dobbeltsengen. Jeg dro på neste stall hvor igjen det lå barnet i dobbeltsengen, så jeg sprang til neste stall hvor det var en åpen do. Nede i doen kunne jeg se ett bilde av pappa som gikk nedover trappen(Akkuratt som om han skulle forlate skolen). Jeg ropte "Ikke dra, ikke dra!!" men han bare fortsatte å gå, så jeg sprang ut av stallen og ut av doen etter han, men ble blokkert av en horde zombier.

Dro etter den 3' drømmen opp å la meg med foreldrene, etter det hadde jeg aldri samme drøm igjen.
jeg var så liten at jeg husker ikke hvor gammel jeg var en gang, dette skjedde på danskebåten.
jeg hadde et triks hvor jeg med jevne mellomrom løp til vekslingsautomaten for å se om folk hadde glemt igjen noen mynter. jeg står ved vekslingsautomaten og i maskinen er det kanskje 10-20kr, ganske mye..
så kommer det en ungdom bort til meg å sier, de penga er mine, gi de til meg, og jeg litt motvillig sier nei, så tvinger han meg til å gi han de så sier han, dette sier du faen ikke til noen.. turte aldri si det til mamma... det har plaga meg at jeg møtte på et sånt rasshøl, jeg var sikkert 5-6år og han ti år eldre, taper!
At denne karen skulle bite meg http://www.thegreenhead.com/imgs/jaw...-replica-9.jpg

Faen meg livredd.
Sist endret av nutz; 5. mars 2015 kl. 13:31.
Jeg kan fortelle om noe som på sitt vis har preget meg og familien min opp igjennom årene, men jeg forteller nå dette kun fra mitt eget perspektiv. Folk flest som ikke har opplevd eller hatt dette på nært hold i livet sitt, aner ikke hvordan det kan sette spor i folk. Jeg er oppvokst på gård med kjøttfe - altså ku.

Dette startet når jeg gikk på barneskolen. Jeg gikk i 3. - eller 4.klasse. Det var sent en kveld i februar, og jeg hadde lagt meg, mens mine foreldre var i ferd med å legge seg. Plutselig kom moren min inn på soverommet mitt og vekte meg forsiktig, og sa; "- ****, ****, du må våkne, det står en ulv utenfor kjøkkenet vårt!". Jeg husker det grøss nedover ryggen min, for sommeren før hadde vi mistet flere dyr av ulv på utmarksbeite på fjellet.

Jeg tok av meg dyna, og ble med ned på kjøkkenet, men da hadde den forsvunnet. Jeg husker jeg var veldig bekymret for hunden vår som var ute, men heldigvis var han denne natten i hundegjerding, så jeg kunne ta det med ro.

Morgenen etter, skulle jeg på skolen som vanlig. Jeg stod opp og pakket sekken som vanlig, idèt telefonen vår ringte. Det var naboen. Hunden hans var drept. Av ulv. Det var ingen tvil. Det var ulvespor flere steder utenfor huset hans, og hunden hans hadde stått i bånd utenfor huset hans over natten. Igjen fikk jeg den samme grøssen nedover ryggen som jeg hadde hatt denne natten. Det viste seg at ulven hadde gått rett fra oss og til naboen, for så å drepe hunden. Dette gikk hardt inn på meg.

Denne vinteren var det blitt observert uvanlig mye ulvespor i området hvor vi bor. Flere hadde også sett ulv. Siden jeg var liten gutt, og broren min var enda fire år yngre, så fikk min mor og far innvilget sin søknad, om å få gratis skoleskyss helt frem til døra, sånn at vi slapp å gå disse 500 metrene vi tidligere hadde gått, delvis igjennom skog, for å komme hjem etter skoletid. Jeg husker jeg var litt flau over dette oppstyret den gang, men nå når jeg er blitt eldre så forstår jeg frykten deres mye bedre. For dette er bare starten på min historie og møte med rovdyr.

Hver sommer, så hadde vi som nevnt ovenfor, dyrene våre på utmarksbeite. Dette er nødvendig for at vi skal få mulighet til å høste inn vinterfôret hjemme. Hver eneste sommer, de neste årene, har vi mistet dyr. Jeg har sett mye grotesk og makabre scener opp igjennom årene. Enkelte bilder har brent seg hardere inn på netthinna enn andre. Spesielt et tilfelle hvor det var klare spor av en knallhard kamp om liv og død for et av våre dyr, mot det som skulle vise seg å være tre ulver (ble dokumentert av SNO, Statens Naturoppsyn). Vi dro tidlig om morgenen for å gjete og se etter dyrene våre. Plutselig kunne vi skimte noe som så ut som ei ku som lå i grøftekanten langs fjellveien mellom to setervoller. Det var bevegelse, så det var tydeligvis liv, men vi stusset over at den lå der helt alene uten noen andre dyr i nærheten. Vi gikk ut av bilen og så etter den. Da viste det seg at kua var delvis avspist, men i live. Det lå indre organer og innvoller dratt utover bakken, det var dype hull inn i bog, hals, nakke og mage etter at ulven hadde spist av kua, og det var generelt helt jævlig kvalmt å se. Rundt kua var det tydelige spor som vitnet om en hard kamp. Kua hadde blitt dratt flere titallsmeter av disse ulvene. Kua pustet svært tungt, og var ikke i stand til å reise seg opp eller fungere på noen som helst måte. Det endte selvfølgelig med at vi dro hjem og hentet jaktrifla og tok livet av hu.

Denne sommeren er den verste noen gang. Vi mistet mellom 10 og 20 storfe i løpet av sommeren. Alt fra store, voksne dyr, til små kalver. Mistet blant annet en kalv inne på inngjerdet setervoll, kun 20 meter unna ei hytte som det var folk på. Alle bøndene i dalen hadde store problemer på denne tiden, og spesielt akkurat denne sommeren.

Disse hendelsene, samt flere andre, har gjort at jeg har det anspente forholdet til ulv og store rovdyr generelt. Helt fra 3-4. klasse på barneskolen og frem til i dag, har jeg periodiske mareritt om rovdyr når jeg sover om natten. Det kan være alt fra smådrømmer hvor jeg ikke våkner i det hele tatt, til lange, fæle mareritt, hvor jeg våkner klissbløt i svette, og sliter med å få sove igjen etterpå.

Jeg har egentlig aldri syntes at ulv og rovdyr har vært spesielt farlig for meg selv, men for meg så har det festet seg veldig i underbevisstheten at dette ikke er snille dyr. Og denne underbevisstheten kommer av og til frem når jeg sover, noe som plager meg veldig. Det plages ikke like mye med det nå som tidligere, men det kan fortsatt virkes som utrolig ubehagelig når jeg først får disse marerittene. Så om det er noe som jeg kan kalle skummelt fra oppveksten, så må det være dette. Det har ihvertfall satt sine spor, som jeg fortsatt til tider må kjempe imot.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Noe av det skumleste (men mest harmløse) jeg opplevde som barn var da jeg gikk i første klasse på barneskolen, og satt og lekte bak skolen med en venninne. Plutselig kommer den eneste pakkisen på skolen (han gikk i 7.klasse) og har to store glasskår i hendene. Han truer venninnen min og meg med at han kommer til å drepe oss med mindre vi kysser han på munnen. Vi gjorde selvfølgelig det og løp av gårde etterpå, og det var derfor jeg ikke hadde mitt første ordentlige kyss før jeg var 16... :P
Vel, vel, mye skummelt og fælt her på denne tråden. Jeg velger å dele en drøm jeg hadde i 8-12års alder. Drømmen kom igjen utallige ganger, men etter at jeg ble så kalt voksen har jeg ikke hatt den. Drømmen var omtrent slik: jeg var på en tur, kanskje en busstur, vi hadde en omvisning i en kirke, og på en kirkegård. Jeg så en åpen grav, og falt ned i den. Alle de andre gikk til bussen, mens jeg lå alene igjen i graven. Jeg kan ennå kjenne den følelsen av å være forlatt og helt alene, jeg prøvde å rope, men det kom ikke en lyd fra meg. Dette var en gammel drøm, men jeg kan ennå kjenne følelsen.
Klem fra Betty
Min mor så syner når jeg var liten på grunn av sterke mdisiner, på grun av sykdom. Hun fortalte ofte hva hun så. Jeg var livredd når jeg skulle legge meg. Dette var når jeg ble fortalt om alle de tingene hun kunne se i huset, som ikke var der. Nå er jeg voksen å sover altid med lys på fordi jeg liker ikke mørke, dette har satt preg på meg. Har vældig høy strøm reining fordi jeg lar alle lys stå på. Tenner altid sterin lys når det blåser ute.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Top Stalker :3
82 3
I en gymsal i som ligger nært huset våres har det dødd en liten jente fordi hun fikk en tung dør over seg når de lekte gjemsel eller noe lignende, dagen før foreldrene skulle gifte seg.
Jeg gikk forbi gymsalen en kveld jeg hadde vært på besøk hos vennen min, så ser jeg mot døren (som er av glass og det er noe type vindu som dekker en stor del av den veggen) og plutselig hører jeg en slags dunkelyd som kom derfra, sykt skummelt :/

Når jeg og en kompis skulle stjele en flaske med Smirnoff fra garasjen til noen som bor i nærheten, må liksom gå inn døra til garasjen, gå gjennom garasjen og ta den og gå tilbake, viss de gikk ut døra fra huset deres så kunne de se at døra er åpen så da hadde jeg vært fucked. Vennen min var ikke mann nok og sto nervøst og venta på meg
Når jeg er på vei ut så ser jeg at døra til huset blir åpna og at to personer kommer ut, vet ikke om de så meg eller hva, og for en eller annen grunn så vurderte jeg å bare kaste flaska i bakken, vet ikke hvorfor. Kanskje noe med alt presset og andrenalitet, jeg fokuserte liksom bare på å forsvinne på flekken.

Heldigvis så holdt jeg flaska i hånden og sprang til helvette vekk, og klarte til slutt og møte opp med vennen min.

Har ikke fått noe spørsmål av foreldre eller noe sånnt, tror ikke de merka meg cx