Hoit

Har drevet å diskutert og synset over en sak i det siste. I hovedsak så startet dette som en diskusjon mellom meg og en kompis av meg.

Kjernen i denne diskusjonen er ganske er:

Jeg som er Norsk-Pakistaner, født og oppvokst i Norge mener at det er galt å sende sine eldre inn på gamlehjem når de ikke kan ta vare på seg selv. Jeg mener også at vi som barn plikter å ta vare på dem når de ikke kan det selv. Uansett om de må bo hos meg med min framtidig kone og barn. Jeg setter dette som et selvfølge at mine foreldre IKKE skal på gamlehjem.

Kompis, som er etnisk Norsk. Mener at det er mye bedre at de gamle sendes på gamlehjem der de får riktig behandling og kan omgås folk på sin alder og føle seg i riktig miljø. Han føler ikke noe spesielt ansvar for at foreldrene hans skal bo hos han når de ikke kan ta vare på seg selv.


Det jeg lurer på, hva er deres tanker når det gjelder med håndtering av saken når deres foreldre blir eldre? Blir det gamlehjem eller blir det ta vare på dem?


Har personlig ikke noe særlig erfaring med gamlehjem siden alle våre eldre bor hos sønner og døtre. Ja det skaper utfordringer i hverdagen og svigerdøtre liker ikke alltid det.
Men igjen jeg har fått med meg de eldre på gamlehjem ofte føler seg forlatt.

Var å besøkte en familiemedlem som jobbet på gamlehjem engang, der så snakket jeg med en dame på ca 70 år. Skikkelig hyggelig dame, som hadde 3 sønner. Men hun var litt trist og felte en tåre der og da, og sa at ingen hadde besøkt henne på 2 mnd.

For min del, så blir det enten broren min eller meg som skal ta vare på foreldrene mine. Og jeg må stille det kravet til fremtidig kone at hun egentlig bare på takle at mine foreldre bor hos meg. Enten hun er Norsk eller Pakistaner så er det viktig for meg!

Vanskelig tema dette her. En ting jeg iallefall vet er at den gang jeg blir gammel så vil jeg ikke være til bry for mine barn. Jeg har da levd ett langt og forhåpentligvis lykkelig liv, jeg har sett det livet har å tilby og det er på tide å trekke meg tilbake. Jeg vil ikke på noen måte være en bør for mine barn som kansje er i sin beste alder. Men det er nå bare meg.

En annen ting man kan legge til er at det er ikke alle som faktisk har behov å flytte på gamlehjem, de aller aller fleste klarer å fungere bra nok i massevis til den dagen de sovner inn å dør. Såklart finns det mange mørketall, mange fæle historier og ikke minst mange tragiske skjebner. Men til syvende og sist så er det ikke engang sikkert at behovet for gamlehjem engang er der.

Men om det er der så mener jeg det står respekt av dere som tar deres foreldre i hus den dagen de trenger det. Men det jeg stusser over er at behovet ikke alltid er der. Jeg har kjent flere ''utlendinger'' oppigjennom årene som har hatt besteforeldre boende hjemme hos seg. Da snakker vi besteforeldre som er fullstendig oppegående og friske, folk som kunne klart seg like bra alene på egen hånd.

Derfor så tror jeg det ene og alene bygger ned til tradisjon, kultur og hva du er vokst opp med. Skjønner at dere fra andre land kansje stusser over dette men husk bare at så lenge dette aldri har vært vanlig her, så finns det MANGE eldre mennesker som rett og slett ikke har lyst å være til bry for sin familie og heller faktisk vil bo på eldrehjem eller ha hjemmehjelp. Noen ganger virker det som om dere tror vi nordmenn bare er kalde og rett og slett bare er totalt uintresserte i å hjelpe våre foreldre når den tid kommer. Husk at dette ikke alltid er tilfelle

Men som sagt, kudos til de som tar sine foreldre i hus den dagen de trenger det ^^

Den dagen mine foreldre faktisk trenger hjelp, kommer jeg ikke til å ha noe annet valg enn å sende de på gamlehjem. De er av den typen som nekter å være en bør for andre, og kommer til å vri om nakken på meg om jeg ikke sender dem et sted der de ikke er til bry for noen..


Når / hvis (tvilsomt) den tid kommer at jeg selv ikke klarer å ta vare på meg selv, er det på tide å nappe ut ledningen. Om ingen gjør det for meg, kommer jeg til å gjøre alt i min makt for å få en ende på det. Jeg vil heller dø ung, enn å leve et halvt liv.

De fleste gamlinger klarer å ta vare på seg selv, helt til de ikke klarer det, og da er de ofte så pleietrengende at det blir håpløst for familien å gi dem den pleie og omsorg de behøver. Det er lett å sitte og si at foreldrene dine skal bo hos deg når de blir gamle og pleietrengende, det er ikke så lett i praksis når du må bære dem på dass, vaske dem i ræva, kle på dem, mate dem og i det hele tatt døgnet rundt. Da har du valget mellom å slutte i jobben eller sende dem på sykehjem.

Farmor har bikket 90 år og bor fremdeles hjemme. Hun klarer seg helt fint, men har behov for litt hjelp til vask og handling. Hun kunne nok fint bodd hos foreldrene mine uten problem. Hun klarer seg alene og trenger bare litt hjelp til husvask og handling og til å komme seg ut en gang i blant. Mormor derimot var de siste årene 100% pleietrengende. Hun var lam i halve kroppen og mistet språket sitt i et slag. Skulle noen i familien tatt vare på henne så måtte minst to ha sluttet i jobben og tatt sykepleierutdanning for at det skulle vært mulig. Og det ville ikke vært riktig når hun i stedet kunne bo på sykehjemmet og få kompetent behandling og pleie og besøk flere ganger i uken.

Poenget mitt er at det du snakker om har mye med kultur å gjøre. Flere av de eldre i din familie kunne sikkert fint klart seg alene, men dere ønsker å ha dem nært og ta vare på dem de siste årene. Kanskje ønsker de eldre det også. Det er flott, men det er noe helt annet når gamlingene driter i senga, roper etter sin døde ektefelle, går ut og leter etter barndomshjemmet sitt i bare trusa, blir lam og i klin kokos.

Jeg vil definitivt ta den kostnaden det krever, uansett om jeg må jobbe dobbelt så mye, for at de skal få plass på et meget bra gamlehjem, hvor de får eget rom og slipper se de som har "gått bort" bli båret ut av hovedinngangen.

jeg er etnisk norsk, men støtter ditt synn 100%. Gamlehjem er desverre blitt oppbevaringsanstalter hvor vi lar staten ta seg av de gamle slik at vi kan "leve livet" istedenfor å gi noe tilbake til dem.

Blir de gamle derimot svært syke så trenger de plass på et hjem om ikke fast så i perioder. da jeg var mindre bodde min mormor hos oss intil hun blei for syk til at mamma, som var alene mor, klarte å ha henne der. men, før det var hun på sykehjem en uke i måneden ca. i et par års tid.

Når min mor blir gammel og eventuellt jeg må velge mellom å ha hene hos oss eller på gamlehjem blir valget enkelt. men, det samme gjelder min kones foreldre selvsagt.

Vi har desverre ikke det. de gamle blir stuet bort og politikerne sparer penger ved at de legges klokken 16 og det er utbredt missbruk av de eldre.

De sosialdemokratiske drømmen har også her spilt falit i sitt forsøk på å skape offentlig omsorg og kjærlighet.

Gamlehjem er ultimate defeat; vil heller vandre til fjells og krepere der enn å bli satt på et slikt et.
Vi er dyr vi også.

Som min far sa med høy promille:
"Når eg blir gammal, så skal eg grava eit hol, setta på eit skillt der det står Hansen, og hoppa i det. Der kan eg og mine sønnar hoppa nedi når tida deres komme" .

Til TheTsar: Jeg har selv erfaring med og jobbe i sykehjem/gamlehjem, og jeg vil si meg enig med mrFreak om at vi har et relativt velutviklet helse og omsorgstjeneste. Hvis du faktisk hadde vert en av de personene som jobber i helsetjenesten, og ikke den som leser overskrifter, hadde du gjerne sett flere sider av denne saken. Nå var gjerne utsagnet ditt satt litt på spissen, men det er litt frustrerende når noen uttaler seg om noe de enda ikke har sett. Hva legger du i at de eldre blir stuet bort? Hvem stuer de bort? Det er da ikke helsetjenestens feil at de eldre blir "stuet" bort av barna sine, og jeg har aldri vært borti et tilfelle der at noen har lagt seg klokken 1600. Det finnes vel unntak der personen faktisk er trøtt og har lysst å legge seg klokken 1600. Og jeg kjenner meg heller ikke igjen i det du kaller "misbruk av eldre", kan du vennligtst utdype?

Nå er nok ikke likt overalt, så hva som egentlig angår andre sykehjem rundtom i landet, kan jeg egentlig ikke uttale meg om. Jeg kjenner meg bare ikke igjen i det som du skriver.

Det er mye av det som er blitt sagt her som jeg er enig i, men jeg synes alle burde legge merke til første avsnitt i innlegget til commie.


En annen ting jeg gjerne vil nevne, er dette forvridde bildet mange har av pleiehjem, sykehjem eller eldresenter - også kjent som "gamlehjem". Mange eldre som har blitt mer og mer låst til sitt eget hjem pga. etterhvert fysiske begrensninger, opplever det som en fantastisk ting å få plass på et hjem/senter. Selvfølgelig er det vel ting ved boforhold o.l. som mange er kritiske til, men dette er for veldig mange en mye enklere og sosial hverdag. Til og med mine egne besteforeldre besøker det lokale eldresenteret ofte, da de har mange av sine (få) gjenlevende venner der. Jeg tror ikke de ville nølt med å flytte dit om en av dem gikk bort.

Uansett synes jeg ikke det skal sees på som en neglisjerende og slem ting å søke om plass på et hjem/senter for sine foreldre/besteforeldre. Dette er en veldig naturlig ting for oss her i Norge, som jeg er forferdelig glad for at finnes! De fleste får mer tid, og ikke minst mer kvalitetstid, sammen med et familiemedlem som er på et hjem/senter.

Så lenge mine foreldre holder seg friske, kommer de til å bo hjemme. Fram til det ikke er noen annet valg enn rehabilitering/hjem/senter, skal de få valget ha valget sitt: mye praktisk hjelp hjemme av meg og assistanse av hjemmesykepleie til det nødvendigste. Fungerer ikke det, vil det ikke være et alternativ å flytte hjem til meg - det ønsker hverken de eller jeg.


Slik trådstarter beskriver at er vanlig å ta vare på sine eldre hjemme (for Norsk-Pakistanere i Norge idag), var jo vanlig i Norge også for mange år tilbake. Før vi fikk et slikt system som vi har idag, var det jo eneste mulighet om eldre/syke i det hele tatt skulle klare seg. Dette forplanter seg jo i kulturen og det er ikke noen automatisk overgang selv om tilbudet nå er der.. Begge løsninger har fordeler, så jeg er helt sikker på at kulturforskjeller er det enkleste svaret på hvorfor det er slik nå.

Hvis du hade vist hvem jeg var og ikke dømt uten å vite så hadde du iikke skrevet mer ennd ette i innlegget ditt. Dine personkarakteristikker av meg og mitt evetuelle manglende grunnlag for å uttale meg kan du holde deg for god for.

Jeg mener at man må være ganske forsteina i sosialdemokratiet om man mener at vi gir de gamle en verdi alderdom!

Jeg kritiserer ikke her den enkelte arbeiderinnen helsevesenet da jeg hverken tror disse er bedre eller dårligere enn befolkningen generellt.

Men, jeg har sittet i kommunestyresaler, fylkestingssaler og sågar på stortinget og sett hvordan de gamle år etter år blir salderingsposter i budsjettet.

Personlig har jeg hatt et ønske om å få bo tre uker på et gamle hjem av gjennomsnittlig standard og også i et fengsel av gjennomsnittlig standard like lenge og blitt behandlet som en eldre/fange. Etter seks uker kunne jeg kommet ut og gitt det norske folk en tilbakemelding om hvor det er værst å være. Jeg har mine mistanker, men manglende erfaring gjør at jeg gjerne skulle testa ut dette før jeg er bastant!

Her skyter du deg selv litt i foten siden mine innlegg handler om at eg ikke vil at barna skal stue bort sine foreldre men heller ta seg av dem selv. dette er en oppgave det ofentlige vanskelig kan løse. dette ville du sett hvis du leste mitt innlegg litt nøyere istedenfor å bare lese "overskriftene"

Som fylkestingsrepresentant og kommunestyre delegat har jeg ved flere anledninger vært med på å se at tjenestetilbudet til de eldre i flere av landets kommuner har blitt begrenset på grunn av behovet for innskjæringer. Blandt annet ved utpreget innskrenkning i kveldsskiftet,. Noe som medfører underbemaning i perioden fra 15:00 til 23:00 og som det sår i rapporten "Det er behov for å få beboerne i seng mens det er god nok bemanning på posten". Altså i perioden før 15:00 i dette tilfellet.

Av grunner du helt sikkert forstår siden du jobber i helsevesenet selv så kan jeg ikke offentliggjøre hverken hvor i landet eller hvilket/hvilke sykehjem dette gjelder. Men, jeg tror det er på tide å slutte å glorifisere norsk eldredebatt.

Det vi gjør når vi stuer bort våre gamle er å kjøpe oss selv avlat med offentlige penger. Og det er en skam for et hvert samfunn.

En klokk man sa en gang: "Et samfunns suksess gjennspeiler seg i dets behandlinga v sine gamle". Fritt sitat og jeg husker desverre ikke opphavet!

Hadde aldri klart å ta meg av foreldrene mine, og de har jo allerede levd, så hvorfor skal det at de blir gammel ødelegge mitt liv? At jeg blir å bo med mindre foreldre eller i det heletatt i samme by som de når de er gammel tviler jeg også veldig på.

Siden du vil jeg skal uttdype kan jeg jo nevne ting som voldtekt av eldre, psykisk og fysisk mishandling, feilmedisinering og pålagt aktiv dødshjelp.

hvis du trenger kilder anbefaller jeg deg å lese litt sykehusjournaler og rettsdokumenter. Skremmende lesning.

det er sikkert sånna t det ikke er mye av det, men at det i det hele tatt er der er skremmende nok. Og jeg vet at det også finnes slikt i den private omsorg, men i det offentlige burde man har større mulighet til å klare å sile det bort!

En annen kilde, selv om det gjaldt barn i helsevesenets "beskyttende" grep er å ta en titt på TV2 nyhetene igår om de manglende rutinene for å rapportere overgripere i helsevesenet.

representerer disse tingene et sundt helsevesen etter din mening, eller er det hva vi må godta i demokratiets og fremskrittets navn?

Tenker du ikke pa hva foreldre dine ga til deg i de første årene av ditt liv. betyr det ikke noe for deg å gi noe tilbake. Er foreldre dine så uviktig for deg at du er villig til å kassere dem når du ikke lengre har nytte av dem?

Ettersom de fleste som jobber i denne bransjen klager over at familien nesten aldri kommer på besøk kan jeg vanskelig se for meg at dette gir mer kvalitetstid.

For de fleste dreier dette seg desverre mest om å kassere og stue vekk dem som ikke representerer noen "nytte" lenger

Så absolutt ikke, men at jeg må gi opp hele livet mitt, si opp jobben og flytte til en anna by/et anna land for å ta vare på foreldrene mine tviler jeg på. Jeg kan gi tilbake til de med å ta vare på mine egne barn, hvis jeg får noen.

Det har ingenting med viktighet å gjøre, jeg tror også at foreldrene mine heller hadde hatt lyst til at jeg skulle være ute og levd ut drømmene mine istedenfor å bli holdt tilbake av de. Det er såklart et vanskelig valg, men jeg tror det er det de hadde hatt lyst til.

jeg ser ikke motsetningen her. Spesielt fordi du ikke er konkrett. jeg gjetter på at er ganske ung og at alt dette derfor er teori og ikke noe du kan forholde deg til i praksis. men, jeg kan ta feil.

det er jo heller ikke sånn at du skal sitte hjemme i 20 år å holde foreldra dine i hånda, men kanskje utsette turen til gravlundens forgår med et år eller to ved å la dem bo på et gjesterom. Kan til og med være at du vil oppleve at jakten på drømmene dine blir enklere om mor eller far bor i huset og kan være en støtte o gen hjelp for deg.

Husk at gammel ikke er et synonym for ubrukelig.

La oss for eksempel si at jeg begynner å spille i et kjent band, hvis jeg bor hjemme og må passe på foreldrene mine blir det umulig for meg å dra på turne rundt omkring i verden.

Hva er dette for en diskusjon? Send en mail til Mick Jagger hvis du lurer. Snakk litt mer prinsipielt her da..

Folkens! Norge er et solid stykke sosialdemokrati, og det er der nøkkelen ligger for å forstå hvordan dette med gamlehjem og andre offentlige anstalter fungerer.

Sosialdemokratiet, kort forklart et forsøk på å blande inn litt sosialisme i en kapitalistisk verden, baserer seg på at "arbeiderklassen" skal lede an. Etter krigen måtte Norge bygges opp på nytt igjen, og da trengte man alle hender som kunne jobbe. For at alle skulle kunne jobbe, så var det noen ting som måtte endres på, og derfor har ting som barnehager og gamlehjem oppstått. Staten tar seg av barna og de gamle, slik at alle under pensjonsalder og eldre enn studentalder skal fokusere på å jobbe.

Takk for opplysningen.. Innspill?

Jeg vil ta vare på mine foreldre så langt jeg klarer.
Jeg har under utdanning og utenom jobbet på sykehus, dagsentre, bofellesskap og sykehjem, og noen av situasjonene jeg har sett gjorde at jeg gråt. Det har vært mange fæle situasjoner, men det fine er at jeg har sett de mest fantastiske plasser hvor det ble tilrettelagt for aktiviteter og underholdning, og beboere fikk velge hva de ville spise og når de ville legge seg. Tilogmed klokken 23:30 og senere om ønskelig.
Når jeg sier at jeg vil, mener jeg at jeg kommer til å prøve så langt og så godt jeg klarer, men for et menneske i vår kultur kan det bli vanskelig å være eneste omsorgsperson når mennesker blir fullstendig pleietrengende.

Mitt aller høyeste ønske er selvfølgelig at mine foreldre skal leve like lenge som meg, helt friske og raske, og at de sykehjemmene som har for dårlig standard blir bedret.
Nå er det desverre slik at det er utakknemling arbeid, med dårlig betalt og dårlig rykte. Og jeg skulle ønske at flere kunne se gleden i det å hjelpe mennesker som trenger det. Vi trenger rett og slett flere mennesker inn i kommunehelsetjenesten, for det blir vanskelig å være overarbeidet og underbetalt i mange år, med lite andre folk på jobb.

To ting i ett innlegg, slettes ikke dårlig;p

Til TheTsar: Beklager personkarakteristikkene jeg kom med, det første innlegget var skrevet de første minuttene etter jeg stod opp, og jeg er kjent for å være en morgengretten person. Jeg trekker tilbake det jeg sa.

Jeg er helt enig i at vi ikke gir de eldre en verdig slutt på livet, i de tilfellene der de bor på sykehjem. For å gjør meg litt bedre forstått, så mente jeg at vi (i hvertfall jeg, og forhåpentligvis alle andre også) i helsetjenesten gjør det vi kan for at de eldre skal ha det bra. Personlig så håper jeg at jeg dør før jeg blir så redusert at jeg har behov for sykehjem. Som en liten sidenote, så er jeg faktisk en mann som for tiden bare jobber av og til på sykehjem som ekstravakt.

Det virker som om at du tror det er bedre å oppholde deg i et fengsel, enn det det er å bo på et sykehjem. Jeg er enig der også.

Når det gjelder det at barna skal ta seg av foreldrene når de blir gamle, så er dette veldig krevende for de det gjelder. Det er dette som er problemet, fordi det vil kreve ekstremt mye av en selv, og det å ta seg av sine gamle og syke foreldre, vil i mange tilfeller være en heltidsjobb.

Jeg er også klar over at det er underbemanning på de forskjellige posten, og jeg vil tørre å påstå at dette til en viss grad gjelder døgnet rundt, spesielt i perioden mellom 0500 og 0800. Også som du nevner i perioden mellom 1500 og 2300. Jeg jobber som oftest på natt, og for å gjøre dagen lettere for de som kommer på skift i fra 0800- 1500, er det ofte 3 pasienter som jeg alene må få opp av sengen mellom 0600- 0800.

Det som du sier om misbruk av eldre, og spesielt i det du sa om voldtekt, er noe jeg ikke var klar over. Disse tingene er noe som absolutt ikke skal forekomme, og jeg håper at det tiltak blir satt i gang så fort som mulig for å forhindre dette. Det er mulig dette har rot i et forskrudd syn på menneskets verdi, og personene som er årsak i dette burde aldri fått satt sin fot innenfor helsevesenet.

Jeg håper jeg gjorde meg bedre forstått, og at jeg ikke virket i nærheten så krass som jeg var i det første innlegget.

Hvis du blir den nye Mick jagger så tjener du så fett at du har råd til privatpleier for dem.

Har du andre drømmer som ikke lar seg gjennomføre om ikke foreldra dine skal kassere? kanskje til og med noen realistiske noen.

Som du selv ser av ditt innlegg her er vi langt mer enige enn først antatt. og det er jo bra!

Er desverre ikke manglende vilje til å jobbe i denne sektoren som er problemmet, det er politikere og ikke minst byråkraters evne til å ta penge fra de eldre som ikke lever og stemer ved neste valg uansett, som er problemmet!

Foreldrene mine får gjøre som de vil. Jeg personlig vil jo svært gjerne kunne ta vare på dem, eventuelt sponse privat hjemmepleie eller noen av de fancy smanchy nye leilighetsideen for eldre (husker ikke hva det het, to damer som har startet dem uten statsstøtte selvfølgelig, men det ser helt knall ut) og vil selvfølgelig besøke dem så ofte som mulig (har ikke bodd hjemme på 6-7 år nå, men er jevnlig innom allikevel, ringer ofte, samme med besteforeldrene mine). Mine besteforeldre hadde foreldrene hjemme de siste årene og har nesten fått alle oss 'under' dem igjen til å love at vi IKKE under noen omstendigheter skal gjøre det samme for dem. Som de selv sier, det var en annen tid og ingen av oss er utdannet innen hjelpepleien derfor kunne vi ikke gitt dem god nok hjelp dersom de ble alvorlig syke slik som deres foreldre. Når det er sagt, bank bank, så er dem oppegående og friske begge to til tross for alderen så jeg håper de får noen gode år til. Jeg vil mye heller at de og mine foreldre skal bruke sine penger på seg selv de siste årene sine enn på å skulle gi oss andre arv. Heller en fet pensjonisttilværelse på dem enn et sjekkhefte til meg, anyday.

Demens er igjen en helt annen ting, det er ikke sjangs for en vanlig familie med barn og jobb selv å skulle ta seg av en med kraftig demens, det er rett og slett ikke forsvarlig og vedkommende har faktisk krav på ordentlig hjelp spør du meg heller enn familie som på død og liv skal 'hjelpe'.

Du snakker mye om kvalifisert hjelp her, men det å være et medmenneske burde vi alle være kvalifisert til. hvis ikke har vi et stort porblem i samfunnet. Sosialdemokratisk dumping av medmenneskelighet!

Vel og bra og vakkert det, men å bare være et medmenneske gjør deg ikke kvalifisert til å pleie et sykt menneske eller gir deg råd til å slutte i jobben for å holde en demensrammet under oppsikt 24/7. Det har ikke noe med dumping av medmenneskelighet å gjøre.

Jeg mener at jeg er medmenneske nok i og med at jeg faktisk bryr meg om familien min og besøker dem ofte, samt ringer. Ikke bare det, men jeg stikker innom gamlehjemmet i nabobydelen ca. en gang i måneden når jeg er i gamlelandet og spiller sjakk med noen gamle kæller som ikke har familie som kommer. Gjør du eller har du vurdert noe sånt? Samfunnet er hva VI gjør det til NÅ, ikke hva andre kan gjøre en eller annen gang. Det trenger ikke være helvete å være på gamlehjem dersom du får besøk og får bestemme selv hvor du vil, hva du vil.

Det er rart det der hvordan å ta seg av eldre plutselig er blitt å ta seg av syke og demente.

man går ikke fra 100% frisk til 100% syk og elelr dement på en dag.

Dette er den typiske sosialdemokratiske modell for å avspore debatten. Vi diskutterer gamle som trenger hjelp, men blir svart med at vi snakker om syke som trenger profesjonell hjelp.

det du sier her er helt korrekt. Derfor er det synd at det sosialdemokratiske systemet prøver å gjøre om på det. PÅ det lokale gamlehjemmet der jeg bor står det skilt i døra. Kun nærmeste pårørende og kvalifisert personell har tilgang. Unger som vil synge for de gamle eller ungdom som vil spille sjakk osv. blir avvist da de ikke er kvalifisert personell. Og det er ditt samfunnet vårt går. Alt som smaker av ikke skattbar frivillig innsats skal bli forbudt da staten ikke tjener nok på det!

Så når det utdannet 8000 nye sykepleiere og hjelpepleiere i året og kun 2633 av dem vil jobbe i de 500 nye årsverkene som etableres hvert år i denne sektoren så mener du det er et problem.

desutten de fleste av dem som ikke vil jobbe i denne sektoren velger det bort FORDI, som du sier, at forholdene ikke legges til rette. Altså av den grunn jeg sa først!

Så overser du glatt at langt ifra alle eldre faktisk er på sjukeheim/aldersheim. Tallet på institusjon har faktisk gått ned, og ein har fått meir heimesjukepleie - altså klar stadfesting av det du seier.

Heimesjukepleien er heller ikkje erstatning for pårørande, men eit supplement, fordi pårørande gjerne ikkje har ressurser til å hjelpe til i heimen på det nivået som trengst. Utan at det vil sei at dei ikkje bryr seg om vedkommande.
Eg forstår ikkje heilt kvifor du kallar det sosialdemokratisk modell for avsporing? Det er eit argument som eg tviler på kun er gyldig i sosialdemokrati. Eg vil tippe det er gyldig i dei fleste samfunn der det er vanleg at begge kjønn deltar i samfunns- og yrkeslivet gjennom dei arbeidsføre åra. Uavhengig av politisk modell i vedkommande land.
Uhm. Uhm. Uhm. Eg er sikker på at du utmerka fint får lov til å komme og synge for dei som bur der, eller spele sjakk med dei, om du tar en telefon og undersøker først. Eg er sikker på at barnehager er hjartleg velkomne på besøk, om dei tar kontakt og spør på forhånd. Poenget med å avgrense tilgangen er kanskje også til ein viss grad å beskytte dei som bur der, slik at større besøk ikkje kjem midt under maten og slikt?

Forøvrig er snakket ditt om skattbar frivillig innsats bullshit, ettersom eldrepleie er en gigantisk utgiftspost for staten, og ikkje ei inntektskjelde. Samtidig er det mange arbeidsplasser, men eg ser virkelig ikkje slutninga mellom inntekter for staten og eldrepleie - tvert imot.

Det er ikke dumt at sykepleierne vil jobbe, men det trengs flere hjelpepleiere og assistenter også. Slik at ikke de som jobber nå blir utbrent!

Til trådstarter:

Tror du at du vil være villig til å stelle dine foreldre? Hvis vi tegner et scenario med at de/den ikke kan bevege seg selv, må mates og skiftes på. Er dette da en jobb for institusjon, eller er det aldri en løsning på situasjonen. Mest sannsynlig blir det jo ikke slik, og dere vil bare leve side om side ved at du(og din kone) lager maten, vasker o.l - hvor det ikke blir stell på det nivået jeg snakker om over.

Men hvis vi tenker oss et værste scenario. Vil du gjøre det?

Hvorfor måtte foreldra mine betalt for dette? Og hvorfor skal det være urealistisk?

I norske familier er det vel også ganske vanlig at begge partnere jobber, dersom det ikke er småbarn i huset.

Gjelder dette i like stor grad for norskpakistanere? Hvis det viser seg at mange kvinner blir hjemmeværende i dette miljøet, så er det jo en helt annen sak. Da er det jo en person der som kan ta vare på den gamle.

jeg ser at du leser mitt innlegg også sier du at jeg tar feil. Du sier at jeg får lov til å synge for de eldre når jeg altså skriver at problemmet er at jeg ikke får det. hvis du da har rett så betyr det at når folk på sykehjemmet og i kommunen sier nei så mener de ja, men jeg er for dum til å forstå det. Den sosialdemokratiske tankegang i et nøtteskall:
1. i sosialdemokratiet har alle det bra
2. Dersom noen i sosialdemokratiet ikke har det bra så har de ikke forstått regel 1.

Så til din påstand om at dette problemmet ikke er unikt for sosialdemokratiet. her er jeg helt uenig fordi det kun er i sosialdemokratiet man lager systemer samtidig som man fjerner pengene som skal gjøre systemene gode. Sosialdemokratiet er også eneste politiske rettning som ikke er ensrettet og derved det eneste systemet hvor det å undertrykke massene ligger skjult i systemet og ikke er åpent slik som i nazismen eller kommunismen f.eks.

Sosialdempkratiets hovedtyngde ligger i fleksibiliteten og i speliselaget.
Spleiselaget betyr at det private, altså du og jeg får og gir til storsamfunnet og at staten gir og tar slik at summen blir et sammfunn alle er fornøyd med.
Men, når spleiselaget fungerer slik at staten tar og vi gir og i de tilfelle staten gir så er det kun for å ta det igjen. da blir dette kun et system på papiret og den vanlige mannen i gata får liten eller ingen inflyttelse. Og den hjemmehjelpen du snakker om er et godt eksempel på samfunnets faliterklæring.

Man ansetter altså mennesker for å ta seg av folk slik at andre skal kunne ta andre jobber og skape verdier. hvis derimot folk tok seg av sine gamle selv og fikk de samme pengene som idag går til hjemmehjelperne og derved fikk de samme ressursene til å gjøre den samme jobben selv så ville ikke dette gjort et værre for de gamle, ei heller for de pårørende, men kun for samfunnet som ville fått en minket målbar verdi i BNP og dermed kanskje dette på rankingen over verdens beste land å bo i.

Det er enkel logikk at omssorg er verdi, men i sosialdemokratiet har vi ingen måleenhet for det og dermed så blir det nedprioritert.

Vi trenger flere som ikke vil ha jobben som de ikke fpr fordi staten og kommunene ikke er villig til å investere i disse sektorene?

hvis vi får flere hjelpepleiere og assistenter som ikke får jobb, hvordan vil det forhindre at dem sm har jobbene idag blir utbrent. Skal man da rullere på vikariater blandt de langtidsledige?

Mer folk i arbeidsledighetskøene hos NAV er vel neppe løsningen på problemmet med at noen folk som ikke er syke trenger litt hjelp i hverdagen for å ikke føle seg kassert og glemt!