Sitat av
meaculpaUIO
Kan det tenkes en deling? At empati er svært nyttig i privatlivet, sosiale forhold, ovenfor partner og barn. Men kan vært lite matnyttig eller ødeleggende på arbeidsplassen.
Da er de nyttige egenskaper, men fortsatt egenskaper som har naturlig tilhørighet og domener der de passer.
Vi har jo forskningen som viser at enkelte "negative" personlighetstrekk, eller trekk som kan slå ut negativt sosialt, avlønnes høyere og får mer attraktive stilllinger.
Og så den generelle floskel at man får gjort mer for seg selv, hvis man ikke hjelper andre eller stilller sin tid til disp for andre.
Jeg tenker det er nyttig for å leve og fungere i et samfunn. Familie, klan, arbeidsfellesskap, storsamfunn har likhetstrekk. Så er det selvsagt stor forskjell på arbeidsplasser og bransjer også. Men folk (og sammenlignbare dyr) har klart større tendens til å sympatisere/empatisere med individer jo nærmere (sannsynlig) slekt de er.
I would gladly lay down my life for two brothers or eight cousins, som biologen Haldane visstnok skal ha uttalt i en diskusjon om kin selection. Det handler selvsagt også om sannsynligheten for gjengjeldelse. Så du kan godt si at empati også er kynisk i sin natur, vi hadde som sagt ikke utviklet det om det ikke hjalp oss å overleve.
Jeg mener forspvidt ikke at empati i seg selv er noe som gjør deg til et bra menneske. Det er litt overvurdert. Emoati er bare å føle en annens følelser. Det er ikke handling. Det er ikke gitt at jo mer empati du føler jo mer tilbøyelig er du til å hjelpe, eller jo mer treffsikker og nyttig er denne hjelpen. Og som du sier, du kan jo ende opp med å ødelegge for deg selv i den grad at det hverken er nyttig for deg selv eller andre. Jeg vil si empati, i riktig dose, er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å fungere godt i et samfunn.