Hei!

En ung mann på 23 som ønsker å få litt respons på min egen livssituasjon for øyeblikket.

Må først nevne at jeg har hatt en trygg oppvekst med foreldre og andre slektninger som har brydd seg om meg. Svært lite de kan klandres for. Men har dels slitt på skoler og andre aktiviteter som barn/ungdom driver med. På skolen kunne jeg periodevis være "han morsomme" (klovn), deltagende faglig og ellers veldig sosial. I andre perioder kunne jeg være stille, isolert og slet mye med sosial angst (Alt dette er satt på spissen, men føler det er nødvendig for å komme til poenget).

Da jeg begynte på VGS ble jeg henvist til psykiater av fastlegen min. Der ble det slått fast at jeg har bipolar lidelse. Det var forsåvidt ikke noe sjokk.

Etter som årene gikk ble jeg satt på diverse medesiner. Alle hadde forferdelig kjipe bivirkninger: Impotens, svimmelhet, døsighet, forsinket sedavgang likegyldighet, kvalme etc.

Når det kom til søvnproblemene mine (særlig i dep-periodene) fikk jeg ekle, skumle C-preparater som Phenergan (gir meg kløe, hukommelsestap, restless legs etc). Truxal (tar jeg stor nok dose til innsovning, sover jeg seriøst i 15 timer) og en rekke andre antihistaminer som ødelegger hverdagen helt. Fikk til slutt imovane (30 tabeletter) som funket utmerket. 40 dager etter jeg fikk utskrevet resepten, ringte jeg får å få mer. Da jeg dro til legekontoret fikk jeg en resept med 10 tabeletter og en gul post-it lapp hvor det sto "disse skal kun brukes i korte perioder av gangen. Bestill legetime snarest". Jeg bestilte legetime med det samme, og det eneste legen pratet om da jeg kom var avhengighet av piller, hvor forsiktig jeg burde være og bla bla. Hun anbefalte meg igjen å begynne på medisiner mot bipolar lidelse, men takket pent nei.

Hadde kanskje ikke trengt å nevne alt dette ovenfor, men gjør det sikkert litt enklere for de som gidder å lese å forstå. Vil legge til enda noen detaljer før jeg kommer til saken : Jeg går på et prestisjetungt studie, trener et par ganger i uken, dater søte og snille jenter og har en håndfull gode venner. Ser ikke spesielt sliten ut (bortsett fra når helgefestinga har gått noen mil over streken).

Etter 8 år med "hjelp" fra helsevesenet fikk jeg nok". De siste månedene har jeg skaffet meg piller på egenhånd. Er veldig påpaselig med hva kjøper/spiser. Sjekker alltid merker, farger etc. Er i hovedsak diazepam (valium,), rivotril og apodorm jeg bruker. Disse pillene er som kjent svært vanedannende og mange regner det som narkotiske stoffer. Men for meg er disse pillende livsviktige når jeg er helt nede; de letter veldig på trykket og gjør at jeg kan tenke klarere enn om jeg ikke bruker dem.

For noen uker siden valgte jeg å fortelle foreldrene mine hvordan jeg nå har tatt tak i de psykiske problemene mine. De begge, særlig moren min som jobber med narkomane ungdommer, ble helt fra seg. De mente jeg hadde et problem og burde få hjelp snarest. Jeg prøvde å overbevise dem om at jeg hadde kontroll, og at daglig pillemisbruk ikke var tema.

Nå må jeg være ærlig å legge til at det hender jeg spiser noen piller når jeg ikke er nede. Sånn bare for kosens skyld (maks en gang i uken, vel å merke). Men jeg holder meg langt unna de aller fleste "harde" substanser: heroin, kokain, speed, lsd eller hva det enn skulle være. Prøvd alle, men funnet ut at det ikke er noe for meg. Synes rett og slett rusen bare er ekkel.

Dette innlegget ble kanskje litt spesielt og rotete, men lurer på hva dere synes: Har jeg et (alvorlig) rusproblem eller har jeg funnet en noenlunde grei måte å få et verdig liv på? Studiet, det sosiale, økonomien osv går jo stort sett greit.

Hva tenker dere? Flere som er i samme situasjon?

For å kunne si noe om det må du nesten fortelle hvor mange mg du bruker pr dag, over hvor lange perioder etc. Skriv det du kan, men husk at den subjektive vurderingen av eget bruk ofte er veldig missvisende.

Hva mener du med at du spiser piller for å "kose" deg? Jeg er av en litt annen oppfatning av rusmidler enn mange andre på dette forumet, men dersom du tar piller for kosens skyld, vil jeg ikke direkte kalle deg narkoman, men jeg vil tørre og påstå at det er tendenser og vaner som kan føre til avhengighet.

Det virker som at du vet hvor avhengighetsskapende disse tabelettene er, så hvorfor skal du "kose" deg med dem når du har en god periode psykisk?

Jeg vil også si at det er tendenser som ikke er gode når du velger å bruke det illegale markedet for å medisinere deg selv, og jeg syns det er trist å høre at du må gjøre dette i de periodene du virkelig trenger medisinsk hjelp. Har du vurdert å snakke med en annnen lege om saken?

Takker dere for svar, men må ut en tur nå. Utdyper meg mer senere

Ifølge Norges lover er du "en" narkoman.
Men om du virkelig er det er vanskelig å si

Du innrømmer jo at du er en pillemissbruker.
Jeg tror veien til narkoman er ganske kort derifra.

Det at du bruker piller til å kose deg med er burde være en "alarm" til deg også.
At du ikke bruker sterkere stoffer i dag betyr ikke at du om noen mnd. bruker det.

Jeg synes også at du skal virkelig snakke med din mor og høre på henne. Siden hun jobber med dette.

Jeg ville ikke kalt en person som ikke er direkte avhengig av ulovlige stoffer for en narkoman. Det må ikke bare være fysisk man kan være veldig psykisk avhengig også, da gjerne på stoffer som har veldig lav avhengighetspotensiale.

En person som er psykisk avhengig av et stoff er i mine øyne ikke en som bruker narkotiske stoffer iblant for å holde problemene i sjakk, slik som du gjør. Men man må også spørre seg selv om man bruker stoffet ofte fordi man vil sette problemene sine på avstand eller holde de i sjakk. Men en person er såpass langt nede og kjører i seg et ulovlig narkotisk stoff med lav fysisk avhengighets potensiale daglig grunnet sine personlige problemer og som absolutt ikke greier å slutte. Så kunne man kalt denne personen som en slags narkoman i mine øyne, men dette er veldig individuelt og man skal ikke greie alle under en kam. Med det mener jeg at ingen her bør føle seg truffet utover mitt utsagn her, i og med at det er mange faktorer som bør vurderes før en person kan bli klassifisert som en narkoman.

Men først må jeg spørre deg: Kan du ikke skaffe deg Diazepam(Valium, vival) Clonazepam(Rivotril) og Nitrazepam(Apodorm) Hos din lege da? Du har tydeligvis fått utskrevet en rekke andre harde stoffer hos din fastlege, så jeg tror ikke det skal være et så stort problem. Det er da mye bedre en å kjøpe hos en dealer og risikere at du minster tonnevis av jobbmuligheter i fremtiden din.

Nei, du er ikke narkoman. I mine øyne er narkomane personer uten hemninger ovenfor seg selv eller andre. De bryr seg ikke om noe annet enn å få sin daglige dose, noe du bestemt skriver at du ikke har noe problem med å innse, derfor kan jeg med min subjektive mening konkludere at du ikke er narkoman. Det er selvfølgelig narkomane det er synd på, det er synd på alle. Men det er jo også narkomane som velger å være det, og nyter det. Og om du så hadde vært narkoman, hvorfor tenke over det, så lenge DU har det bra med deg selv? Det virker jo som om du har det ganske bra, og om du mot formodning skulle kylt ned på et par piller de dagene du faktisk ikke føler behov for det, så må jo det være lov. Du kompanserer for dine "menneskelige" feil ved å få piller, enten fra lege eller fra det illegale markedet, og det er jo forsvarlig. Men det setter deg ikke noe mer ned enn hvilken som helst annen person uten videre problemer som røyker seg en feit fjone. Du er som en helt normal kis som liker å bli fjern en gang i blant, og det vil jeg tørre å påstå er bedre enn at du er en slaskete faen som bare tenker på seg selv. Du har ingenting å være redd for. Så lenge du har kontroll og kan ærlig innrømme for deg selv når du ikke har det lenger, så burde du bare tenke over livet ditt og smile av lykke. For du har alt du trenger og vél så det. Det med foreldrene dine er jo litt kjett, men det er ditt liv, og det burde de vite bedre enn noen andre, og respektere det. Å sette seg i perspektiv er det noe som heter. Fler folk burde kunne reflektere over livet til andre og godta at ikke alle er som en selv.

Du får pluss i boka mi for at du er ærlig med deg selv.

Du er ikke narkoman før du sitter med smellen i armen.

En pillemisbruker? Det viktigste er kanskje ikke alltid å stille andre det spørsmålet, men heller deg selv. Har du ikke mulighet til å skaffe preparatene gjennom lege (slik Psytrip nevner)? Det ville antagelig lette endel på deg, og oppfattningen av deg selv

Bra at du setter deg ned og prøver å få en oversikt over situasjonene din. Ut ifra innlegget ditt høres det ut som om du søker aksept for måten du gjennom selvmedisinering har valgt å takle sykdommen og depresjonene dine. Hvis selvmedisinering sørger for at du kan takle vanskelige perioder, kan det hende at det er det rette for deg å gjøre. Spørsmålet du burde stille deg selv er om det finnes andre muligheter for deg å takle disse perioden enn pillebruk. Det høres ut som du har endel ting på riktig vei. Kommer pillebruket til å hjelpe deg dit du vil, eller er sjansen stor for at det går i gal rettning?

• Hva er de fysiske effektenen av pillebruket over lengre tid?
• Hva er de psykiske effektene av at du setter deg selv i en posisjon hvor du kan stemples som pillemisbruker?
• Finnes det andre bedre måter å løse problemene dine?

Hvorfor vil du ikke kurere den bipolare lidelsen din? Er det hypomani?

han sier at medisinen mot bipolar øddeleger mer enn hva den hjelper.
noe jeg kan si meg enig i der jeg har familie medlem med bipolar som sitter igjen med dempet bipolar men med masse bivirkinger.

Bipolar er en vanskelig diganose uten at jeg skriver mer om det.

Enig der. Narkoman er betingelsen på at du tar en dose med noe du absolutt ikke trenger, misbruk altså. Alkoholiker er en form for narkoman, avhengig av å få alkohol dagelig, og det eneste som er for en, er neste gang du skal få i deg stoffene.

Hvis du synes benzo piller fungerer bra i din sitiuasjon så synes jeg rett og slett du skal dra til legen, forklare sannheten at du har kjöpt dette på gaten og at det er det eneste som fungerer, og at det fungerer bra for deg. IKKE si at du tar de for å ruse deg en gang i blandt. Om legen blir helt over styr på dette, så har du antageligvis en "anti dop lege". Bytt da fastlege og fortell samme historien til den nye legen, kan også fortelle den nye legen hva grunnen var til at du byttet lege. Jeg tror med störst sansynlighet at du kommer til å få noen form for benzo piller i små mengder for å kunne holde livet ditt i sjakk. Lykke til

Ble du satt rett på medesiner etter at du fikk diganose uten å gå igjenom samtaleterapi/traumebehandlig ect?

Det er jo ikke akkurat et ukjent fenomen at mennesker som lider av bipolar lidelse, enten det er type 1 eller 2, har en betydelig større sjanse for å ty til rusmidler enn andre. Man vil bare vekk fra den kjipe, nitriste, melankolske tilstanden man har en tendens til å havne i. Du kan jo se for deg et beger med vann, som nesten er på randen til å renne over til enhver tid. Sånn er det jo å være bipolar. Man er ekstremt følsom, ekstremt nærtagende etc. Tolker ting feil, analyserer alt mulig, tror folk snakker bak ryggen din osv. Jeg ble nettopp, eller rettere sagt for et par måneder siden, diagnostisert med lidelsen bipolar type 2. Ikke akkurat et sjokk, men et faktum. Jeg fikk bare et navn på det, men det forandrer jo ikke det faktum at jeg har det, og har hatt det en god stund.

Kjenner meg veldig igjen i det du sier, at du til tider kunne være den morsomme på skolen, være klovn og perioder med veldig mye sosial omgang, samt perioder med mye isolasjon, likegyldighet og tomhet. Er meg i et nøtteskall det der !
Fikk da noen piller som het lamictal, som visstnok skulle være vidundermedisin, men jeg bestemte meg for å rett og slett bare bråslutte, da de heller virket mot sin hensikt.

Jada, selvsagt er jeg bruker av noe jeg også. Røyker hasj nå og da, men merker at dette egentlig ikke er så gunstig. Det hjelper der, men det hjelper ikke på sikt! Det som er skummelt, er at man ofte gjerne blir blind når det gjelder ens eget rusbruk. Det vil jo si at man gjerne kan være misbruker av en substans, men ser det rett og slett ikke selv.

Min subjektive mening er at du ikke per dags dato er narkoman, men ut ifra hva du skriver, synes jeg så absolutt det bør varsle noen alarmer. Du er i faresonen. Det kommer helt sikkert til å gå bra om du holder bruket ditt på det nivået det er idag, men det er dessverre mange i rekken som har sagt det samme før deg.
Det blir som oftest bare mer og mer, ikke alltid, men ofte

Bipolar lidelse og rusbruk, da gjerne selvmedisinering, er noe som ikke lar seg gjøre over tid. Det er noe av det dummeste du kan gjøre, trust me. Du vet jo hvor sårbar du er? Rusen drar deg ned, mann!
Nå har jeg en ganske svak variant av lidelsen, så jeg klarer meg greit uten medisinering.

Når det er sagt, så vil jeg absolutt råde deg til å finne ut den beste løsningen i samråd med lege!
Sunn livsstil som trening og kosthold tror jeg også er helt essensielt.

Lykke til ! (:

Høres ikke ut som du har den høyeste terskelen for og si det sånn.. ville vært veldig forsiktig med tanken på å ta det av og til selvom du ikke trenger det, men bare for kosens skyld hehe :P kan fort gå til helvette fordi man ikke ser sin egen avhengighet før det er for sent, som noen over allerede har nevnt. Røyk deg heller en spliff isåfall om du føler du må ha litt kos av og til (hvem trenger ikke kosen sin liksom, vi mennesker er de største lykkejegerne).

Vil ikke akkurat kalle deg for narkoman, kansje en rus(mis)bruker (som helt klart har forskjellig betydning), men så mener jeg også at man er like mye rusmisbruker om man drikker seg sørpe vær helg, så om du føler du har kontroll og ikke lyver til deg selv ser jeg ingen grunn til at du velger og gjøre det i helgene, istedenfor fylla f.eks.. viktigste er å føle selv at man har kontroll og det virker det jo som du har hittil hvertfall med tanke på din livstil, men ville vært veldig forsiktig med akkurat piller, vet at pilleavhengighet er ett helvette å komme seg vekk fra, noen mener til og med at det er vanskeligere å komme seg vekk fra enn hero.. så står fortsatt ved at om du MÅ ruse deg, ta heller enn spliff.

Jeg har hatt nå en Bi-Polar venn i 17 år.

4 dager siden måtte jeg sette ned foten, og si farvel til det vennskapet.
Han hadde gått på typiske medisiner som Orfiril, Lamictal og Seroquel. Disse gjorde at han var en ganske stabil kar. Med en Master grad.

Ca. 1 år siden slutter han med sine medisiner. Starter med alkohol osv.
Jeg ser med en gang en meget stor forandring i min venn. Nesten ikke til å kjenne igjen.
Og som god venn vil jeg jo selvfølgelig hjelpe, men det er til ingen nytte. Han nekter å høre på meg eller noen. Han blir mere og mere selvdestruktiv.
Sitter kun inne å lever i en "fantasiverden"
Alkohol osv er veien for han nå, eller det er hva han tror selv.
Og siden jeg er syk selv kan jeg ikke la han dra meg ned i dragsuget.
Så jeg måtte si stopp...

Etter det jeg har sett så er ikke rus-midler veien å gå for denne diagnosen. Det demper den ja, men det er kun midlertidig. Du må ha mere og mere for at det skal ha effekt.
Som folk har nevnt, noen lever fint uten medisiner... noen virkelig trenger dem.
Jeg tror du må finne ut hvem du er av de to. Drop alt av rus-midler og snakk med din lege og mor.

Litt usikker på hvorfor jeg skriver dette, muligens det er en advarsel?

Det her viser egentlig hvor mye du vet om Bi-Polaritet. Blir litt skremt av slike innlegg. Tror du virkelig en benzo er veien å gå her? Det finnes SÅ utrolig mange andre veier å gå. Det finnes også mange gode medisiner som holder det i sjakk.
Ja, med bivirkninger, men har vi ikke alle "bivirkninger" av en eller annen type, frisk eller ikke...

Og man er narkoman med en gang man skyter?

Jeg skyter selv kansje 5-6 ganger i måneden og har gjort det i 1 år.
Er ikke noe mere avhengi av den grunn.
Klarer meg helt fint uten og tenker sjeldent på det, men når det er sånn at jeg først kjøper amfetamin så skyter jeg fordi stoffet da går fortere ut av kroppen og jeg slipper og gå lengre perioder uten søvn og mat.

Også er det jo så mye bedre da

Du sier jo at daglig bruk ikke er et tema og du syntes du har kontroll - så nei du er ikke narkoman.
Narkoman er vel mer eller mindre daglig bruk og uten kontroll.

du er ikke narkoman før du bruker sprøyter er bare piss!! det er noe rusmisbrukere sier når de blir spurt om de har et rusproblem. nei, jeg drikker bare alkohol, speeder litt her og der og bruker piller for og komme nedpå igjen, men jeg bruker ikke sprøyter så jeg er ikke en narkoman altså. det blir for dumt!

Tror du bør begyne å tenke i helt andre retninger. Ingen medisiner gir varige løsninger. Tro meg , jeg har prøvd allt og går nå på metadon. Ruset har jeg ikke vært på mange år.
Allt av medisiner/rus som har en umiddelbar positiv effekt, vil etter kort tids bruk miste effekten. Og du er dårligere stillt en du var før du begynte med det. Det er som å pisse i buksa for å holde varmen, når du er i ferd med å fryse ihjel.
Sorry men sånn er det.
Til deg over på tråden som "bare" skyter 5-6 ganger i måneden. Og det har du gjort i 1 år. Hvor lenge har du tenkt å leve? 5 år til? Hørt om hepatitt C foresten. Ja, når du bortforklarer og ufarligjør sprøytebruk. Kan du godt kalles narkoman.
Men det er ikke det som betyr noe , hva noen kan kalle deg.
Det som betyr noe er hva du gjør med livet ditt. Om noen år er alle du har rundt deg (i miljøet) i dag borte, og da hjelper det veldig lite hva noen andre lovte deg , sa eller mente.
Regningen for livet ditt må du gjøre opp alene, og det ser desverre ut til at vi bare får et liv å sløse bort.
Beklager hvis dette høres veldig negativt ut, men det gjør vondt å høre om andre som er i ferd med å tråkke i den salaten andre allerde har gnidd ned i asfalten.
Så til deg som startet på tråden. Benzodiazepaner som du snakker om er slett ikke noe å spøke med. Fy så godt det gjør en liten stund. Men du får alltid igjen med renter. Og renters rente. Dette er medisiner som kan gi deg flere måneder med abstinenser. Både fysiske og psykiske.
Så å finne en ny lege synes jeg er et særdeles dårlig råd. Mener ikke at du ikke skal kose deg med rus, og feste en gang i blant. Vi er tross allt menesker. Men du kan ikke basere deg på å komme igjennom hverdagen med denne type løsninger.
Nå tenker sikkert de fleste " sånn er ikke jeg"." jeg fikser dette jeg".
Da sier jeg : det er også noen som vinner i Lotto!
Lykke til , du har fremdeles alle muligheter til å få deg et liv du blir godt fornøyd med.
Jeg sier ikke at det er lett. Og de dagene du virkelig ikke ser vitsen med å prøve, kan du forsøke alikevel. Gjøre det for de menneskene rundt deg som er glad i deg.

" Etter 4 hyppere driver jeg dank og gjør masse dumt. Har blant annet tatt tatoveringer, hatt tvilsom sex (med folk av begge kjønn), brukt sterkere stoffer (selv om jeg ikke er noen fan osv). Damene mine forlater meg selvfølgelig og jeg blir stående igjen med (noe jeg i hvertfall tror) er reelle selvmordstanker)

Men om jeg derimot daglig går på f.eks 10 - 30 mg valium, skjer ikke slike ting (hverken når jeg er oppe eller nede). Bortsett fra å være litt sløv og "dopet" klarer jeg meg helt fint. Problemet er at ingen rundt meg akspeter dette. De mener det er narkomani og at jeg må oppsøke hjelp."

dette e någe av d besta eg har lest på lenge! kan eg sei d, eg ler meg ihjel! hahaha

hvis du er edru og leser det avsnittet og ikke tar hintet da må du nok telle posen igjen!

men seriøst, d betyr vel ikje ein dritt ka faen de kalle d du drive me... wtf, narkoman ?

piller er ikke noe annet en flukt fra problemene, og burde absolutt ikke spises i noen annen sammenheng en for kos og fanteri som du her beskriver! om du seriøst ønsker å gjøre noe med livet ditt annet en dank og fanteri kan du bare spørre deg selv og svare ærlig så har du alt det svaret du konne noensinne trenga!

ka seie og tenke du om eg seie at du e narkoman ? skal du slutta då, narkis?

du virke ganske fokked opp på ein fokked opp måte. du har sikkert någe flipp inni deg som du prøve å skjula, for det virke som om det e jævla viktig for deg kossen folk oppfatte deg og at du gjør det som er "vanlig"... du snakker ikke om ditt eget liv som om du lever det, mer som om du arrangerer det. de opplevelsene du har hatt på hypperene er sikkert det nærmeste "deg selv" du har vært, ta opplevelsene med deg og lær av dem. alle har downs, kor farlig e det å ikke ha d topp hele tiden? eg vett ikje, men det er garantert farlig å ha det topp og perfekt hele tiden!

hva er værst, sofan, me pizza og tv.... eller wtf floats your boat i en down periode. eller tattoveringer, hiv, heppatitt og d som verre er? ikje lyg og sei at du ikje digge d, at du ikje spise de hypperene vel vitende at nå slippes villdyret løs.

du kan hvertfall si du har levd. ta det med deg. move on. another level. den du er på nå er over. stikk før d er game over.

Så enig med deg Megane!Charras tror du har lite forståelse på hvordan man fungerer med bipolar lidelse man blir så nede eller oppe att man ikke tenker konskvenser å det handler bare om å overleve men når man ikke har disse opp å nedturene ser man ofte ett mønster i handlingene sine vil anbefale å heller prøve å gå på medisiner med bivirkninger kun de periodene du er nede/oppe.Har det samme som Megane bare att jeg bruker subitex absolutt ingenting virker på meg lengre om jeg får angst ol. pg mitt pillemissbruk pg posttraumatisk lidelse å det ble bare værre for før ble det for ille kunne jeg til nød tatt noe benzo men nå virker det ikke men mosjon og rutiner virker på meg i gjen nå som jeg er kommet litt i fra dette.Kan si problemene dine blir mye værre med en avhenighet over deg!

OMG Charras du er eldre enn meg om det på¨profilen din stemmer samtidig har du den lille forståelsen av andres sinnslidelsen men man er vell smart på forskjellige områder kansje du er ett geni i feks matte å bilmekking osv, det jeg skulle fram til er att trådstarter har bipolar og kan oppføre seg annerledes enn han er da han har maniske eller deppresive lidelserså å kalle han "fokka" for han ikke lever som de uten den lidelsen blir noe feil synes jeg!

vel. en spade er og forblir en spade.

hele innlegget til trådstarter er jo en eneste stor unnskyldning og et stort rop om hjelp?

jeg er gammel nok til å vite at puter under armene og unnskyldninger ikke kommer noen vei. dessverre. verden er hard. enten våkner du opp og møter realitetene eller så spiser verden deg opp. piller er de største putene under armene, og jeg er fullstendig enig med meganes vinkling på dette!

og jeg har såklart medfølelse for at folk sliter. men det er ikke umiddelbart noe "badge of honor" bare fordi du sliter... det finns folk som sliter hundre ganger mer en noen som helst her inne som går med hodet høyt og LEVER med det. det er det respekt av!

jeg er selv så absolutt ikke noen engel eller perfekt konstruert kjemikals sett, har og mine ups n downs og har vært helt ute å sykle... derfor jeg syns det sitatet var så morsomt, jeg kan relatere, men det var bare så drøyt og skrevet så blottet for skam at det ble litt episk.

hei jeg er bipolar type 2, og moren min meiner jeg er type 1.
jeg har slutta på medisinene mine nå i 5 månder, røykt cannabis i 1 år (jeg har forsket mye og funnet ut cannabis hjelper mot min bipolar lidelse)

etter 4-6 år med medisiner fra legen har jeg bare blitt verre er derfor moren min meiner jeg er type 1 siden jeg har hatt 3 år med deprisjon og 2 år med manisk perioder :P igjennom de tidene her gikk jeg på INGEN rusmidler utenom alkohol og cigaretter (cigeretter er like mye et rusmidler som alt annet). i maniske perioden sove jeg kansje 3 timer i løpet av 2-3 dager og spiste kansje 1 måltid til dagen om eg var heldig. festa hver dag noen ganger bare 3-5 dager i uken.
i deprisjonen satt jeg innesperret i en plass og spillte data spill, snakka med ingen. og bare såg trist på live og hadde ingen meining med og leve. i denne perioden var jeg og medisinert på lamictal.

jeg bruker cannabis hver dag, og har mer enn nokk forskninger som viser at det kan hjelpe en bipolar person (men som sagt det er forsjelig fra person til person) http://medicalmarijuana.procon.org/v...stionID=000226
http://patients4medicalmarijuana.wor...olar-disorder/.

jeg bruker og salvia hver 2-3 månder. og på festivaler kan jeg godt være med og prøve andre ting (veldig kresen på hva jeg hiver i kroppen min så det pleier bare og bli cannabis)

jeg bruker aldrig noe annet en cannabis til dagligt bruk. jeg har aldrig vært mer stabil enn det jeg er nå.
i deprisjons perioder røyker jeg sativa (gir energi og blir brukt som anti deprisiv) i maniske perioder bruker jeg indica (gjør meg rolig så jeg slepper og springe ut hver dag og sørger for søvn + apetit).

jeg har ingen avhenighets problemer utenom med cannabis, men jeg er full klar over at jeg er det.

grunnen til jeg skriver alt dette er for og si at og bruker rusmidler av og til er heilt ok så lenge du er klar over risken og ikke bruker rusmidler for og komme vekk fra problemer, men du bruker de for og øke gleden av en "erfaring".

jeg skriver og dette for og vise at det er en medisin som fungere der ute for oss bipolare. uheldigvis får me bare dritt på gaten og derfor er det verre for oss en bra her i norge (vis du ikke kjenner folk som gror det selv).

for dere som sier "det er ulovelig bla bla bla" http://www.youtube.com/watch?v=ZcS4a...eature=related
grunnen til at det er ulovelig er tåpelig.

hei om du er avhengi eller narkomann om du ønsker er jo vanskelig å si kommer vell hellt ann på hva din definasjon av knarker er men om jeg kan gi deg et lite råd så hadde jeg holdt meg langt unna legemidler (stats dop) kjemiske stoffer har ingen ting i kroppen vår å gjøre å vill etterhvert komme å bite deg selv hard i ræva om du sliter med søvn etc. kan jeg heller ambefale deg å røyke en liten jonny i di kjipe tidene men alikevell ha et sunt å voksent forhold til det er alltid forskjeld på bruk å misbruk og om du velger rådet mitt vill jeg legge til at grønt er mye sunnere en brunt svart siden allt den møkka gallen vi har her til lands er det gjeite fett henna plastelina krydder å diverse kjipe greier i som du neppe ville valgt å intta om du viste hva det var et annet gått råd er å dyrke shitten selv å eventuelt inta den i te eller skakkao da dette er mye sunner gir deg en lengre å mere medesinsk virkning om du vill lykke til med lifssituasjonen din

Man er narkoman når stoffet begynner styrer livet ditt. Alle kan ruse seg i ny og ne, uansett hva. Både jeg og andre kompiser pleier å kjøre i oss en haug med b-preperater sammen med godisrøyk 1-2 ganger i måneden, altså ca. like ofte som folk rundt her drikker.

Kan du ikke gotta den du er, Mye bedre en å gå å lure?!

jeg meinte ikke og leksjere noen i rus, var bare i et heftigt humør etter en diskusjon med en venn om rusmidler.

jeg synes det bokstaveligt er trist og se bipolare bli propa fulle med lovelige medikamenter som bare gjør oss verre. jeg kunne ha svigninger annen hver uke på de lovelige medikamenter mens være 100% stabil mens jeg røykte cannabis. jeg håper farmoren din kansje velger og prøve noe sativa vis hu er her når det blir loveligt, det kunne hjolpe hu veldig i fra mitt synst punkt.

Jeg synes legen burde gitt deg det du mener du trenger og latt deg styre det litt mer. Hele "narkotika"politikken er egentlig helt vanvittig. Anbefaler deg å lese boken Drug War Politics (University of California Press), så innser du hvor skrudd det hele er.

Tro det eller ei, men det kunstige skillet mellom medisiner og "narkotika" oppstod mellom 1900 og 1920 på grunn av en bølge med hysterisk rasisme i USA. Narkotikapolitikken vi fører er umoralsk, og fører til at mange ikke får medisinene de trenger, og at andre igjen straffes og støtes ut av samfunnet for å selvmedisinere. Det er primitivt og umoralsk. Og en sinnssvak livsløgn samfunnet lever på. En selvperpetuerende katastrofe.