Man gjør det fordi man får indoktrinert en felles definisjon av Suksess allerede som barn. Man vil oppnå suksess for å ta positivi del av samfunnet, man vil være populær, man vil at andre skal se opp til en selv.

Slik jeg ser det lever det moderne mennesket livet sitt "according to everyone else". I sin helhet har jeg lite tro på at hver av oss virkelig har lyst til å stå opp hver morgen for å gå på jobb, men dette er noe man gjør fordi det er nettopp dette som forventes av oss, og om man mislykker i gjøre det som er normativt i forhold til samfunnet, blir man automatisk en taper, og hvem vil vel være en taper.

Og der kommer man frem til enda et stort spørsmål; er man virkelig en taper dersom man ikke følger det
normative systemet?

Personlig har jeg stor respekt for mennesker som driter i normene, mennesker med karakter som til en grad driter i hva andre syns og mener om dem, men klarer seg med en enkel jobb som ifølge noen mennesker vil anses som en taperjobb, folk som ikke har behov for et svært hus og Mercedes Benz i dobbelgarasjen, og kler seg og oppfører seg Akkurat slik de føler for, så lenge det ikke har negativ effekt på noen andre enn dem selv.

Mine tanker inneholder flere av deres tanker, blant annet Ruh´s oppfattelse av forventet nytteteori, og diskontering av fremtidig nytte, men jeg har erfart og plukket opp en del andre interessante fenomener opp igjennom. De har bidratt til å endre min oppfatning, og jeg synes det gjør seg å dele disse her.

Først så blir det spurt om hvorfor vi ønsker å jobbe, og hvorfor man tar opp lån osv. Ross påstår at , og penger blir forsøkt definert. Videre er min oppfatning at diskusjonen dreier seg om spørsmålet "Hvorfor gjør vi det vi gjør?"

Jeg mener, på lik linje med kjente motivasjonsteoretikere, deriblant A. Maslow, U. Gneezy, Kahnemann, tror jeg det er mange ulike faktorer som bidrar til eller endrer vår motivasjon. Mange av våre aktiviteter er kan beskrives ut i fra rasjonelle modeller, slik som forventet nytteteori. Der vi som menneske forsøker å oppnå en høyere nytte ved økt konsum.
En annen del av vår motivasjon har opphav i mindre rasjonelle fenomener. Mange opplever en indre motivasjon knyttet til selv-realisering, moralske motiver, eller sosiale behov. Vi gjør ting fordi vi ønsker å få utrykkt våre tanker, følelser, og meninger, fordi vi mener det er rett, eller fordi vi ønsker aksept, kjærlighet eller andre former for sosial anseelse.
I hvilken grad og i hvilken form disse behovene blir tilfredstillt, og hvordan de vektes varier fra individ til individ, selv om noen universale modellerhar blitt foreslått (men også kritisert).

Vår ytre motivasjon, motivasjon som kan generaliseres ved at den på en eller annen måte blir opparbeidet i et fysisk gode, er ofte den man tenker på som lønn. Penger, slik jeg og andre ser det, er utelukkende en veldig likvid enhet som kan fungere som et mellomledd i en transaksjon. Fordi det er lite effektivt å oppbevare verdi i for eksempel fisk eller korn, så brukes penger. Tidligere har skjell, edle metaller eller andre former for kontrakter (verdipapir fra oldriden skrevet i leire - en seddel om du vil) blitt benyttet til samme formål.
Man jobber for penger for å kunne kjøpe seg ting, som for eksempel mat, sikkerhet, fremkommelighet. Ulike ting gir en ulik nytteverdi, og denne nytten har mange atributter ved seg som er viktigte å forstå for å se hele sammenhengen.
For det første har ulike ting en avtakende grensenytte - det vil si at jo flere eller mer man har an en type ting, jo mindre nytte vil nok en enhet gi deg. Den andre boligen gir mindre nytte enn den første, og den tredje enda mindre. Et nyttemaksimerende vesen vil derfor anskaffe mange ulike ting. Illustrert ved bilde.

Nytte blir diskontert over tid - det vil si at det er bedre en kake i dag enn en kake i morgen. Helt grunnleggende sett er det også derfor man låner til en rente, og får betalt en rente ved å ikke bruke penger i dag. Det er også derfor man låner - fordi man får en høyere nytte ved å kjøpe seg bil i dag enn ved å vente til man har spart opp midlene.

Problemene som blir skissert videre i denne tråden er om dette er rasjonelt eller ikke? Det finnes mange bevis på at menneske ikke er rasjonelt, og at vi gjør ting som på mange måter strider mot denne grunnleggende teorien som jeg bare har forklart en brøkdel av her. Slik forskning forsøker å finne, kategorisere, og kartlegge hvilke forutsetninger som skal til før teorien ikke holder. Mange typer av slik forskning finnes. Dersom du liker å lese fagtekster kan jeg anbefale D. Ariely, U. Gneezy, A. Rustichini, A. Capellen, og Kahnemann. Ariely har også skrevet mer populærkulturelle bøker, som Predictably Irrational. Det finnes også mye spennede på TED.

Teorien gir derimot et grunnleggende bilde. Menneske er komplekst, og vi foretar mange vurderinger i ulike kontekster i løpet av en dag, og i løpet av et liv. Vi har uten tvil begrenset kognitiv kapasitet. Hvorfor vi gjør det vi gjør er en artig diskusjon.

Økt nytte igjennom satisficing i stedet for maximising? Flere teoretikere, kanskje med et mer filosofisk blikk på ting, forsøker å bevise tanken om at å satisfice (av satisfice og suffice) vil gjøre deg lykkeligere enn om du skal maksimere. Å satisfice går ut på at så lenge et valg er tilstrekkelig og tilfredsstillende så skal du velge det fremfor å forsøke å maksimere nytten valget gir. Dersom du skal velge hvilken bil du skal kjøpe deg har du to mulige synspunkter på vurderingen du skal ta:
Du kan forsøke å maksimere nytten ved å vurdere alle biler, og anslå hvilken som gir høyest nytteverdi i forhold til pris. Den andre fremgangsmåten vil være å velge den første bilen som både er tilstrekkelig mtp. pris og egenskaper og som er tilfredstillende. Den som maksimerer vil i følge disse teoretikerne i mange tilfeller få en lavere faktisk nytte, ved at de i etterkant av kjøpet fortsetter å vurdere de andre alternativene og tvile på valget, i stedet for å glede seg over bilen eller bruke denne kognitive kapasiteten og tiden til andre ting - som venner og familie.

Et annet fenomen er knyttet til gleden av å gi. Kort oppsummert viser forskning (av ulik kvalitet) at det å gi gir enn høyere nytte enn det å kjøpe noe til seg selv. Denne ted-talken, "How to buy happiness" av M. Norton, oppsummerer fenomenet greit. Jeg tror vi kan gjøre det bedre for oss selv ved å bruke mer tid og mer ressurser på venner, kjente og ukjente. Dersom jeg blir spurt om noen år er dette en av de tingene jeg håper å ha blitt bedre på.

Til slutt vil jeg linke til en artikkel som kanskje bare streifer topic, men som jeg kunne ønske at jeg leste for noen år siden: Good news! Your life isn´t limitless..

Sølvsjel

Et annet spørsmål kan jo også være, hva hadde vi gjort om penger ikke hadde eksistert?

Da hadde vi funnet et annet medium for transaksjonsverdien, eller vi hadde byttet direkte med varene.

Derom begrepet om eierskap ikke hadde eksistert, derimot.