Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2002
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sliten dame på 41 år her...
Har snart i 5 år drevet å ruset meg på piller og div annet drit. Vet ikke hvor mange dager jeg har brukt på å ligge i fosterstilling med sterke abstinenser og angst. Har vært uker uten dop, men så er det påan igjen. Og jeg hater meg selv for det livet jeg lever. Ingen vet hvordan jeg har det. Ønsker så inderlig å bli rusfri! Men tørr ikke å be om hjelp da jeg er redd for konsekvensene.
Har en helvettes-dag idag. Trykker i meg C-vitaminer og kosttilskudd i håp at jeg skal føle meg bedre. Skulle ønske på en måte at noen viste hva jeg sliter med, men vennene og familien min konmer til å få sjokk dersom de får vite det. Går litt til psykolog, men er redd for at han forteller det til arbeidsgiver. Hvem kan jeg snakke med? Vil ikke leve dette livet mer.. Utad er alt perfekt. Men livet mitt er blitt en tragedie. Null glede uten dop. Ønsker å bli lykkelig på ekte...😔
Trist og høre, og gå av pillemissbruk kan være skikkelig tøft men jeg anbefaler det på det sterkeste og få hjelp før det blir verre, hva folk rundt deg tenker skal du ikke bekymre deg for og du viser styrke dersom du får hjelp til og håndtere dette, jeg ville først tatt kontakt med fastlegen min om jeg var deg og så vurdert nødvendigheten av og ta ut sykemelding, dersom du velger og fortelle om dette til arbeidsgiver så kommer du mest sannsynlig til og bli møtt med forståelse og du slipper pekefingeren, fastlegen din kan henvise deg videre til eventuelle avrusningstiltak
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Er sykepleier( ruser meg ikke på jobb og har ikke tilgang til rusmidler på jobb), så jeg mister autorisasjonen dersom det kommer ut at jeg har et problem. Så jeg tørr ikke å be om hjelp...
Hvis du klarer å styre deg så er en gradvis nedtrapping det profesjonelle anbefaler for ikke å bli liggende i fosterstilling. Det ville vært enklere å komme med forslag hvis du sa hva slags stoff det gjelder. Benzo? Opiater? Speed? Ja takk begge deler?
Anonym bruker
"Grønn Bakkhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Prøv møter i Anonyme Narkomane (NA)

https://nanorge.org/moter/
Det går i det meste.. morfin iv, oxynorm, tramadol.. Får utskrevet stilnoct som jeg knasker som non-stop.. Så kommer dager der jeg ligger som et vrak og har det jævlig. Så kommer jeg over den verste abstinensen, føler jeg blir meg selv igjen, men så havner jeg utpå igjen. Og sånn har det vært i 5 år. Vil ikke leve dette livet samtidig som jeg elsker følelsen når jeg er rusa. Da er jeg effektiv, vasker og rydder og er i et veldig godt humør. Tror ingen merker at jeg er påvirket, jeg er liksom den glade, artige damen.. De skulle bare visst... Er det noen jeg kan ringe?
Psykologer har taushetsplikt.
Så ved mindre du godkjenner det selv, det er fare for omsorgssvikt, du er gravid eller ikke oppfyller de helsemessige krav til førerkort og sertifikat så har du ingenting å være redd for angående akkurat det.
Du kan lese litt mer om det her:
https://helsedirektoratet.no/taushet...sorgstjenesten

Hva med å finne deg en hobby som oppholder deg?
Slik at du har noe å drive med istedenfor å sitte å ha lyst til å ruse deg.
Istedenfor å bruke tid alene så bruk heller tid med familie og venner.
Suget vil være der en liten stund men har du noe som oppholder deg går det som regel bra.
Du vil få den samme gleden dop gir deg av så mye annet også.
Jeg vet jeg burde ha funnet meg en hobby. Trena, vært mer sosial. Men jeg bruker så mange dager på å ha abstinens. Hver gang tenker jeg at NÅ er det siste gangen jeg ligger i senga og har det jævlig. Men så er det så himla enkelt å få tak i dop. Tenker hver gang at dette er siste gangen jeg ruser meg, men jeg klarer ikke å holde meg til det jeg lover. Skulle ønske jeg hadde turt å åpne meg til noen. Er redd for å ringe anonyme narkomane. Redd for å miste jobben, hus og hjem. Har to barn som jeg har 50/50. Ruser meg ikke når de er her. Men siden jeg har rusa meg i helgen har jeg det slitsomt i dag. Tror ikke de merker noe, for jeg er nødt til å være «normal» når de kommer hjem. Middag, lekser, treninger osv. Men føler meg som verdens verste menneske som driver på med den dritten når de ikke er her. Vet at på torsdag er jeg meg selv igjen, og jeg kjenner på gleden med å se en film, strikke, gå tur med hunden.. Nå gjør jeg bare det som må gjøres, jeg klarer det, men herregud så tungt det er! Har tenkt om jeg skulle dra til fastlegen og bedt om å få tatt urinprøver hver uke. Da har jeg vært nødt til å holde meg unna all dritten..��
Sitat av Bomsideisi Vis innlegg
Jeg vet jeg burde ha funnet meg en hobby. Trena, vært mer sosial. Men jeg bruker så mange dager på å ha abstinens. Hver gang tenker jeg at NÅ er det siste gangen jeg ligger i senga og har det jævlig. Men så er det så himla enkelt å få tak i dop. Tenker hver gang at dette er siste gangen jeg ruser meg, men jeg klarer ikke å holde meg til det jeg lover. Skulle ønske jeg hadde turt å åpne meg til noen. Er redd for å ringe anonyme narkomane. Redd for å miste jobben, hus og hjem. Har to barn som jeg har 50/50. Ruser meg ikke når de er her. Men siden jeg har rusa meg i helgen har jeg det slitsomt i dag. Tror ikke de merker noe, for jeg er nødt til å være «normal» når de kommer hjem. Middag, lekser, treninger osv. Men føler meg som verdens verste menneske som driver på med den dritten når de ikke er her. Vet at på torsdag er jeg meg selv igjen, og jeg kjenner på gleden med å se en film, strikke, gå tur med hunden.. Nå gjør jeg bare det som må gjøres, jeg klarer det, men herregud så tungt det er! Har tenkt om jeg skulle dra til fastlegen og bedt om å få tatt urinprøver hver uke. Da har jeg vært nødt til å holde meg unna all dritten..��
Vis hele sitatet...

Hei,du trenger hjelp!!

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med ALFA klinikken i Vestfold.Det er privat behandling,der du slipper å bli en registrert rusmisbruker,med tanke på jobb og eventuelt familie.

ALFA driver behandling etter 12 trinns prinsippet.Noe som er det best fungerende innen rusbehandling.

Måten du lever på nå,går ikke mye lenger.Hver gang du prøver å slutte,blir det verre neste gang.
Det er bare ett spørsmål om tid til fasaden din sprekker,og alt sklir fullstendig ut.

Gjør deg selv og dine nermeste en stooor tjeneste og ring direkte til ALFA,før det er for seint.

Jeg har selv vert rusfri i 4år,og vet at terskelen for å søke hjelp er stor.
Jeg så på det som å være svak,men i ettertid så ser jeg at det er det sterkeste jeg noen gang har gjort.
Sist endret av 7kr8; 5. november 2018 kl. 19:54.
Hei,
Jeg regner med du har undersøkt retningslinjer for eventuell meldeplikt også, WebsterNick? Gjerne gi en kilde på det også dersom du har.
Det er som oftest veldig tungt i starten når abstinensene begynner å komme, det er da du må være sterk!
Klarer du å overvinne abstinensene så står du der plutselig en dag og er kjempe fornøyd med deg selv fordi den verste delen er over.
Da er det ikke lange biten igjen til du er rusfri.

Veldig forståelig at du er redd for å åpne deg og for å miste alt, men åpner du deg til riktig person så vil det være veldig befriende for deg.
Ikke alle forstår din situasjon så jeg ville kanskje valgt å finne noen som har vært igjennom noe lignende selv, her kommer feks anonyme narkomane inn.
Der er du helt anonym, du kan ringe inn med et falskt navn om du vil men der vil du muligens få litt ekstra hjelp og veiledning uten at jeg vet for sikkert.
Psykolog også kan være veldig til hjelp om du først åpner deg, husk at psykologer gjerne har hatt en del pasienter som har vært igjennom litt av hvert og derfor kan være litt lettere å snakke med.

Urinprøver kan absolutt være til hjelp og er faktisk en ganske så god ide i mine øyne.
Akkurat slik jeg tenker, snart sprekker fasaden...��
Har trappa ned på benz før, Skynd deg sakte. Fra 50mg sobril gikk jeg ned 7,5mg hver andre uke og stoppa opp en uke eller 2 når jeg ble abstinent.
Anonym bruker
"Hjemmelaget Succubus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kan anbefale både Alfa og Anonyme Narkomane.
Anonym bruker
"Glad Ulv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
J20
Trist å høre. Moren min var i samme situasjon, og klarte desverre ikke å slutte før hun fikk profesjonell hjelp. Dette påvriket ikke jobben hennes på sykehjem, men vet ikke hvordan det er med sykepleiere. Men hun mistet førerkortet til hun ble rusfri i 6 måneder.

Hun var utrolig langt nede selv, var deprimert hadde angst og var et vrak rett og slett. Hun var avnhegif av både alkohol og piller i 7 år. Dette påvriket selvfølgelig meg og søsteren min. Etter hun ble rusfri en god stund blw hun mye bedre, og sier selv at hun ikke skjønner hva som var så fantastisk med pillene.
Lykke til, sender deg en klem<3