Sitat av
Anonym bruker
Du sier kræsja pyskisk etter 2 uker? at du skadet deg? Gjerne forklar! Nyskjærrig og TS har sikkert godt av å høre det
har slitt med kraftig depresjon og PTSD, tullet meg borti dop for å prøve å få det bedre. begynte først veldig forsiktig for jeg hadde hørt så mye, men etter å ha testet litt selv tenkte jeg at næ, folk overdriver vel, dette var jo ikke så ille.
da begynte jeg mer jevnlig, kjørte på med 2 doser dagen for å ha effekt i ca. 12 timer slik at jeg fikk sove om natten. alt virket egentlig ok, men jeg kjente litt på at jeg begynte å bli sliten. tenkte at var samma det, bare ta et par dager pause, sove litt ekstra, og spise godt, for å komme tilbake til normalen..
våknet da opp dag 1 uten sliten og trøtt, kjente det i hele kroppen og det var som et tungt teppe over hodet. lett irritert ble jeg også, og veldig rastløs. visste ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv. så skjedde en helt normal ting, noe som ville vært litt skuffende og irriterende til vanlig, ble plutselig som et slag i sjela. jeg knuste mobilskjermen min.
høres jo helt teit ut, men akkurat det trigget da alle vonde følelser i meg, som jeg hadde ignorert istedenfor å håndtere når jeg gikk 2 uker på amfen. begynte bare å grine, sank sammen på bakken ute der jeg sto, og i frustrasjon slo jeg meg selv når jeg gråt. klarte å hente meg inn nok til å dra meg inn i leiligheta mi, men da var jeg bare fylt med vonde følelser så sterke at jeg ikke klarte å kjenne på noe positivt. følte meg fanget i et bur av frustrasjon og smerte. tankene om alt galt jeg hadde gjort i livet, alle feil eller uhell, presset på. hodet begynte å nærmest rope "se på deg, du et så patetisk, og nå skal du liksom bli narkis!? skal du virkelig skade alle rundt deg sånn?"
da knakk jeg helt, ble så sint og frustrert av meg selv og min situasjon at jeg bare tok tak i en kjøkken kniv og bestemte meg for å straffe meg selv, tenkte at dette fortjener jeg jo om jeg skal drive å skade de rundt meg.
brukte en stund på å være sint på meg selv, mye slåing, og litt kutting, brente meg også. knakk bare helt sammen den dagen, har aldri hatet meg selv så mye i hele mitt liv. jeg satt lenge og grein imens jeg så på ene såret jeg hadde pådratt meg, logikken visste jeg måtte sy, men følelsene mine sa jeg ikke fortjente det. legevakta var for folk som betydde noe. endte opp med at jeg grein meg selv i søvn når jeg ikke klarte å være våken lengre.
våknet neste dag i sjokk. hva jeg hadde gjort slo meg i trynet som ei steikepanne og jeg fikk helt panikk. hva faen hadde jeg gjort? tenkte jeg. dette var jo ille. jeg trengte legevakt, men ble litt bekymret for tvangsinnleggelse med tanke på hva jeg hadde gjort mot meg selv, men bestemte meg for å bite tenna sammen. bedre å bli låst inn på psykiatrisk i 3 dager enn å ta sjansen på å ikke få legehjelp. ringte legevakta, fortalte hele greia, og fikk raskt komme inn. de måtte rense ut av et par sår og sy de sammen, ble strips på et par, og jeg fikk dra hjem med betingelsen at jeg skulle ringe legevakta neste gang jeg kjente på noe slikt.
føler at jeg egentlig var heldig. så vondt som det var den dagen kunne jeg lett sklidd over i tanker om selvmord, og er evig takknemlig for at jeg ville straffe meg, og tenkte at det var sleipt å skulle komme unna straffen sin og gjøre andre vondt med å ta livet sitt.
har nå kommet meg fra denne episoden, men det var mørkt i hodet en liten stund. er glad jeg ikke snudde meg tilbake til amfen for å fikse problemet som kom pga at jeg hadde tatt amf. tror at det var veiskillet for meg. hadde jeg tatt amf ville jeg vært avhengig i dag.