En logisk tankegang til besvær..

Kjapp Disclaimer: Før jeg starter vil jeg bare undertrykke hvor kraftig psykadeliske sopper kan være, å bør ikke konsumeres om man lider av schizofreni eller andre personelighets forstyrrelser. Eller har flere og tyngre hverdagsproblemer(les: tyngre) som man vil glemme med litt "partydop", for det kan jeg love. Det ble ihvertfall ikke glemt for min del! Ikke at det var hensikten eller.

Om man vil hoppe direkte til rusen, les avsnitt 4.

Kan starte med en liten summering av blant annet den elementære doseringen, samt andre nevneverdige omstendigheter som kan ha hatt et mulig innspill effektmessig.

Dosering: 2.6g tørket Cubensis Cambodian.
Sted: Inne hos kammerat med fler. Vi gjør det enkelt å kaller de bare Jonas,Arne,Tore og Ivar
Tidspunkt: 21:30.
Stemmning ved ankomst: Rolig og bedagelig.
Belysning: Dempet
Fysisk velvære: Passe tom mage, Utvilt. Generelt god form.
Psykisk velvære: Forventningsfull,Oppspilt. Men litt lei stress.
Tidligere erfaringer: Marijuana,Salvia,Alkohol.

1)Det hele startet for ca 4 uker siden da min nysgjerrighet til sopp tok overhånd å jeg gikk til innkjøp av et "cubensis mushroom growkit" til 37.50€ fra en nederlandsk nettside. Fulgte instruksene som anvist å fulgte spent med på utviklingen vær ettermiddag etter endt arbeidsdag. Det var utrulig gøy å se hvor raskt disse små magiske hattene vokste opp! Etter endt kultivering å en hurtig tørkeperiode på 1 døgn i mikrofiber på en usb dreven kjøle-rack til laptop, og 2timer i varmluftsovn på 70grader med luka på gløtt, samt noen timer på freak. så var tiden kommet. Kanskje litt forhastet, men med et åpent sinn til hva disse små magiske hattene måtte bringe.

2)Jeg pakket sammen 16.5g "tørket" vare som ble sluttresultatet på første yielden til kittet, å ruslet ivrig avsted til kammerat, iver på hva som var i vente. Vel framme med sopp i lomma og et glis om munnen setter jeg meg ned, fisker fram soppen å kaster den på sofan for å avvente reaksjon. Jonas som jeg har diskutert mye sopp med tidligere plukker den opp å smiler "jasså.. da var det ferdig altså" imens Arne sitter i daglig positur å biter negler, svært nysjerrig på hva som er i den vakuumerte posen fylt med stilker og hatter. Etter litt forklaring trekker han en rask konklusjon at dette var noe han ikke ønsket å prøve, noe som selvfølgelig ble respektert. Arne som tidligere har vist stor interesse for Cubensis måtte melde avbud fra soppens elleville verden grunnet nylig medisinering med smertestillende, litt skuff men det må man tåle når man medbringer sopp uanmeldt.

3)Så var tiden inne, Oppspilt men litt nervøs da jeg er usikker på dosering med tanke på kort tørketid. Inntaks-metoden ble tørt med sjokolade melk. Jeg delte soppen opp i 5mm lange biter som jeg skulle ta over 6 slurker, fylte munnen med sjokosopp å svelget. Bleh!! helt grusomt! det skar seg nedover halsen å brekningsfølelse intraff umiddelbart, etter 2 slurker med sjokosopp til fåreslo Arne at jeg burde tygge soppen. Jonas besvarer umiddelbart ganske enkelt med "Æsj.." Noe jeg også tenkte. Men etter nok en slurk med brekningsfølese og skjæring lar jeg det gå. Fyller igjen munn å tygger, nå gikk det mye lettere å soppen smakte faktisk ingenting, hvorfor tenkte jeg ikke på det før sier jeg å skyller ned det resterende av soppen. Nå var spenningen for min del til å ta å føle på!

4)Etter ca 10min merker jeg en litt kriblefølese i låra, men dette gir seg fort. Tv'n og praten surrer og går også etter en ca 30min merker jeg en letthetsfølese i hodet som gradvis øker med tid. samtaler og inntrykk starter plutselig å bli veldig omfattende men også ganske logiskt. etter omtrent 1time+ merker jeg det virkelig begyner å ta effekt, men tidsbegrep er ganske diffust nå, så man må gi og ta på tidsanmerkningene. Etter 2-3timer merker jeg det skikkelig "svinger" å jeg føler meg veldig lett til sins samt det er svært behagelig fysisk, kroppen er fullstendig avslappet. Tiden tikker videre, Tore kommer og Arne drar å jeg bestemmer meg for å slå lens, i det jeg reiser meg opp fra min glisendes positur i sofan merker jeg at jøss, dette var nytt! Jeg er jo så stor! så store vi mennesker egentlig er, alt er jo så lite her inne. Som den selvutnevnte kjempen jeg var bresket jeg meg videre mot toalettet ivrig etter å finne ut hva som møtte meg der inne. Av en eller annen grunn slo jeg ikke på lyset her inne, å jeg merket åssen mørket pakket seg rundt meg i det jeg entret badet, var nesten så jeg kunne ta og føle på det! Som et materie. Kan også kanskje nevnes at jeg er litt mørkeredd av en svært mild grad, men dette var ikke noe tema her inne, mørket var kjempe interessant, spesielt følelsen av hvordan nattsynet gradvis utartet seg. 1tom blære og noen sekunder senere gikk turen så videre til vasken for håndvask, der ble jeg møtt av et speil og en person som plutselig så litt mer fremmed ut en vanlig i halvmørket. Sto å beskua meg selv litt imens jeg kjente på hvor snodig det føltes å vaske henda. Vannet var statisk å jeg var fremmed, morsomt tenkte jeg. Tørket henda å rusla ut igjen, nå var jeg ikke så stor lenger men eksistensen føltes nå bare logisk og ekte, uten at jeg går nærmere inn på definering av det med tanke på kvaliteten på lesinga, det kan fort bli veldig langt og tamt. Borte i sofaen igjen sitter Tore som jeg så kort fikk fortalt ved hans ankomst at jeg "turet" på sopp. Han spør endel spørsmål generelt rundt soppen som jeg så logiskt svarer på med min nå ultralogiske tankegang. Etter dette ble det nå minimalt prat for min del, men ellers mye lytting,observasjoner og tankespinn på hvor logiskt alt ting egentlig er. jeg lener meg ved et tidspunkt mot vinduet for å titte ut, å det som øyeblikkelig fanger blikket mitt omtrent 150m lengre borte er 2 gigant-trær! jeg fikk et kortvarig oppheng på disse 2 trærne da. De var jo så store,flotte,majestetiske og vakkre der de sto opplyst av gatelyset å blaffret i vinden med sin armè av grener, jeg fikk nå veldig lyst til å ut. Etter litt følte jeg at det var rimelig spesielt av meg å sitte og glane på disse 2 trærne, jeg forteller kort om hvor fantastiske de var folka å føler litt på hvordan stemningen er for en luftetur. Stemningen føltes noe laber så jeg dropper tanken å velger eller å sitte og føle litt på hvor ting tar meg videre. Det har nå gått rundt en 4timer(sier vi) å plutselig oppstår et nytt fenomen! det virker nå som jeg kan utnytte synet mitt 100%, jeg ser alt fra et ekstremt panorama perspektiv, sidesynet mitt har utvida seg med minst det dobbelte! å jeg starter og fundere på om synet ikke er ferdig utviklet. Vi utvikler jo sidesyn ved rundt 12års aldern, hva om vi genetisk ikke utvikler synet videre? men at det faktisk har mer potensiale? tankene myldrer å jeg hopper fra en tanke til en annen, så datt tankene på de eldre. Nå var det dems tur til å skildres og analyseres. Jeg tenker på et ordtak min bestemor har sagt om at man legger aksjer for framtiden mens man er ung(var noe i den duren) å tenker da på at jeg må slutte å sløse så mye tid på data-spilling, å eller finne noe annet og bedre stimulerende aktivitet å bedrive fritiden med som er litt mere helsevennlig. Tenker også på hvor mye livserfaring de eldre har, å respekten for de har nå økt betraktelig etter noen minutter tankegang. Så banker det på døra igjen og Ivar har tatt turen innom, han blir fremvist soppene å spør også litt generelt rundt dem å får greie på at jeg sitter å turer ganske greit på de akkurat nå, han ler lystig med, å får en kjapp debrief på hva min logikk3000 tankegang har for seg, alt føltes så ekte nå, å jeg føler meg litt egodød i den forstand at all negativitet vi folk flest har for oss til daglig som fks overflødig stolthet, selvrealisering og "trust issues" er nå vekk, jeg bare koser meg å nyter den nye virkelige verdenen som blir pakka opp for meg. Jeg kjenner at jeg må virkelig le, at jeg har lyst til å knekke ut i latter, men klarte å kontrolere vekk dette da det ikke var spesielt passandes med 3 klink edru folk tilstede som prater om sitt. Ivar som bare var innom et ærend tar turen hjemover igjen imens kjenner jeg at ny tur til badet for å slå lens kaller, denne gangen er det belyst der inne å jeg blir over en håndvask litt sjokka over effekten av speilet, hvordan det gir en så klar refleksjon, hva det er laget av å den slags. På vei ut igjen velger jeg å eller sette meg i den lille "gyngestolen" på gulvet istedenfor sofaen, hvor jeg fikk en følese av å være veldig liten og nedgradert, å fikk straks en viss mer utvikla forståelse på hvorfor papegøyene alltid trekker til høyden å skylderhøyde når de omgåes mennesker. Jeg får så et lite oppheng på papegøyer å dems intelligens, å prøver sådan å forstå tankegangen og intelligensen demmes før jeg finner ut at nå er jeg på dypt vann her, å ror meg inn igjen med litt tv titting. Jeg kommer nå til å tenke på mitt anspente forhold til skrekkfilm, å hvorfor jeg avskyr skrekkfilmer så ekstremt. Kommer overraskendes fort fram til det er fordi jeg er en morsoppdratt å veldig føleseslada person, å at jeg føler skrekken alt for mye på meg til at det er noe behagelig, ikke en følese jeg ser noe givandes i å utfordre eller, så gjorde meg ferdig med den konklusjonen. Noe som egentlig var utrulig befriandes. Etter endt tankeøkt kjenner jeg meg litt tørst, det har nå gått ca 4.30-5timer. Jeg griper til vannflaska for påfyll, men blir oppslukt av følelsen plastikk gir meg, så hardt så falskt så kjemiskt, det var noen av tankene som farte forbi helt til jeg putta fingern inn i flasken..Eureka! Nå forsto jeg plutselig folk med klaus! Er selv ikke plaget noe nevneverdig av klaus, men jeg forsto alt om hvordan det var å ha klaus bare ved å putte en finger i en flaske. Svaret på hvorfor tror jeg er at det utløste en viss form for klaus følese av å dytte fingern i flaska. Blir nå sittandes med en masse ting jeg vil finne svar på, til slutt tar det helt overhånd å jeg rekker ikke tenke meg ferdig med 1 tanke føre jeg er på en ny. Jeg prøver da isteden og kose med kattungen til Jonas som har flydd rundt overalt under trippen. Men den viser lite interesse for kos, men eller mye lek. Det ble plutselig veldig givandes å leke med denne fantastiske krabaten, å det føltes ut som om jeg satt flere timer i lekte med den, men sakte med sikkert skle jeg inn i tanke-karusellen igjen, men denne gangen klarte jeg ikke å bli kvitt det, å jeg følte svake tegn til frustrasjon. Jonas hadde gått og lagt seg å meg og Tore sitter igjen, men da jeg merker at jeg detter ut av små samtaler som ble holdt i ny og ne så syntes jeg at det er på tide at jeg kommer meg hjem, jeg føler den tyngste delen av rusen er vekk å konkluderer med at det er forsvarlig å gå hjem for å få seg litt mat og søvn.

5)Så starter kaoset! på veien hjem merker jeg ingenting til kulde og frost, fokuset mitt er inne i hodet på en haug av negativt ladet tanker som har kommet fram, jeg prøver å nøste dem opp men finner ingen ende. Vel hjemme kjenner jeg at jeg må på do, å i det jeg setter meg ned på toalett setet bryter jeg fullstendig sammen i gråt, tanker som hvem er jeg egentlig, er jeg deppresiv?, Hva har jeg lyst til å gjøre videre med framtiden?, Hvorfor har jeg så dårlig rutiner på ting? Hvorfor manipulerer jeg så mye på realiteten og fortrenger fakta? Er jeg schizofren? Hvorfor har jeg svært ofte så dårlig fokus? Samt en masse mer, jeg er nå inne i en eneste stor tåkesky. Alt jeg har bygd opp av problemer raser nedover hue på meg som en nådesløs dømmende makt. Men det er noe jeg spesielt henger meg opp i. Schizofreni. Etter en rask googling om schizofreni får jeg fram at det er en ganske alvorlig sykdom og kjenner meg straks igjen med noen av punktene å angsten tar meg til et nytt nivå, jeg føler meg nå helt ensom,misforstått, hjelpesløs og fylt med fortvilelse. Etter en god tid med mere intens googling rundt begrep innenfor schizofreni konkluderer jeg med at dette mest sannsynlig ikke er tilfelle. Jeg kommer også fram til at som nevnt tidligere: spill som stimulant er ikke bra for meg ved overdreven bruk. Hukomelsen min har blitt endel svekket med tid, jeg sliter ellers i værdagen med å tenke selv, å tenke klart å komme med mine egne konklusjoner som ikke er snekkra sammen av mange andre sine i enkelte tilfeller. Dette er noe som har forverret seg med åra. Jeg mangler rett og slett endel posetive samt nye impulser i værdagen. Og at jeg trenger mye mer mental aktivitet. Mye er fortsatt uklart å jeg har mye å nøste opp i. Timingen kan diskuteres, men den er vel sikkert aldri passendes for noe slikt

6) Men jeg sitter her nå 11timer etterpå, totalt psykisk utslitt å gleder meg til å hvile. Med et stykke tripprapport, noen svar noen "kritiske" spørsmål, endel spørsmål som må hanskes med, men ellers i godt ve. Jeg syntes også det var spesielt interessant nå i ettertid om hvordan Howard Gardner sin teori omkring multi-intelligens utartet seg i korte øyeblikk. Om hvordan det psykadeliske tryptaminet tok deg tilbake til det stadiet som barn hvor du benytter alle syv intelligenser effektivt. Litt frustrerandes siden jeg føler at man ikke har hjernekapasitet til det som voksen. Men ellers en svært interessant opplevelse på godt og vondt

Konklusjon.
Hvor vidt jeg var mentalt forberedt eller ei kan diskuteres, både ja og nei. Det utartet seg til å bli en ganske kjip ending på trippen, men sitter igjen med mye erfaring og en mer voksen tankegang(midlertidig?) pluss at det var veldig morsomt å oppleve hva det hadde å by på føre tankestormen. Det mest bemerkelseverdig med hele trippen var at midt oppi fortvilelsen fikk jeg ekstrem krampe i foten, men jeg var for opptatt med tanke rushet til å fokusere på at det var vondt, jeg kjente hvordan muskelen strekte å strammet seg med handa, men jeg var fokusert med å tenke på andre ting at jeg tenkte; "Nå gidder jeg ikke la det gjøre vondt, er for opptatt med andre ting" Å det snodige oppi det her var at det gjorde ikke vondt som det pleier å gjøre. Bare i et millisekund som i en reaksjon i starten.

Ellers ønsker jeg å tilføye at jeg føler meg ferdig med mitt eksprimentele forhold til stimulanter som som jeg kommer til å prøve.
Alkohol: Egentlig blitt ferdig med for lenge siden men slenger den med. - Kun i moderate mengder i godt selskap.
Marijuana: Kun Grønt en skjelden gang da jeg ikke liker effekten av hasj, men klarer meg fint uten begge.
Salvia: Aldri mer. Satt svært liten pris på det som det gav meg, tap av virkelighetsforståelse, desorientering, muskelrykninger/dragninger m.m.
Sopp: Muligens engang i framtiden da problemer er løst, stemningen ligger til rette å jeg kan føle litt mer på hva den har å by på i et utvendig scenario. Men det blir langt fram i tid.
Andre stoffer: Kommer jeg aldri til å prøve da jeg er veldig imot kjemiske rusmidler

Takk så meget! det varmer godt å høre at du leste hele.

Det ble lite søvn på meg, har allerede satt i gang med tiltak for å utbedre problemene, har pratet med min mor om mye, ordnet med en egenmelding å skal prøve å få skrivd ned de fleste problemene å kartlegge hvordan de best mulig kan løses. Jeg syntes selv at jeg har fått en mye mer endret å voksen tankegang ut av det hele, jeg ser mere positivt på ting, initiativ-rik tankegang, realistisk og usensurert. Klar for å møte de problemstillingene som møter meg.
Så om jeg skal se subjektivt på det hele å se bort ifra den objektivte felles oppfattelsen av en "vellykket sopp-trip". Så var dette en svært posetiv opplevelse for meg! Det satt virkelig igang en tanke-smørje uten like, tror faktisk jeg aldri har sitti å tenkt så mange timer i strekk før, men det var ikke et sekund for tidlig. Hvem vet hva som kunne oppstått om man fortsatt hadde fortrengt ting?. Da hadde veien tilbake blitt lang.
Men jeg sier ikke det her som en oppfordring til folk med problemer og lidelser til å ta sopp da der er helt inviduelt fra person til person åssen man takler det, men heller en "reminder" om effektiviteten av sopp fortalt usensurert rett fra levra.

Men i bunn og grunn, en svært bra start på veien til en bedre framtid.

Saint123: Hmm, tankene kom egentlig ganske ukontrollerbart fram, de kom gradvis på når jeg lekte med katta, som egentlig i og for seg var svært givandes, men de positive tankene ble omtåket av en depressiv ladet sky av uoppklarte negative tanker som jeg ikke klarte å stoppe, enten det eller så ville jeg ikke stoppe de. Tror dette var tanker som har liggi å lusket i underbevisstheten som eksploderte i frustrasjon og fortvilelse.

Derfor, all respekt til sopp fra meg. Det kledde meg naken å "tvinga" meg til å se.

Rocku: Hehe jo takk så meget