I går meg og en kamerat,, la oss kalle han Harald en liten sukkerbit med lsd vær.
vi startet tripen med å spise en halv sukkerbit hver hjemme hos Harald. dette var første gang for Harald, og 3 gang for meg,
etter en times tid på verandaen hos Harald, hvor vi ventet og koste oss med et par joints ble vi rastløse og fikk en kamerat til å hente oss og kjøre oss til skogs.
Vi kom frem til et lite tjern et stykke inne i skogen fra der vi bor, foreløpig var ikke effeten så sterk, jeg kjente meg kun lett til sinns og fargene var en anelse skarpere. vi tok en halv sukkerbit til vær.. og startet å gå innover i skogen.
langs tjernet.. stemningen var god. vi pratet og lo hele veien.
vi stoppet stadig og bare sto å betraktet naturen.. fargene fra høstbladene lyste opp mellom trestammene. og effektene begynnte etterhvert å bli tydlige.
det var som om greinene dannet kaledioskopiske mønstre når man tittet opp mot himmelen. og jeg klarte virkelig å obsevere detaljer i naturen på en helt annen måte. etter ca 1.5 timer i skogen ble vi igjen hentet. det var som å bli trukket litt tilbake til virkeligheten. man førlte seg med et nesten normal igjen. derifra ble vi kjørt til et nytt sted langs havet. en enorm strand av rullestener. da vi gikk ut av bilen var det som noe slapp. og man falt tilbake i turen på en måte. landskapet av rullestener og utsikten mot havet og de store bølgene var fantastisk... Hehe. jeg følte meg virkelig i et med naturen, vi sto her der ute en stund og lo og filosoferte.. etterhvert begynnte det å bli mørkt. . så vi bestetemte oss for å finne veien hjem til Harald. vi begynnte nå å loke no jævli, vi gikk endel i sirkeler og feil vei, mens vi lo og datt ut på alt det rare vi fornemmet. på tilbakeveien kom vi opp på en høyde med utsikt til hjembygda vår.. i nattemørket var det som å se på et helt annet sted, alle lysene lyste opp så kraftig at det var som å se på en storby. effektene av syre var fortsatt stigene. og da vi til slutt kom oss i hus gikk snurret det ganske kraftig i hodet. vi satte oss ned med en joint på verandaen, tente noen lys og fikk på musikk. refleksjonen fra lysene danset i takt med musikken. og jeg merket at det var veldig rart å konsentrere seg om ting, kroppen føltes på en måte fremmed.
Vi prøvde også å se en film, men vi greide ikke helt å henge med, så vi bare slappet av å nøt den begynnende nedturen utover kvelden.
jeg husker på en måte kvelden som mye latter og snøkrystal aktige mønstre. som fant veien inn i absolutt alt.. det var som allt var bygget opp av slike former. og tankemøsntre ble også ganske intents. det føltes så naturlig og rent.. hehe
føler meg fortsatt ganske rar her jeg nå sitter å skriver dagen derpå. så jeg beklager om det er rotete skrevet.
det er vanskelig å sette ord på hva man føler og ser.. hele kvelden gikk vi begge å prøvde å forklare tanker og hallusinasjoner, hver gang kom frem til at det var helt uvirkelig og umulig å sette ord på.. .
vi koste oss skikkelig og hadde det man kan kalle en good trip.
vi startet tripen med å spise en halv sukkerbit hver hjemme hos Harald. dette var første gang for Harald, og 3 gang for meg,
etter en times tid på verandaen hos Harald, hvor vi ventet og koste oss med et par joints ble vi rastløse og fikk en kamerat til å hente oss og kjøre oss til skogs.
Vi kom frem til et lite tjern et stykke inne i skogen fra der vi bor, foreløpig var ikke effeten så sterk, jeg kjente meg kun lett til sinns og fargene var en anelse skarpere. vi tok en halv sukkerbit til vær.. og startet å gå innover i skogen.
langs tjernet.. stemningen var god. vi pratet og lo hele veien.
vi stoppet stadig og bare sto å betraktet naturen.. fargene fra høstbladene lyste opp mellom trestammene. og effektene begynnte etterhvert å bli tydlige.
det var som om greinene dannet kaledioskopiske mønstre når man tittet opp mot himmelen. og jeg klarte virkelig å obsevere detaljer i naturen på en helt annen måte. etter ca 1.5 timer i skogen ble vi igjen hentet. det var som å bli trukket litt tilbake til virkeligheten. man førlte seg med et nesten normal igjen. derifra ble vi kjørt til et nytt sted langs havet. en enorm strand av rullestener. da vi gikk ut av bilen var det som noe slapp. og man falt tilbake i turen på en måte. landskapet av rullestener og utsikten mot havet og de store bølgene var fantastisk... Hehe. jeg følte meg virkelig i et med naturen, vi sto her der ute en stund og lo og filosoferte.. etterhvert begynnte det å bli mørkt. . så vi bestetemte oss for å finne veien hjem til Harald. vi begynnte nå å loke no jævli, vi gikk endel i sirkeler og feil vei, mens vi lo og datt ut på alt det rare vi fornemmet. på tilbakeveien kom vi opp på en høyde med utsikt til hjembygda vår.. i nattemørket var det som å se på et helt annet sted, alle lysene lyste opp så kraftig at det var som å se på en storby. effektene av syre var fortsatt stigene. og da vi til slutt kom oss i hus gikk snurret det ganske kraftig i hodet. vi satte oss ned med en joint på verandaen, tente noen lys og fikk på musikk. refleksjonen fra lysene danset i takt med musikken. og jeg merket at det var veldig rart å konsentrere seg om ting, kroppen føltes på en måte fremmed.
Vi prøvde også å se en film, men vi greide ikke helt å henge med, så vi bare slappet av å nøt den begynnende nedturen utover kvelden.
jeg husker på en måte kvelden som mye latter og snøkrystal aktige mønstre. som fant veien inn i absolutt alt.. det var som allt var bygget opp av slike former. og tankemøsntre ble også ganske intents. det føltes så naturlig og rent.. hehe
føler meg fortsatt ganske rar her jeg nå sitter å skriver dagen derpå. så jeg beklager om det er rotete skrevet.
det er vanskelig å sette ord på hva man føler og ser.. hele kvelden gikk vi begge å prøvde å forklare tanker og hallusinasjoner, hver gang kom frem til at det var helt uvirkelig og umulig å sette ord på.. .
vi koste oss skikkelig og hadde det man kan kalle en good trip.
