Tidsrom: Lørdag ettermiddag til natt
Sted: Student-bygd i Møre & Romsdal
Dose: 1,5 - 2,0 tørket spiss fleinsopp hver
Forberedelse:
"N" og madammen hans "K" kom innom hos meg med ryggsekken ferdig pakket og passende klær. Idag hadde vi planlagt sopp-Tur! Vi hadde aldri trippa sammen før. Jeg hadde bare sittet barnevakt for dem en gang tidligere. Oh yeah! Det ville bli N's andre Tur, men første Tur utendørs! Tidligere på dagen hadde jeg vært nede på den elektriske butikken og kjøpt en jack-plug. Det ville gjøre det mulig for oss tre å plugge våres musikkavspillere inn i en helt rå bærbar-batteridreven amplifier som K tok med. Vi tok også med el-gitaren min, en bobleblåser, grønn laserpenn, tegneblokk, pluss blyant, lommelykt, kopper, nøtter, kameraer og te i termos.
Vi går ut:
Vi putta på oss sko og traska utover og mot fjellet med smil om munnene! Når vi kom litt lengre bort fra sivilisasjonen, hadde vi en liten pause fra trasking ved en innsjø, ikke langt fra fjellet. Vi satt oss ned på en tre-benk og hadde hver vår kopp med magical-mystical-mushroom-tea og nøt synet av innsjøen.
Meg til høyre, K til venstre:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/IMG_5421.jpg
Vi kom til foten av fjellet, og begynte å vandre oppover stien. Et par folk i området gikk tur. Det begynte å nærme seg å snart bli kveld. Nå var vi omringet av grantrær på begge sider av stien, på veg opp mot fjellet. Jeg begynte å kjenne et hint av at soppen bankte på, og det var som om hvert steg vi tok fra nå ville bare føre oss høyere og høyere opp. (Ikke bare bokstavelig.) På vei opp møtte vi, og hilste på en gammel mann som var på veg nedover. Han hadde ski-staver som han gikk med og kommenterte på gitaren jeg bærte og spurte meg om det var N og K som skulle ta seg av synginga? Vi alle lo og sa farvel og gikk videre.
Ankomsten:
Endelig ankommer vi vår lokasjon! På leggen av fjellet. (Det er for høyt å klatre helt opp til fjellets hode noen ganger.) Jeg var selv pretty much ankommet med soppen også. Det latet til at N også var det. Vi hadde lagt ifra oss alle tingene våre på bakken, og lagt oss oppå "Stor Stein" som ville bli en kjær venn for oss iløpet av kvelden. N ble øyeblikkelig fanget av de svære gråe skyene som passerte over oss. Og plutselig var vi alle helt opphengt i dem. De var intenst surrealistiske, som røyk i væskeform, i en evig transformasjon inn i ulike former og mønstre. De pulserte og glødet med liv. Det var ikke så mye sollys den dagen, men de helsprøe skyene gjorde opp for det! Jeg tok et bilde av dem:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0275.jpg
Vi lå alle på Stor Stein, fniste og lo, mens vi så opp på himmelen. Så putta K på noe musikk fra en bitteliten høytaler-gadget som hun dro ut fra lommen eller noe sånn! Det var ei dame som sang, og N fåreslo at skyene likte denne sangen. Latter. Ingen av oss kunne være uenige. Så fant jeg fram amplifieren til K fra ryggsekken, og plugget i gitaren:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/IMG_5422.jpg
Volumet var mye bedre enn jeg forventet! Det var en veldig morsom erfaring å sitte på et fjell med en elektrisk gitar. Jeg og gitaren var litt utav tune i starten, men det fiksa vi. Ga den til K som klødde i fingrene, og reiste meg for å promenere rundt og utforske området litt. N tok det et steg videre og vandret inn i trærne, og ut av syne. Jeg ventet litt, så gikk jeg også inn i trærne. Jeg fant ham sittende blandt trær med iPhonen sin. Han hadde sitt lilla headset på mens han så på et videoklipp. Jeg tok et bilde:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0269.jpg
Vi lo og vandret tilbake til Stor Stein. Vi byttet på å spille gitar, mens vi nøt synet av utsikten over bygda, tykke trær rundt oss, resten av fjellet bak oss, sprøe skyer over oss, og en svær blå fjord ved siden av bygda og fjellet. K var veldig fornøyd med den nye grønne jakken sin. Den så veldig god ut. Her er et bilde jeg tok av N (høyre) og K (venstre)
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0271.jpg
"Menesker bygger alt i form av bokser" kommenterte jeg til utsikten vår.
N og K vandret tilbake inn i trærne, mens jeg ble igjen på Stor Stein med gitaren og spillte høylytt helt til en gitarstreng røk og ble ødelagt. Jeg hadde med meg ekstra strenger men istedenfor å reparere gitaren, bare pakka jeg den vekk og kobla til iPoden min istedenfor. The Doors Herlig! Perfekt! Jeg hørte stemmer, så jeg gikk inn i trærne for å lete etter N og K, og fant dem begge liggende komfortabelt i hver sin "jord-stol" som jeg senere kalte dem. Det viste seg at en gruppe på fire unge menesker, to jenter og to gutter, var på veg ned fra fjelltoppen. De samlet seg nyskjerrig rundt campen vår på Stor Stein hvor amplifieren spilte Röyksopp - Eple. Vi kom ut av trærne for å hilse på dem. Den ene jenta spurte meg om vi hadde vorspiel, hvorav jeg svarte "Nei, vi er bare på tur!" De virket glade og overrasket. Jenta sa at hun ønsket seg en sekspakning med øl. Så vandret de ned mot bygda.
Vi putta på Ott på musikk-boksen. Helt fantastisk. Vakre ambiente psykedeliske elektroniske lyder kom strømmendes ut. Tiden var inne for å fyre den første av to jointer vi hadde rullet med oss. Det ble mørkt. K fortsatte å prise jakken sin. Vi smilte og fniste mens spliffen gikk rundt og rundt. Så lot vi musikken ta oss litt vekk og ble rolige en liten stund. Så sa jeg til N og K at jeg visste om en gammel indianer-tradisjon, som går ut på at når sønnene av en stamme når en viss alder, blir de sendt ut i villmarken på hallusinogene planter for å overleve i noen dager, og så komme tilbake til stammen som voksen. Så reiste jeg meg og vandret ut i buskaset , brakk masse greiner og trampa rundt i tuene og fant meg en vandrestav med masse mose på som jeg ga navnet "Ja" Når jeg kom tilbake til Stor Stein deklarerte jeg til N og K at jeg hadde blitt konfirmert.
N gikk fra Store Stein og satt seg på en mindre stein. Lille Stein? Han blåste en bobble:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0280.jpg
Kort etterpå dro meg og N inn i trærne nok en gang, for å bli mer kjent med trær. Vi hadde med en liten LED-gadget som lyste opp veldig bra. Vi ble svært fascinerte over trærne. Vi studerte dem nærme og nøye. Den gule mosen, flakete barken og den tørre stive og kjølige teksturen. Vi fant et spesielt tre som så bittelitt eldre ut enn de andre, og hadde en slags maskulin form. Vi kalte han "Ragnar" og ble enige om at Ragnar hadde en del livserfaring. Vi hadde mye å lære av Ragnar. N fortalte meg at trær er som peniser som vokser ut av jorden. Vi lo som hyener på dette tidspunktet. N bestemte seg for å klatre Ragnar, for å så pisse på han etterpå. Han angret litt senere. "Jeg håper ikke Ragnar ble fornærmet." Jeg forsikret han om at at det var bra for nitrogren og at Ragnar nok tok det som et kompliment.
Vi kom tilbake til K som satt på Stor Stein. K var ekstatisk og forklarte hvor mye hun koste seg og at hun hadde våknet opp på mange måter. Jeg og N anbefalte at K gikk for å ture med trærne og LED-lykta for å gå seg vill , og så finne seg selv igjen. Hun bestemte seg for å gjøre det, men først fyrte vi den siste spliffen. Jeg prata om at jeg ville starte en organisasjon for trær, som vil bidra til å putte med natur inn i sivilisasjonen. Vi vil ha fredelige demonstrasjoner der vi planter frø og små trær rundt i gatene og på offentlige eiendommer. Ja, kanskje det er å bryte loven, men alikevel, tenk på det; et bittelite tre, det vil ikke forstyrre eller plage noen. De fleste ville antageligvis ikke lagt merke til det engang. Men så.. Hundre år senere, PANG! Kjempestort faens tre!
Jeg fikk med N på tanken. Så lo vi masse. Jeg måtte sette meg for å le ferdig. Vi fortsatte å bytte på å henge på Stor Stein, eller å vandre inn i skogen på fjellet. Jeg digga å ligge i en "jordstol" og la den omfavne meg. Det var som om man ble dratt inn i meditasjon automatisk. Jeg ønsket meg at det var mulig å skjære ut et tonn av jord med røtter, steiner og gress. Putte den på 4 bein og ha den inne på rommet mitt hjemme. Innimellom er du nødt til å vanne den litt, men ganske sjeldent. Jordstol! Vi stirra fra Stor Stein og ut over gatene og de små rekkene med gatelykter. Husene og bilene så virkelig små ut fra vår vinkel. K sammenliknet det med en maurkoloni. Vi prøvde å få øye på menesker men de var altfor små for oss å se.
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0276.jpg
N blåste flere bobbler, så tok jeg frem den grønne laserpekeren og skøyt den grønne laseren midt på bobblene til N, og det så helt MAGISK ut! Det grønne lyset reflekterte i alle baner og det var et helt FANTASTISK syn! For å toppe det hele spilte Gorillaz - Empire Ants på amplifieren vår. Det er veldig synd vi ikke tok noen bilder av det.
Vi alle jublet over hvor fantastisk turen hadde vist seg å bli, og utrykket takknemlighet overfor hverandre. Også for K sin kuleste amplifier, og soppen som lot oss å ha denne erfaringen. Jeg var veldig glad for å være med N og K. Når jeg så hvor fint de hadde det hadde det fikk det meg til å savne kjæresten min, som bor i Polen. Jeg prøvde å konsentrere meg til å skrive en sms på den glødene telefonen min. Det var svært krevende, men det gikk etterhvert. Når hun litt etterpå svarte fikk jeg en god følelse, så ønsket jeg henne en morsom lørdagskveld! En annen venn sendte meg også en melding litt senere. "Hva skjer?" Jeg svarte "Fjellet. Sopp. Ha-ha!" Og så ble han full og skrev aldri tilbake.
Hjem:
Natten nærmet seg og vi pakket sammen og begynte å traske nedover stien. K mente at jeg og N gikk for raskt, og det hadde hun jammen rett i! Vi begynte å gå senere, og prisatte det siste synet av grantrær og fjell. "Hadefint! Takk for oss! Ses igjen senere!" K hadde amplifieren festet rundt skulderen, med dub-beats på med lyd, mens vi sakte-trasket nedover mot bygda. Nå var vi helt nede fra fjellet, og meg og N prata om noe meningsløst når K plutselig skrudde av musikken og ba oss holde kjeft og lytte. Hun gjorde en god job i å holde oss bevisste. Vi hørte på lyden av en liten bekk rett ved oss. Det var en veldig behagelig, komfortabel, uskyldig lyd. Her er N og K, rett etter hun ber oss om å holde kjeft:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0282.jpg
Fra nå av ble vi litt mer rolige en stund. Vi kom til en stor kirkegård og K ledet oss inn i den for å ta en omvei til bygda. Det var mange brennendes stearinlys som lyste opp gravene. Vi kom til en benk og putta sekkene og gitaren hva oss. Jeg og K satte oss på benken, mens N lå seg i nedover-gress forran oss. Så gikk jeg og la meg med N, ettersom gresset så mer behagelig ut. Det var helt mørkt nå, og vi fikk øye på et par stjerner i en liten åpning blandt skyene. "Er ikke det stjernetegnet mitt, krepsen?" spekulerte K.
Jeg sa at jeg så en stjerne bevege på seg. N forklarte at det var ikke stjernene, men skyene som bevegde på seg, og dermed skapte en illusjon. Men jeg vet hva jeg så... K kom bort til gresset og la seg ved siden av N. Vi lå der en stund, sa lite, og bare glante på de glødenes, og blinkendes stjernene som ble vist i ulike varierende åpninger i de passerendes skyene.
Vi reiste oss og bevegde oss inn i bygda og hjemover til meg. Så, nesten hjemme spurte jeg K og N om jeg ikke manglet noe. "Gitaren!" svarte K. Jeg følgte N og K hjem til meg og formidlet at de gjerne måtte steke seg en pizza og rulle seg en joint, mens jeg går ut igjen for å finne gitaren. Jeg ringte en venninne av meg først, hun var på fest. Jeg spurte om hun ikke hadde en sykkel til låns. Hun sa nei, men lurte på hva jeg trengte sykkel til. "Fordi jeg må plukke opp el-gitaren min på kirkegården..." Hun spurte om jeg hadde spist sopp igjen.
Jeg ga opp å ringe venner for å spørre om sykkel, og stakk ut til fots. Det var kun meg, og Syd Barrett i hodetelefonene. Månen lyste opp og guidet meg. Jeg tok et bilde med mobilen:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/15102011425.jpg
Den freshe luften var skikkelig frisk, og jeg hadde ikke noe imot å dra ut igjen! "Jeg elsker å være utendørs! Det er det største rommet jeg vet om!" hadde jeg erklært ovenfor N tidligere på Stor Stein. Jeg savnet Store Stein. Jeg fant gitaren min, som lente seg alene mot benken ved gresset og gravene. Det føltes betryggendes å plukke den opp. På veg tilbake kom jeg til et hus hvor det lå en hund bundet til bånd i en innkjørsel. Han så ensom og melankonisk ut, og jeg fikk ikke mye reaksjon utifra han ved å prøve å prate med ham. Han så på meg men bevegde seg ikke. Jeg satte meg ned og bevegde meg forsiktig og sakte nærmere og nærmere, og puttet hånda mi senket og forsiktig ut mot han. Det føltes godt å klappe, klø og kose med hunden. Vi nøt virkelig hverandres selskap, og jeg følte som om jeg hadde fått en ny venn. Han hadde ikke akuratt den der "Jeg elsker alle menesker!"-greia gående , som mange andre hunder har. Men det virket som han likte meg godt. Jeg fikk han på beina og prøvde å gira han opp litt til lek, men så sa han "Vet du hva? Jeg føler ikke helt for det akuratt nå, men du må gjerne bli lengre, eller ta meg med deg."
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/15102011427.jpg
Det var tøft å forlate ham. Jeg husker han fikk meg til å savne hundene våre hjemme hos min mor. Jeg savnet også Turevennene mine. Også savnet jeg kjæresten. Det var litt fint å føle savn, følte jeg. Når jeg kom hjem igjen fant jeg K og N på sofaene i stuen. K bare chilla helt, mens N satt med en haug legobrikker å koste seg. Det lå en halvspist pizza på bordet som så litt tvilsom ut. "Den ble mista på gulvet" sa N, med et hint av skuffelse i stemmen." Jeg latet som jeg ikke hørte deg, og tok et stykke.
K sovnet på sofaen, mens jeg og N mekka snurrebasser utav lego. Vi fikk til et par som fungerte strålendes, og sendte dem frem og tilbake til hverandre utover stuegulvet. Vi prøvde å få dem til å spinne samtidig og hadde det veldig gøy med det. Nå begynte soppen å roe seg litt, så jeg rullet en tredje og siste spliff for natten. Jeg og N røykte den ute på balkongen mens vi reflekterte over Turen vår. Jeg fortsatte å bable om tre-orginasjon-idèen min. Eventuelt gikk vi inn igjen, og N gikk å la seg med K på sofaen. Jeg skrudde av lyset og lukket døren for dem. Så la jeg meg i min egen seng, og sovnet.
Dagen etter hadde jeg en fin frisk følelse og ryddet kjempemasse i leiligheten!
Takk for at du leste og håper du hadde det gøy!
Sted: Student-bygd i Møre & Romsdal
Dose: 1,5 - 2,0 tørket spiss fleinsopp hver
Forberedelse:
"N" og madammen hans "K" kom innom hos meg med ryggsekken ferdig pakket og passende klær. Idag hadde vi planlagt sopp-Tur! Vi hadde aldri trippa sammen før. Jeg hadde bare sittet barnevakt for dem en gang tidligere. Oh yeah! Det ville bli N's andre Tur, men første Tur utendørs! Tidligere på dagen hadde jeg vært nede på den elektriske butikken og kjøpt en jack-plug. Det ville gjøre det mulig for oss tre å plugge våres musikkavspillere inn i en helt rå bærbar-batteridreven amplifier som K tok med. Vi tok også med el-gitaren min, en bobleblåser, grønn laserpenn, tegneblokk, pluss blyant, lommelykt, kopper, nøtter, kameraer og te i termos.
Vi går ut:
Vi putta på oss sko og traska utover og mot fjellet med smil om munnene! Når vi kom litt lengre bort fra sivilisasjonen, hadde vi en liten pause fra trasking ved en innsjø, ikke langt fra fjellet. Vi satt oss ned på en tre-benk og hadde hver vår kopp med magical-mystical-mushroom-tea og nøt synet av innsjøen.
Meg til høyre, K til venstre:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/IMG_5421.jpg
Vi kom til foten av fjellet, og begynte å vandre oppover stien. Et par folk i området gikk tur. Det begynte å nærme seg å snart bli kveld. Nå var vi omringet av grantrær på begge sider av stien, på veg opp mot fjellet. Jeg begynte å kjenne et hint av at soppen bankte på, og det var som om hvert steg vi tok fra nå ville bare føre oss høyere og høyere opp. (Ikke bare bokstavelig.) På vei opp møtte vi, og hilste på en gammel mann som var på veg nedover. Han hadde ski-staver som han gikk med og kommenterte på gitaren jeg bærte og spurte meg om det var N og K som skulle ta seg av synginga? Vi alle lo og sa farvel og gikk videre.
Ankomsten:
Endelig ankommer vi vår lokasjon! På leggen av fjellet. (Det er for høyt å klatre helt opp til fjellets hode noen ganger.) Jeg var selv pretty much ankommet med soppen også. Det latet til at N også var det. Vi hadde lagt ifra oss alle tingene våre på bakken, og lagt oss oppå "Stor Stein" som ville bli en kjær venn for oss iløpet av kvelden. N ble øyeblikkelig fanget av de svære gråe skyene som passerte over oss. Og plutselig var vi alle helt opphengt i dem. De var intenst surrealistiske, som røyk i væskeform, i en evig transformasjon inn i ulike former og mønstre. De pulserte og glødet med liv. Det var ikke så mye sollys den dagen, men de helsprøe skyene gjorde opp for det! Jeg tok et bilde av dem:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0275.jpg
Vi lå alle på Stor Stein, fniste og lo, mens vi så opp på himmelen. Så putta K på noe musikk fra en bitteliten høytaler-gadget som hun dro ut fra lommen eller noe sånn! Det var ei dame som sang, og N fåreslo at skyene likte denne sangen. Latter. Ingen av oss kunne være uenige. Så fant jeg fram amplifieren til K fra ryggsekken, og plugget i gitaren:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/IMG_5422.jpg
Volumet var mye bedre enn jeg forventet! Det var en veldig morsom erfaring å sitte på et fjell med en elektrisk gitar. Jeg og gitaren var litt utav tune i starten, men det fiksa vi. Ga den til K som klødde i fingrene, og reiste meg for å promenere rundt og utforske området litt. N tok det et steg videre og vandret inn i trærne, og ut av syne. Jeg ventet litt, så gikk jeg også inn i trærne. Jeg fant ham sittende blandt trær med iPhonen sin. Han hadde sitt lilla headset på mens han så på et videoklipp. Jeg tok et bilde:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0269.jpg
Vi lo og vandret tilbake til Stor Stein. Vi byttet på å spille gitar, mens vi nøt synet av utsikten over bygda, tykke trær rundt oss, resten av fjellet bak oss, sprøe skyer over oss, og en svær blå fjord ved siden av bygda og fjellet. K var veldig fornøyd med den nye grønne jakken sin. Den så veldig god ut. Her er et bilde jeg tok av N (høyre) og K (venstre)
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0271.jpg
"Menesker bygger alt i form av bokser" kommenterte jeg til utsikten vår.
N og K vandret tilbake inn i trærne, mens jeg ble igjen på Stor Stein med gitaren og spillte høylytt helt til en gitarstreng røk og ble ødelagt. Jeg hadde med meg ekstra strenger men istedenfor å reparere gitaren, bare pakka jeg den vekk og kobla til iPoden min istedenfor. The Doors Herlig! Perfekt! Jeg hørte stemmer, så jeg gikk inn i trærne for å lete etter N og K, og fant dem begge liggende komfortabelt i hver sin "jord-stol" som jeg senere kalte dem. Det viste seg at en gruppe på fire unge menesker, to jenter og to gutter, var på veg ned fra fjelltoppen. De samlet seg nyskjerrig rundt campen vår på Stor Stein hvor amplifieren spilte Röyksopp - Eple. Vi kom ut av trærne for å hilse på dem. Den ene jenta spurte meg om vi hadde vorspiel, hvorav jeg svarte "Nei, vi er bare på tur!" De virket glade og overrasket. Jenta sa at hun ønsket seg en sekspakning med øl. Så vandret de ned mot bygda.
Vi putta på Ott på musikk-boksen. Helt fantastisk. Vakre ambiente psykedeliske elektroniske lyder kom strømmendes ut. Tiden var inne for å fyre den første av to jointer vi hadde rullet med oss. Det ble mørkt. K fortsatte å prise jakken sin. Vi smilte og fniste mens spliffen gikk rundt og rundt. Så lot vi musikken ta oss litt vekk og ble rolige en liten stund. Så sa jeg til N og K at jeg visste om en gammel indianer-tradisjon, som går ut på at når sønnene av en stamme når en viss alder, blir de sendt ut i villmarken på hallusinogene planter for å overleve i noen dager, og så komme tilbake til stammen som voksen. Så reiste jeg meg og vandret ut i buskaset , brakk masse greiner og trampa rundt i tuene og fant meg en vandrestav med masse mose på som jeg ga navnet "Ja" Når jeg kom tilbake til Stor Stein deklarerte jeg til N og K at jeg hadde blitt konfirmert.
N gikk fra Store Stein og satt seg på en mindre stein. Lille Stein? Han blåste en bobble:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0280.jpg
Kort etterpå dro meg og N inn i trærne nok en gang, for å bli mer kjent med trær. Vi hadde med en liten LED-gadget som lyste opp veldig bra. Vi ble svært fascinerte over trærne. Vi studerte dem nærme og nøye. Den gule mosen, flakete barken og den tørre stive og kjølige teksturen. Vi fant et spesielt tre som så bittelitt eldre ut enn de andre, og hadde en slags maskulin form. Vi kalte han "Ragnar" og ble enige om at Ragnar hadde en del livserfaring. Vi hadde mye å lære av Ragnar. N fortalte meg at trær er som peniser som vokser ut av jorden. Vi lo som hyener på dette tidspunktet. N bestemte seg for å klatre Ragnar, for å så pisse på han etterpå. Han angret litt senere. "Jeg håper ikke Ragnar ble fornærmet." Jeg forsikret han om at at det var bra for nitrogren og at Ragnar nok tok det som et kompliment.
Vi kom tilbake til K som satt på Stor Stein. K var ekstatisk og forklarte hvor mye hun koste seg og at hun hadde våknet opp på mange måter. Jeg og N anbefalte at K gikk for å ture med trærne og LED-lykta for å gå seg vill , og så finne seg selv igjen. Hun bestemte seg for å gjøre det, men først fyrte vi den siste spliffen. Jeg prata om at jeg ville starte en organisasjon for trær, som vil bidra til å putte med natur inn i sivilisasjonen. Vi vil ha fredelige demonstrasjoner der vi planter frø og små trær rundt i gatene og på offentlige eiendommer. Ja, kanskje det er å bryte loven, men alikevel, tenk på det; et bittelite tre, det vil ikke forstyrre eller plage noen. De fleste ville antageligvis ikke lagt merke til det engang. Men så.. Hundre år senere, PANG! Kjempestort faens tre!
Jeg fikk med N på tanken. Så lo vi masse. Jeg måtte sette meg for å le ferdig. Vi fortsatte å bytte på å henge på Stor Stein, eller å vandre inn i skogen på fjellet. Jeg digga å ligge i en "jordstol" og la den omfavne meg. Det var som om man ble dratt inn i meditasjon automatisk. Jeg ønsket meg at det var mulig å skjære ut et tonn av jord med røtter, steiner og gress. Putte den på 4 bein og ha den inne på rommet mitt hjemme. Innimellom er du nødt til å vanne den litt, men ganske sjeldent. Jordstol! Vi stirra fra Stor Stein og ut over gatene og de små rekkene med gatelykter. Husene og bilene så virkelig små ut fra vår vinkel. K sammenliknet det med en maurkoloni. Vi prøvde å få øye på menesker men de var altfor små for oss å se.
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0276.jpg
N blåste flere bobbler, så tok jeg frem den grønne laserpekeren og skøyt den grønne laseren midt på bobblene til N, og det så helt MAGISK ut! Det grønne lyset reflekterte i alle baner og det var et helt FANTASTISK syn! For å toppe det hele spilte Gorillaz - Empire Ants på amplifieren vår. Det er veldig synd vi ikke tok noen bilder av det.
Vi alle jublet over hvor fantastisk turen hadde vist seg å bli, og utrykket takknemlighet overfor hverandre. Også for K sin kuleste amplifier, og soppen som lot oss å ha denne erfaringen. Jeg var veldig glad for å være med N og K. Når jeg så hvor fint de hadde det hadde det fikk det meg til å savne kjæresten min, som bor i Polen. Jeg prøvde å konsentrere meg til å skrive en sms på den glødene telefonen min. Det var svært krevende, men det gikk etterhvert. Når hun litt etterpå svarte fikk jeg en god følelse, så ønsket jeg henne en morsom lørdagskveld! En annen venn sendte meg også en melding litt senere. "Hva skjer?" Jeg svarte "Fjellet. Sopp. Ha-ha!" Og så ble han full og skrev aldri tilbake.
Hjem:
Natten nærmet seg og vi pakket sammen og begynte å traske nedover stien. K mente at jeg og N gikk for raskt, og det hadde hun jammen rett i! Vi begynte å gå senere, og prisatte det siste synet av grantrær og fjell. "Hadefint! Takk for oss! Ses igjen senere!" K hadde amplifieren festet rundt skulderen, med dub-beats på med lyd, mens vi sakte-trasket nedover mot bygda. Nå var vi helt nede fra fjellet, og meg og N prata om noe meningsløst når K plutselig skrudde av musikken og ba oss holde kjeft og lytte. Hun gjorde en god job i å holde oss bevisste. Vi hørte på lyden av en liten bekk rett ved oss. Det var en veldig behagelig, komfortabel, uskyldig lyd. Her er N og K, rett etter hun ber oss om å holde kjeft:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/SAM_0282.jpg
Fra nå av ble vi litt mer rolige en stund. Vi kom til en stor kirkegård og K ledet oss inn i den for å ta en omvei til bygda. Det var mange brennendes stearinlys som lyste opp gravene. Vi kom til en benk og putta sekkene og gitaren hva oss. Jeg og K satte oss på benken, mens N lå seg i nedover-gress forran oss. Så gikk jeg og la meg med N, ettersom gresset så mer behagelig ut. Det var helt mørkt nå, og vi fikk øye på et par stjerner i en liten åpning blandt skyene. "Er ikke det stjernetegnet mitt, krepsen?" spekulerte K.
Jeg sa at jeg så en stjerne bevege på seg. N forklarte at det var ikke stjernene, men skyene som bevegde på seg, og dermed skapte en illusjon. Men jeg vet hva jeg så... K kom bort til gresset og la seg ved siden av N. Vi lå der en stund, sa lite, og bare glante på de glødenes, og blinkendes stjernene som ble vist i ulike varierende åpninger i de passerendes skyene.
Vi reiste oss og bevegde oss inn i bygda og hjemover til meg. Så, nesten hjemme spurte jeg K og N om jeg ikke manglet noe. "Gitaren!" svarte K. Jeg følgte N og K hjem til meg og formidlet at de gjerne måtte steke seg en pizza og rulle seg en joint, mens jeg går ut igjen for å finne gitaren. Jeg ringte en venninne av meg først, hun var på fest. Jeg spurte om hun ikke hadde en sykkel til låns. Hun sa nei, men lurte på hva jeg trengte sykkel til. "Fordi jeg må plukke opp el-gitaren min på kirkegården..." Hun spurte om jeg hadde spist sopp igjen.
Jeg ga opp å ringe venner for å spørre om sykkel, og stakk ut til fots. Det var kun meg, og Syd Barrett i hodetelefonene. Månen lyste opp og guidet meg. Jeg tok et bilde med mobilen:
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/15102011425.jpg
Den freshe luften var skikkelig frisk, og jeg hadde ikke noe imot å dra ut igjen! "Jeg elsker å være utendørs! Det er det største rommet jeg vet om!" hadde jeg erklært ovenfor N tidligere på Stor Stein. Jeg savnet Store Stein. Jeg fant gitaren min, som lente seg alene mot benken ved gresset og gravene. Det føltes betryggendes å plukke den opp. På veg tilbake kom jeg til et hus hvor det lå en hund bundet til bånd i en innkjørsel. Han så ensom og melankonisk ut, og jeg fikk ikke mye reaksjon utifra han ved å prøve å prate med ham. Han så på meg men bevegde seg ikke. Jeg satte meg ned og bevegde meg forsiktig og sakte nærmere og nærmere, og puttet hånda mi senket og forsiktig ut mot han. Det føltes godt å klappe, klø og kose med hunden. Vi nøt virkelig hverandres selskap, og jeg følte som om jeg hadde fått en ny venn. Han hadde ikke akuratt den der "Jeg elsker alle menesker!"-greia gående , som mange andre hunder har. Men det virket som han likte meg godt. Jeg fikk han på beina og prøvde å gira han opp litt til lek, men så sa han "Vet du hva? Jeg føler ikke helt for det akuratt nå, men du må gjerne bli lengre, eller ta meg med deg."
http://i18.photobucket.com/albums/b146/pekle/15102011427.jpg
Det var tøft å forlate ham. Jeg husker han fikk meg til å savne hundene våre hjemme hos min mor. Jeg savnet også Turevennene mine. Også savnet jeg kjæresten. Det var litt fint å føle savn, følte jeg. Når jeg kom hjem igjen fant jeg K og N på sofaene i stuen. K bare chilla helt, mens N satt med en haug legobrikker å koste seg. Det lå en halvspist pizza på bordet som så litt tvilsom ut. "Den ble mista på gulvet" sa N, med et hint av skuffelse i stemmen." Jeg latet som jeg ikke hørte deg, og tok et stykke.
K sovnet på sofaen, mens jeg og N mekka snurrebasser utav lego. Vi fikk til et par som fungerte strålendes, og sendte dem frem og tilbake til hverandre utover stuegulvet. Vi prøvde å få dem til å spinne samtidig og hadde det veldig gøy med det. Nå begynte soppen å roe seg litt, så jeg rullet en tredje og siste spliff for natten. Jeg og N røykte den ute på balkongen mens vi reflekterte over Turen vår. Jeg fortsatte å bable om tre-orginasjon-idèen min. Eventuelt gikk vi inn igjen, og N gikk å la seg med K på sofaen. Jeg skrudde av lyset og lukket døren for dem. Så la jeg meg i min egen seng, og sovnet.
Dagen etter hadde jeg en fin frisk følelse og ryddet kjempemasse i leiligheten!
Takk for at du leste og håper du hadde det gøy!
