Det klassiske kjemieksperimentet, å lage et batteri drevet av enten sitroner, poteter eller tomater, men jeg kommer til å ta prinsipp i sitroner. I denne guiden skal jeg vise dere hvordan dere kan lage et helt eget sitron batteri og forklare litt om prinsippene som er bak fenomenet.
Utstyret man trenger til dette eksperimentet er:
Sitroner, poteter eller tomater
Noe sinkholdig (som en galvanisert spiker eller sinkplate)
Noe kobberholdig (som en 50-øring eller kobberplate)
Ledninger, helst med krokodilleklemmere
Lysdiode (eller annen små elektronikk, som digital klokke eller kalkulator)
Voltmeter (eller multimeter)
Først tar du sitronen og setter den galvaniserte spikeren på den ene siden og en kobbermynt på den andre siden, slik som vist på bildet.
http://bildr.no/thumb/370986.jpeg
Den galvaniserte spikeren vil bli den negative polen. Nå vil du ha ditt eget batteri!
Deretter kobler du ledninger på spikeren og mynten og videre til voltmeteret. Denne galvaniske cellen har muligheten til å generere rundt 1 volt.
http://bildr.no/thumb/370989.jpeg
Men man kan seriekoble flere sitroner for å få høyere spenning, ved å ta plusspolen fra den ene (kobbermynten) og koble til minuspolen til den andre (den galvaniserte spikeren). 2 sitroner seriekoblet er nok til å drive en kalkulator, og 4 er nok til å drive en lysdiode i mørker. Jo flere sitroner som seriekobles, jo høyere spenning.
http://bildr.no/thumb/370990.jpeg
http://bildr.no/thumb/370991.jpeg
Men hvorfor kan man egentlig bruke en sitron som et batteri ved hjelp av en kobbermynt og en galvanisert spiker? Jo, i sitronen er det en syre, nemlig sitronsyre, med formelen C6H8O7. Ved hjelp av spenningsrekken ser man at sink er over kobber, det betyr at kobberet trekker mer på elektronene enn det sink gjør. Derfor går elektronene fra sink til kobber, hvilket gjør at den galvaniserte spikeren er minuspolen. Ved anoden (i dette tilfelle, den negative elektroden, altså den galvaniserte spikeren) skjer det oksidasjon. Når det går elektroner fra sink til kobber, går det positive sink ioner ut i sitronsyre løsningen. Dette kan forklares med denne reaksjonslikningen: Zn → Zn2+ + 2 e-.
Ved katoden (i dette tilfelle, den positive elektroden, altså kobbermynten) skjer det reduksjon. I sitronsyren er det positivt ladde hydrogen ioner, disse tar da til seg elektronene fra den galvaniserte spikeren, beskrevet med denne reaksjonslikningen: 2H++ 2e- → H2. Sitronen er i seg selv en saltbro.
Dette batteriet vil aldri bli så kraftig at det kan drive en vanlig lyspære, det ville krevet omtrent 500 stykker. Men volten i sitronbatteriet kan faktisk økes, ved at man bytter ut den galvaniserte spikeren med f.eks et magnesiumsbånd, fordi magnesium er lengre unna kobber i spenningsrekka. Da kan det bli generert opp til 1,6 volt av et sitronbatteri. Men likevel vil det kreves veldig mange for å drive f.eks en lyspære. Men sitronbatterier er en bra og billig løsning for å bruke i fremføringer og liknende for å vise hvordan et batteri fungerer.
Skrevet av: Didrik 147
Utstyret man trenger til dette eksperimentet er:
Sitroner, poteter eller tomater
Noe sinkholdig (som en galvanisert spiker eller sinkplate)
Noe kobberholdig (som en 50-øring eller kobberplate)
Ledninger, helst med krokodilleklemmere
Lysdiode (eller annen små elektronikk, som digital klokke eller kalkulator)
Voltmeter (eller multimeter)
Først tar du sitronen og setter den galvaniserte spikeren på den ene siden og en kobbermynt på den andre siden, slik som vist på bildet.
http://bildr.no/thumb/370986.jpeg
Den galvaniserte spikeren vil bli den negative polen. Nå vil du ha ditt eget batteri!
Deretter kobler du ledninger på spikeren og mynten og videre til voltmeteret. Denne galvaniske cellen har muligheten til å generere rundt 1 volt.
http://bildr.no/thumb/370989.jpeg
Men man kan seriekoble flere sitroner for å få høyere spenning, ved å ta plusspolen fra den ene (kobbermynten) og koble til minuspolen til den andre (den galvaniserte spikeren). 2 sitroner seriekoblet er nok til å drive en kalkulator, og 4 er nok til å drive en lysdiode i mørker. Jo flere sitroner som seriekobles, jo høyere spenning.
http://bildr.no/thumb/370990.jpeg
http://bildr.no/thumb/370991.jpeg
Men hvorfor kan man egentlig bruke en sitron som et batteri ved hjelp av en kobbermynt og en galvanisert spiker? Jo, i sitronen er det en syre, nemlig sitronsyre, med formelen C6H8O7. Ved hjelp av spenningsrekken ser man at sink er over kobber, det betyr at kobberet trekker mer på elektronene enn det sink gjør. Derfor går elektronene fra sink til kobber, hvilket gjør at den galvaniserte spikeren er minuspolen. Ved anoden (i dette tilfelle, den negative elektroden, altså den galvaniserte spikeren) skjer det oksidasjon. Når det går elektroner fra sink til kobber, går det positive sink ioner ut i sitronsyre løsningen. Dette kan forklares med denne reaksjonslikningen: Zn → Zn2+ + 2 e-.
Ved katoden (i dette tilfelle, den positive elektroden, altså kobbermynten) skjer det reduksjon. I sitronsyren er det positivt ladde hydrogen ioner, disse tar da til seg elektronene fra den galvaniserte spikeren, beskrevet med denne reaksjonslikningen: 2H++ 2e- → H2. Sitronen er i seg selv en saltbro.
Dette batteriet vil aldri bli så kraftig at det kan drive en vanlig lyspære, det ville krevet omtrent 500 stykker. Men volten i sitronbatteriet kan faktisk økes, ved at man bytter ut den galvaniserte spikeren med f.eks et magnesiumsbånd, fordi magnesium er lengre unna kobber i spenningsrekka. Da kan det bli generert opp til 1,6 volt av et sitronbatteri. Men likevel vil det kreves veldig mange for å drive f.eks en lyspære. Men sitronbatterier er en bra og billig løsning for å bruke i fremføringer og liknende for å vise hvordan et batteri fungerer.
Skrevet av: Didrik 147
?
