Først av alt vil jeg si at jeg er klar over at ikke alle er like glade for at folk skriver for å skrive her i foraen for rusrapporter, men jeg har litt mer tanker rundt dette. Jeg lurer veldig på hvordan andre her opplevde sin første rus på weed. Fikk du det til? Hvordan følte du deg? Jeg spør fordi jeg er veldig usikker på hvordan man skal reagere på det, og om jeg fikk det til skikkelig.
Det hele startet med at en venn fra skolen hadde fått tak i en som dealer, og at vi planla å kjøpe litt weed fra han og røyke det hos en kompis kommende fredag. "Vi" er da meg, og 3 venner. Vi kaller dem bare Lars, Erik og Hans. Jeg er 15 og de tre andre er 14.
Vi ventet til fredagen vi skulle røyke med å få kjøpt det. "Lars" har en motorisert sparkesykkel som vi kjørte litt rundt på for å få ut litt adrenalin, mens vi gikk rundt og handlet inn noen poser boller og litt sjokolade. Senere gikk "Erik" for å møte dealeren og overrekke han pengene. De avtalte et sted å møtes omtrent en time senere, og mellomtiden brukte vi på å skaffe en grinder og litt rullepapir fra en butikk i nærheten som drives av en hampentusiast.
Vi dro hjem til Lars og gjorde ting klart mens Erik hentet weeden. Fyrte opp ovnen, satte inn en pizza, brakk opp sjokoladen og tok oss litt ventesnacks. Vi satt rundt i stua hans og holdt på å hoppe i taket av spenning. Vi var alle utrolig anspente og gledet oss veldig. Dette ville være første gang for meg og Lars.
Hans hadde gjort dette et par ganger før, så han delte ut litt vanlige sigaretter og lærte oss andre hvordan man skulle inhalere ordentlig. Erik, som skaffet weeden, skulle ikke røyke denne gangen, men heller være tilstede i nødstilfelle.
Etter et utrolig langt kvarters ventetid, kom han tilbake igjen med en liten zip-lock pose med noen grønne plantehoder i. (Jeg skal legge ut et bilde i morgen). Alle flokket seg rundt den og vi hoppet opp og ned av glede og sendte den rundt fordi alle ville lukte på det.
Dette må jeg også si at luktet overraskende godt. Jeg har lest meg opp på litt av hvert om cannabisplanten, effekter, bivirkninger, konsistens og lukt, men dette luktet utrolig unikt. Jeg vet ikke om det bare var på grunn av store forhåpninger eller om det faktisk lukter så nydelig for alle, men jeg var fristet til å bare spise det. Helt utrolig.
Erik begynte å rulle noen jointer. Jeg har ikke mye peiling på hvordan det skal gjøres og hvordan de vanligvis blir seende ut, men det virket for meg som om dette var noe han kunne bra og gjorde godt. Nok en gang stod vi rundt og fulgte med i begeistring og gledet oss veldig.
På bordet foran oss lå det nå 3 feite jointer fylt med weed og litt tobakk som han hadde tatt oppi. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg kan tenke meg at det hadde en klar hensikt. Vi tre som skulle røyke tok en hver og satte oss på noen stoler i hagen. Hans tente først og viste nok en gang hvordan det skal gjøres, så tente Lars, og så jeg.
Hans fikk inhalert noen lange drag og fikk brent opp hele jointen sin ganske fort. Lars fikk også i seg ganske mye over kort tid, i hvert fall i forhold til meg som begynte å hoste litt innimellom og måtte helle i meg et glass vann midt i. Men jeg fikk i meg alt til slutt. Vi gikk inn etterhvert som vi var ferdige og begynte å hive i oss boller, kanelgifler, sjokolade og pizza.
Den psykiske tilstanden jeg var i, har jeg aldri opplevd før. Jeg følte meg svimmel, men ikke på en vond eller ubehagelig måte. Det var omtrent som om gulvet og hodet mitt gynget opp og ned i et behagelig og rytmisk tempo.
Jeg vil si at jeg var fullstendig tilstede hele tiden, men jeg hadde ikke samme kontroll over det jeg gjorde og sa.
Dette var nok en ting jeg synes var utrolig fascinerende. "Barnevakten" vår holdt på å dø av latter store deler av tiden, og jeg husker tydelig at han filmet meg og sa "dette havner på facebook". Jeg husker at jeg tenkte inne i meg "Shit, hva gjør jeg hvis han legger det ut?" og at jeg burde si ifra, men jeg klarte ikke å gjøre det. Jeg bare lo høyt med han og dyttet i meg mer boller.
Etterhvert begynner Hans å få et latterkick settende inn. Han sitter med en kanelbolle i hver hånd og lener seg framover og begynner å humre før han ler høylytt. Det var ingenting som direkte utløste noe som helst form for latter før han begynte å le, men nå lo alle lenge med han, inkludert babysitteren vår.
Etter store mengder sukkerholdig mat og stadige latterbrøl, blir Lars litt kvalm. Han setter seg ut og jeg husker tydelig at jeg var såpass tilstede at jeg viste ganske mye sympati for han og at jeg hentet et glass på kjøkkenet hans og helte opp vann til han. Problemet var bare at ingen klarte å holde seg seriøse, og alle utløste hverandres latter, inkludert han. Han drikker litt vann og ber om å få være alene litt. Vi andre går inn igjen, trikser litt med en fotball som vi fant i stua og ser på TV. Plutselig kommer Erik inn og sier at Lars spydde utenfor. Vi sleit litt med å tro på det først, men så kom han inn og la seg med armene i kors foran ansiktet på sofaen.
Vi skjønte jo at dette fort kunne ende galt, og her merket jeg den underlige følelsen igjen. En følelse av å forstå alt som skjer rundt meg, men å ikke klare å ta noe av det som skjer seriøst. Plutselig spyr Lars utover teppet.
Her igjen viser vi andre sympati først, men så plutselig må vi bare le av det. Så ler Lars også. Han kvikner heldigvis noe til etter det.
Hvor mye effekt vi egentlig fikk er vel diskuterbart, for rusen varte ikke så veldig lenge. Vi ble sittende der og snakket og spiste og vi kjente at vi kviknet veldig til og at vi ble så godt som normale igjen.
Vi ryddet opp alle synlige rester vi fant, før Erik og Hans dro på David Guetta-konserten og jeg måtte til tannlegen. (Kjempesmart av meg å røyke før en tannlegetime, I know.)
Jeg ser at dette kanskje ble litt langt, men jeg har hatt veldig lyst til å åpne meg om dette og fått ut litt tanker. Dette var jo min første ordentlige rus, hvis man ser bort fra alkohol, og jeg synes det har vært en utrolig fascinerende opplevelse. Særlig fordi jeg det siste året har lest utrolig mye om rusmidler, rusrapporter og lignende her på forumet og utviklet en utrolig interesse for å lære om dette. Vi har fortsatt en del igjen, så jeg er fristet til å prøve igjen i nær framtid. Til dette tar jeg også gjerne i mot tips.
Setter også utrolig pris på om noen svarer på spørsmålene jeg stilte i innledningen! Takk for meg.
Det hele startet med at en venn fra skolen hadde fått tak i en som dealer, og at vi planla å kjøpe litt weed fra han og røyke det hos en kompis kommende fredag. "Vi" er da meg, og 3 venner. Vi kaller dem bare Lars, Erik og Hans. Jeg er 15 og de tre andre er 14.
Vi ventet til fredagen vi skulle røyke med å få kjøpt det. "Lars" har en motorisert sparkesykkel som vi kjørte litt rundt på for å få ut litt adrenalin, mens vi gikk rundt og handlet inn noen poser boller og litt sjokolade. Senere gikk "Erik" for å møte dealeren og overrekke han pengene. De avtalte et sted å møtes omtrent en time senere, og mellomtiden brukte vi på å skaffe en grinder og litt rullepapir fra en butikk i nærheten som drives av en hampentusiast.
Vi dro hjem til Lars og gjorde ting klart mens Erik hentet weeden. Fyrte opp ovnen, satte inn en pizza, brakk opp sjokoladen og tok oss litt ventesnacks. Vi satt rundt i stua hans og holdt på å hoppe i taket av spenning. Vi var alle utrolig anspente og gledet oss veldig. Dette ville være første gang for meg og Lars.
Hans hadde gjort dette et par ganger før, så han delte ut litt vanlige sigaretter og lærte oss andre hvordan man skulle inhalere ordentlig. Erik, som skaffet weeden, skulle ikke røyke denne gangen, men heller være tilstede i nødstilfelle.
Etter et utrolig langt kvarters ventetid, kom han tilbake igjen med en liten zip-lock pose med noen grønne plantehoder i. (Jeg skal legge ut et bilde i morgen). Alle flokket seg rundt den og vi hoppet opp og ned av glede og sendte den rundt fordi alle ville lukte på det.
Dette må jeg også si at luktet overraskende godt. Jeg har lest meg opp på litt av hvert om cannabisplanten, effekter, bivirkninger, konsistens og lukt, men dette luktet utrolig unikt. Jeg vet ikke om det bare var på grunn av store forhåpninger eller om det faktisk lukter så nydelig for alle, men jeg var fristet til å bare spise det. Helt utrolig.
Erik begynte å rulle noen jointer. Jeg har ikke mye peiling på hvordan det skal gjøres og hvordan de vanligvis blir seende ut, men det virket for meg som om dette var noe han kunne bra og gjorde godt. Nok en gang stod vi rundt og fulgte med i begeistring og gledet oss veldig.
På bordet foran oss lå det nå 3 feite jointer fylt med weed og litt tobakk som han hadde tatt oppi. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg kan tenke meg at det hadde en klar hensikt. Vi tre som skulle røyke tok en hver og satte oss på noen stoler i hagen. Hans tente først og viste nok en gang hvordan det skal gjøres, så tente Lars, og så jeg.
Hans fikk inhalert noen lange drag og fikk brent opp hele jointen sin ganske fort. Lars fikk også i seg ganske mye over kort tid, i hvert fall i forhold til meg som begynte å hoste litt innimellom og måtte helle i meg et glass vann midt i. Men jeg fikk i meg alt til slutt. Vi gikk inn etterhvert som vi var ferdige og begynte å hive i oss boller, kanelgifler, sjokolade og pizza.
Den psykiske tilstanden jeg var i, har jeg aldri opplevd før. Jeg følte meg svimmel, men ikke på en vond eller ubehagelig måte. Det var omtrent som om gulvet og hodet mitt gynget opp og ned i et behagelig og rytmisk tempo.
Jeg vil si at jeg var fullstendig tilstede hele tiden, men jeg hadde ikke samme kontroll over det jeg gjorde og sa.
Dette var nok en ting jeg synes var utrolig fascinerende. "Barnevakten" vår holdt på å dø av latter store deler av tiden, og jeg husker tydelig at han filmet meg og sa "dette havner på facebook". Jeg husker at jeg tenkte inne i meg "Shit, hva gjør jeg hvis han legger det ut?" og at jeg burde si ifra, men jeg klarte ikke å gjøre det. Jeg bare lo høyt med han og dyttet i meg mer boller.
Etterhvert begynner Hans å få et latterkick settende inn. Han sitter med en kanelbolle i hver hånd og lener seg framover og begynner å humre før han ler høylytt. Det var ingenting som direkte utløste noe som helst form for latter før han begynte å le, men nå lo alle lenge med han, inkludert babysitteren vår.
Etter store mengder sukkerholdig mat og stadige latterbrøl, blir Lars litt kvalm. Han setter seg ut og jeg husker tydelig at jeg var såpass tilstede at jeg viste ganske mye sympati for han og at jeg hentet et glass på kjøkkenet hans og helte opp vann til han. Problemet var bare at ingen klarte å holde seg seriøse, og alle utløste hverandres latter, inkludert han. Han drikker litt vann og ber om å få være alene litt. Vi andre går inn igjen, trikser litt med en fotball som vi fant i stua og ser på TV. Plutselig kommer Erik inn og sier at Lars spydde utenfor. Vi sleit litt med å tro på det først, men så kom han inn og la seg med armene i kors foran ansiktet på sofaen.
Vi skjønte jo at dette fort kunne ende galt, og her merket jeg den underlige følelsen igjen. En følelse av å forstå alt som skjer rundt meg, men å ikke klare å ta noe av det som skjer seriøst. Plutselig spyr Lars utover teppet.
Her igjen viser vi andre sympati først, men så plutselig må vi bare le av det. Så ler Lars også. Han kvikner heldigvis noe til etter det.
Hvor mye effekt vi egentlig fikk er vel diskuterbart, for rusen varte ikke så veldig lenge. Vi ble sittende der og snakket og spiste og vi kjente at vi kviknet veldig til og at vi ble så godt som normale igjen.
Vi ryddet opp alle synlige rester vi fant, før Erik og Hans dro på David Guetta-konserten og jeg måtte til tannlegen. (Kjempesmart av meg å røyke før en tannlegetime, I know.)
Jeg ser at dette kanskje ble litt langt, men jeg har hatt veldig lyst til å åpne meg om dette og fått ut litt tanker. Dette var jo min første ordentlige rus, hvis man ser bort fra alkohol, og jeg synes det har vært en utrolig fascinerende opplevelse. Særlig fordi jeg det siste året har lest utrolig mye om rusmidler, rusrapporter og lignende her på forumet og utviklet en utrolig interesse for å lære om dette. Vi har fortsatt en del igjen, så jeg er fristet til å prøve igjen i nær framtid. Til dette tar jeg også gjerne i mot tips.
Setter også utrolig pris på om noen svarer på spørsmålene jeg stilte i innledningen! Takk for meg.