Hei, jeg ver det er mange tråder her inne om dette men orker ikke å lete, sorry.
Jeg er bare 20 år gammel og drar til psykolog og sliter veldig med depresjon, angstanfall og angst generelt. Og jeg lurer bare på hvor enkelt er det egentlig å bli avhengig av Benzos visst jeg får tak i. Får jeg har lest at om du ikke har angst osv er ikke rusen av benzo noe interissent, har aldri prøvd før og en kompis sa til meg at visst jeg begynner med det så er jeg ferdig…

Man risikerer å bli avhengig, ja. Spesielt om man har angst. Følelsen av være totalt angstfri er sykt befriende, og man begynner gjerne å ta det ofte hvis man generelt føler seg dritt.
Ironisk nok får man mer angst enn man hadde fra før når man slutter etter lengre bruk, og det er et helvete å slutte med hvis man er avhengig.

Jeg dømmer ikke tho, har noen uker i året hvor forbruket er relativt høyt. Mens resten av året holder jeg meg unna bortsett fra hvis jeg er fyllesyk eller noe sånt.

Anbefales ikke. Og man kan få problemer med helsevesenet, førerkort osv hvis man blir busta.

Pga man bygger toleranse fort må man opp i dose og etter ikke lang tid føler man nesten ikke effekt mer og må over på sterkere saker. Lovlig eller gatekjøpt og det er sånn plutselig helt vanlige folk blir pillenarkiser..Deal med angsten din på andre måter f eks med SSRI som cipralex hvis du vil prøve medisiner

jeg ble avhengig etter en pille,

måtte med tiden øke dosen for og kjenne noe og til slutt virket det ikke tilfredstillende lengre.

det var et helvete og slutte med ikke verdt det

Det fjerner angsten. Men det fjerner også litt av livet på en måte syntes jeg. Man blir ikke like oppmerksom på detaljer i øyeblikket som feks vår vind som blåser i trærne, lyden av fugle kvitter osv. Ja du merker de tingene jeg nevner på benzo også men ikke med samme årvåkenheten som nykter.


Viss du er i 20 årene så har du fortsatt mange år på deg til å jobbe med angsten eller det som skaper angsten. Kanskje du ikke veit hva det er akkurat nå men det kan komme til deg senere.

Mye skjer fra 20 til 30, tenk mestrings følelsen av å ha jobbet med seg selv for å bli kvitt angsten. Går ikke ann å tenke seg hvor berikende det er.

Men at the end of the day : hvert enkelt menneske velger og skaper sitt eget liv. Du bestemmer selv hva du vil gjøre.

Ikke start, angsten er verre etter du har tatt det en stund å forstår at du må slutte.

Jeg har gått og går enda igjennom abstinenser, jeg sluttet i starten av desember, brukt i 4 år.
Og det er så befriende at du tror ikke du blir avhengig, men plutselig er 4 år gått. Vær forsiktig!

Saken for meg var at det var så befriende den gang jeg testet. Så befriende for kroppen at jeg forstod at det der, det er farlig for meg. Er det slik de uten angst har det?, husker jeg at jeg tenkte. Gud, så deilig det føltes.

Husker også samtidig at jeg så for meg en person i pillerus, som jeg har sett så utrolig mang en gang, som ikke tror h*n er synlig rusa i det hele tatt samtidig som h*n feier fortauet med haka der en sjangler bortover.

Så at dette kunne jo fort bli meg. Den personen ville jeg ikke bli. Snakker kun for meg selv her og kritiserer på ingen måte evetuelle andre som bruker eller sliter med piller. Men slet såpass mye med meg selv at det der kunne vel ikke endt noe særlig bra.

Siden ikke forsøkt. Tør ikke. Vil jo ikke si at jeg ikke sliter for det, men har valgt andre ting som terapi/behandling. Vært innom cipralex, som er tidligere nevnt her i tråden.

Det er vel veldig individuelt tenker jeg. At noen kan ha stor/noe hjelp av en pille i enkelte tilfeller/perioder kan en ikke stikke under en stol.

Ingen som selger deg benzo lett her, noe som heller ikke burde gjøres.

Skal ikke spørre om noe her for det har lite for seg uansett. Sliter en med noe såpass mye at en kunne tenkt seg å endre på det så burde en ta det opp med den det gjelder, som lege osv. Hvis det ikke er allerede gjort. Er en ikke fornøyd med behandler/lege eller føler at en skulle hatt mer eller annerledes hjelp, så kan en fort tjene masse på å gjøre en endring det i stedet.

Sier ikke at dette er noe som skal erstatte en pille, men bedre enn å kaste seg på benzo på egenhånd

Ønsker deg i alle fall lykke til videre og håper du kommer deg ut av det der mørket snart. Det finnes håp

Ja kan signere på dette. Brukt sobril et års tid og bare et par ganger i uka for å holde meg unna avhengighet men nå har jeg mer uro og angst enn noen gang alikevel

Takk for så mange gode og utfyllende svar Syntes bare det er så skummelt at det er noen få tastetrykk på telefonen og en liten kjøretur så begynner jeg, men har nok selvkontroll til å la vær. Det bare føles ut som at når jeg har mye angst at det alltid kommer til å vær sånn, også føler jeg at hos psykolog forteller jeg bare om problemene mine og hun forteller meg ting jeg allerede vet og har prøvd. Men det er nok bare tid som hjelper, ikke piller.

Ikke glem innsats!