Er det flere som meg som tenker at samfunnets generelle stigmatisering og svartmaling av cannabis i Norge bidrar til at folk kan få ubehagelige og negative opplevelser med og rundt rusen?
De fleste jeg kjenner som bruker cannabis har jobber der man absolutt ikke kan fortelle om sitt bruk, og heller ikke til familiene sine. Pga. dette kan man ofte få en ufortjent skyldfølelse når man må snike seg ut får å røyke, eller møte lugubre dealere når man skal kjøpe. Man blir liksom en "outcast", siden man gjør noe ulovlig. Og fordi alt må holdes så hemmelig, blir man plutselig plassert i en subkultur der "narko er narko", enten man snakker om weed eller heroin.
Og det er ofte umulig å ha en saklig diskusjon med folk om legalisering, da de fleste fortsatt tror at cannabis er veien til helvete, og nærmest nekter å godta at alkohol er et langt verre rusmiddel. Man kan selvsagt havne på kjøret av å røyke for mye, akkurat som alt annet man overdriver. Men man kan ikke ta det som utgangspunkt når man diskuterer dette.
De siste årene har jeg vært en del i California, og jeg må si det virkelig er befriende å kunne være åpen om cannabis med alle uten å få mange rare blikk og spørsmål. T.o.m. de som ikke røyker selv har ingenting i mot at andre gjør det, og stigmatiseringen er omtrent fullstendig fraværende. Nå skal deg dog sier at det faktisk har blitt mye bedre i Norge de siste årene også, så det ser ut til å gå riktig vei. Men det går likevel for sakte, synes jeg.
Personlig bryr jeg meg lite om hva folk måtte synes om mitt bruk, men synes det likevel er synd at man nærmest blir tvunget til å holde det så skjult.
Hadde vært interessant å høre deres synspunkter rundt dette
De fleste jeg kjenner som bruker cannabis har jobber der man absolutt ikke kan fortelle om sitt bruk, og heller ikke til familiene sine. Pga. dette kan man ofte få en ufortjent skyldfølelse når man må snike seg ut får å røyke, eller møte lugubre dealere når man skal kjøpe. Man blir liksom en "outcast", siden man gjør noe ulovlig. Og fordi alt må holdes så hemmelig, blir man plutselig plassert i en subkultur der "narko er narko", enten man snakker om weed eller heroin.
Og det er ofte umulig å ha en saklig diskusjon med folk om legalisering, da de fleste fortsatt tror at cannabis er veien til helvete, og nærmest nekter å godta at alkohol er et langt verre rusmiddel. Man kan selvsagt havne på kjøret av å røyke for mye, akkurat som alt annet man overdriver. Men man kan ikke ta det som utgangspunkt når man diskuterer dette.
De siste årene har jeg vært en del i California, og jeg må si det virkelig er befriende å kunne være åpen om cannabis med alle uten å få mange rare blikk og spørsmål. T.o.m. de som ikke røyker selv har ingenting i mot at andre gjør det, og stigmatiseringen er omtrent fullstendig fraværende. Nå skal deg dog sier at det faktisk har blitt mye bedre i Norge de siste årene også, så det ser ut til å gå riktig vei. Men det går likevel for sakte, synes jeg.
Personlig bryr jeg meg lite om hva folk måtte synes om mitt bruk, men synes det likevel er synd at man nærmest blir tvunget til å holde det så skjult.
Hadde vært interessant å høre deres synspunkter rundt dette