Hei,

Min mor fikk hjerneslag for flere år siden, og siden da har min far bistått med utrolig mye. Min mor har hatt veldig lett for å be om ting før hun prøver selv, kall det gjerne tiltaksløs eller slapp, men detter kom etter slaget. Det er så mye lettere å spørre meg eller min far om å hente det glasset med vann, enn at hun gjør det selv og må bruke litt mer tid og krefter på å gjøre den samme jobben. Dette over flere over har endt opp med at min far har tydd til alkoholen. Hovedsaklig øl.

Situasjonen forverret seg da min mor tok min far i å være utro.
(Jeg skal ikke forsvare min far eller utroskap, noe jeg er sterkt motstander av, men jeg kan forstå hvorfor det skjedde)Det jeg ikke kan respektere eller helt akseptere er at det skjedde hjemme i familiens hus. Jeg var hjemme på dette tidspunktet og fikk med meg deler av hendelsen. Det endte med at jeg tok min mor ut på en tur for å snakke. Vi snakket godt og jeg fikk roet hennet ned.

Dagen etter møtte jeg min far i gangen tydelig påvirket, men han ville snakke.. Han satte seg ned og innrømmet alkoholproblemet og la seg flatt. Han ville holde familien samlet.

Jeg har i etterkant tatt/oppdaget at han har drukket etter vi har avtalt å ikke drikke mer. Jeg forstår jo at det ikke er slik at en alkoholiker slutter å røre alkohol dagen etterpå, men jeg sliter rett og slett med å konfrontere min far på en skikkelig måte.

Siden jeg i etasjen under mine foreldre har jeg fått hele dette oppi meg, og det har kommet til det punktet hvor jeg har tatt over all økonomi for familien. Hva faen skal jeg gjøre med gjeld og finne ut av dere inntekter og utgifter? Jeg tar i mot alle råd som finnes!!

Hvem skal jeg/vi gå til for å få noen til å hjelpe oss med disse utfordringene? Det haster!

Hei, høres ut som du står i en rimeligt vanskelig situasjon, det er utroligt bra at du står på for familien din. Har selv vert i en lignende situasjon og feiga ut noe som ikke endte veldigt bra for noen av mine foreldre.

Jeg ville kontaktet familivernkontoret i komunen du bor i, fått en samtale alle tre, de kan hjelpe med å koordinere hjelpetiltak for din fars alkoholproblem, de skal kunne tilby parterapi og de kan eventuelt prøve å få til noe hjelp for din mor så hun kommer seg litt mer på beina. Tror det er en god plass å begynne i hvertfall. Fastlege kan og hjelpe din far i forgold til alkoholproblemer og NAV kan gi økonomisk rådgivning hvis du føler det er en bedre vei å gå.

Uansett så håper jeg det ordner seg, stå på og lykke til

Jeg tror du må be om hjelp! Du sier ikke hvor gammel du er, men jeg tipper du er ganske ung siden du fremdeles bor hjemme.

Din far trenger gjerne hjelp til å slutte. Og din mor trenger hjelp til å begynne å klare seg selv. Og familien trenger hjelp til å fungere sammen. Terapi? Og du trenger også støtte oppi dette. Virker som det er du som holder hjulene i gang. Det skal ikke ett "barn" måtte gjøre.

Er det noen du kjenner i familien, en voksenperson som kunne hjulpet deg?

Det med økonomi er både vanskelig og enkelt

Man må ha oversikt over hva som kommer inn og hva som må ut.

Det viktigste er å prioritere hus/leie/lån. Deretter er forsikringer viktig. Utgifter til huset som strøm og kommunale utgifter f.eks.

Er også viktig å spare og sette av penger. Og dersom det er ett stramt budsjett er det viktig å være veldig nøye!

Du har mange utfordringer her, og litt budsjetthjelp er ikke så mye til hjelp. Men jeg håper du får hjelp av noen du stoler på!

Du burde ikke ta det som et nederlag at din far drikker en sjelden gang etter du har påpekt at det er nok. Det er omtrent umulig å stoppe helt med en gang, så du må ha tålmodigheten til å la han trø feil noen ganger før det bedrer seg.

Vært kjekt om du kan oppgi alder, TS.

En alkoholiker er en stor luring både ovenfor seg selv, og andre. Så ikke ta det han forteller for god fisk, før han er villig oppsøke hjelp for problemet selv. Styrer du økonomien vil jeg tro det blir vanskeligere for han opprettholde et tungt alkoholmisbruk. Konfrontasjonen burde være at du ber han søke hjelp selv. Han må innrømme ovenfor seg selv at det er et problem før det blir noen bedring. Noen som kan ta sin tid med en person som har et problem med misbruk. Det er mye gørr som ligger bak grunnen til et misbruk som regel, da er det vanskelig takle alle problemene alene, uten hjelp.

Utenom det så ville jeg oppsøkt fastlege, fortalt om situasjonen du har hjemme. En fastlege har mye mer snøring på hva tilbud du kan søke hjelp hos akkurat der du bor.

Hvordan vet man at en rusavhengig person lyver?
Han prater.

Det samme gjelder alkoholikere. Vær veldig tålmodig og bruk alle midler du kan. Du er veldig flink som tar tak i problemet på en fornuftig måte, det virker også som du har skjønt et par ting, som for eksempel at ting ikke er bare-bare.

Mitt første steg ville vært å snakke med noen om det. Mora di først. Deretter kanskje lege, psykolog eller et rehabiliteringsenter. Sier ikke at han trenger rehabilitering, men du må "vekke" ham og få ham til å forstå at dette ikke er bra i lengden.

Hvor gammel er du?

Du trenger ikke bli så voksen før tiden.
Situasjonen er mer enn du skal trenge å takle.
Dra inn offentlig hjelp. Det er ikke du som skal stå ansvarlig for dette.

Han bor i etasjen under foreldrene slik jeg forstår han. Måten han ordlegger seg på minner meg om en som en over 18.

jeg har ikke noe bra tips og komme med men vil slenge inn at det er skikkelig bra og modig gjort av deg og ta så mye ansvar som du gjør, står respekt av det (Y)

Har du ytret tankene dine til resten av familien? Har du hørt de andres tanker? Dette er viktige faktorer, det å ha ærlige samtaler med hverandre kan nok løse opp mye grums. Vi som leser dette får bare en side, og vi får heller ikke hele perspektivet slik du gjør. Dette gjør at ingen her er bedre rustet til å komme opp med en løsning enn det du er. Uten å vite noe om hvordan foreldrene dine er, ville ihvertfall jeg hvis det var mine foreldre forsøkt å snakke sammen.

Takk for råd! Skal virkelig se nærmere på dette!
Jeg var med min far til fastlegen og fikk komme inn 3 minutter på slutten av deres time, som allerede gikk på overtid.

Legen spurte meg om det var noe jeg lurte på. Jeg ble tatt litt på sengen, og sa rett og slett bare hva skal vi gjøre videre. Fikk svar at hun hadde sent en henvisning til en klinikk.
Jeg vet ikke hva de to snakket om, men det virket som min far hadde snakket med henne om problemet sitt. Han sier grunnen for at han nå tar tak er fordi han vil holde familien samlet.

NAV håper jeg er bedre på slike områder enn hva jeg har hørt om de.. men må jo bare prøve dersom det er et alternativ!

Jeg er 26 år gammel. Takk for råd du kommer med!
Meg og min søster snakker godt sammen, men hun bor og jobber i Brussel. Min tante begynner å involvere seg mer og mer etter hun fikk vite dette. Så jeg har i hvert fall familie som er med å hjelper, men jeg er den eneste som for oppleve dette på nært hold, og det tærer på krefter og psyke.



Tusen takk for tilbakemeldinger! Jeg er 26 år. Grunnen til at jeg bor hjemme er fordi jeg tidligere gjorde noen store feil i livet som førte til ubetinget fengsel og erstatningskrav på over 100.000 som har hengt ved lenge, og gjør fortsatt. Min far var der hele tiden for meg og jeg skylder han dette.

Det eneste jeg kan si er positivt er at vi snakker mer åpenhjertig med hverandre etter alt dette. Selv om vi snakker lite alle tre sammen. Forløpig er det som regel "individuelle" en-til-en samtaler.
Er ikke så veldig glad i å snakke om følelser og slike ting, men ser jo nå at jeg bare må ta tak i dette og snakke med dem.

Ser ut til at du har gått de veiene du kan gå akkurat nå

Tatt med deg far til fastlege. Han har tydeligvis sett sitt eget problem, noe som er viktig for en person som tyr til flaska mer en det som er sunt. Han har tydeligvis tatt noen valg mtp. at lege har sendt avgårde en henvisning. Dere prater åpent (selv om det er følelser). Det må til av og til skal man kunne stole på hverandre, komme videre fra situasjonen dere står i akkurat nå.

For meg så framstår du som en oppegående kar, som tar ansvar der du kan. Er glad i familien sin. Ønsker deg (dere) en så problemfri vei videre. Slik at familien igjen skal bli samlet til noe positivt. Ikke ta det jeg pratet på med "luring" så alt for alvorlig. Det ser ut til at din far prøver så godt han kan, slik situasjonen er akkurat nå.

Ble rett og slett glad for oppdateringen du kom med i tråden. Dere er definitivt på riktig vei akkurat nå, selv om det sikkert kommer noen kavringer underveis. Lykke til

Takk for oppmuntringen! :-)
Er inneforstått med at lyging er lett å ty till, og det forekommer. Jeg har lagt merke til at han sniker seg fortsatt unna for å drikke. Også om natten. Jeg vet man ikke klare rå slutte tvert, men jeg vet at han er en person som kan klare det dersom han virkelig vil.
Jeg vet dette også bare er starten på en lang prosess for oss alle, men visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre!
Takker alle så langt for innspill og oppløftende ord!