Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2042
Heisann folkens! ☺️

Noen som har vært i en lignende situasjon, og kjenner til det?

Dette er historien: arvet over en halv mill. når jeg var 21.
Til å være den alderen var jeg temmelig umoden. Drakk ikke, hadde ikke lappen, jobbet lite. Satt hjemme og nørdet og visste lite om hvordan livet funker. Jeg brukte ikke noe særlig før jeg ble 22. Det var på en måte "året jeg ble 18" ouff. Men de neste 4 årene etter det sløste jeg dem vekk på reiser, fhs, studere, lappen (bil). Det kunne vært verre, at alle gikk til waste (f. eks. poker).

Men nå 6 år senere angrer jeg. Jeg undervurderte hvor dritt det er å jobbe og spare, og tenkte at økonomi ordner seg i dette landet.
Jeg arvet nylig fra besteforeldre så har en egenkapital på litt over 400k nå, men så har jeg en unødvendig studiegjeld på nesten like mye, og med inflasjonen som har skjedd tenker jeg bare "faen".

Skulle ønske jeg kunne gått tilbake, gitt faen i fhs og studiet (vanskelig og kjedelig, droppet ut) jobbet mens jeg bodde hjemme, satset mer på aksjer og kjøpt leilighet… jeg ville uten tvil hatt det mye tryggere økonomisk. Reist kunne jeg lett gjort av overskuddet også.

Men mye av problemene mine har vært at jeg har vært elendig på å planlegge, lett distrahert av omverdenen og ustabil psyke. Jeg har ikke fått noen særlig flere venner heller (typ feire 17. mai) ikke har jeg klart å jobbe nok med meg selv heller (game) så blitt lite dame(r) også og MYE alene.

Jeg syns alltid jobb virker jævlig trasig, for meg er det som å ha slavementalitet. Men må jo til for at samfunnet skal gå rundt og for at de rike skal leve…

Har nå flyttet til en større by, og får det bedre for meg selv uke for uke, med laserfokus på kosthold og trening nå.
I år tenker jeg å ta det litt kuli, først få det mye bedre med meg selv, så prøve litt nye hobbyer og bli en bedre venn for evnt. nye bekjentskaper. Litt jobbing også.

Uansett klarer jeg ikke helt å gå slipp på at jeg kunne vært i en mye bedre posisjon økonomisk nå? det går greit å føre matbudsjett, men å leie bolig er litt verre med.

Vil bare avslutte innlegget med planen min for å komme meg "litt ovenpå" økonomisk, som er å lære koding, lage en github og studere IT for å lande en IT/software jobb. Jeg avventer til neste år med å fokusere på dette, men jeg er selvsagt 20 studiepoeng forsinket ettersom jeg byttet utdanning og sa ikke fra…
Jeg er 27.

Råd og erfaringer tas gjerne imot!

Mvh
Vel du må vokne opp, 27 år gammel og skal ha friår selv om du egentlig har hatt flere av de.
Om du tror det bare er å slenge opp en gitt og kode litt innomellom, så ordner alt seg. Da er du enten 1. et geni eller 2. naiv.
IT er ikke en jobb du bare kan chille i og lese innimellom, det er mer avansert enn som så.

Du jobber ikke bare for at samfunnet skal gå rundt og for de rike, du jobber også for å forsørge deg selv.

Jeg tror du hadde hatt godt av å aldri fått så mye i arv så fort. Du har kastet bort 1 mill i voksen alder.
Jeg synes du er jævlig heldig, og privilegert som har «sløst» 400k, og fortsatt har 400k på bok. Du er bedre utrustet enn 99%av folk i din situasjon
Slutt å klandre deg for det du har gjort feil, det fører ikke noe godt med seg. Se heller på det som en erfaring å ta med deg de gode tingene videre. Du er enda ung å har hele livet foran deg. Ja jeg vet det er en klisje men det er også mye i det.
Interessant å lese. Aldri arvet penger jeg har sløst. Jobbet og tjent mine egne som jeg har styrt selv. Invester 400 i krypto så har du en mulighet til å bli rik
Dette klarer du, men bit sammen tenna og gi f… i friår for å chille. Selv i en lavtlønnet jobb kan du tjene 400.000 isteden for, det blir 250.000 eller noe etter skatt. Tar du friår nå så må du tære på de nye pengene du har arvet, og neste år på denne tiden skriver du en ny post bare at da har du pisset bort tilsammen 900.000 isteden for 500.000.

Jeg har også gjort dumme valg økonomisk, flere ganger, men jeg lærer. Trodde jeg skulle bli rik på aksjer, kjøpte uten kunnskap. Kjøpte Norwegian omtrent på topp før de kollapset, 170.000 i tap når jeg solgte meg ut. Da lærte jeg at jeg heller på spare i fond om jeg mangler kunnskap. Det er min dyreste livserfaring, men jeg har mange bommerter i klassen 10.000-50.000 kroner også. Likevel har jeg veldig god økonomi i dag, og tjener va 650.000 så ikke unormalt høytlønnet heller. Poenget er ikke hva du HAR gjort, poenget er hva du velger å gjøre videre.
Vurderer du nå å ta et friår for å «ta det kuli og prøve hobbyer» da brenner du garantert også den siste arven din.

Vær smart nå, så du slipper å stå på bar bakke igjen om et par år. Du er mye heldigere enn meg, jeg har foreløpig ikke arvet en krone, men har lite boliglån, gjeldfri bil, 5 månedslønner på konto og alt jeg trenger. Kan jeg så kan du.
Sitat av Drugsarebadmkey Vis innlegg
Invester 400 i krypto så har du en mulighet til å bli rik
Vis hele sitatet...
Ja kanskje eller har muligheten til å sløse bort 400 tusen til.
Ville anbefalt deg å skaffe deg tilnærmet fulltidsjobb dette året du skal ta det "kuli", blir for dumt om du brenner opp de resterende pengene på ingenting.

Når du har fått deg jobb med kontrakt så kan du gå til banken og spørre om lånetilsagn, så bruker du dine 400k til å kjøpe deg leilighet. Da har du noe som forplikter deg til å ikke bare drive dank, og det går helt fint ann å holde et boliglån med studielån + deltidsjobbing når du senere bestemmer deg for et studie
Sist endret av Jorg; 24. januar 2023 kl. 12:15.
Du er lei deg fordi du føler du burde ha kommet lenger enn du allerede har. Også velger du å ta det litt kuli i år og avvente med studiene?
Freebird95's Avatar
Trådstarter
4 0
Sitat av Drugsarebadmkey Vis innlegg
Interessant å lese. Aldri arvet penger jeg har sløst. Jobbet og tjent mine egne som jeg har styrt selv. Invester 400 i krypto så har du en mulighet til å bli rik
Vis hele sitatet...
200k av de er låst til bsu og bil, men tjente rundt 20k på en aksje i fjor (og angrer på at jeg ikke investerte mye mer tidligere)

Sitat av Jorg Vis innlegg
Når du har fått deg jobb med kontrakt så kan du gå til banken og spørre om lånetilsagn, så bruker du dine 400k til å kjøpe deg leilighet. Da har du noe som forplikter deg til å ikke bare drive dank, og det går helt fint ann å holde et boliglån med studielån + deltidsjobbing når du senere bestemmer deg for et studie
Vis hele sitatet...
Planen er å spare til egenkapital nå ja. Jeg trodde ikke man fikk lån til å kjøpe leilighet med mange hundretusen i studielån, og at banken helst krever at jeg har en stabil fulltidsjobb?

Ellers vet noen om jeg kan ta enkeltemner, på nett eller fysisk, samme hvilket for å ta igjen de 20 poengene for å få innvilget mer lån (gitt jeg ikke får poengene fjernet)? Kom over denne nyttige siden en dag.

Ellers har jeg et langsiktig ønske/plan om å kjøpe med en dame, men vet jo det er naivt å tenke sånt for ikke sikkert man finner noen, eller gidder å forplikte seg.

Sitat av SinHazzard Vis innlegg
Om du tror det bare er å slenge opp en gitt og kode litt innomellom, så ordner alt seg. Da er du enten 1. et geni eller 2. naiv.
IT er ikke en jobb du bare kan chille i og lese innimellom, det er mer avansert enn som så.
Vis hele sitatet...
Jeg må nok studere frontend/cybersecurity ja og grunnen til at jeg venter minst ett år med det er fordi jeg forventer at det krever jobbing og fokus. Jeg føler jeg må fra levd litt fra meg før jeg dedikerer meg til ett yrke for fullt…

Sitat av sukkersyke Vis innlegg
Jeg synes du er jævlig heldig, og privilegert som har «sløst» 400k, og fortsatt har 400k på bok. Du er bedre utrustet enn 99%av folk i din situasjon
Vis hele sitatet...
Takk, ja jeg vet innerst inne at jeg er priviligert; bare av å bli født i dette landet og aldri hatt problemer med budsjettet. Jeg prøver så godt jeg kan å være mer takknemlig for det jeg har. Men det er ikke lett for gen Z i dag. Det er ikke til å komme utenom at det er sykt mange priviligerte jenter/gutter i dette landet, vesten forøvrig, som viser hvor fett de har det på alle delingsmediene. Jeg vet det er en fasade osv, men fy fader så lett det er å være en pen jente i dagens verden.

Men ja jeg må få meg nye venner og slutte å være for meg selv på dager som 17. mai. Og må logge av internett oftere. Har ikke hatt så godt av det.
Sist endret av Freebird95; 25. januar 2023 kl. 03:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du angrer på mye. Slutt å angre og gjør heller ting bedre fra nå av.

Du har masse penger og mer enn de fleste. Investér pengene og skaff deg en jobb eller livsstil som betaler regningene.
Sikt for fulltidsjobb eller fulltidsstudier og engasjer deg 100% innen dette. Da får man venner og et sosialt liv også. :-)
Sitat av Freebird95 Vis innlegg
Og må logge av internett oftere. Har ikke hatt så godt av det.
Vis hele sitatet...
Blir litt uoverstemmelig hvis du har tenkt til å jobbe med IT.
Er ikke mye du kan gjøre. Ikke tenk på hva du har gjort, fokuser heller på valgene du tar nå og lag gode planer for fremtiden.
Arvet over 1 million før eg var 22, brukte det ikke på noe godt å kastet bort alt. No må jeg jobbe å tjene penger selv. Har to jobber og tjener 1mil brutto på dem. Hadde det ikke vært for pengene jeg kastet bort hadde jeg aldri lært. Sjå på store og rike folka, kastet fort bort et par formuer før dem fikk det til. Alle fokuserer på det positive, men skal mye negativt til før en får det til. Sjå det positive i det negative. No er eg 24 å alt jeg har, har jeg jobbet for. Skal sei å arve så ungt er en veldig dum ting. Ingen som klarer å håndtere det, ikke utviklet den delen av hjernen din som tenker konsekvenser. Enkelt å greit. Ikke din feil
Å henge igjen i hva som skulle vært og hva du skulle gjort er en stor fallgruve. Det vet jeg av erfaring. Det er kanskje ikke like lett for alle å forstå at det kan være lett for noen å forville seg inn i sånne tankemønstre. Spesielt om man ikke er helt sikker på hvor man skal, hvor man vil og kanskje ikke er helt komfortabel og tilfreds med livet som det er.

Det med å gi slipp på ting tar tid. Men tror mye av det handler om å tilgi seg selv og samtidig kunne ha tro på seg selv. Det er lett å bli knyttet til ting, men det er viktig å tenke på at disse tingene bare er tilfeldigheter også.

Perspektivet ditt er litt "hvor bedre ting kunne vært" og ikke "hvor verre ting kunne vært". Når man grubler for mye på sånt så blir dette glansbildet i hodet en slags sannhet man strekker seg etter og det kan sette opp barrierer for deg selv. Poenget mitt er ikke at "man skal sette pris på det man har osv. og man bor tross alt i Norge", som jo er sant, men som gjerne bunner i mangel på forståelse på det perspektivet du har (skal man bearbeide ein følelse og et perspektiv så må man forstå, ikke avfeie). Poenget mitt er heller "ja, du kunne ha gjort ting annerledes og ja det er jo kjipt, men det mest konstruktive er bare å akseptere det og gjøre det beste ut av det". Man vokser av å gjøre feil. Det kan hende det er mange lærdommer du ikke hadde fått om det glansbildet som sitter i hodet hadde vært realitet. Man er dømt til mange feilsteg i livet og ofte er det det som skal til for å føre deg i rett retning.

Som sagt, jeg kjenner igjen mye av disse tankene og følelsene om at "ting skulle vært annerledes". Men jeg har også innsett (ihvertfall for meg selv) at disse milepælene (få seg hus, jobb, betale ned gjeld, bil, utdanning osv. men også personlige milepæler) fort kan bli en sånn råtten gulrot som henger to meter foran deg uansett hva du får til. Så da er spørsmålet "hva er det som gjør at du ikke klarer å være tilfreds med her og nå?". Jeg sliter med det samme, men for min del er det litt pga. mye kaos og et stort garnnøste som har blitt til en stor ball over mange år. Ikke la garnnøstet vokse seg så stor og innviklet at du sliter med å løse det opp igjen.

Kanskje du kan relatere til en slags angst rundt dette. Kanskje det er noe av grunnen til at du har vært mer passiv enn du skulle ønske.

Uansett hva som er tilfelle så vil det uansett være litt "grind". Og du kan se på det i et annet perspektiv. Du har hatt kapital til å leve som du ellers hadde måttet jobbet opp.

Du kan fortsatt reise og oppleve ting selv om du ikke har den beste økonomien. Spørsmålet er vel heller hvilken type reise vi snakker. Det finnes billige flybilletter til interessante steder der du sover på hostell for en billig penge. Det er ting å oppleve uten å krysse landegrensen. Og det er måter å leve på som ikke krever like mye inntekt.

Husk at likviditeten din bare er et regnestykke på inntekter mot utgifter. Reduserer du utgifter så vil du i praksis ha bedre råd. Problemet er ofte at mange bruker de pengene de har og jo mer penger man har jo mindre sparsom og fornuftig blir man.


Noe som har hjulpet meg er å få en økt forståelse av meg selv. Hva dine styrker er, hva du trenger for å være i et sunt mønster, holder angst og redsel deg igjen, hvordan er selvbildet ditt og hvordan føler du at andre ser deg, hvorfor føles jobb som slavementalitet, er det andre mangler i livet ditt (sosialt, relasjoner, mestring, mening)?

Jeg kan for eksempel relatere til dette med jobb føles miserabelt ut. Men det betyr ikke at jeg ikke liker å jobbe. For det er egentlig alt jeg gjør på fritiden og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg må alltid lære noe eller gjøre noe. Jeg trodde lenge jeg var lat, men vet nå at det er et villedende og unyttig uttrykk som bunner med i mangel av forståelse. Jeg tror alle, ihvertfall de aller fleste, vil gjøre ting. Spørsmålet er heller hva og hvorfor har man kommet inn i dette mønsteret hvor man unngår slike ting?

Du sier du er dårlig på å planlegge og blir lett distrahert. Det stemme for min del også. Jeg vet at det å organisere meg selv, det å planlegge og ta valg og gjøre ting i praksis er min største utfordring. Og jeg har funnet ut at jeg får energi og motivasjon av å jobbe med likesinnede og være en del av en felles plan.

Jeg får litt inntrykk av at du kanskje ikke blir motivert og energisert av "såkalt allminnelige ting", kan det stemme? Og at det ikke er fremmed for deg å kanskje tenke litt annerledes. Gjerne rett på dette om jeg tar feil, jeg kjenner tross alt ikke deg. Og det skal mye til for å kjenne seg selv også, har jeg funnet ut. Svaret er ofte rett foran nesen på oss men alikevel i synets blindsone. Det er lett å lure seg selv. Det er lett å forsterke det man allerede føler og tror. Og det man forsterker kan være en beskyttelsesmekanisme.

Jeg tror at, enten vi er bevisst på det eller ikke, så er det ekstremt vanlig at folk blir holdt igjen av redsler. Om det så bare er noe man ikke føler seg komfortabel på, er usikker på at man får til, kanskje man føler seg alene eller tom. Uansett hva det er så er det veldig innbakt i vår psykologi å få tankemønstre og adferder som holder oss igjen. Som låser oss i et trygt spor til tross for at det sporet kanskje er destruktivt og paralyserende.

Man har godt av å kaste seg selv ut i nye ting. Trosse komfortsoner. Praktisere kognitiv adferdsterapi. Jeg er dårlig på disse tingene. Men jeg har godt av det.

Og så trenger man balanse og en sunn og konstruktiv livsstil. Hvis min døgnrytme blir forskjøvet så blir jeg lite produktiv. Hvis jeg ikke har avtaler som gjør at jeg må ut og snakke med folk så er det fort at jeg blir distrahert i min egen verden. Og da er det også lettere for angst og prokrastinering å ta overhånd.

Du sier du er dårlig på å planlegge og blir lett organisert. Prøv å legg alt inn i kalender. Lag Kanban-board. Sett opp daglige rutiner. Spis regelmessig og sov på rett tid. Som en som har ADHD så har jeg all forståelse for at slike ting faktisk kan være utfordrende. Visse personlighetstyper har mer fluktig oppmerksomhet og motivasjon, er gjerne mer nattmennesker og har vanskelig for å holde seg til rutiner og monotasking. Så man trenger ikke å ha en diagnose for å finne disse tingene utfordrende. Og alle folk har sine styrker og svakheter.

Man må bruke de verktøyene man har til rådighet for å kompensere for svakhetene slik at man får nyttet styrkene våre bedre.

Sitat av Freebird95 Vis innlegg
Takk, ja jeg vet innerst inne at jeg er privilegert; bare av å bli født i dette landet og aldri hatt problemer med budsjettet. Jeg prøver så godt jeg kan å være mer takknemlig for det jeg har. Men det er ikke lett for gen Z i dag. Det er ikke til å komme utenom at det er sykt mange privilegerte jenter/gutter i dette landet, vesten forøvrig, som viser hvor fett de har det på alle delingsmediene. Jeg vet det er en fasade osv, men fy fader så lett det er å være en pen jente i dagens verden.
Vis hele sitatet...
Jeg har et litt annet perspektiv på dette.

Altfor mange snakker som om man skal være fortjent for å føle seg dritt, man må ha en god grunn. Det skal liksom være godt begrunnet. Og hvis du bor i et vestlig land, har bedre råd enn mange og er i en økonomisk situasjon som mange i uland bare drømmer om så er ikke det man føler gyldig eller akseptert.

Problemet er bare at alt har en grunn. Og det man egentlig sier når man sier ting som "skjerp deg, du er privilegert og har tross alt en økonomi som mange andre ikke har" er jo "økonomi og velstand er et mål på lykke og er et gyldig grunnlag for å føle seg lykkelig og være fri fra depresjon, angst, utfordringer etc.".

Men realiteten er at hvis man ikke validerer følelsen så kan man heller ikke befris fra den. Man løser ikke mentale og psykiske utfordringer ved å avfeie, benekte, sette opp fasader, overtale seg selv om at det ikke er tilfelle samt tilknytte privilegium mot psykisk helse.

Nå er ikke poenget mitt at du sliter psykisk, men det er tilsynelatende tydlig at du ikke er tilfreds med situasjonen og har tanker som gnager.

Ofte spør man feil spørsmål og det har potensiale til å villede oss enda mer. Det er ikke et spørsmål om hvor privilegert man er og avhengig av den konklusjonen så skal det man føler og tenker få mer eller mindre validitet.

Spørsmålet er heller hva som gnager og hvor det kommer fra. Har du en god forståelse for hva som får deg ut av denne tilværelsen? Kan det hende at det du tror er løsningen bare er en gulrot du aldri når fram til? Eller er det nettopp en løsning du har kommet fram til her og at yrkesveien du nevner er en del av puslespillet?

Så det er viktig å validere det du føler og være ærlig med seg selv, å gjøre det motsatte kan føre til at du setter opp løgner og fasader for deg selv som fungerer som beskyttelsesmekanismer. Det trenger ikke å bety at det du føler er det du burde føle og er det du skal gå etter.

Et eksempel (bear with me) jeg kan ta fram er når to personer kommer i krangel så kan ofte kilden være at man har sår eller uoppløste konflikter og erfaringer fra barndommen eller tidligere i livet som gjør at visse følelser vekkes. Noen kan f.eks. føle seg urettferdig behandlet og få følelsen av svik eller skuffelse som kan gå over til sinne. Andre kan f.eks. føle at de ikke blir respektert. Slike ting kan resultere i barnslig eller usaklig adferd. Dette er to veldig spesifike eksempler, men det er et hav av andre eksempler og situasjoner. Det jeg vil fram til er at mange vet ofte at de overreagerer, er usaklige, barnslige, defensiv, ufølsom, intolerant etc. Men de er ikke ærlige med hva de føler. De aksepterer ikke følelsen og kanskje benekter det. Så det å validere en følelse betyr ikke å være enig med den, men å tillate den rom og akseptere. Det gir grunnlag for bearbeiding og forståelse. Og det hindrer at det fører til flere psykologiske knuter som virker destruktivt i stedet for konstruktivt.

Eksempelet har ingenting med deg å gjøre, det var bare for å få fram perspektivet om at man kan validere følelser uavhengig av om "man har rett" eller ikke. Nøkkelen er refleksjon og bevissthet. Liten digresjon: alle har slike individuelle knuter knyttet til sin personlighet og man ser dem hele tiden i samfunnet. I forhold. I bekjente, familie, i seg selv.

Og man har slike knuter, tankemønstre, "triggere" osv. i alle aspekter av vår psykologi. Vi har alle våre ømme punkter, svakheter, blindsoner, beskyttelsesmekanismer, løgner vi forteller oss selv, trøsteadferd, selvbilde og selvdømming. Forskjellige folk har forskjellige ting i forskjellig grad.


Så ikke avfei det du føler og si "det jeg føler har ikke eksistens fordi jeg er privilegert". Du vil finne ut hvorfor.

Fattige folk i fattige land er ofte langt mer lykkelige enn vi i den "privilegerte" vestlige verdenen. Penger og velstand er ikke den eneste formen for privilegium og det er ingen konkurranse. Vi må spør bedre spørsmål og slutte å fortelle folk at det de føler ikke finnes og heller finne ut hvorfor det er mer depresjon og mindre lykkelighet i privilegerte samfunn.

Mennesker har visse grunnleggende ting man trenger for psykisk og fysisk velvære. Jeg vil si det er tydelig at det er mye som er feil med samfunnet vi lever i når situasjonen er som den er. Og jeg mener at den gammeldagse tenkemåten om at "vi har det for godt" er totalt skivebom. For igjen, det de egentlig gjør er å knytte lykke med økonomi og velstand. Poenget her et at det ikke er problemet.

Relasjoner, stress, bekymringer, "mening med livet", fremtidsutsikter, økonomiske forpliktelser, forpliktelser knyttet til samfunnsspørsmål, klima, sosiale saker, konflikter, uro og uenigheter i samfunnet, selvrealisering, forståelse om seg selv, livet, medmennesker, situasjonen vi er i, forventninger, emosjonell helse, støtte, samhold...

Mange ønsker de var i en boble. Er det ikke det man prøver å oppnå med distraksjoner, beskyttelsesmekanismer, selvbegrensende tankemønstre og i verre tilfeller de som får avhengighet til gamling, rusmidler, slosskamper på byen, sex etc. Tomrom som ønsker å bli fyllt, ting man rømmer fra og prøver å glemme.

Det kan kanskje virke som at min tolkning her er ganske mørk og at jeg overvurderer alvorligheten her. Det er ikke tilfellet. Jeg vil bare få frem at alle har elementer av disse tingene. I ulik grad, så klart. Men de psykologiske prinsippene bunner ned til mye av de samme grunnleggende tingene, behovene og vår natur.

Det trenger ikke en gang å være en konkret "grunn" til at noen havner i dårlige kognitive mønstre og usunne mentale tilstander. Det trenger ikke å være en grunn, mennesker bare er kompliserte og livet er rart og utfordrende.

Så drøft dine grunnleggende behov, fyll dem, hopp ut i det. Ikke la deg bli holdt igjen av pessimistiske tanker. Alle har ting i seg som de ikke har fått sjansen til å vise til resten av verden. Og når du følger det som er genuint og riktig for deg, så kommer det som er ment å komme til deg. Og noen ganger ikke, fordi sånn er livet. Det er alltid unntak og nye ting å lære.

Kanskje du ikke ønsket respons på mer enn det spesifikke spørsmålet om den økonomiske situasjonen og hva du skal gjøre videre, men tankene mine går automatisk veldig "holistisk" og i det dype og det brede. Forhåpentligvis er det nye du kan finne nytte i.
Sist endret av Sentio; 26. januar 2023 kl. 01:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.