Jeg hadde det ganske likt etter engang jeg plutselig fikk skikkelig angst mens vi røyket. Satt og så den nyeste Hobbit -filmen en gjeng og røyket litt forskjellig grønt og brunt, skikkelig kos med masse godis og fin stemning. Plutselig kjenner jeg har hjertet begynner å dunke enormt og bare raskere og raskere.
Sier til slutt fra til gutta at de må backe meg hvis jeg ikke sier noe på en stund, fordi da har jeg mest sannsynlig dødd av hjertestans. Dette blir selvsagt tatt imot med litt latter og noen klapp på skulderen. Etter denne opplevelsen kjenner jeg alltid veldig godt hjertet når jeg røyker. I starten tvang jeg meg gjennom det gang på gang da jeg ikke kunne fatte og begripe at hasj, det som var min holy grail, nå bare utløser angst og stress for meg??
Tok noen lengre pauser her og der, røykte også daglig i perioder hvor jeg prøvde så godt jeg kunne å cope med det. Satt på fantastisk musikk, spennende filmer, mye godt å drikke og spise, og bare prøvde å få tilbake den gamle goodfeel'en.
Nå til dags er det som oftest chill når jeg fyrer og jeg klarer å ikke tenke så mye på det, men det er der hele tiden i bakgrunnen. Jeg vil si jeg nyter å røyke, det gir meg mye, men det er ikke like amaze som det var før filmkvelden.

Dette er iallfall hvordan det utartet seg hos meg, men jeg har helt ærlig utelukkende hørt at i andre slike tilfeller har det kun forverret problemet. De fleste tror jeg må legge pipa på hyllen etter en slik opplevelse, beklageligvis.

Kan forøvrig nevne det at hvis jeg er i en annen by/utlandet så minsker hjertedunken noe. Dette kommer nok av at man blir mer avslappet mtp. å møte på kjentfolk/politi fra nærområdet og alt av samfunnets annet stigma og generelt føler seg friere, typ feriemodus.
Needless to say så gir alkohol også en dempende effekt på dunkingen når jeg røyker, men anbefaler absolutt ikke å drikke hver gang du røyker for å komme deg gjennom det!

Kan legge til at jeg startet å røyke veldig lave doser etter filmkvelden, slik at det ikke gikk helt out of hand (Noe det gjorde flere ganger). Nå røyker jeg normale doser.

blir jo en form for psykose da

tror ikke man får ego death medmindre man mediterer, man får jo det når man mediterer men. ihvertfall som jeg forstår det.

men for min del så tåler jeg ikke røyke weed egentlig, eller, jeg tåler det men det blir for mye tankekjør for min del, og d er ikke så morsomt. det blir fort ganske heftig og ligge apatisk på sofaen når mengde tanker og intensiteter på 10/10. og får jo ikke gjort en dritt heller... har røyka sykt mye før men slutta egentlig med det. men etter så mange år så slår det jo godt inn da hadde 1 g med noe helt sinnsykt for litt siden, akkurat som tyggis, røyka 1 bitteliten bit og var helt på bærtur, det ble en del angst og tankekjør. det gikk over når rusen begynte og ta av egentlig... men på en måte så føler jeg at det var egentlig bra for min del akkurat nå og tenke over ting litt, kanskje ikke alt jeg tenker stemte men.. føles egentlig ut som psykose og røyke for min del.

hm ok. bare tenkt egentlig at det er ihvertfall likt da. men det er vel mer angst for det man tenker igjenn, så hvis man tenker at man vil dø når man røyker så blir resultatet angst. men det er jo ikke realistisk at man dør av et trekk da? men er ikke akkurat en lege heller. slitt med angst i 15 år men, usikkert om det var pga. all røykinga, knipsing, psykedeliske, speeding ++ men gikk for det meste i og røyke da og heller noe extra i helga liksom. men så satt jeg jo helt alene og røyka mye, før jeg begynte og få angst.. og reflekterer tilbake så ser jeg at jeg hadde angst mye før jeg røyka men det ble aldri fysisk som den angsten jeg fikk da. har vært ganske bra men, aldri blitt helt bra. og ganske trist tilstand nå, det går i sobril for og komme seg på butikken liksom.