Å være voksen, på ordentlig, hva er det?
Hva det er å være voksen, virkelig voksen, er noe jeg har fundert på en stund. Jeg tror det er mine opplevelser med Ayahuasc, kombinert med det å bli eldre selv, som har fått meg til å se nærmere på hva det egentlig betyr å være voksen.
Uten å kunne bekrefte om dette stemmer i alle tradisjoner, så kan jeg si at i veldig mange stammesamfunn rundt om på jorden (urbefolkninger) er det vanlig å ha svært konkrete overganger fra en livsfase til den andre. Dette kalles overgangsriter (engelsk: Rite of Passage) som er en tydelig markering på at et menneske trer over fra en fase i livet en annen. Dette kan være tester for eksempel krever mot og/eller evne til å gjennomgå smerte.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Rite_of_passage)
Etter at denne overgangen er gjennomført og bestått kan personen tre inn i den nye rollen sin i stammen/samfunnet.
Dette kan for eksempel bety at et barn har bestått overgangen til voksen, og kan påta seg de ansvar og plikter som hører til denne fasen.
I min erfaring har vi ikke i praksis denne overgangen i dagens samfunn. Det er ingen markant overgang fra det å være barn til voksen. Å vet vi egentlig hva det betyr å være voksen?
Sånn jeg ser det i dag handler det å være voksen om å fundamentalt ta ansvar for situasjonen man befinner seg i.
Med situasjonen mener jeg sin: Historie, kunnskap, forståelse, (sine) tanker, følelser, handlinger, den materielle og ikke-materielle virkeligheten, (vissheten om) kjente og ukjente-dimensjoner.
I tillegg vil jeg si at jeg tror at det å være voksen betyr å være i stand til å forholde seg til vissheten om at livet og livets opprinnelse fundamentalt er et mysterium, for alle (!), og at ingen vet.
Det å være voksen ser jeg på som å være i stand til å forholde seg til denne situasjonen uten bedrag, uten å lure seg selv eller andre, med andre ord helt ærlig.
Jeg tror det å være voksen betyr å forholde seg til dette og fortsatt være i stand til å si: Kom igjen kamerat, dette går bra! (med et genuint smil, og glimt i øyet).
Hva er ditt syn på dette?
Hva det er å være voksen, virkelig voksen, er noe jeg har fundert på en stund. Jeg tror det er mine opplevelser med Ayahuasc, kombinert med det å bli eldre selv, som har fått meg til å se nærmere på hva det egentlig betyr å være voksen.
Uten å kunne bekrefte om dette stemmer i alle tradisjoner, så kan jeg si at i veldig mange stammesamfunn rundt om på jorden (urbefolkninger) er det vanlig å ha svært konkrete overganger fra en livsfase til den andre. Dette kalles overgangsriter (engelsk: Rite of Passage) som er en tydelig markering på at et menneske trer over fra en fase i livet en annen. Dette kan være tester for eksempel krever mot og/eller evne til å gjennomgå smerte.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Rite_of_passage)
Etter at denne overgangen er gjennomført og bestått kan personen tre inn i den nye rollen sin i stammen/samfunnet.
Dette kan for eksempel bety at et barn har bestått overgangen til voksen, og kan påta seg de ansvar og plikter som hører til denne fasen.
I min erfaring har vi ikke i praksis denne overgangen i dagens samfunn. Det er ingen markant overgang fra det å være barn til voksen. Å vet vi egentlig hva det betyr å være voksen?
Sånn jeg ser det i dag handler det å være voksen om å fundamentalt ta ansvar for situasjonen man befinner seg i.
Med situasjonen mener jeg sin: Historie, kunnskap, forståelse, (sine) tanker, følelser, handlinger, den materielle og ikke-materielle virkeligheten, (vissheten om) kjente og ukjente-dimensjoner.
I tillegg vil jeg si at jeg tror at det å være voksen betyr å være i stand til å forholde seg til vissheten om at livet og livets opprinnelse fundamentalt er et mysterium, for alle (!), og at ingen vet.
Det å være voksen ser jeg på som å være i stand til å forholde seg til denne situasjonen uten bedrag, uten å lure seg selv eller andre, med andre ord helt ærlig.
Jeg tror det å være voksen betyr å forholde seg til dette og fortsatt være i stand til å si: Kom igjen kamerat, dette går bra! (med et genuint smil, og glimt i øyet).
Hva er ditt syn på dette?