Å være voksen, på ordentlig, hva er det?

Hva det er å være voksen, virkelig voksen, er noe jeg har fundert på en stund. Jeg tror det er mine opplevelser med Ayahuasc, kombinert med det å bli eldre selv, som har fått meg til å se nærmere på hva det egentlig betyr å være voksen.

Uten å kunne bekrefte om dette stemmer i alle tradisjoner, så kan jeg si at i veldig mange stammesamfunn rundt om på jorden (urbefolkninger) er det vanlig å ha svært konkrete overganger fra en livsfase til den andre. Dette kalles overgangsriter (engelsk: Rite of Passage) som er en tydelig markering på at et menneske trer over fra en fase i livet en annen. Dette kan være tester for eksempel krever mot og/eller evne til å gjennomgå smerte.

(http://en.wikipedia.org/wiki/Rite_of_passage)

Etter at denne overgangen er gjennomført og bestått kan personen tre inn i den nye rollen sin i stammen/samfunnet.
Dette kan for eksempel bety at et barn har bestått overgangen til voksen, og kan påta seg de ansvar og plikter som hører til denne fasen.

I min erfaring har vi ikke i praksis denne overgangen i dagens samfunn. Det er ingen markant overgang fra det å være barn til voksen. Å vet vi egentlig hva det betyr å være voksen?

Sånn jeg ser det i dag handler det å være voksen om å fundamentalt ta ansvar for situasjonen man befinner seg i.

Med situasjonen mener jeg sin: Historie, kunnskap, forståelse, (sine) tanker, følelser, handlinger, den materielle og ikke-materielle virkeligheten, (vissheten om) kjente og ukjente-dimensjoner.

I tillegg vil jeg si at jeg tror at det å være voksen betyr å være i stand til å forholde seg til vissheten om at livet og livets opprinnelse fundamentalt er et mysterium, for alle (!), og at ingen vet.

Det å være voksen ser jeg på som å være i stand til å forholde seg til denne situasjonen uten bedrag, uten å lure seg selv eller andre, med andre ord helt ærlig.

Jeg tror det å være voksen betyr å forholde seg til dette og fortsatt være i stand til å si: Kom igjen kamerat, dette går bra! (med et genuint smil, og glimt i øyet).


Hva er ditt syn på dette?

Er ikke konfirmasjon en form for overgang inn i de voksnes rekker? Jeg mener å huske at det er fra gammelt av da sønnen ble 14, så skulle han være med på å jobbe på jordet på lik linje som de voksne gjorde.

Voksen er man strengt tatt når man blir myndig, altså fra 18 års alder. Blir feil å bruke en annen betegnelse enn voksen på en person som er eldre enn det synes jeg. Kanskje det er mer riktig å spørre om hva det betyr å være moden?

Moden er man, etter mitt syn, når man tar ansvar for eget liv, og ikke er avhengig av andres veldedighet for å overleve og å klare seg i hverdagen.

Modenhet betyr også at man respekterer både seg selv og andre og at man følger samfunnets spilleregler.

En moden person er selvsikker og trygg på seg selv, og tar ansvar for egne behov.

Konfirmasjon, det er vel egentlig litt ja og nei. Men nå for tiden, i praksis, så er det vel egentlig nei. Ja, det var nok vanlig før, og mulig det praktiseres enkelte steder ennå. Mange gutter dro jo på sjøen i 15 års alderen og kom tilbake som "menn", men det er vel heller unntaket enn regelen i dagens samfunn.

Per definisjon, 18 år ja.

Hva legger du i "å ta ansvar for egne behov" ?

Se på følgende liste og gi deg tre poeng for hvert hovedpunkt du oppfyller og ett poeng for hvert underpunkt.

• Kåk
  • Selveier
  • Enebolig
  • Gjerde eller hekk
• Bil
  • Volvo
  • Stasjonsvogn
  • Kan rygge med henger og lukeparkere
• Skolegang (vgs)
  • Fullført yrkesfag
  • Fullført relevant universitetsutdannelse
• Jobb
  • Fast
  • Lønn > 500k/år
  • Bruker skjorte
• Familie
  • Gift
  • To barn
• Kjæledyr
  • Bikkje
  • Golden retriever

Trekkfra ti poeng hvis du driver med dop, ekstremsport eller har en kritisk holdning til politi/myndigheter.

Maksimal poengsum er 33 poeng, grad av voksenhet blir derfor (oppnådd poengsum/33)*100%

(..Å ta vare på deg seg selv..)
Jeg tror også at det betyr at man er i stand til å forholde seg til "et større aspekt" av virkeligheten, alltså en utvidelse av rammene i forhold til det å være barn. Derfor sier jeg det at man er i stand til å forholde seg til "situasjonen" med et smil istedenfor frykt. Et barn trenger rammene, mens en voksen er i stand til å forholde seg til en større virkelighet og ta ansvar (individuelt og i felleskap) for egne rammer.

Hvis 70 åringen ikke er klar over "kjente og ukjent-dimensjoner" er det utenfor den personens bevissthet, og det er derfor ikke noe han eller hun trenger å forholde seg til.

Hehe, veldig bra!!

Hehe, 15 voksenpoeng her. Godt jeg kunne trekke fra 10 ellers hadde det sett stygt ut.

Voksen er man når man tar ansvar for livet sitt selv, og slutter å skylde på omstendighetene for alt som er galt. Mange blir aldri voksne.

Man er voksen når man oppfører seg som en voksen, og ikke som en unge.

-4 før utregningen. -12% voksen

det var da godt

Tenkte at om du har lyst på noe, som f.eks. sex, et forhold, nye venner, givende opplevelser, å seile jorden rundt, så er du driftig nok til å skaffe deg det.

Driver ikke med dop eller noe sånt, så for min del blir vel scoren 11. Dvs at jeg er (11/33)*100 = 33% voksen. Vil si det stemmer ganske bra.

før var det nok det - i dag blir folk voksne mye senere (som oftest). Jeg vil påstå at de fleste først blir voksne oppe i 20-årene.

Det kommer vel litt an på hva slags deltidsjobb det er...
Når jeg hører ordet "deltidsjobb" tenker jeg på ringehjelp i butikker eller kundesupport i helgene, eller telefonselger etter skoletid, eller den slags. Og disse blir vel for det meste sett på som midlertidige jobber, helst for studenter og unge..? Alternativt selvsagt hvis man ikke har helse til å jobbe fulltid... Det er i alle fall mitt inntrykk. Hvis du er frisk og rask, men jobber mindre enn 100 %, og anser deg som helt voksen, så hadde det vært interessant å høre mer. Jeg er i alle fall av det inntrykket at en voksen "burde" ha en fulltidsjobb -- med mindre man har en fast deltidsjobb man klarer seg godt nok økonomisk med over lang tid, da. Men stabile lønninger og god økonomi forbinder man vel helst med fastjobber og ikke med deltidsjobber..? Jeg vet ikke, jeg kan godt la meg overbevise hvis du har argumenter andre veien.

Jeg tipper forresten at han mener at man har funnet seg partner og stiftet egen familie. Man trenger jo ikke være voksen for å bo hos familien man er født inn i, snarere tvert i mot...

Vel, det er jo opplagt mer voksent å jobbe enn å nave. På den annen side har jo alle ungdommer, studenter og annet umodent krapyl en deltidsjobb nå om dagen, så det står mye igjen å hente hvis man kun jobber deltid. Jeg burde nok ha tatt med noen flere poeng for jobbens innhold; det er jo ikke veldig voksent å jobbe som teaterinstruktør, forsker eller samlivsterapeut (skjønt lønnsbegrensningene hindrer jo disse fra å score full pott). Kan forøvrig legge til at med skjorte, så sikter jeg til ekte skjorte; McDonalds-uniformen teller ikke.

Hva familie angår, så er det selvsagt snakk om å stifte familie; dvs. ha samboer. Litt usikker på om homofilt samliv teller; min salige bestemor var i alle fall av den oppfatningen at homoseksualitet var noe man vokste av seg. Men selvsagt - kone og 2 barn (to, ikke flere!) er gullstandarden.

Ellers vil jeg oppklare at jeg med relevant utdannelse sikter til noe som gir en relevant jobb. Dersom du studerte ved Humanistisk Fakultet eller Høgskulen i Gokk, så har du mest sannsynlig ikke en relevant utdannelse.

Jeg har også blitt informert om at jeg var grovt urettferdig som satte goden retriever alene i en særstilling; engelsk setter hører også hjemme der.

Alt i alt er tallene usikre og dårlig kalibrert: selv scorer jeg intet mindre enn 27 poeng før fratrekk for politiforakt, og det sender meg ned fra over 80% voksen til rundt 50% - her burde jeg nok ha satt en mer moderat variabel.

Som du kan se av mine øvrige 874 innlegg, så er jeg alltid 100% seriøs, akkurat slik et voksent menneske skal være.

_det_ er det sørligste jeg har hørt i hele dag. kondolerer.
uansett.. ekstrapoeng for Volvo og hunderase . Det er 10^2 % bullshit

Det gjør det ikke voksen men kjedelig. Et voksent menneske har lov til å kødde, være sarkastisk etc

morro å se at begge over her tydeligvis ikke klarte å fange opp sarkasmen de kritiserer han for å ikke ha

Det slår ingen av dere at han kanskje var sarkastisk i innlegget sitt...?

Dette er egentlig en litt teit diskusjon da hele greia er veldig inviduell.
Men i mine øyne så er man ikke vosken mentalt før litt innpå tjueåra.
18-20åringer er ikke mye modne folk... Selv om de kanskje har egne liv med dame, bil og hus.

Denne 18årsgreia og tidligere 15 som nevnt i tidligere poster er i mine øyne bare noe kunstig samfunnet har skapt.

<ironi> nei </ironi>

Å være voksen:
http://www.youtube.com/watch?v=_2P24Mm_TC0

For meg er man voksen når man kan reprodusere og gi en god og trygg oppvekst til et barn, selv om man kanskje velger å ikke få barn.
Det er dessverre alt for mange som setter liv til barn uten å være (voksen) i stand til å gi det en god oppvekst.

Det er noen få ting som jeg ser på som nødvendig for å sørge for en god oppvekst:
-Stabil fysisk og psykisk helse.
-God nok økonomi til å huse et barn.
-Stort nok hus/leilighet til å huse et barn.
-Et godt forhold til partner.
-En god etikk og moral.
-Ha evne til å ta gode avslutninger, selv om de er vanskelige.
-etc.

Så i mine øyne kan man godt være 50-60, men ikke voksen, bare gammel.

Som jeg ser det, er man først voksen når man er i stand til å kontrollere temperamant, i stand til å sette seg langsiktige mål (og oppnå dem), ta ansvar for sin egen livssituasjon (deriblant forvalte økonomi, og forhold til venner / familie og barn), og være i stand til å identifisere ting som er galt i livet ens, og å utbedre dem.

Man er voksen når man ikke lenger er avhengig av foreldre, men forsørger seg selv.

Hva med studenter? Kan ikke studenter som ikke har mulighet til å jobbe, og derfor må ha støtte fra foreldre være voksne?

Beste jeg har sett på lenge.

Det finnes ikke noe fasitsvar på det å være voksen.

Denne tråden tråden består kun av subjektive meninger.

Uh. Nei. Dette betyr at du har flyttet ut hjemmefra uten å være voksen.

Hva har dette med grad av voksenhet å gjøre? Vil det si at man aldri kan bli ordentlig voksen om man lider av revmatisme eller tilbakevendende depresjon? Eller bor i en toroms? Eller er skilt? Eller har valgt en jobb man trives med fremfor en med høy lønn?
Å være voksen er ikke ensbetydende med å kunne gi barn en god oppvekst (noe jeg forøvrig mener man godt kan klare selv om man er singel eller revmatiker).


Hvis man ser bort fra de juridiske (nådd myndighetsalder) og biologiske (nådd pubertet) definisjonene, mener jeg at å være voksen i det store og hele er å være klar over og villig til å ta konsekvensene av sine egne handlinger.
Man kan løpe over brennende kull, slåss med sverd, dra til sjøs eller slite seg gjennom flerfoldige kvelder med konfirmasjonskurs, men det trenger allikevel ikke bety at man er voksen. Det går vel mye på det samme som å være moden, sånn jeg ser det.

Når du går fra reciever til provider, når du klarer deg selv, når du tar ansvar for egen situasjon. Min definisjon.

Man kan fint forsørge seg selv som student selv om man ikke jobber, via studielån (som du selv må betale tilbake senere). Hvis man fortsatt bor hjemme hos mor synes ikke jeg man kan regnes som voksen enda.

Det er ikke realistisk i dagens boligsituasjon for de aller fleste studenter i storbyene; etter å ha dekket faste utgifter har jeg 500kr igjen av studielånet, f.eks. I tillegg må man jo ha mat, klær, osv. Nå snakket jeg ikke på mine egne vegne her, men poenget mitt er at man godt kan være både moden og voksen, men ute av stand til å forsørge seg selv på grunn av livssituasjon. Hva er vel mer voksent enn å ta en utdannelse? Man legger inn mange år med arbeid under kummerlige levekår for å forbedre livssituasjonen i det lange løp.

Jeg ser på de som tar ansvar for egne handlinger og konsekvensene som voksne

Min mor sa alltid: "Man er ikke voksen før man tør å være barnslig". Hva hun mente med det, aner jeg ikke.

Det jeg i hovedsak mente var at man er i mine øyne voksen når man har evne og vilje til å føre generasjonen videre, og alt det som måtte høre til.
Dette er en av de viktigste funksjoner vi mennesker har, nettopp å reprodusere og sørge for en god oppvekst så neste generasjon kan gjøre det samme.

Hvordan du føler for å tolke det er opp til deg, men det er vertfall mitt syn på å være voksen, nettopp det å være en ressurs for neste generasjon, selv om man kanskje avstår fra å få barn.

Det ser ut som de fleste er enige om at det å være voksen / moden handler om å ta ansvar, enten det er økonimiske, i utdannelse, tenke "sjæl", oppdra barn, levekår osv.

Hvis voksen / moden = å ta ansvar
Hva betyr det å ta ansvar?

Definisjon av «å ta ansvar» (verb): Å stå for, å svare for
Definisjon av «ansvar» (substantiv): forpliktelse til å stå til rette for noe, skyld

«Jeg trenger ikke ta ansvar for dette (verb), det er ikke min skyld/mitt ansvar (substantiv)»

«Jeg trenger ikke å stå for denne handlingen/situasjonen/dette resultatet, det er ikke min handling/mitt arbeid»

Hvis det å være voksen / moden betyr å ta ansvar, og det å ta ansvar betyr evnen til «å sto for», vil jeg si at det å være voksen (å ta ansvar) er knyttet til ærlighet, hvordan kan man stå for noe uten ærlighet?

Voksen er man i det man kan ta ansvar for seg selv og andre. Noen blir det aldri, andre er det fra dem er nyfødt.

Har alltid ment at man er voksen når man klarer å ha et økende barskap uten å tømme det hele tiden.

Ingen tvil om at det krever sitt å balansere fulltidsstudier med ekstra deltidsjobb. Jeg tror grunnen til at mange folk ser på det som mindre voksent, er at de fleste personer man ellers regner som voksne, har en fast fulltidsjobb. Jeg tror det er denne etableringen (se definisjon 1 på den refleksive varianten!) som gjør at folk oppfatter fast jobb som voksent. Som du sier selv (slik jeg forstår deg i alle fall), så er ikke deltidsjobben din noe du har tenkt å ha i lengre tid, og det gjør deg altså mindre etablert, og det er som sagt et av kriteriene folk setter for voksenhet...

Du har dog min fylle sympati og aktelse for å ha såpass mye som en 60 % stilling ved siden av fulltidsstudier.

Mennesket har strengt tatt ingen funksjoner. Evolusjonen er blind. Den har ingen intensjoner, den har ikke skapt oss for noe formål. Som vi alle vet dør arter som ikke reproduserer seg ut, så derfor har vi utviklet oss slik at de fleste av oss både har ønske om, og er i stand til å bli voksne og ha seksuell omgang. Det er egentlig alt. Evolusjonen, om du vil personifisere den, "tenkte" ikke på ting som prevensjon.

Jeg vil aldri påstå at det er feil å få barn, og kan godt tenke meg å få barn selv en gang, da ikke før jeg er i en mye mer stabil livssituasjon der jeg faktisk kan sørge for at barna får et godt liv. Men likevel er det altfor mange mennesker i verden i dag, i alle fall om alle skulle levd slik vi lever i Norge. Det å sette barn til verden som i løpet av livet vil oppleve netto lidelse, altså at de vil lide mer--fysisk eller psykisk--enn de opplever positive følelser, det synes jeg er både uetisk og umodent. Og det er et faktum at de fleste barn i dag blir satt til verden i fattige land. I industrilandene har vi vel godt under 2 barn per kvinne over hele fjøla. Så dette med å knytte en definisjon av det å være voksen eller moden opp mot reproduksjon vil jeg påstå er problematisk.

Men selvsagt bør det være en del av det å være moden å gjøre en innsats for at også kommende generasjoner har en fin jord å leve på. Miljø osv. Noe vi i Norge, meg inkludert, egentlig er jævlig dårlige på.

Lol. Jeg fikk null poeng.

Leier leilighet. Ikke fullført videregående, men er ingeniørstudent. Har en unge og ei katte. Vært sammen med dama i 6 år. Ikke forlovet eller gift. Liker ikke skjorter og jobber deltid forsiden av studiene.
Kan til nød lukeparkere. Ville ikke prøvd meg på henger. Eier ikke egen bil.