Fra september til slutten av desember i har jeg reist rundt omkring med motorsykkel i sørøst-Asia, primært Vietnam. Kameraet mitt ble flittig brukt, og jeg tenkte det kunne være morsomt å dele det på forumet her siden Vietnam stadig blir et mer attraktivt sted å reise og fordi jeg skulle gjerne hatt noen tilbakemeldinger på bildene.
Vietnam var helt fantastisk. Naturen, menneskene, miljøene og kjærligheten landet har å by på er helt ufattelig. Følelsen jeg hadde når jeg kjørte på Ho Chi Minh-veien, med digre, ruvende fjell som raget rundt meg på alle kanter er vanskelig å beskrive med ord. I veiskulderen til Ho Chi Minh-veien ligger det lassevis med blod. Å være den eneste turisten på veien som ble bombet ned, bygd opp igjen, bombet ned og bygd opp igjen under Vietnamkrigen var ganske rar. Det er en ganske merkelig følelse å kjøre på denne veien og samtidig stirre på en så mektig natur. En frodig regnskog som klistrer seg rundt fjellandskapet og dekker hver centimeter med blader var nydelig for øyenene. Man tenker at det perfekte været ville vært sol. Jeg er ikke så sikker på det. Mens jeg kjørte oppover fjellene var det en tåke som lå over den vidstrakte skogen, og det skapte en trolsk stemning. Og mens jeg nyter kjøreturen på den brukte lettsykkelen min dukker det plutselig opp gammel militær bygning. Utifra hva jeg fikk oversatt fra skiltene på bygningen var det en skole/undervisningsbygg som var i regi av militæret på 60-70-tallet. Jeg stopper, tar noen bilder og kjører videre. Naturen utvikler seg hele tiden. Man stopper på forskjellige utkikkspunkter der man tenker at det ikke kan bli mer mektig og vakkert, og på neste er det enda tøffere.
I to uker i strekk kjører jeg rundt i sentral-Vietnam, i sikksakk og på de mest inngrodde veiene for å oppleve det ingen turister noen sinne har opplevd før. Jeg har vært heldig å se dyrelivet i Vietnam, bodd hos lokale bønder som ikke eier nåla i veggen annet enn stoltheten ovenfor Ho Chi Minh, fått trekkhjelp av militæret, bodd ute i regnskogen klin alene med meg og macheten og jeg har møtt noen skikkelige typer. Jeg har tilbakelagt ca 500 mil på motorsykkel og vært i circa hele Vietnam, og det er en reise jeg aldri ville vært foruten. Jeg har opplevd så utrolig mye annet også, men det er minner og opplevelser jeg helst ikke ønsker å dele med allmennheten, pluss at det ville blitt en veldig lang tråd. Neste stopp blir nok haiking i India. Vi får se. Dette er i alle fall ikke den siste turen min!
Jeg legger ut noen bilder for de som er interesserte, og det hadde vært kjempefint med tilbakemeldinger! Og det er bare hyggelig hvis dere har noen spørsmål om reisen min eller lurer på noe om Vietnam eller Kambotsja.
Jente på et marked i Kon Tum
En gammel dame bærer på kvist nær det høyeste fjellet i Vietnam, Fansipan.
Motorsykkelen min. Ikke et mesterverk av et bilde, men sånn så den i alle fall ut.
Fansipan.
HCMC-veiens høvding
Kameraten min som jeg reiste med.
Alle bildene er tatt med Canon 50D, 17-70mm. Med unntak av siste portrettbilde, som er tatt med en 50mm-linse.
Glemte denne også. En utrolig vakker jente fra Khe San, i midt-Vietnam.
Vietnam var helt fantastisk. Naturen, menneskene, miljøene og kjærligheten landet har å by på er helt ufattelig. Følelsen jeg hadde når jeg kjørte på Ho Chi Minh-veien, med digre, ruvende fjell som raget rundt meg på alle kanter er vanskelig å beskrive med ord. I veiskulderen til Ho Chi Minh-veien ligger det lassevis med blod. Å være den eneste turisten på veien som ble bombet ned, bygd opp igjen, bombet ned og bygd opp igjen under Vietnamkrigen var ganske rar. Det er en ganske merkelig følelse å kjøre på denne veien og samtidig stirre på en så mektig natur. En frodig regnskog som klistrer seg rundt fjellandskapet og dekker hver centimeter med blader var nydelig for øyenene. Man tenker at det perfekte været ville vært sol. Jeg er ikke så sikker på det. Mens jeg kjørte oppover fjellene var det en tåke som lå over den vidstrakte skogen, og det skapte en trolsk stemning. Og mens jeg nyter kjøreturen på den brukte lettsykkelen min dukker det plutselig opp gammel militær bygning. Utifra hva jeg fikk oversatt fra skiltene på bygningen var det en skole/undervisningsbygg som var i regi av militæret på 60-70-tallet. Jeg stopper, tar noen bilder og kjører videre. Naturen utvikler seg hele tiden. Man stopper på forskjellige utkikkspunkter der man tenker at det ikke kan bli mer mektig og vakkert, og på neste er det enda tøffere.
I to uker i strekk kjører jeg rundt i sentral-Vietnam, i sikksakk og på de mest inngrodde veiene for å oppleve det ingen turister noen sinne har opplevd før. Jeg har vært heldig å se dyrelivet i Vietnam, bodd hos lokale bønder som ikke eier nåla i veggen annet enn stoltheten ovenfor Ho Chi Minh, fått trekkhjelp av militæret, bodd ute i regnskogen klin alene med meg og macheten og jeg har møtt noen skikkelige typer. Jeg har tilbakelagt ca 500 mil på motorsykkel og vært i circa hele Vietnam, og det er en reise jeg aldri ville vært foruten. Jeg har opplevd så utrolig mye annet også, men det er minner og opplevelser jeg helst ikke ønsker å dele med allmennheten, pluss at det ville blitt en veldig lang tråd. Neste stopp blir nok haiking i India. Vi får se. Dette er i alle fall ikke den siste turen min!
Jeg legger ut noen bilder for de som er interesserte, og det hadde vært kjempefint med tilbakemeldinger! Og det er bare hyggelig hvis dere har noen spørsmål om reisen min eller lurer på noe om Vietnam eller Kambotsja.
Jente på et marked i Kon Tum
En gammel dame bærer på kvist nær det høyeste fjellet i Vietnam, Fansipan.
Motorsykkelen min. Ikke et mesterverk av et bilde, men sånn så den i alle fall ut.
Fansipan.
HCMC-veiens høvding
Kameraten min som jeg reiste med.
Alle bildene er tatt med Canon 50D, 17-70mm. Med unntak av siste portrettbilde, som er tatt med en 50mm-linse.
Glemte denne også. En utrolig vakker jente fra Khe San, i midt-Vietnam.
Sist endret av bendiks; 13. februar 2012 kl. 01:26.
