Sitat av
daffe
Sink virker og er vel det eneste som er dokumentert at virker. Men samtidig så virker C og D for så mange at å avfeie det som vrøvl blir for dumt. Alle jeg kjenner som kjører sink, D og C når man begynner å merke noe slipper forkjølelse. Har ikke vært dårlig på mange år. 50mg sink, 5000iu D3 og 5-10 gram C. Funker fjell. Hvis man ikke gidder å prøve så spiller det jo egentlig ingen rolle, vil man være syk så er det jo ett valg man tar det også.
Hvis det virker så bra for så mange, så skulle det vel være temmelig trivielt å dokumentere at det faktisk virker? Flertallsformen av anekdoter er som kjent ikke fakta.
La oss ta et lite skritt tilbake. Det foreslåtte remediet er C-vitamin. Det er pissenkelt å produsere induastrielt. Det er derfor billig. Du skal stå på for å klare å komme opp i farlige mengder. Det finnes naturlig i utrolig mange forskjellige vekster. Den aktuelle sykdommen er forkjølelse. En vanlig, hvis ikke
den vanligste sykdommen som finnes på hele kloden. Forkjølelse suger og det har det alltid gjort. Legg disse to tingene sammen. En ekstremt vanlig, utbredt og gammel plage som alle opplever flere ganger hvert år på den ene siden, og et foreslått remedium som finnes overalt i ulike varianter og som er lett og trygt å innta på den andre. Dersom dette remediet var effektivt mot denne sykdommen, burde ikke dette ha vært verdens mest velkjente medisinske faktum? At det tar litt tid for forskerne å avklare at et ekstremt sært virkestoff som finnes i barken på et sjeldent tre på en holme utenfor kysten av Mauritania er effektivt i behandling av en kreftform som råker under førti mennesker i året - det er nå en ting. Men et vanlig stoff som du kan ete til det tyter ut av ørene på deg og finner i rikelig monn i grønnsaksdisken? Hadde det funka, så hadde det ikke vært kontroversielt.
Det verste er at C-vitamin faktisk inngår i nettopp en slik medisinsk historie! Skjørbuk. Da mennesker begynte å legge ut på lange sjøreiser, så stifta vi bekjentskap med mangelsykdommen skjørbuk. Eller, den hadde man selvsagt påtruffet tidligere også, men når hele mannskapet på alle båtene i hele armadaen plutselig fikk de samme symptomene, så var det en og annen lege som klødde seg i skjegget og begynte å fundere.
Koblinga mellom skjørbuk og sitrusfrukter ble gjort i 1753!
Dette var en stund før kjemikerne hadde en god forståelse av hva molekyler egentlig var, men snart rant det inn med ulike matvarer som fungerte mot skjørbuk. Burde ikke vidundermiddelet mot forkjølelse ha blitt oppdaget lenge før Amerika?
Som aluminiumfluorid skrev over: Linus Pauling fikk en fiks idé om at dette var Veien og Lyset og brukte all sin faglige tyngde på å agitere for det. Til tross for totalt manglende empiri overbeviste han mange fagfolk. Denne fadesen kosta faktisk kona hans livet: Hun burde fått kjemoterapi for magekreften sin, ikke vitamintilskudd. Ikke at mannen selv endra oppfatning, selvsagt - han var en sta jævel - men det må man nesten forvente av en dobbel nobelprisvinner. Uansett, i alternative miljøer lever myten videre.
Sitat av
SpiritLion
Tror jeg gjør det på min egen måte, mister.
Men takk for meningen din.
Ingen kan hindre deg i å kommunisere uklart eller å være vrang. Basert på de utvekslinger jeg har hatt med deg tidligere har jeg imidlertid inntrykk av at du heller ønsker å oppnå det stikk motsatte - altså, å bli forstått, og å bidra til samtalen med noe konstruktivt. Med det i mente er rådet til vidarlo ganske fornuftig. Muligens ikke veldig diplomatisk formulert, men like fullt korrekt. Slik du ytret deg virket det som om du hadde en god grunn til å mene at C-vitamin funker knall mot forkjølelse og at det derfor er et godt råd å innta det i store mengder. Hvis du ønsker å gi uttrykk for mer usikkerhet, og ikke komme med konkrete anbefalinger så ville det kommet klarere frem om du ordla deg annerledes.
Sist endret av Myoxocephalus; 26. september 2020 kl. 17:21.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.