Hei freaks! har hatt dette på meg en stund og har hatt lyst til å høre hva andre mener.

Jeg er en kar på 19 snart 20 som ikke har hatt det spessielt lett i min oppveks når det gjelder økonomi. som 14 åring tok jeg besluttningen at jeg måtte ha meg jobb om jeg ville ha moped og andre saker, begynte da å jobbe. Når min tid på videregående begynte flyttet jeg på hybel pga skolegang, der jeg også måtte ha jobb for å kunne ha råd til skole og mat + husleigen. Jeg har etter dette alltid hat jobb etter skolen. Har aldri vert noe geni på skolen, men har alltid klart meg.

Det slo meg når jeg skulle skrive særemne med dette tema, om folk generrelt i norge ikke forventer vel mye av ungdom? Dette er hva jeg mener( og andre ) som forventest av en ungdom.

Skolegang: Du skal gå på skole, og gjøre det bra, helst se mot høyere utdanning. Man skal vite hva man vil bli og jobbe med resten av livet.

Jobb: En ungdom skal ha en jobb så man kan tjene sine egne penger, forstå at penger er noe man må jobbe for og kommer ikke fra pappa eller mamma. man skal lere seg å vere fleksibel og ta ordre fra andre, gjøre seg klar til arbeidslivet.

Sosialt: Man skal ha en vennegjeng, eller omgå seg med venner. Fordi dette er "normalt" Man skal kunne oppføre seg respektfult ovenfor andre og ha en normal atmosfere

Hjemme: Det forventest av foreldre at ungdommen i huset skal gjøre litt husarbeid, tross alt foreldre skal ikke gjøre alt!

Så til det jeg sliter med persjonelege gjennom alle år med dette:

Problem:07.00-15.30 skolegang ( med reise ) 15.30 - Hjemme for å gjøre litt husarbeid - 16.00 +- middag med familien. 18.00 - 23.30 jobb. Når jeg da kommer hjemm har jeg tid til lekser. Når man går påbygging er det mye lekser, jeg føler at det forventest mye av meg som ungdom! er virkelig mentalt sliten etter en dag med alt dette.

Er ikke ver dag folk jobber, men tenker da også på at du skal vere sosial, hjelpe til med større prosjet ( som russebil for min del ) i helgen ( vist jeg ikke jobber ) så sover jeg lenge, men får komentarer på at jeg sover for lenge, selv om jeg sier at jeg er sliten.

Sorry for at tråden ble litt rotete, men håper jeg fikk framm noen poeng! noen som føler det samme? eller er jeg One of a kind?

Personlig synes jeg det ikke stilles _nok_ krav til ungdommene idag.

Selv hadde jeg lite krav på meg som ung såfremst jeg holdt meg unna narkotika.
Men jeg har hatt jobb på eget initiativ siden jeg var 9, flyttet hjemmefra når jeg var 16 (utenbys) og flyttet til utlandet og jobbet når jeg var 22.

Basert på dette forumet er det :

- Lite ungdom som har jobb (LOL MAMMA BETALER TELEFONEN MIN, LOL PAPPA BETALER MOPEDEN MIN, LOL MAMMA VIL IKKE KJØPE MEG NY PC?!?)
- Lite ungdom som faktisk gjør det bra på skolen (Hva faen, jeg fårstår ike nårsk, jelp jei er NAV-klient hvordan kan jeg lure systemet!!)
- Lite ungdom som er sosial (utenom digitale medier og\eller narkotikamiljø)
- Lite ungdom som faktisk flytter ut hjemmefra.

Mener ikke at det forventes så mye av ungdom, ja akkurat det med å velge hva man skal gjøre "resten av livet" før fyllte 16 år er litt stress.
Men det å kombinere skole/jobb er stort sett et eget valg, gjør man noen innstraminger er det mulig å leve på borteboerstipend.

Da jeg gikk på vgs var skolen 06.30 - 17.30 inkl. reisetid, så på jobb.
Skjønner hva du mener, men man trenger ikke jobbe 100% ved siden av en utdanning.

Det viste jeg faktisk ikke, mange runt meg har det på samme måte som meg. men er vel bare jeg som er sykt optatt da?

Generelt så syns jeg mange på våres alder (20 år) er blitt stilt for lite krav til. Dette kommer frem i form av økonomisk styring, evne til å takle motgang og generele holdninger.

kan noen utdype litt hvorfor dere synst det blit stilt for lite krav til ungdom?

Fy fanden jeg følte meg gammel når jeg leste innlegget ditt. Skreiv svar til hele innlegget ditt, men sletta det når jeg så du gikk på påbygg. Fikk plutselig endel sympati med deg, påbygg er stress og jeg tror på at livsituasjonen din er stress.

Jeg tror ingenting på at dette er et generell fenomen dog.
Du ville ha moped og måtte skaff deg egen jobb? Dette er definisjonen på "ikke spesielt lett"?
Jeg jobbet som vgs lærer et par år. Jeg er enig i at elevene nå virker mer konforme og opptatt av sosialisering enn før. Synes det er litt synd, men trøsten er at det blir jævli mye bedre når du er ferdig på VGS.
THE HORROR. Det er jævli mye jævligere å jobbe enn å gå på skole. Om noe, så burde du gjort mer husarbeide enn foreldra dine

Jeg underviste et halvt år på påbygg, så jeg har noen betraktninger der iallefall.

1. Du suger i norsk. Du har åpenbare skrivefeil i hver eneste setning. Jeg skjønner godt at du sliter på skolen.

2. Du går på påbygg. Da får du all den jævli kjedelige norsken samtidig, selvfølgelig har du det jævli. Det suger å ta påbygg. Spør du meg, så burde ikke påbygg vært nødvendig for å ta videreutdanning innen samme feltet. Påbygg burde være for de som ønsker å kunne komme inn hvor som helst, men jeg har jævli vanskelig for å skjønne hvorfor de som har gått helse og sosial skal måtte ta påbygg for å komme inn på sykepleien. De fleste påbygg-lærere jeg har snakka med er enige i at det er et forbanna makkverk.


I det hele tatt, akkurat nå virker det som du har fanga mellom jævli mange stoler. Tjener ikke nok til å få eget sted å bo, har jævlige fag, russetid, labre akademiske talenter men trenger generell studiekompetanse, foreldre som forlanger at du tar ansvar.. ting blir bedre til neste år

Jeg er 16 år og gidder ikke å gjøre noen ting. Har aldri blitt stilt noen krav til, og er på vei til å stryke i flere fag på VG1. Jævla mamma med den myke oppveksten min.

Helt enig.
Jeg mener forøvrig at foreldre har et visst ansvar for barna sine når de går på skolen når det kommer til økonomi. Mine foreldre betaler for det JEG TRENGER nå fordi jeg (og de) synes jeg burde bruke tiden på skolearbeid i skoleåret.
Norsk ungdom har det ikke hardt, vi bare vet for lite om hvordan annen ungdom har det.

Har mange skrivefeil ja, skrive på bokmål, men skriver egentli nynorks så blir litt, dritt overalt. men generrelt sett suger jeg faktisk i norsk. fint med tilbakemelding. skal forresten bruke dette til noe norskfageleg.

Jeg er enig, men tror også du missforsto litt. Personlig har jeg hatt det rimelig fritt i min oppvekst, og kunne - hvis jeg ville - bare ha dasket hjemme, fått lommepenger og spilt WoW mesteparten av dagen. Forskjellen er at jeg har selv valgt å gjøre noe mer ut av livet og ungdomstiden enn mange andre. Og jeg føler at jeg har fått mye igjen for det.

Det kreves altså at man enten tar tak i ting selv, og er selvstendig - slik som trådstarter ser ut til å være, eller at man har foreldre som stiller sterkere krav. Problemet kommer først når ingen av delene er tilstedeværende. Altså foreldre som skjemmer bort barna, og barn som ikke klarer å vokse ut av ungdoms-bobla si.

Jeg vet om flere som ikke har jobbet noe frem til endt videregående og fremdeles gjort det veldig bra, men da har de prioritert skole - og lagt inn en ekstra innsats der i stedet. Poenget mitt er simpelthen at mange velger å gjøre ingen av delene, og da kommer man gjerne skjevt ut.

Foruten det, så vil jeg ikke si at ungdom på generelt grunnlag stilles for lite krav til, som mange her ser ut til å mene. At det finnes mange av dem, definitivt, men det kommer helt ann på hvilke miljø man hører til.

Det ble jo nylig publisert en undersøkelse som viste til at barn som blir stilt krav til, stiller bedre mtp på både utdannelse og sosiale evner.

Suck it up!

Det er verre med foreldre som endrer kravene hele tiden. Før satt jeg mye på data hjemme på rommet. Foreldre klaget. Jeg fikk meg dame, flere venner, jobb og begynte å trene mange ganger i uka. Da var jeg for lite hjemme. Slik gikk det videre.

Jeg har alltid tatt ansvar for meg selv med tanke på at jeg har foreldre som bare er interessert i skolegangen min i 2 minutter hver gang jeg får terminkarakterer.

Word. Ser det på skolen hver eneste dag at elevene ikke stiller krav til seg selv, og læreren/foreldrene gjør det heller ikke. Elevene vet gjerne ikke hva de vil bli eller ser ikke behovet for å jobbe med faget, men de vil høyst sannsynlig få bruk for det senere .. eks. når de vet hva de vil jobbe med, men de tenker ikke over det nå. Da MÅ foreldre og lærere samt andre voksne stille krav til oss unge, de skal forbrede oss på "voksenlivet".

Tror ikke det er helt sånn det er, iallfall ikke slik jeg oppfatter det. Jeg er nå 17 år og studerer. I helgene jobber jeg, og jeg tjener ca 8000 kr i måneden. Jeg betaler telefonregning, bil, moped, bensin og andre regninger jeg måtte ha selv.

Ang. det å lure dagligdagse systemer, slik som f.eks NAV, så tror jeg ikke ALLE gjør dette for å utnytte systemet, men også for å være nysjerrrig om det er mulig.

Jeg er ikke enig i at det stilles for høye krav til ungdom i dag. Det hele er hva man gjør det til selv.
Vet personlig alt om at ting kan være stressende med lange skoledager og forventninger. Men det er bare å holde ut. Å jobbe og tjene penger selv er lurt, men hvis man faktisk vil oppnå noe i skole og utdanning, bør skolen gå før arbeid.
Jeg har deltidsjobb som assistent, men er nokså streng på når jeg vil/kan jobbe. Lekser og prøveøving går alltid foran.

Så det er i grunn ikke noe å klage over. Hvis man prøver, får man som regel til det man vil. Det er ingenting spesielt med å ha en stressende hverdag blant dagens ungdom. Og det kan til tider være hardt, men det stilles uansett ikke for høye krav.

Av og til ønsker jeg meg litt av den gamle kadaverdisiplinen som var før. Ingen har vondt av litt krav og disiplin!

Tror dette er veldig individuelt. Noen har det helt klart veldig vanskelig, men jeg tror ikke den gjennomsnittelige norske ungdom har det urimelig tøft. Denne tiden i livet vill for nesten alle føles litt tung uansett, med tanke på at hjernen utvikles og får gjennomgå mye i tillegg til det samfunnet krever. Jeg tror generelt at ungdommen kunne hatt mye mer tid hvis de brukte tiden mer rasjonelt. Det er svært mange elever som kunne spart seg for mye lesing hjemme ved å kutte ut facebook på skolen og istedet følge undervisningen aktivt.

Uff, jeg er LEI av at folk hele tiden sier at ungdom har det så jævla fuckings lett!

Ikke alle som har det så lett som dere voksne tror!

Klart det finnes tilfeller hvor :

- Vold i hjemmet er en faktor
- Dårlig oppvekst
- Du er født med problemer som gjør livet vanskelig for deg
- Du bor i gokk hvor det eneste du kan gjøre er pule spy og drikke

Men generelt sett er norske ungdommer bortskjemte små drittunger.

http://elisabeth.vgb.no/2011/03/14/e...-bekjennelser/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10082784
Dette er vel innspill i debatten som TS er på utkikk etter.

Sammenlignet med tidligere generasjoner har vi det faktisk jævli greit. Ivertfall flertallet av oss.
Min mor sydde sin egen kjole til skoleballet i 9.klasse, mormor hadde ikke råd til å gi henne en kjole.
Min far brukte mye av sin ungdom til å hjelpe til på gården. Snakk me voksne og hør hvilke krav som ble stilt til dem og hva de fikk og mulighetene de hadde til utdanning etc.

Jeg personlig er veldig glad for at jeg ble stilt krav til og at jeg gradvis måtte begynne å ta ansvar for meg selv. Den eneste som tjente på det var meg.

Du viser jo da at når en ikke har for mye krav på en kan man blomstre i sitt eget tempo, og gjøre ting utav interesse og ikke tvang.

Dette forumet kan da overhodet ikke kalles et tverrsnitt av norsk ungdom. Uansett vil alltid dem som sutrer stikke seg frem.

De fleste jeg kjenner som er unge i dag har en jobb ved siden av at de skal prestere på skolen.

Dette kan kanskje diskuteres, men norske ungdommer jevnt over er ikke forferdelige på skolen, selv om jeg skal innrømme at en ikke alltid må lete etter dårlige spirer.

Dette er virkelighetsfjern påstand, og får meg til å lure på hvor ofte du går ut av huset, eller oppholder deg i samme miljø som ungdommer.

Norge har en kultur for å flytte hjemmefra som mange andre Europeiske land ikke har. De fleste av oss vil ut på hybel når vi fyller 20, og dersom jeg skal se på årskullet mitt vil jeg si at de fleste gjorde nettopp det. Og så gammel er ikke jeg.

Skål

Sier han som har 17.000 innlegg

Har vel aldri påstått at jeg er meget sosial, men jeg burde for all del heller ikke være et eksempel for ungdommene når det gjelder å være sosial.

Sist jeg var på fest var to år siden.

Spørsmålet blir jo da hvordan du vet at andre er lite sosiale, når du selv ikke oppholder deg mye i sosiale forsamlinger?

Er da forskjell på å stille krav til seg selv i egen vekst enn at andre stiller krav til deg da, og jeg har vel aldri vært lett mot meg selv heller.

Tja, mtp at det er en av norges største nettfora og mtp andelen skoletråder her på forumet, tja tjo tje.

Når jeg selv vokste opp var jeg en av ti som faktisk hadde jobb, av de ungdommene jeg kjenner idag er tallet enda lavere.

Man trenger ikke søke lengere enn to nettfora og en viss itavis for å backe opp en slik påstand.

Jeg er ute av huset ganske ofte faktisk, gjerne hver dag hvor jeg ofte traver gjennom oslos gater, i tillegg kjenner jeg endel yngre folk både fra nettet og privat og har i tillegg en relativt stor familie som jeg kan relatere til.

I mitt årskull var vi kanskje en av fire som flyttet hjemmefra før man var 18, dog flyttet mange tilbake igjen og bor enda hjemme, deretter syter over at de har det så dårlig og ikke får nok penger av sin mor\far og har ikke råd til noe stakkars.

Man trenger vitterlig ikke være sosial i virkeligheten for å faktisk ha dialog med andre personer om deres barn \ søsken \ familie \ venner.

Først utelukker du narkotikamiljø fra å være noe sosialt, men fest er meget relevant til hvor sosial du selv er?

Poenget her var vel nettopp om det ble stilt for strenge krav mot ungdommen av andre?

Kanskje ungdommene du kjenner er slasker?
Kanskje ikke de som er gode på skolen henger på nettfora?
Igjen, kanskje dine venner, tilmed familie, er sære? Mener du virkelig at du ikke ser flere unge mennesker som er sosiale med hverandre i Oslo? Visstnok er mange sosiale innendørs, men jeg bor i samme by, og ser et helt annet bilde enn deg...
Synd å høre at de bekjente fra ditt årskull fremdeles bor hjemme og syter. Det er ikke min erfaring, men så har jeg kanskje en annen omganskrets.

Neida, men det at du er veldig lite sosial vil sannsynligvis innvirke på hvem du velger å ha din "dialog" med.

Siden du stiller deg så negativ til dagens ungdom, kan du ikke komme med noen kilder på hvor lite sosiale de er?

Enig, stiller man krav til seg selv og er selv-disiplinert, er det absolutt beste løsningen. Likevel vil jeg hevde at typisk 14-17-åringer er nettopp det, og til tross for at vi har ordet ungdom, oppfører mange seg gjerne som barn. Ikke alle klarer å se lengre enn til nesetippen; og da er det viktig at både foreldre og samfunnet stiller hardere krav for å få de på rett vei, slik at de kan forberede seg på det virkelig liv, samt det å vokse opp.

Da lever du i et helt annet miljø enn det jeg kjenner meg igjen i, og det jeg har fått inntrykk av. Av mine kompiser som er rundt 20, er sikkert 8/10 i jobb (inkl. deltid), og de fleste er godt på vei i utdannelsen eller jobber fulltid.

Jeg startet å jobbe tidlig, men de fleste i omgangskretsen min begynte å skaffe seg en deltidsjobb i 16-17-års alderen. Man finner alltid unntak, og unntakene er således uinteressant for konklusjonen - og ofte kan det ligge flere ting bak. Jeg har ingenting i mot en hardtarbeide student å utsette fast deltidsjobb til han/hun er ferdig med VGS, hvis det betyr at man investerer mye tid i skole. Dessuten er det særegent Norge at så mange unge er ute i jobb, i de fleste andre land er det vanlig å fokusere på skole i tenårene. Det betyr naturligvis ikke at man ikke skal hjelpe til hjemme.

I mitt årskull var det enda færre som flyttet hjemmefra før de var 18, sannsynligvis ikke mer enn 1/10, men jeg ser virkelig ikke hensikten med å flytte ut før man er 18 - hvilke samfunnsmessige, personlige eller sosiale fordeler mener du det skulle gi, så sant det ikke er en nødvendighet i skole/jobb-sammenheng?

Derimot har sikkert 8/10 av min vennegjeng, og befolkningen jeg kjenner flyttet ut før de er et par å tjue, i sammenheng med jobb og studier. Jeg kjøper egentlig ikke argumentet med å flytte ut så sabla tidlig. Med mindre man kommer fra en liten bygd, ser ikke dette ut til å være et nasjonalt problem fra mitt ståsted.

Er helt enig med trådstarter. Det er jeg fordi den generelle holdninga jeg møter hos voksne er den, at man helst skal jobbe så hardt som overhodet mulig, tjene mest mulig penger. Og det er heller ikke bra nok, man skal enten ha en jobb høyt oppe som man tjener mye penger i, eller man skal jobbe kvelden i tillegg til dagen. Å sitte og kose seg foran dataen er overhodet ikke akseptert, men de kan -selv- sitte og se på tv hele kvelden! Man er aldri bra nok.

Det gjelder også i arbeidslivet. Skal man komme noen vei, må man ete så mye drit at man begynner å lure på om det er verdt det. Skal man kaste bort livet på å ta shit for å tjene litt ekstra, eller er det bedre å velge en middelklassejobb for å holde en vanlig tone isteden? Man kan undres.