Hei!

Trodde først jeg stilte meg et enkelt spørsmål, men når jeg tenker mer over det jo vanskeligere er det. Jeg er den typen som alltid har vert med på en fest, og har gjort dette i mange år. Personlig har jeg aldri hatt noe større behov for å drikke meg overstadig beruset.

Da jeg har bodd en stund i utlandet (Europa), ser jeg et stort skille mellom de ulike drikkekulturene. Vi nordmenn er kjent for å "drikke oss drita", noe som ofte skille seg ut ifra andre lands drikkekulturer.

Det er jo ganske vanlig å drikke i større mengder, er dette for man har personlige problemer, har majoriteten ting de ønsker å drikke bort eller er det rett og slett bare slik kulturen vår er?

TLDR; Hvorfor drikker man seg full?

Jeg drikker nesten ikke lenger, har egentlig ikke gjort det på 1,5-2 år.
Da jeg festet som verst i 15-17 årsalderen, drakk jeg meg full for å glemme alt jeg sleit med, og kunne føle meg ''fri''.

For min del er det for å slippe alle bekymringene, jobb og gi hodet mitt fri for en kveld. Livet er ikke så enkelt og en kveld av og til (2-3 ganger hver måned nå for tiden) så må jeg ha en "renskning" av bekymringer og ugress fra hjernen. Da fungerer alkohol veldig bra.

Men er ikke hver eneste gang det blir en "god" fyll. Forskjell på god og dårlig fyll.

Fordi man blir mer sosial, hyggeligere mot folk rundt seg (mer følsom), og det er utrolig gøy å gjøre dumme ting. Alt man gjør blir morsommere, man øker lystene sine (får mer lyst på kebab, får mer lyst på sex osv), i tilegg til at staten og samfunnet rundt oss har godtatt at det er helt okay å drikke seg drita full, så det er den beste lovlige rusen vi har

Legg til at det også er billig og at "alle" andre gjør det, så har man mange grunner. Finnes sikkert en drøss flere!
Noen ganger synes jeg det bare er greit å drikke seg sanseløs og ha det jævlig gøy med mine venner, istedenfor å sitte i en sofa og smelte sammen som en is i sola.

Synes det er veldig mye negativt rundt alkohol her på forumet, jeg velger å se det fra en annen side også. Selvom jeg veit at alkohol er noe av det verste man kan tilføre kroppen sin (det er jo faktisk gift)

Drikker for å miste hemninger og øke humøret i sosiale sammenhenger. Uansett synes jeg er alkohol er lite givende rusmessig. Føles som en litt "skitten" rus i forhold til andre ulovlige rusmidler.

Det er nok litt som Lucy in the Sky nevner om at alkoholkonsum er kulturelt betinget.
Uavhengig av kultur og sosial-demografiske faktorer spiller nok også det psykografiske inn.
Ved kultur tenker jeg på drikkekultur, og hvilke forventninger mennesker rundt har til fest og fyll. Ved det sosial-demografiske tenker jeg på hvor i det sosiale hierarkiet en befinner seg. Dette vil da grunne i hvilken alkohol en foretrekker å drikke seg full på, og i hvilken grad og hvor ofte en blir "dritings". De kulturelle vil sannsynligvis foretrekke vin, import-øl eller whiskey. Økonomisterke foretrekker kanskje champagne, brandy, cognac og aquavit. Den vanlige borger drikker billig øl og hjembrent. Jeg tar da utgangspunkt segmenteringsmodellen sosioraster fundamentert etter den sosiologiske tankegangen til Pierre Bourdieu. Mennesker er ofte ubevisste sine handlinger.

Hvorfor folk drikker alkohol:
1) Humør-regulering: Dersom man kan drikke for å forbedre sitt, hvorfor ikke? I et slikt tilfelle bruker en alkohol for å rømme fra den tilstanden som er nesten totalt uutholdelig til en tilstand som gjør at en føler seg bedre. Noen drikker for å ha mer mot til å nærme seg andre, ved å konsumere alkohol kan en fort tre over i en mer modig tilstand. Hver humørendresubstans fra heroin til kaffe har en effekt på neurosendere i hjernen. Alkohol er et fettløselig molekyl. Fett (kalt lipider) er en viktig komponent i alle cellemembraner, inkludert cellemembraner av nerveceller. Alkohol går inn i cellemembraner av nerveceller og endrer deres egenskaper. Reseptorer er lokalisert på cellemembraner og dette betyr at receptor egenskaper blir forandret av tilstedeværelsen av alkohol. Cellemembraner kontrollerer også frigivelsen av neurosendere, og dette betyr at frigivningen av neurosendere også påvirkes av tilstedeværelsen av alkohol.
2) Å la andre se dem annerledes: Mange mennesker drikker for å skape en ny identitet, og tvinger andre til å se dem på en ny måte.
3) For å bevise noe og beskytte sin tro: Noen drikker for å bevise noe for seg selv eller til verden. Noen vil kanskje virke lykkeligere i nærvær av andre, kanskje noen ønsker å fremstå mer sosial, mens en tredje gruppe kanskje vil bevise at alkohol faktisk er en god ting. Mange mennesker blir involvert i dårlige vaner bare for å bevise noe for seg selv eller andre samtidig som det grunner i noe helt annet.

Youtube-video ang. alokohol og hva som skjer i hjernen din: Alcohol Effects and Neurotransmitters: The GABA and Glutamate Balanc


Mye kan også tyde på et mennesker som nyter alkohol "oftere", er mer intelligente enn de som aldri drikker eller konsumerer veldig lite. Dette er en nyhetsartikkel fra 2010: Hjernen kan ha godt av litt vin
Grafen nedenfor viser sammenhengen mellom barndom intelligens og den latente faktor for antallet av voksne alkoholforbruk tiår senere blant de britiske NCDs respondentene. Det er en klar monoton sammenheng mellom barndom-intelligens og mengden av voksen alkoholforbruk. "Veldig smarte" britiske barn vokser opp til å konsumere nesten åtte tideler av et standardavvik mer alkohol enn sine "veldig kjedelige" klassekamerater.
http://rsrc.psychologytoday.com/files/imagecache/article-inline-full/blogs/38/2010/10/48915-37302.jpg

De fleste nordmenn drikker nok moderate mengder alkohol. Man er litt verre i sine yngre dager (russe/studietiden osv), men etter hvert som en blir eldre klarer en å styre seg bedre. Man ser sjeldent 40-åringer sørpedritings på byen. Kanskje i syden og på chartertur, men da tilhører de sannsynligvis den vanlige borger, nede på sosioraster modellen. Dette er mennesker med lav kulturell og/eller økonomisk kapital. At vi endrer humør eller søker nye opplevelser er nok uansett den viktigste faktoren for at vi drikker alkohol, uavhengig av mengde.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur, men alkohol kan være skadelig for mange av kroppens organer og kan føre til avhengighet. Likevel er alkohol er forbundet med fest og moro for de fleste. Vi drikker alkohol når vi gifter oss, når vi skal feire bursdager, eller etter en seier på fotballbanen. Man koser seg med både vin og øl. Hvorfor er det nå slik? Vel, sannheten ligger i at de fleste mennesker drikker for å bli beruset. Konsum av alkoholholdige drikker gjør at man blir i godt humør, og glemmer stresset i hverdagen. Når man har oppnådd noe vil man feire og være glad! Når helgen kommer vil man naturlig nok bare slappe av uten å måtte tenke på alle oppgavene som kommer den neste uken. Kan dette ha sammenheng med at i vår moderne hverdag er stress en vanlig faktor? Utbrenthet i arbeidslivet er nærmest en motetilstand.

Ellers er det jo slik at mennesker i alle kulturer har egne ritualer for å skille høytider fra hverdager, og rusmidler er gjerne en del av dette. For mange blir til og med sett på rusen som hellig. Berusede mennesker har en tendens til å bli modigere og kan snakke bedre for seg. På denne måten kan de vise fram talenter bedre enn når de er edru. I det gamle Grekenland ble jo faktisk politiske beslutninger gjerne tatt når politikerne var fulle! Dagen etter diskuterte de resultatet i edru tilstand. På den tiden mente grekerne at bare slik kunne man få gode lover.

"av barn og fulle folk får man høre sannheten"

Dette utsagnet kommer av at av man gjerne får større mot når man er berusede. Først da er det mange som plutselig tør være seg selv, og å si hva de egentlig mener. På denne måten kan man la "masken falle". Selv om dette for mange kan være en befrielse, kan det kan også bli for mye av det gode.

Generelle virkninger av alkoholholdige drikkevarer:

Hever stemningsleie
Reduserer konsentrasjonsevnen
Hemmer korttidshukommelsen
Nedsetter evnen til læring
Sløver den kritiske sansen
Øker impulsivitet og aggressivitet

Til tross for dette endrer virkningen seg med alkoholkonsentrasjonen i blodet som fører til store individuelle forskjeller. Det kan se omtrent slik ut:

opp mot 0,5 promille:
Man føler seg lett påvirket.

Mellom 0,5 og 1 promille:
Man blir mer kritikkløs og risikovillig.

Over 1 promille:
Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.

Over 1,5 promille:
De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.

Svært høy promille:
Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.

Dette avhenger også litt på hvilke forventninger man har til rusen. Og om man er vant til å drikke vil dette naturlig nok påvirke reaksjonene. Man kan også utvikle toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy. Det store variasjoner fra person til person. En og samme person kan også oppleve stor variasjon fra gang til gang, avhengig av andre fysiske og psykiske faktorer. Noen blir dessuten både aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirkning.