Dama til bestekompissen min har foster-foreldre, og det fikk meg til å tenke på en ting.
Om en umyndig person bor i et hjem som man føler seg totalt uønsket i, har depresjon osv, hva er da nødvendig for å ikke havne på et barnehjem (om man kommer videre med saken), men å havne på et foster-hjem istedenfor? Om hele greia blir tatt alvorlig, vil man da først havne på barnehjem som en slags mellomstasjon for et foster-hjem?
Stiller egentlig et ganske stort spørsmål rundt hele greia av ren nysgjerrighet, åssen systemet funker, hvilke prosedyrer som blir gjennomført, og ikke minst hva som er "kravene" for at man skal komme noe sted med det?
Om en umyndig person bor i et hjem som man føler seg totalt uønsket i, har depresjon osv, hva er da nødvendig for å ikke havne på et barnehjem (om man kommer videre med saken), men å havne på et foster-hjem istedenfor? Om hele greia blir tatt alvorlig, vil man da først havne på barnehjem som en slags mellomstasjon for et foster-hjem?
Stiller egentlig et ganske stort spørsmål rundt hele greia av ren nysgjerrighet, åssen systemet funker, hvilke prosedyrer som blir gjennomført, og ikke minst hva som er "kravene" for at man skal komme noe sted med det?
Sist endret av HaZnO; 10. juli 2005 kl. 23:57.