Siste året har vært preget av tristhet, sinne, ensomhet, kjedsomhet, angst, og alt faens alt jeg ikke finner ordet til. Føler en svært irriterende og en ting som må endres raskt og det er at jeg føler meg dum rett og slett, ikke endringer i selvtillit, men finner ikke ordene jeg leter etter i samtaler, føler tankene går saktere en før.
Og sinne, vell det er kommet alt for langt, har perioder der jeg har holdt på å drepe andre pga sinne.
Årsaken til dette vil jeg tro er at jeg har isolert meg selv fra nesten alt av forhold i snart 1 år. Samt kjedsomhet oppå det hele.
Rus har det vært, men bruken er jo ti ganger så lav som for et år siden, ja, jeg vet rusen ikke hjelper oppi dette, men det er ikke årsaken.
Om jeg har en diskusjon sånn som ting er nå, ender det med at jeg blir misforstått. Og slik var det ikke før.
Må sikkert ut og bygge nye forhold alt det opplegget for å ordne dette, men faen, kommer aldri til å gå, sosial angst samt jeg ikke finner ordene. Flott mix.
Det som kommer til å skje om ting forsetter å være slikt, er at rusen kommer til å ta over igjen, eller at sinnet blir så stort at jeg faktisk skader noen.
Er så jævla sint når jeg skriver dette også, det er umulig å forklare, faen... var aldri like sint som dette for noen år siden, hadde aldri kunnet nådd dette nivået med sinne uansett årsak for et år tilbake. Er umulig å forklare hvor intenst dette sinnet er, og det kommer av alt slags småting.
Der krøp en jævla edderkopp eller hva faen i sengen min, om den er ekte eller ikke vet jeg ikke, sikkert bare jeg som går gal 04 på natten etter flere mnd med ensomhet og kjedsomhet? Faens klikker.
Aner ikke hvorfor jeg skriver dette her, sikker for å bare dele det, jeg vet faen ikke. Men en ting jeg vil oppnå er en løsning...
Og sinne, vell det er kommet alt for langt, har perioder der jeg har holdt på å drepe andre pga sinne.
Årsaken til dette vil jeg tro er at jeg har isolert meg selv fra nesten alt av forhold i snart 1 år. Samt kjedsomhet oppå det hele.
Rus har det vært, men bruken er jo ti ganger så lav som for et år siden, ja, jeg vet rusen ikke hjelper oppi dette, men det er ikke årsaken.
Om jeg har en diskusjon sånn som ting er nå, ender det med at jeg blir misforstått. Og slik var det ikke før.
Må sikkert ut og bygge nye forhold alt det opplegget for å ordne dette, men faen, kommer aldri til å gå, sosial angst samt jeg ikke finner ordene. Flott mix.
Det som kommer til å skje om ting forsetter å være slikt, er at rusen kommer til å ta over igjen, eller at sinnet blir så stort at jeg faktisk skader noen.
Er så jævla sint når jeg skriver dette også, det er umulig å forklare, faen... var aldri like sint som dette for noen år siden, hadde aldri kunnet nådd dette nivået med sinne uansett årsak for et år tilbake. Er umulig å forklare hvor intenst dette sinnet er, og det kommer av alt slags småting.
Der krøp en jævla edderkopp eller hva faen i sengen min, om den er ekte eller ikke vet jeg ikke, sikkert bare jeg som går gal 04 på natten etter flere mnd med ensomhet og kjedsomhet? Faens klikker.
Aner ikke hvorfor jeg skriver dette her, sikker for å bare dele det, jeg vet faen ikke. Men en ting jeg vil oppnå er en løsning...