Jeg har holdt på med nåla i noe sånt som 15 år, og en ting jeg har innsett er at kroppen tåler utrolig mye. Jeg har til tider vært skikkelig destruktiv, som f.eks den gangen jeg mistet en kork med pepper i gulvet på arbeidsbilen. Jeg lot det bare ligge der sånn halvveis under setet, men når posen var tom og desperasjonen steg så tok jeg like greit en sprøyte med 2.5ml vann og tømte det nedi gulvet der. Som du sikkert kan tenke deg til så var ikke akkurat den der bilen ren, og etter at jeg hadde løst opp amfetaminet og filtrert det så glinset det av støvpartikler i sprøyta - men jeg tok det alikevel. Jeg fikk litt feber denne gangen, men det gikk over etter noen timer - men kroppen fungerte like bra. Nå sies det at sånne ting over tid kan ødelegge lungene, da det kan skapes ansamlinger der som aldri vil forsvinne, så det anbefales vel ikke å gjøre sånt hvis du er glad i kroppen din. Og den der lufta som finnes inne i kanylen har jeg egentlig aldri tenkt på...

Tenkte bare jeg skulle dele en av mine historier rundt dette med nåla og helse. Jeg var skikkelig forsiktig i veldig mange år, og satt med lommelykt og lyste hver gang jeg dro opp en pumpe - men etter hvert som livet ble hardere, så ble jeg mer likegyldig og destruktiv også.