Sitat av
Poppis
Hvorfor er politiet interessert i å ta DNA fra folk som var innvolvert i en sak for over to år siden?
Fordi de kan.
Jeg er gammel nok til at jeg har fulgt debatten om DNA-registrering helt siden det tidlige 2000-tallet, og jeg husker hvor kontroversielt det var. Tilhengerne agiterte for bedre rettsikkerhet, motstanderne for at alvorlig formålsglidning lå i kortene. Motstanderne ble jevnt over avskrevet som paranoide konspirasjonsteroretikere all den tid det bare skulle brukes på kriminelle dømt for alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser. Men akkurat som forutsatt har kravene til registrering stadig avtatt, helt til vi for noen år siden nådde det punktet der nær sagt all annen befatning med politiet enn fornyelse av passet medfører tvungen DNA-registrering. Grunnen til at vennen til TS ikke har blitt innkalt før nå skyldes helt enkelt at registreringskapasiteten ved Rettsmedisinsk Institutt så langt har vært flaskehalsen. Derfor gadd man ikke å registrere folk som kun hadde trafikkovertredelser på rullebladet. Nå har RI imidlertid trolig fått mer og bedre utstyr, og arbeidet med å fjerne etterslepet har begynt.
Siden jeg formodentlig allerede er stemplet som en uhelberedelig konspiratoriker av mine meningsmotstandere på dette punkt, tillat meg å titte inn i krystallkulen og fremme ubegrunnede spådommer om fremtiden: Barnebarna til de fleste som leser dette kommer til å bli DNA-registrert ved fødselen.
For politiet vil det selvsagt være
nyttig om absolutt alle mennesker i landet er DNA-registrert, enten de er tidligere domfelte eller ikke. Da trenger man kun en prøve fra åstedet, og selv førstegangsforbrytere kan pågripes uten videre. Innevndingene mot dette regimet er av prinsippiell karakter og argumentene som taler i mot komplett DNA-registrering er for abstrakte for mange. Man ser de umiddelbare fordelene ved å ha et samfunn der de fleste former for kriminalitet tilsynelatende er umulig, for dette er fordeler som kan tallfestes. Riktignok er det heller tvilsomt at de kan tallfestes korrekt, men i motsetning til idealer som 'frihet', 'uskyldspresumpsjon' og idéen om å sikre seg mot fremtidige tyranner er oppklaringsprosenter konkrete tall. For mange er dessverre gale tall bedre enn ingen tall overhode.
