Sitat av Carl Ottho
Tenk på hvor mange kapitalismen dreper og har drept..
Bla. 20.000 sultne barn hver dag
Disse dødsfallene er ikke et resultat av kapitalisme, men av fravær av kapitalisme. De landene hvor folk sulter i hjel, er utelukkende land uten en fungerende statsmakt, uten respekt for individets rettigheter, og uten stabile økonomiske og politiske forhold. Det vil si: uten kapitalisme.
Det finnes imidlertid eksempler på land som har liberalisert markedene sine, med stor suksess. Botswana, Mauritius, Ghana og Uganda er eksempler på dette; samtlige har opplevd kraftige fattigdomsreduksjoner og en stor økning i økonomisk vekst og tilgang på vann, helsetjenester og utdanning. I Uganda ble fattigdommen redusert fra 55,6% til 44% på seks år.
I en mer og mer globalisert verden, får fattige bedre og bedre kår. Det har blitt færre underernærte mennesker — både i prosent av befolkningen og i faste tall; dette til tross for en befolkningsvekst på over 1,5 milliarder siden 1975. Siden 1970 har andelen av sultende mennesker i verden blitt mer enn halvert — fra 37% til 18%. Bare på nittitallet ble andelen ekstremt fattige i verden redusert fra 29% til 24%. Forventet levealder har i U-land økt fra 46 til 64 år de siste førti årene; spedbarnsdødeligheten har blitt redusert fra 18% til 8% siden 1950; andelen analfabeter har gått ned fra 70% til 25%; antallet barn som går på skole har økt med massive 80%.
Sannheten er at folk sulter, ikke på grunn av kapitalisme, men fordi de ikke har fått muligheten til å nyte godt av kapitalismens goder. Mennesket er i utgangspunktet fattig — fattigdom er menneskets naturtilstand, en tilstand kjennetegnet ved mangel på produserte goder. For å komme ut av denne tilstanden — hvilket er en nødvendighet for å overleve — må mennesket produsere disse godene. Dette krever frihet til å handle slik man ønsker. I tillegg må man få beholde det man produserer — dersom folk forventer at verdiskapningen deres når som helst kan bli gjenstand for tyveri, vil det kulminere i at intet produseres. Av den grunn er frihet og eiendom essensielle rettigheter når det gjelder velstandsøkning og fattigdomsreduksjon.
Det disse rettighetene impliserer, er et fungerende rettsvesen, med objektive og allment kjente lover; rettigheter har selvsagt ingen verdi dersom ingen beskytter dem. Også de økonomiske forhold er essensielle: Akkurat som folk ikke vil produsere dersom de risikerer å bli frastjålet sin verdiskapning, vil de ikke produsere dersom pengene er null verdt neste dag. Stabile økonomiske og politiske forhold, og en fungerende rettsstat med respekt for retten til frihet og eiendom, legger grunnlaget for rikdom og velstand.
Alle tjener på frihet, men spesielt de fattige.