For ett og et halvt år siden dro jeg og to kompiser ut for å fyre nattings, midt på natten. Jeg hadde null anelse om hva som skulle skje med meg, og hvordan den skulle ødelegge livet mitt. Etter vi hadde fyrt, merket jeg ingenting. Jeg ble skuffet og gikk til sengs med et misfornøyd humør. Dagen etter våknet jeg helt kanon ballefjern. Jeg tenkte at denne skoledagen skulle bli alle tiders, med mye latter og at skoledagen skulle bli ferdig på 1,2,3. Tiden gikk og jeg ble ikke meg selv igjen. Det gikk 2 uker før jeg fikk panikk og ville bli meg selv igjen. Hadde vært påvirket i to hele uker. Jeg ble aldri meg selv igjen. Hadde det faktisk ganske gøy i en og en halv uke, før jeg ville bli meg selv igjen. Jeg søkte rundt på internett, ringte rus telefon, spurte kompisene mine. I håp om å få svar. Fikk ingen svar jeg var ute etter.
Alt dette skjedde i starten av mitt første år på vgs. Jeg klarte å fullføre første året. Til tross for min helt fucka psyke. Når andre året kom, klarte jeg ikke fullføre. Halvveis inn i første semester sa det stopp. Jeg klarte ikke mer. Det sosiale livet mitt ble borte ,og jeg begynte å game isteden. Slutta med idrett. Alt jeg gjorde før, ble erstattet med gaming. Den dag i dag prøver jeg å fullføre skolen, men jeg vet ikke om jeg klarer det.
Det er vanskelig å forklare konkret, hvordan jeg har det psykisk. Jeg kan skrive ned noen stikkord. Uvirkelighetsfølelse, deprimert, hodepine, hodet blir presset sammen, varm, vanskeligheter med å snakke som en vanlig person, ukonsentrert, sliten og trøtt og dårlig hukommelse. Er de jeg kommer på i farta. Alle disse “symptomene” får meg til å skifte personlighet. Jeg gikk fra å være en gutt med over middels selvtillit, alltid et smil, morsom og åpen. Til å bli en gutt med null selvtillit, lei seg, deprimert, kjedelig og rar. Etter jeg sluttet på skolen, har jeg isolert meg selv inne. Brukte mye av tiden min foran skjermer. Særlig i sommerferien. Jeg var endel ute på fest etter jeg sluttet på skolen, fordi når jeg drakk glemte jeg at jeg hadde det helt jævlig. Det var en befrielse. Som sagt isolerte jeg meg selv fra omverdenen i nesten hele sommerferien. Når jeg begynte på skolen på mandag forrige uke, fikk jeg store problemer med å være ute i det offentlige. Jeg er lei, sliten og trøtt. Jeg hadde gjort hva som helst for å bli meg selv igjen. Jeg går til psykolog en gang annenvær uke. Har vært hos han siden mars i år. Føler ikke at det hjelper noe som helst. Går dit kun for to grunner; for medisin, og at moren min vil at jeg skal gå til psykolog.
Dette var veldig kort oppsummert. Beklager for surrete skriving, men sliter faktisk med å skrive tekster lenger enn et par setninger. Fordi jeg er så ukonsentrert og har dårlig hukommelse. Håper noen av dere med erfaring kan komme med noen gode råd. Takk på forhånd.
Til moderator. Vet ikke om jeg la den ut i riktig underforum, men flytt den hvis det trengs.
Alt dette skjedde i starten av mitt første år på vgs. Jeg klarte å fullføre første året. Til tross for min helt fucka psyke. Når andre året kom, klarte jeg ikke fullføre. Halvveis inn i første semester sa det stopp. Jeg klarte ikke mer. Det sosiale livet mitt ble borte ,og jeg begynte å game isteden. Slutta med idrett. Alt jeg gjorde før, ble erstattet med gaming. Den dag i dag prøver jeg å fullføre skolen, men jeg vet ikke om jeg klarer det.
Det er vanskelig å forklare konkret, hvordan jeg har det psykisk. Jeg kan skrive ned noen stikkord. Uvirkelighetsfølelse, deprimert, hodepine, hodet blir presset sammen, varm, vanskeligheter med å snakke som en vanlig person, ukonsentrert, sliten og trøtt og dårlig hukommelse. Er de jeg kommer på i farta. Alle disse “symptomene” får meg til å skifte personlighet. Jeg gikk fra å være en gutt med over middels selvtillit, alltid et smil, morsom og åpen. Til å bli en gutt med null selvtillit, lei seg, deprimert, kjedelig og rar. Etter jeg sluttet på skolen, har jeg isolert meg selv inne. Brukte mye av tiden min foran skjermer. Særlig i sommerferien. Jeg var endel ute på fest etter jeg sluttet på skolen, fordi når jeg drakk glemte jeg at jeg hadde det helt jævlig. Det var en befrielse. Som sagt isolerte jeg meg selv fra omverdenen i nesten hele sommerferien. Når jeg begynte på skolen på mandag forrige uke, fikk jeg store problemer med å være ute i det offentlige. Jeg er lei, sliten og trøtt. Jeg hadde gjort hva som helst for å bli meg selv igjen. Jeg går til psykolog en gang annenvær uke. Har vært hos han siden mars i år. Føler ikke at det hjelper noe som helst. Går dit kun for to grunner; for medisin, og at moren min vil at jeg skal gå til psykolog.
Dette var veldig kort oppsummert. Beklager for surrete skriving, men sliter faktisk med å skrive tekster lenger enn et par setninger. Fordi jeg er så ukonsentrert og har dårlig hukommelse. Håper noen av dere med erfaring kan komme med noen gode råd. Takk på forhånd.
Til moderator. Vet ikke om jeg la den ut i riktig underforum, men flytt den hvis det trengs.
