Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  53 14368
Jente (dame?) på 22 år her. Fullført bachelor og går første året på master.

Har ruset meg siden jeg var 14, kanskje 13. Startet med hasj og xanor som jeg fikk av min daværende kjæreste. Eskalerte fort til masse 2cb, kokain, amf, LSD, sopp, MDMA osv.

Bruker hovedsakelig hasj, 2cb, rivo, amf og kola nå. Hasj og kola hver dag. Har klart å balansere livet mitt med jobb, skole, familie, venner og rus frem til nå. Men nå er jeg rett og slett jævlig lei av å ruse meg. Det er bare for vanen, avhengigheten. For å klare å gjennomføre helt grunnleggende ting som å spise og å sove. Det hadde vært så uendelig godt å legge det bort, noe kjæresten min gjorde i sommer. Han har ikke drukket så mye som én øl siden august, og nå er det min tur.

Det er nedverdigende og jævlig å måtte dra frem kolaen foran han - ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe valg. Psyken min er ødelagt etter en vanskelig barndom. Jeg er en fuck-up av en slags semifungerende narkoman. Alle vennene mine ruser seg og alle vennene til kjæresten min ruser seg. At jeg har klart å opprettholde livet mitt i den grad jeg har, er et mirakel.

Studiene går så som så, jeg hadde ikke klart det uten rusen. Ikke jobben eller familiesammenkomster heller. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe uten å være blandingsrusa herfra og til helvete. Jeg er ferdig med å føle meg dritt, og fra i dag skal jeg gå cold-turkey.

Tenker å oppdatere litt her om hvordan det går. Ønsk meg lykke til
Hei. Du virker som en meget oppegående fuck-up! Dette klarer du helt sikkert! Og høres veldig bra ut med en kjæreste som har holdt seg rusfri siden i sommer. Da kan dere være sammen om det. Lykke til!
Du er allerede på god veg! Lykke til! Ser frem til oppdateringer
Gikk opp for meg nå hvor mye amfetamin jeg har brukt den siste tiden. Jeg var absolutt ikke klar over at vi var så nære julaften, og innser at dette var et dårlig tidspunkt å slutte på (men finnes det noe annet enn ´´dårlige´´ tidspunkt?)

Jeg vet ikke hvem jeg er når jeg ikke er rusa. Ikke vet jeg hvem jeg er når jeg er rusa lenger heller. Jeg bare er, i begrepets meningsløse forstand. Uten stoff tror jeg at jeg kommer til å fungere særdeles dårlig på alle arenaer i livet, og jeg vet at det venter en massiv psykisk knekk med masse gjørme jeg har fortrengt.

Leverte siste eksamen i starten av desember og kjæresten har vært bortreist. Derfor har jeg vært griserusa siden. Jeg er så uendelig sliten, men alt jeg vil er å ruse meg enda mer. Samme hva, bare rus. Tror jeg landet på et tidspunkt i går og sov litt natt til i dag. Nå kjenner jeg at abstinensene etter benzo melder sin ankomst. Vondt i alle ledd, influensa-symptomer, løs mage, svett som faen.

Av alt det gode som var i forholdet til meg og samboer, er det bare min rus som er igjen nå. Når jeg også slutter å ruse meg er jeg redd for at oss bare skal være helt tomt

Også er det lørdag. ¨Alle¨ andre er rusa. Tenkte jeg skulle gå en tur med hunden for å lufte tankene litt. Dette må gå bra
Sist endret av barelitt; 22. desember 2019 kl. 00:02. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Ond Svartrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Vil bare ønske deg lykke til, bit henna sammen så du kommer over den første kneika, de første dagene og 2-3 ukene blir jævlige men det blir bedre! Hilsen alkoholiker, tørrlagt siden slutten av oktober
Det som bekymrer meg er rivotril bruken. Hvor mye har dj brukt av det? De kan rive godt i sjela når de går ut av systemet. Du bør kanskje vurdere en prat med fastlegen din. Ja deT er mye prat om å miste førerkort og slikt men det finnes faktisk leger som kan hjelpe.

Det vil ta tid å bli kjent med Deg selv igjen, men det er verdt slitet. Prøv å Finn aktiviteter du kan bruke tid på. Sitte slene med tankene er ikke bra i lengden. Lykke til. Håper du har bestemt deg for dette.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Lykke til kvinne! Håper du klarer det. All lykke til til deg. Selv er jeg avhengig som deg, men med andre stoffer. Jeg klarer ikke å slutte nå Heier på deg ❤️
Det ville kanskje vært snart og fått psykologisk hjelp mens du sluttet med rusing/selvmedisinering
Amfetaminen og kokainen er kjip, men burde være overkommelig å slutte med hvis du har litt viljestyrke. Motivasjonen kommer nok til å få seg en knekk, ettersom du har indusert dette kunstig med stimulerende.

Rivotrilen du har brukt derimot kommer til å gi deg psykiske og fysiske abstinenser fra helvete hvis du har brukt daglig og i doser over 2mg om dagen.

Ville kuttet alt tvert bortsett fra Rivotrilen, den ville jeg trappet ned på Er ikke noe vits i å ha det unødvendig kjipt!

Spør kjærsten om å hjelpe deg i en vanskelig tid og vise forståelse for at du i en tid fremover kommer til å være ganske nedfor.
Sist endret av krystallkongen; 22. desember 2019 kl. 13:38.
Anonym bruker
"Kvalm Ringsel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Masse lykke til!
All respekt til deg!
Skal snart til på samme prosess.. jeg er helt bestemt. Inspirerende å se at det er fler unge jenter her som vil slutte <3
Har brukt opptil 10 2mg riv om dagen, så innser at jeg må trappe ned. Har tatt 3mg siden i natt, det er helt forferdelig, men tror det skal gå. Er skikkelig dårlig nå. Har en del 100mg quetiapin liggende, kan det lette litt på suget?
Det er kjempebra at du vil slutte å ruse deg. Med ditt forbruk (misbruk) så vil du kanskje få en del fysiske abstinenser når du nå velger å slutte «cold turkey», men det er fult overkommelig. Å dra inn på en avrusnings post i noen dager til det værste gir seg kan være en god løsning, hvis du føler deg klar for det. Men et par dager på sofaen funker helt greit, hvis du føler deg klar til å stå imot suget.

Del to i kapittelet er å holde seg rusfri; da gjelder det at du er veldig nøye med små og viktige valg i hverdagen. Det er alfa omega å kutte ut folk som ruser seg, og å velge å godta å være med «kjedelige folk» som gjør «kjedelige ting». Ergo, ting som gjør at du ikke går i fellen og ruser deg igjen. Til å begynne med er dette hvertfall viktig etter min erfaring. Husk at valg som musikk, filmer, hvilke veier man velger å gå gjennom byen og slike ting fort kan spille inn som triggere.

Men som sagt; nettverk er nøkkel. Nå vet ikke jeg hvor du bor, men i de fleste byer så finnes det lavterskel tilbud for rusavhengige, som f.eks A-LARM som har kaffeprat, aktivitetskarusell osv. Kanskje ikke dette er akkurat for deg, men jeg anbefaler deg å prøve deg ordentlig ut før du slår hånd av det. Nytten av slike tilbud er utrolig stor.

Jeg klarer aldri å få skrevet ned alt jeg tenker her med min ADHD, men om du ønsker kan du skrive til meg på PM så kan vi prate mere, for eksempel.
Dette er bare en brøkdel av tanker og erfaring ifra min vei til å bli rusfri.

Masse lykke til uansett
Shit, dette var som å lese mine egne tanker. Jeg befinner meg i samme situasjon som deg med unntak av benzoen. Orker ikke abstinenser og stress, men vil slutte så sterkt. Har aldri hatt en venninne som har skeiet ut like hardt som det jeg har, men samtidig klart å skjule det og være fungerende i åresvis.... Har du lyst til å prate litt sammen? J28
Anonym bruker
"Utstø Ørekyte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
pearL1337: "Det er fult overkommelig"? TS har spist 20mg rivotril/døgnet i en lengre periode og her snakker du om at "et par dager på sofaen går greit". Du har åpembart ikke peiling på hva du snakker om og slutter man cold turkey etter å ha spist 10 2mg rivotril i en lang periode (som det sannsynligvis er da 20mg er latterlig mye) kan jeg nesten garantere at det tar knekken på deg. Bokstavelig talt.

Har du spist 20mg rivotril såppas lenge snakker vi ihvertfall et par år med sakte nedtrapping og abstinenser som er ubeskrivelig
Respekt ts! Og kanskje vil det hjelpe deg mot målet om du deler progresjonen? At du vet at du må ta litt ansvar på en måte? Topp at du har bestemt deg. Heier vilt på deg.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
pearL1337: "Det er fult overkommelig"? TS har spist 20mg rivotril/døgnet i en lengre periode og her snakker du om at "et par dager på sofaen går greit". Du har åpembart ikke peiling på hva du snakker om og slutter man cold turkey etter å ha spist 10 2mg rivotril i en lang periode (som det sannsynligvis er da 20mg er latterlig mye) kan jeg nesten garantere at det tar knekken på deg. Bokstavelig talt.

Har du spist 20mg rivotril såppas lenge snakker vi ihvertfall et par år med sakte nedtrapping og abstinenser som er ubeskrivelig
Vis hele sitatet...
Ok, beklager. Har ingen erfaring selv med å slutte med et langvarig konsist bruk av bendodiazepiner. jeg kan godt forstå og støtte en nedtrapping over tid. TS, snakk med legen din om akkurat dette og vurder som sagt en innleggelse i begynnelsen
Sist endret av pearL1337; 23. desember 2019 kl. 12:37.
Anonym bruker
"Begeistret Bredøre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er noen år eldre enn deg, men samme regla og samme rusmidler. Kom meg gjennom studier, men hadde nok gått bedre om jeg ikke var permafjern. Problemet ble verre da jeg fikk jobb etter studiene fordi forbruket økte med inntekten. Kokain var overraskende lett å slutte med, føltes svært likt snus, kanskje noe enklere. Jeg forsøker å kjøpe hver eneste gang jeg drikker, men har heldigvis gode venner som konfiskerer telefonen min før det går gjennom. Har vært en så mye mer sosial og fin person etter jeg sluttet med cola og weed. Merker at andre liker å være med meg og jeg liker bedre å være med andre. Beste jeg har gjort!
Lykke til har troen på deg
Takk for alle innlegg. Ser det er flere som tilbyr kontakt på PM, jeg skriver gjerne med dere når jeg er litt mer ovenpå. Jævlig dårlig nå. Har intens angst og fysiske symptomer som føles direkte farlige. Vil aller mest ringe legevakta eller ruse med herfra og til månen med et eller annet, bare for å få bort noe av det jeg opplever nå. Det her er heavy as. Har tatt 6mg riv i dag, må ha mer. Julaften i morgen føles ikke ekte, det er så vanvittig mye inni meg som skriker at jeg må ruse den bort. Dette her tar søren meg kaka

noen som har erfaring med rusakuttmottaket i Oslo?
Sist endret av barelitt; 24. desember 2019 kl. 00:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
The world is my enem
Til trådstarter.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din historie. Jeg var også like tidlig på an, siden jeg var 13år har jeg så og si ruset meg daglig til å begynne med kun hasj så gikk det vel en ca 3år før jeg satt med nålen i armen, året etter det igjen begynte det som jeg angrer mest på i hele mitt liv nemlig Heroin. Du er fortsatt ung og har og kan faktisk fint finne din identitet så lenge du gir deg nå mens leken er ikke god men ok.. Selv så vet jeg ikke hvem jeg selv er utenom en junkie det er det eneste livet jeg vet og jeg sliter derfor vanvittig selv med å lære å leve livet riktig og ikke minst lære min egen kropp, ettersom den har vært bedøvet hele mitt voksne liv. Jeg prøver for tiden for ørtende gang og komme meg av "opiat", jeg sliter derimot ikke så veldig mye med rusug som jeg gjorde når jeg var yngre da rusuget kunne bli så sterkt at du nærmest hadde solgt din mor for å kunne rømme vekk i rusen en time eller to. Men min største skrekk denne gangen er det at jeg tydeligvis har trappet meg såpass ned nå, at jeg begynner å kjenne på følelser jeg ikke har kjent på siden jeg var guttunge og det er både ekkelt og godt samtidig. Jeg sover heller ikke særlig om natten da jeg blir liggende å tenke på alt som har skjedd opp igjennom livet, ting mellom himmel og jord som jeg har fortrengt og tenker jeg ikke på det når jeg er våken, så kan du banne på at om jeg er så heldig å klarer å sovne inn så kommer de merkeligste drømmer som kan bli heftig når man vanligvis aldri drømmer. Når det kommer til stoffene du går på så er vel amfetamin og kokain mest en psykisk avhengighet om du ikke har brukt det daglig over lengre tid, om man har det, så kan det bli tungt men ikke tyngre enn at man føler seg sliten og må nok regne med å være dødtrøtt i en 2 -3 dager når det gjelder rivotril trapp deg så langt ned som mulig men det skal ikke være umulig, selv har trappet frivillig ned på xnanor og får å si det sånn det var ikke det Værste jeg har vært borti i forhold til heroin så synes jeg ikke det var så vanskelig ps jeg er 31år nå.
Masse lykke til, dette fikser du, bare du gir deg med stoff jo fortere jo bedre ikke vent til det er for sent i ditt tilfelle vil jeg si det er rundt 25 år jo lenger du venter jo vanskeligere vil det bli, lykke til ��
Jeg ble lagt inn på psykiatrisk på julaften. Er her fortsatt. Gikk skikkelig skeis og jeg prøvde å ta livet mitt. Må bruke lenger tid på å trappe ned, men her gir de meg rus på resept. Har kjæresten min og gode venner som støtter meg <3 Kommer sterkere tilbake i tråden til uken.
Sitat av barelitt Vis innlegg
Jeg ble lagt inn på psykiatrisk på julaften. Er her fortsatt. Gikk skikkelig skeis og jeg prøvde å ta livet mitt. Må bruke lenger tid på å trappe ned, men her gir de meg rus på resept. Har kjæresten min og gode venner som støtter meg <3 Kommer sterkere tilbake i tråden til uken.
Vis hele sitatet...
Håper det kan være starten på at du får skikkelig hjelp. Det du har beskrevet før i tråden høres ikke ut som noe man skal stå i alene. Lykke til.
Jeg kjenner jeg blir sint når du skriver at du ikke har noe valg, det er nettopp det du har, du kan ikke skylde på barndom for alle har et valg her i livet. Hver gang du ruser deg tar du bevisst et valg om det, når det skal sies så vet jeg godt hvordan både psykisk og fysisk avhengighet fungerer og kjenner meg godt igjen i det du beskriver..håper også du slutter å ruse deg foran kjæresten din-han har jo som sagt tatt det første steget i riktig retning. Dette kan resultere i to mulige utfall, du kommer til å trigge kjæresten din så mye at han begynner å ruse seg igjen eller vice versa og i værstefall forlater han deg om du ikke slutter, jeg håper jeg ikke hører for kvass ut i skrivemåten min-bare tenkte å si det som det er basert på erfaring. Du har jobb og skole og du er fortsatt ung ennå. Det er bedre å gjøre noe med livet sitt før det bare baller på seg til bristepunktet.
Lykke til, dette kan du klare. Det blir ikke lett,men du er ung og har et helt liv foran deg.
Jeg har ikke vært i en så ekstrem situasjon, men kjenner godt til fortvilelse og abstinenser. Spiste never med Rivotril uten å ane konsekvensene. Tok de fordi hverdagen ble litt lettere og mer håndterlig. Jeg var helt dust.
Dette var heldigvis for lenge siden, da livet mitt var svært vanskelig å leve. Nå sliter jeg kun med alkohol og opiater, ille nok, men ikke så ille som benzo.
Finn noe som gir deg styrke og bygg videre på det. Jeg unner alle som en et godt liv, eller i alle fall bedre.
Klem fra Betty
- Siden Du spør vet du vel at svaret er Ja
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hei. Denne tråden ble ikke som jeg trodde, ingenting ble som jeg trodde. Går nå på en svært lav dose seroquell for å sovne om kvelden, ellers ingenting. Det går fremover, men ganske vinter i hodet for tiden. Hele uke 8 har jeg, typen og hunden vår leid oss en en hytte langt ute i ingenting, det gleder jeg meg helt latterlig mye til - da skal vi bare være oss.
Jeg er også i gang med å bygge et helt nytt nettverk, og til det har facebook vært genialt. Gjennom bli-kjent grupper har jeg allerede fått fire nye venninner, og vi har blitt kjent med et nytt vennepar som også har hund. Ingen av dem ruser seg, og det er så godt å slippe å snakke om /stresse dop hele tiden.
Jeg håper dette varer!
Her er det på plass med en klapp på skuldra, godt jobba!

Ha en god helg!
Okay, hvis du klarer å kjøre på med en «kald kalkun» så er jo det helt eksepsjonelt. Håper du klarer det, men hadde jeg vært deg så hadde jeg kutta ut alt det andre og trappet ned på benzo. Er ikke helt oppriktig smart å kutte benzo på dagen. Trapp ned i en mnd. Bare et råd.

Good luck!



Så ikke at den posten var gammel, sorry. Lykke til anyway!
Sist endret av meitemark; 20. juni 2020 kl. 12:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Imponerende innsats. Og veldig fint at du er kreativ og får på plass et "nytt og bedre" nettverk. Nå som du er nykter blir det viktig å fokusere på positive ting, positive folk og ikke sette deg i posisjoner der det blir for enkelt å gå på en smell og ta en sprekk. Nye og nyktre venner blir helt topp tror jeg. Den hytteturen blir sikkert veldig kjekk. 8 uker lang hyttetur er litt av en hyttetur men det gir deg avstand, både i tid og rom og dere får nok masse nye inntrykk og opplevelser på disse 8 ukene.

Stå på videre jeg heier fra sidelinjen.
Wow, utrolig hyggelig lesning! Så bra at det går rette veien for deg, TS. Gi deg selv god ros - det fortjener du. Stå på videre, jeg heier på deg!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Trådstarter
Mente ikke 8 uker på hyttetur, men 1 uke i uke nr 8. Til deg som skrev det over her

Det ble en veldig fin tur. Men nå er det slutt mellom meg og typen. Det raknet helt for oss begge på et eller annet tidspunkt, og begge begynte å ruse seg igjen. Han drakk og tok masse benzo, jeg røyka. Alt raste rundt meg og forholdet gikk i vasken. Jeg har brukt mye tid på å komme meg litt ovenpå igjen, og innser nå at jeg ikke kommer til å fullføre skoleåret. Men det gjør egentlig ingenting, jeg har masse tid. Har røyket 10g grønt siste uka, men ikke rørt noe annet siden starten av februar. Har bestemt meg for å slutte helt med røyk også om noen uker, men merker at jeg ikke helt har den motivasjonen jeg trenger. Det er jo ¨bare¨ hasj... Er uansett veldig fornøyd med at jeg har lagt vekk makka, kola og benzo. Å gå av benzo må være den heftigste gjørma jeg noen gang har stått i. Kroppen skriker fortsatt etter pillene.

En kompis som ba meg på knips i stad. Jeg sa først ja, men så nei. Jeg kan IKKE det. Jeg ba han også om å aldri spørre meg igjen. Litt stolt over meg selv for det egentlig, jeg har alltid elsket knips.
Sist endret av barelitt; 3. mai 2020 kl. 04:10. Grunn: skrivefeil
Du er fortsatt på riktig vei. Og når du greier å holde deg til cannabis på nedturer og tilbakeslag har jeg trua på at det går veien Keep the faith!
Bra jobbet OP
▼ ... noen uker senere ... ▼
Trådstarter
Skikkelig sprekk på gang... Jeg har vært speeda siden i går kveld (klokken er nå 06:34). Har hatt i meg cirka 1,5g makka, vil ha mer. Er hos en kompis, og situasjonen nå er at jeg vurderer å blande bakepulver i speeden hans, så han ikke ser at jeg har forsynt meg med mer. Han sovnet for en times tid siden.

Det prikker i hele kroppen, føttene mine beveger seg ubevisst, jeg er lett, glad, brusende, selvsikker, fokusert. ´´Skrudd på´´. Gåsehud i ansiktet. Fyfaen det her kommer til å bli farlig fremover. Men jeg kan ikke, kan ikke, kan ikke, kan ikke. Jeg har kommet så langt og fått til så mye. Men herregud, det her er godt. Jeg er liksom litt mer sånn som jeg egentlig vil være. Det her er så behagelig at jeg nesten syns jeg fortjener det. Jeg har en nærmest biologisk dragning mot rus. Det er som om jeg trenger det for å fungere - for hallo? hvem andre har fullført en bachelor og samtidig vært heltidsnarkis?

Men det her MÅ jo bare ta slutt. Jeg fikk 25.000 kroner av et eldre familiemedlem min for to dager siden. Hun ville bare være snill og gavmild, og hjelpe meg(og det var hun selvfølgelig også! <3mormor<3), men jeg tror det var det som velta lasset litt.
Plutselig satt jeg i en taxi (som jeg betalte over 2000 kroner for) opp til en skikkelig makkaladd, liksom. Jeg rakk ikke å tenke en gang, ikke én eneste konsekvenstanke før jeg satt der med pulveret og et avklippet sugerør foran meg. Jeg som har gått igjennom dette SÅ mange ganger i hodet mitt, lagt en plan for hvordan fristelsen IKKE skal bli for stor. Stått foran speilet gang på gang og sagt ¨nei, jeg ruser meg ikke lenger så ikke spør meg om det igjen¨, ¨jeg står over så blir det mer til dere¨, ¨jeg er ute av gamet, ellers takk¨.
Jeg klarte det faen ikke.

Og nå, nå vil jeg ha mer. Nå som jeg allerede har fucket det til så kan jeg vel bare kjøre på denne ene gangen? Farte meg gjennom hele denne helga, og så aldri mer. Eller jeg kan begynne snuoperasjonen så fort som mulig med 1-2 valium nå, så forhåpentligvis sovne og aldri gjøre dette igjen.

Jeg har noe skolearbeid det hadde vært skikkelig digg å lese gjennom speeda som f, gyldig unnskyldning? egentlig ikke.

I forkant av dette var jeg nøyaktig 9 dager helt uten noe, også hasj og sovetabletter. Det gikk overraskende fint, og jeg savnet det egentlig ikke i det hele tatt. Hasjen dukket opp i tankene mine noen ganger, men det var ikke noe savn eller sug. Det var bare ¨sånn var det før, men ikke nå lenger, og det er helt greit¨. Men så kom dette...


Hva gjør jeg nå?
Anonym bruker
"Ekstravagant Kirkegrim"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Først og fremst: Kompisen din har helt sikkert bruker her inne selvom han ikke sier det høyt, og vil se at du snakker om å blande bakepulver i speeden hans. Se for deg selv at du leser at en speeda venn vurderer noe sånt, da ser du hvor langt ute den vennen er. Du er altså langt ute nå og må innse hvor fucked denne speeden får deg til å tenke og gjøre!!! Nei du bør ikke bare speede deg gjennom helga, det er speedhjernen som lurer det, for du veit innerst inne at det ikke blir "aldri mer" om du fortsetter å tillate det å tøye grensa "bare litt" og "bare denne ene gangen" hele tida.

Dra hjem! Ta en valium, ta en lang avslappende dusj, eventuelt les litt til eksamen til du sovner. Spar den andre valiumen til i overimorra når du har nedtur, slutt å heng med folk som tar speed eller andre ting! Faen heller, du har hele livet foran deg og jo lengre du drar den ut jo mindre sjanse er det for at du klarer å få noe som helst godt ut av livet i fremtiden eller komme deg på rett kjøl. Du klarer dette her! Unn deg selv en bedre fremtid og vær sterk nok til å kappe huet av djeveln hver gang han kommer på skuldra og fucker med hjernen din og sier at du vil ha speed igjen. Det viktigste for å slutte er å kutte ut omgangskretsen din, fade de ut, du skylder de ingen forklaring eller si at du er gjennom en prosess du trenger avstand og fred (jeg bare slutta å ta telefonen og ignorerte de på face når jeg slutta å ruse meg. Nothing personal mot dem men en viktig ting for meg for jeg visste at hvis jeg holdt kontakt og prøvde å forklare at jeg slutta ville de prøve å overbevise meg om at vi kunne henge å ta noen øl men jeg trengte ikke ta noe annet, det gikk jo aldri å holde seg til den planen de gangene jeg prøvde det så).

Du kommer til å få inspirasjon når du begynnerå merke hvor mye penger du sparer også og om noen måneder hvor mye bedre du føler deg i hodet og kroppen på de gode dagene. ))

Faen ikke dett utpå mer nå!!!
Begynn snuoperasjonen du, og gjør som "Ekstravagant Kirkegrim" har foreslått. Det blir veldig mye enklere hvis du ikke omgir deg selv med folk som ruser seg. Man blir til et produkt av de du har rundt deg.
Jeg har full tro på at du klarer dette!
Sitat av barelitt Vis innlegg
Jente (dame?) på 22 år her. Fullført bachelor og går første året på master.

... At jeg har klart å opprettholde livet mitt i den grad jeg har, er et mirakel.

Studiene går så som så, jeg hadde ikke klart det uten rusen. Ikke jobben eller familiesammenkomster heller. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe uten å være blandingsrusa herfra og til helvete. Jeg er ferdig med å føle meg dritt, og fra i dag skal jeg gå cold-turkey.

Tenker å oppdatere litt her om hvordan det går. Ønsk meg lykke til
Vis hele sitatet...
Lykke til ja, du trenger det dessverre mer enn du aner...

For 6 år og et tosifret antall sider siden startet jeg én tråd som egentlig var ment som en beksrivelse av heroinabstinenser. I retrospektiv ser jeg at det hadde gitt mer mening å copypaste det du skriver her.

Sitat av barelitt Vis innlegg

Hva gjør jeg nå?
Vis hele sitatet...
Det første du må gjøre er å forstå at du har et problem som stikker mye dypere enn dårlig impulskontroll og negativ inflytelse. Jeg pakket hele problemet inn i heroinavhengighetens fysiske natur - trodde alt bare handlet om å komme seg gjennom abstinenshelvete.

Nå, en mannsalder med elendighet senere, vet jeg at vår enestående evne til å vedlikeholde symptomene ikke forander den grunnoleggende sykdommen. Vi er akkurat like stakkerslige veiklinger som de hjemløse søppelnarkisene vi tror vi ikke har noe til felles med. Og vi må gjøre akkurat det samme som dem om vi noensinne vil bli gammal på en trivelig måte - vi må forandre de helt fundamentale variablene i eksistensen vår.

Det er lett å tenke at 22 år med eksepsjonell sjonglering tilsier at det ikke er særlig problematisk å slite med det som for folk flest blir en altomsluttende elendighet. Faktum er at hvert år vi evner å navigere oss inn i skogen så blir det desto vanskeligere å finne veien ut.

Nå ligger jeg her og planlegger pitchen for å kontakte avis eller ViMenn. Overbevist om at det må være systemet det er npe galt med. Så vanskelig som dette er jo ingen ting
Sist endret av Tøffetom; 22. mai 2020 kl. 09:59. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ikke bra.. Sprekker suger (hvertfall på speed) men de skjer og de trenger ikke være noe mer enn nettopp én sprekk.

Du fikk 25.000? Hvor mye brukte du på speed og andre ting?
Desto fortere du stopper desto mer blir det igjen av disse pengene, og de kan du bruke på noe annet fint du trenger eller ønsker deg

En liten sprekk på farten er ingenting! Jeg har hatt noen av dem sjæl. Jeg skammer meg i noen dager, holder det for meg selv og prøver å glemme dem.

Det som gjelder nå er noe benzo, et herremåltid, en dusj og å legge seg. Ligg på mobilen og lok til du kjenner at øyelokkene kan lukkes uten at de rister og har tics.

Lykke til!

PS! Hva hadde mormor sagt om hennes fine og veldig generøse gave på 25.000 kroner hadde blitt brukt på amfetamin og diverse til barnebarnet hennes? Og i siste ende vært en gave på 25.000 til makkalangere. Huffameg.
Sist endret av krystallkongen; 22. mai 2020 kl. 10:15.
Trådstarter
Tusen takk for at dere gidder å svare meg. Jeg tok ikke mer speed, men er fortsatt våken. Har heller ikke tatt benzo. De siste timene har jeg fått en intens kvalme som gir seg ganske raskt, men kommer tilbake igjen og igjen. Jeg kastet opp det lille jeg hadde i magen for en halvtimes tid siden. Aldri hatt det sånn av speed før, men merker at jeg fremdeles er påvirket. Nå er det ikke gøy lenger. Jeg har kjempehøy puls og svetter. Hvorfor har jeg blitt kvalm først nå? Kan det være starten på nedturen?

Det er tydeligvis veldig virkningsfullt å bli satt litt på plass av dere her inne, for nå angrer jeg så mye at jeg har klump i magen. Dårlig samvittighet ovenfor meg selv på en måte, at jeg kunne gjøre det her mot meg selv... Jeg skammer meg, selvom dere ikke vet hvem jeg er.


Jeg vil jo egentlig ikke det her. I den tilstanden jeg er i nå er det ingenting som frister mindre enn å ruse seg, heldigvis. Nå har jeg hatt sprekken min. Aldri igjen.

For ordens skyld: kompisen min kommer ikke til å kjenne meg igjen her inne

@krystallkongen Jeg har heldigvis over 20k igjen. De er satt over på en konto jeg ikke disponerer selv.
Syns du er kjempeflink! Hold deg til jointen og når du slutter med den bytt ut med imovane. Har aldri sluttet med benzo, bruker «bare» sobril da, ca. 3 25 om dagen, men har hørt det skal være det værste. Fra mange som har sluttet på heroin, som jeg selv har gjort i min ungdom. Jeg er helt sinnsykt avhengig av hasj jeg da, klarer ikke slutte.. kjenner meg igjen i det å være velfungerende nærkis, føler det samme selv. Lettere å unnskylde for seg selv da. Typ: jeg fikk b selvom jeg brukte osv. Men man merker jo det blir tyngre for hvert semester. Stryker selv i år, delvis pga corona. Men når du var på rehab ga de deg ikke noe benzo da? Du er ikke avhengig av det lengre eller får du valium av legen?��
Sitat av barelitt Vis innlegg
Tusen takk for at dere gidder å svare meg. Jeg tok ikke mer speed, men er fortsatt våken.
Vis hele sitatet...
Spis godt, drikk mye og sov.

Deretter kan du ta rasjonelle valg Forhåpentligvis gir den nedturen du nå opplever seg etter mat, væske og søvn.
Sist endret av krystallkongen; 22. mai 2020 kl. 15:12.
Trådstarter
Fikk i meg totalt 4 valium fordelt på to doseringer. Tok de to første rett etter jeg skrev siste innlegget mitt, så to til før jeg la meg i 00-tiden. Vanvittig sliten dagen etterpå. Men nå er jeg tilbake til meg selv i igjen.
Røyka litt de siste dagene.

Og NÅ: dag 1 som rusfri!
tror ikke jeg har noen gode råd som ikke allerede er nevnt i tråden men vil bare si til deg at jeg ønsker deg masse lykke til i denne prosessen. du må aldri gi deg. jeg vet at du mener det med hele ditt hjerte hver gang du sier at du vil slutte. og du ønsker det så inderlig hver eneste gang. ofte trengs det flere runder før man klarer det. men du kommer nærmere hver gang og til slutt vil du bli fri igjen.
prøv å gi slipp på det du tror rusen gir deg, for i virkeligheten gir den deg ingenting annet enn helvete. og det blir verre og verre.
ønsker deg alt godt og jeg heier på deg
Trådstarter
Still going strong som rusfri! Veldig motivert nå selvom jeg har hatt ganske lyst på rus. Har forsåvidt også (etter en meningsløs diskusjon) fått streng beskjed av miljøet om at jeg ikke er ønsket der lenger. De vil ha meg ut av byen tydeligvis. Så, win win!!
Sitat av barelitt Vis innlegg
Still going strong som rusfri! Veldig motivert nå selvom jeg har hatt ganske lyst på rus. Har forsåvidt også (etter en meningsløs diskusjon) fått streng beskjed av miljøet om at jeg ikke er ønsket der lenger. De vil ha meg ut av byen tydeligvis. Så, win win!!
Vis hele sitatet...
Her er det noen som kriter og ikke gjør opp for seg! Neida

Bra du er motivert. Hva slags stoff har du sug etter?
Det går an å kontakte DPS, få ruskonsulent (gratis til du fyller 30) og ordne et opplegg der du henter små doser Benzodiazepiner to ganger i uken. For meg hjelper dette massivt på russug og ikke minst tankekjør, skam, skyldfølelse og alt annet som følger med det å være rusmisbruker.
Mulig gratisbiten bare gjelder om du blir henvist av lege.
Hvis Cannabis er uproblematisk for deg kan en joint hver kveld være nok å glede seg til slik at suget etter andre ting ikke river like sterkt.

Bygg opp et nettverk av støtte rundt deg. Det kan være familie, rusfri venner, ruskonsulent. Det kan være så enkelt som å skaffe seg en hund! Da har du noen som trenger deg og trenger at du er til å stole på mtp. mat, husly og et stabilt liv.

Lykke til gurl!
Sist endret av krystallkongen; 29. mai 2020 kl. 15:36.
Anonym bruker
"Hoppende Fe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av barelitt Vis innlegg
Jente (dame?) på 22 år her. Fullført bachelor og går første året på master.

Har ruset meg siden jeg var 14, kanskje 13. Startet med hasj og xanor som jeg fikk av min daværende kjæreste. Eskalerte fort til masse 2cb, kokain, amf, LSD, sopp, MDMA osv.

Bruker hovedsakelig hasj, 2cb, rivo, amf og kola nå. Hasj og kola hver dag. Har klart å balansere livet mitt med jobb, skole, familie, venner og rus frem til nå. Men nå er jeg rett og slett jævlig lei av å ruse meg. Det er bare for vanen, avhengigheten. For å klare å gjennomføre helt grunnleggende ting som å spise og å sove. Det hadde vært så uendelig godt å legge det bort, noe kjæresten min gjorde i sommer. Han har ikke drukket så mye som én øl siden august, og nå er det min tur.

Det er nedverdigende og jævlig å måtte dra frem kolaen foran han - ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe valg. Psyken min er ødelagt etter en vanskelig barndom. Jeg er en fuck-up av en slags semifungerende narkoman. Alle vennene mine ruser seg og alle vennene til kjæresten min ruser seg. At jeg har klart å opprettholde livet mitt i den grad jeg har, er et mirakel.

Studiene går så som så, jeg hadde ikke klart det uten rusen. Ikke jobben eller familiesammenkomster heller. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe uten å være blandingsrusa herfra og til helvete. Jeg er ferdig med å føle meg dritt, og fra i dag skal jeg gå cold-turkey.

Tenker å oppdatere litt her om hvordan det går. Ønsk meg lykke til
Vis hele sitatet...
Selvinnsikt frøken!!! Ikke legg blame på barndommen, for det er kun Du til syvende og sist som kan håndtere bruken/inntak. Faen alt av drugs jeg har tatt fra alderen 13-32 gidder jeg ikke ramse opp en gang. Ble slått i trynet av realiteten, sorg etter gravlegging av min mann og far til mine to barn, gav meg en heftig knekk. Endte med å gjøre en stor brøler, det gav resultater i at mine barn endte i beredskapshjem. kun meg og ingen andre hadde mulighet til å endre syn og inntak av illegale rusmidler (mest hasj). Ble avhold på dagen etter tvanshenting av barna, 11 mnd etter og 11 mnd uten noen inntak av drugs fikk jeg mine kjære barn endelig hjem igjen. Hvem andre kunna gjort denne endringen for meg? INGEN, KUN MEG. stå på, ha viljestyrke og selvinnsikt for da kan du flytte fjell
Du er en sterk kvinne! Jeg heier på deg!

Sitat av barelitt Vis innlegg
Har forsåvidt også (etter en meningsløs diskusjon) fått streng beskjed av miljøet om at jeg ikke er ønsket der lenger. De vil ha meg ut av byen tydeligvis.
Vis hele sitatet...
Får jeg lov til å spørre hvorfor diskusjonen var meningsløs og hvorfor du er ikke ønsket i miljøet lenger?
Sist endret av Havskilpadde; 1. juni 2020 kl. 05:04. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av barelitt Vis innlegg
Jente (dame?) på 22 år her. Fullført bachelor og går første året på master.

Har ruset meg siden jeg var 14, kanskje 13. Startet med hasj og xanor som jeg fikk av min daværende kjæreste. Eskalerte fort til masse 2cb, kokain, amf, LSD, sopp, MDMA osv.

Bruker hovedsakelig hasj, 2cb, rivo, amf og kola nå. Hasj og kola hver dag. Har klart å balansere livet mitt med jobb, skole, familie, venner og rus frem til nå. Men nå er jeg rett og slett jævlig lei av å ruse meg. Det er bare for vanen, avhengigheten. For å klare å gjennomføre helt grunnleggende ting som å spise og å sove. Det hadde vært så uendelig godt å legge det bort, noe kjæresten min gjorde i sommer. Han har ikke drukket så mye som én øl siden august, og nå er det min tur.

Det er nedverdigende og jævlig å måtte dra frem kolaen foran han - ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe valg. Psyken min er ødelagt etter en vanskelig barndom. Jeg er en fuck-up av en slags semifungerende narkoman. Alle vennene mine ruser seg og alle vennene til kjæresten min ruser seg. At jeg har klart å opprettholde livet mitt i den grad jeg har, er et mirakel.

Studiene går så som så, jeg hadde ikke klart det uten rusen. Ikke jobben eller familiesammenkomster heller. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe uten å være blandingsrusa herfra og til helvete. Jeg er ferdig med å føle meg dritt, og fra i dag skal jeg gå cold-turkey.

Tenker å oppdatere litt her om hvordan det går. Ønsk meg lykke til
Vis hele sitatet...
Hei,

Jeg har også fullført bachelor ++, samtidig som jeg var fulltidsnarkoman. Klarte til og med å balansere jobb, samboer, husetablering og barn en periode etter endte studier. Så sa det bom stopp. Jeg klarte ikke lenger å lyve til meg selv og si dette var noe jeg håndterte. Jeg måtte i behandling.

Sprakk flere ganger etter endt behandling. Begynte i LAR, og måtte i behandling en gang til, da i ett år. Da stod det om samboeren min og barna våre. Så langt går det bra, men det er en tøff jobb.

Det jeg vil frem til er at jeg kjenner meg igjen i deg, og jeg tror du trenger rusbehandling, og forsåvidt all annen hjelp du måtte trenge. Du kommer garantert til å sprekke igjen, og da råder jeg deg til å legge deg inn på avrusning. Legg alle kortene på bordet, og si at du trenger hjelp!

Jeg tror ikke du noen gang klarer å slutte på egenhånd, rusbruken din har gått for langt til det.

Be om hjelp. Den finnes, og det er jævlig deilig å bare åpne seg opp og være ærlig om hvordan man har det.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Jeg er på dag 4 av rusfrihet. Blitt mye alkohol, cannabis og litt benzo. Heldigvis lite annet men litt makka i blant og prøvd mye annet. Har bare vært avhengig av alkohol og røykings, heldigvis. Hater disse abstinensene, men vet at jeg trenger å akseptere dette, med tanke på at det er første uka. Lykke til videre, og håper du gir oss en oppdatering igjen snart Peace and love!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Oi hva skjer?? Desember allerede? Jeg har vært rusfri siden slutten av juli!

Må sette meg ned en dag å oppdatere skikkelig, mye som skjer i livet. Men det får bli en annen dag!
Nå går det skikkelig rette veien etter en tøff sommer��