Hei! Det viktigste, største og vanskeligste steget har du tatt, klart og gjennomført! Grattis med å bli rusfri! Det skal du være jævlig stolt over!
Og når du kan klare det så kan du klare alt annet også!
Forstår det sånn at rusen har vært en flukt for deg fra deg selv, det du har opplevd i barndommen, fra de psykiske problemene dine og fra tilværelsen du lever i. Så neste steg nå er å gå i terapi. Jeg mener ordentlig terapi, gå i en fuckings klemme-gruppe for den saks skyld. Åpne deg opp, ta i mot omsorgen fra andre som lytter til deg. Ingen kan knipse og løse problemene dine, men ved at du tillater deg å være "sårbar" og tillater deg å gråte, snakke ut om hvordan du egentlig har det og de refleksjonene du har gjort deg om hvorfor du har det sånn, minnene osv, bidrar til å løse opp mange knuter som gnager i sjela og psyken din. Men du må tillate deg å blottlegge deg, og kunne erkjenne at det kommer fra et sted med smerte og neglisjering, og skyve sinnet og aggresjonen du har pga det til side. Du må åpne sjela, vise det lille barnet i deg som har det vondt, og legge egoet/fasaden og mannen du føler deg forventet å være, til side.
Det mest komfortable er å bare ha en innstilling om at nei fuck that, gidder ikke sitte her å grine og man syns det føles uvant og teit å åpne seg og tillate seg å la det vonde strømme gjennom seg og ut, og vil helst ikke tenke på dårlige minner fordi da gjør det vondt. Men det er bare ved å ta tak i det at det kan bli bedre. Grunnen til at det er flere selvmord blandt menn enn damer er fordi menn er oppdratt til å stenge og fortrenge vonde følelser og ikke søke hjelp, det er et skadelig kjønnsrollemønster hvor det blir sett ned på å gråte eller snakke om sånne ting og forbindes med damer som det svake kjønn men det er ikke svakt, det er jævla sterkt , og ikke minst jævla viktig.
En psykolog eller person man har god personkjemi med er viktig, så om du ikke følern hos ene psykologen så bytt.
En avgjørende faktor er også mestringsfølelse som gir selvverd og endorfiner. Det å bidra med noe og yte noe. Om du ikke er istand til å jobbe, så meld deg på f eks aktivpådagtid, eller frivillig.no, eller begynn på andre type grupper som turgrupper, eller på aktivitetssentere som fontenehuset (avhengig av hvor du bor men det er lignende over hele landet bare med andre navn. Du kan få oversikt av å kontakte kommunen til og det som heter Rask psykisk helsehjelp og spørre etter aktivitetshus og selvhjelpsgrupper)
Gjennom dette vil du også få dekket sosiale behov, og få deg et nytt sosialt nettverk du kan være deg sjæl i. Trenger ikke leke noe. Trenger ikke spille sterk og tøff, bare være deg sjæl. Det er også facebook grupper og aktivitetsvenner.no for nytt nettverk,og da tenker jeg det er viktig at du ikke bygger vennskap med noen med rusproblemer eller destruktivt mindset. Du behøver heller ikke fortelle om dine problemer, men bygge et vennskap på å gjøre positive ting sammen. Trenger ikke være så krevende, trenger ikke være så overdrevet, men
for eksempel bare ha noen å gå på foredrag med, spille biljard med, bli med på tur med bikkja med, trene med eller lage mat med. Mange som søker venner og ingen skam i det!
Det som også er viktig er at du endrer tankegangen din fra at "livet er et helvete og jeg kommer aldri til å få det bra", til at "til nå har livet vært et helvete, men mitt fremtidige jeg fortjener at jeg står på for å få det bra, alt er mulig om jeg tar de riktige grepene". Ingenting løses på en måned eller tre uansett hvor mye du står på, men sakte men sikkert vil du få det litt og litt bedre, så ikke legg deg ned på bakken igjen eller isoler deg igjen bare fordi du syns det føles meningsløst ut å gå til psykolog eller være med i aktivitetsgrupper du ikke føler glede av eller blir kjent med folk du tror du ikke har noe til felles med. En dag, plutselig vil du innse at "ja faen, det har jo egentlig ikke vært så værst i det siste, jeg har jo klart ting jeg ville vært hindra av angst før, jeg har jo stunder innimellom jeg er glad for at lever og får oppleve"
For 6 år siden hadde jeg levd 15 år med misbruk og destruktivitet, suicidalitet og kraftig angst og isolasjon. Jeg hadde nådd bunnen så mange ganger og trodde hver gang jeg kom enda lenger ned at lenger ned går det ikke an å komme. Livet var et helvete uten glede og uten håp og jeg ble daglig jaga av traumer som torturerte huet og fikk meg til å bare røyke bort livet og tankene. Men i dag er jeg jævlig glad for livet. Har det fortsatt ikke helt bra, men seks hundre ganger bedre! Fått god hjelp i terapi og alternativ terapi.
Du kan få det bedre, det lover jeg deg! Det er vondt, men en lettelse når du trenger gjennom. Du er en løvetann. Asfalten stopper deg, du er i mørket og tror at du er uønsket, men styrken du har inni deg er så sterk at selv asfalten kan sprekke og du nå fram til overflaten og lyset, og innser da at du er ønsket, "endelig er våren her, deilig luft, for en lettelse!" og at livet på andre siden ikke var uoppnåelig allikevel.
Vær glad nok i deg selv. Ikke flykt mer fra det vonde. Møt det med kjærlighet for deg selv, reflekter over det, og release det.
Livet kan være så brutalt og jævlig. Send meg gjerne en pm hvis du vil, kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
håper du finner ut av det
