Jeg har alltid brukt det som en plattform for å utrykke meg og følelser. Det er befriende å få det skrevet ned om det ellers stokker seg. Alt fra dagbok til dikt, historier eller bare kladde notater. For tiden skriver jeg på en selvbiografi, som jeg har snekret på i flere år (Den vil ikke bli delt). Så er det flere her som anvender skriving som terapi? Gjerne del for de som ønsker uten at det blir for gjenforbart siden man er anonym her inne.

Alene i mørket,
her sitter vesle meg i all elendighet

Blikket flakker,
å du elendighet er så vakker

Livet har vært en prøvelse
På godt
På vondt

Å, elendighet du er så vakker
Når livet er et helvete,
så tenner du fakler
nå er det begrenset hvor mye jeg takler

Du tar meg til deg i mørkets time,
jeg er så ferdig med å grine

Du må gi slipp på meg,
så jeg kan begynne livet
og endelig få smile

Jeg bruker masse forskjellige ting som terapi, gjerne slik son krever litt kreativitet. Spiller gitar, lager sanger, maler, tegner, skrev masse dikt før (gjerne morsomme og teite) osv.

Det er godt å ha noe annet å fokusere på noen ganger.

Kult at du deler forresten

Jotakk for det og i lige måde. Hehe sant det du sier!

Hoppe strikk, titte på pikk. Strikken revner, ballene sprenger. Pikken og strikken er nå på trikken. Hvem skal nå slikke’n?

Hund e gøy sa de. Ikke visst æ den barka så my. Den ble døpt til Dagrun, for den va så stor og rund. Ikke faen om den va sunn. Til slutt ble æ hørselsløs, mått ligg på kveldan i et fjøs. Der lå æ time etter time. E det no æ tar livet tå dyret? Nei, sendt’a heller på gardstunet . Aldri mer hund på mæ. Ikke visst æ det va så my leven og at dem kun bli så svær.