Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 8821
Lurte på om noen kan ambefale meg noe reseptfritt på akopeket som kan roe meg ned litt når jeg er nervøs. Blå valium har jeg ikke sjans på å skaffe Hva kan jeg spørre etter som ikke fucker meg helt opp eller gjør meg trett som f. eller noe..?
Det finnes nok ikke.
Da bør du heller gå til legen og si hvordan du har det, så får du resept.
Har du ikke lege du?
På apoteket eller helsekosten kan du få f.eks Relana, Herbal Relax, Valerina og Valerina Forte. Kan ikke attestere at disse virker selv, men tro kan visst flytte fjell har jeg hørt. En venninne brukte en av disse tablettene en stund og syntes de virket mot uroen hun hadde i hodet. Håper ikke dette er blasfemi mot forumet...'*knegg knegg*
Trådstarter
33 0
jo da, har lege men dette haster litt så får ikke tid til og bestille time og vente. Uansett ska jeg vedde på at jeg ikke får noe, ikke godt nok grunnlag sikkert, så jeg får vel bare fortsette med ei flaske whiskey i ny og né... Hvis ikke noe av det som ble nevnt sist her funker da..
Sist endret av _Sativa_; 18. august 2006 kl. 02:02.
hei. først en liten trøst; det er sagt at det er de beste menneskene som får problemer med nervene på den annen side; å slite med angst er ikke greit, men det er faktisk noe du kan vokse enormt på. eller synke til bunns på. piller, alkohol og diverse andre rusmidler vil kunne dempe angsten midlertidig, men på lengre sikt er det en rask vei til et enda verre helvete enn du befinner deg i nå. hverken det å nå bunnen eller å komme seg på overflaten igjen trenger ikke å ta særlig lang tid, så er du på en synkene kurve bør du begynne å snuoperasjonen NÅ og ikke vente til du når bunnen. jo lengre du synker i gjørma jo verre er det å komme seg opp.

jeg har slitt med disse tingene selv (så lenge jeg kan huske) og utdanner meg innen psykiatrien nå, så jeg bør vite hva jeg snakker om. hadde jeg visst det jeg vet i dag for 10 år siden, hadde jeg aldri tatt den første valiumpilla eller den første sovetabletten. eller den første flaska med vin i eget selskap for den saks skyld. men gjort er gjort og spist er spist. det er aldri for sent heldigvis, men det blir vanskeligere og vanskeligere å endre de dårlige vanene med åra så derfor håper jeg at du ikke går i samme fella som meg.

løsningen på ditt problem er ikke så enkel som man skulle ønske seg, men heldigvis fullt mulig for alle som bestemmer seg for det. det siste jeg vil er å heve noe pekefinger da jeg alltid har hatet besservisser-formaninger selv, men det er en grunn til at de aller fleste advarer mot piller og narko som selvmedisinering (btw er alkohol etter min mening minst like ille pga at det er så sosialt akseptert og dermed lett å misbruke). i dagens samfunn finnes det kjappe løsninger for nesten alle tenkelige problemer, og vi forventer at alt skal gå raskere og raskere. er man for feit kan man fettsuges, er man tynn i håret er det bare å transplantere nytt, har man gule tenner så finnes det tannbleking osv. det er lett å lure seg selv til å tro at man kan behandle psyken med like lite egeninnsats, men det vil aldri utvikles ett enkelinngrep som vil fungere som viagra for angsten vår!

hvorfor ikke? fordi angstfølelsen er helt normal og ønskelig, ja faktisk livsnødvendig for oss mennesker. løsningen og veien ut av uføret man befinner seg i, finnes ingen andre steder enn i deg selv. bare du selv kan kontrollere det du skal tenke - og dermed handle til enhver tid, og takk og pris for det. det beste og eneste middelet mot nerver er (kjedelig nok) fysisk og mental trening. mental trening vil si å jobbe med å bryte ut av de negative tankemønstrene som skaper angsten i deg, og kan gjøres på mange måter. en måte kan være å lære seg enkel meditasjon, en annen kan være å gradvis oppsøke og mestre ubehagelige situasjoner. eller du kan rett og slett lese en bok som hjelper deg å ta kontroll over tankene dine.

jeg tror (desverre) du tar feil i at du ikke oppfyller kriteriene til å få utskrevet piller av legen.det er som regel den eneste "hjelpen" de kan gi pga at ventetidene hos psykologene er milelange (dersom du ikke møter opp med en hagle i kjeften). men du vil garantert bli trodd! husk at det er mange som sliter med psyken i dag, og enhver lege med mer enn ett par måneders praksis har erfaring med mange unge mennesker som sliter med slikt.hvis du går til legen og er åpen og ærlig om dine problemer vil du mest sannsynlig få tilbud om behandlind med SSRI-medikamenter (såkallte lykkepiller), og bli satt på venteliste (hvis du er heldig) hos en psykolog som tar ett års tid eller noe.

angst er en helt normal menneskelig reaksjon hvor kroppen forsøker å fortelle deg at noe er galt. du kan enten velge å ignorere denne advarselen, men det er som å pisse i buksa for å holde seg varm. den eneste måten å bli kvitt uroen på, er ved å ta problemet på alvor og slutte å innbille seg at det vil gå over av seg selv en dag, for det gjør det ikke før du har tatt skikkelig grep. du har bare ett liv og tiden går fort, så jeg håper du begynner så fort som mulig.

what to do? hvor begynner man? feks; begynn med å gjøre positive ting for deg selv hver dag, og slutt å gå på akkord med deg selv hvis du gjør det. gjør det du vet er rett, og prøv å være helt ærlig ned deg selv og dine omgivelser (angst kommer ofte av en form for uærlighet som kalles fornektelse). ellers finnes det hundrevis av gode selvhjelpsbøker som kan gi deg glimrende verktøy til å håndtere følelsene dine. en god bok som jeg alltid anbefaler til folk som har slike issues er "Din Indre Kritiker" av Hal og Sidra Stone. mange som har hatt god hjelp av den boka (inkludert meg selv). men det som funker for noen funker ikke for andre, og det er du selv som vet best hva som må til. det er vanskelig å komme i gang, men det er bare å gjøre det du selv vet må til.

peace&love
Ta deg noen glass vin, men ikke overdriv..

Pent innlegg Speadfreak btw
Hva med å møte frykten? Snakke med noen?
Det enkle er ofte det beste
I tilegg er det gratis og reseptfritt.
Sist endret av 1000; 18. august 2006 kl. 11:32.
Har prøvd valerina forte, hadde ingen virkning på meg. Men alle er jo forskjellige så.. kanskje det har en virkning på deg.
johannesurt? (minst 20 tegn)
Sist endret av username:; 18. august 2006 kl. 13:53. Grunn: stavefeil
Trådstarter
33 0
Nydelig skrevet Speedfreak, tusen takk for at du tok deg tid til og skrive et så utfyllende og godt innlegg! Er til vanlig ikke personen som bryter sammen under press og får nerver o.l. men akkurat denne situasjonen ble litt mye for meg... Har drukket hver kveld i 5 dager nå og kjenner at det ikke er den beste terapien for nervene akkurat Skjønner ikke helt hva som går av meg... Forstår egentlig innerst inne at jeg bare blir sterkere av disse nervene, og at det er en slags (pinefull) livserfaring, men jeg burde kanskje begynne og handle etter det også... Får se hvordan det går fremover, over helga vil det nok være litt klarere for meg, får se om jeg kan stå over tabbiser fram til da hvertfall
under en periode med "blue days/blå dager" ville jeg med egenerfaring si, at det er det dummeste man kan gjøre.
å drikke bort nervene sine er så å si et kennt fenomen som nesten alle gjør en dag de depper, nå snakker jeg ikke om kun alkoholen men alt man kan få litt sving på etter mere eller mindre inntak av noe drit.

Johannesurt er et naturlegemiddel som man kan kjøpe reseptfritt på apoteket, å siden det er reseptfritt og at man i tillegg ble født og oppvåkst i et bystrøk, som fks, oslo s. velger antagelig 90% av dem blandt annet benzodiasepiner som kommer rett fra legen for å gi nervene noen timers ferie, grunnen til dette kan være så mangt men jeg hadde en deprimerende episode for et halvt år tilbake, da jeg begynnte på flaska, men det artet seg fort til piller. en stund etterpå kunne du se meg, ligge rett ut i sengen, synge comba ya my lord (eller hvordan den går) mens jeg banner til at å ingen ting i ren frustrasjon å leting i panikk etter det siste brettet med flunipam.
etter omlag 1 mnd følte jeg meg, å så ut som (for å ikke snakke om) en ferdig utdannet fortausnarkoman å systemet i psyket holdt balangsen på de stoffene den fikk tak i.
på 2 mnd trodde jeg virkelig ikke at livet var noe å ha å jeg forsøkte gjenntatte ganger å ta meg, med live som følger, men siden jeg lever enda vil jeg annta at et eller annet stabilt fortalte meg at jeg har et vidre langt liv med nye muligheter å livsglede så langt øye kan se, å med dette i bakhodet fant jeg raskt ut at jeg faktisk ikke EGENTLIG var tøff nok til å slutte å puste i en alder av 17, å at jeg med dette antagelig gjorde de forsøkene i ren desperasjon med et rop om hjelp som en god følger, jeg hadde noe som gnistret inn i de bortetsete hjernecellene mine å ga meg mot nok til å prøve å holde meg nykter for så å se hvordan jeg ville bli..

den første uka var antagelig noe av det mere jævelige jeg har vært med om, å at jeg føler selv at jeg er begynnt å trekke på åra, herregud, se på folk, om ikke mange år ligger vel gjennomsnitts levealderen på 70-90år`?
når jeg er 60 skal jeg altså begynne å tenke, jøss, så lenge har samfunnet holdt liv i meg? ikke dårlig.

vel, vidre;
Etter en uke med helvete valgte jeg å kaste meg på kremmerhuset, å da mener jeg jointen.
Cannabis fungerte til en vis grad, den lindret på en annen måte en både piller å alkohol, men det var antagelig det jeg trengte for å slappe av.
Jeg trodde nå at cannabis var vidundermedisinen, men jeg tok like fort feil igjen, cannabisen fikk et godt tak rundt mine kjenslige føleser å det dagene gikk kort og godt slik;
Jeg våknet, kjente etter 5minutter at jeg fikk en usmakelig ekkel følese i sjelen som på kort tid artet seg til 10.000tårer, å da fyrte jeg meg en joint.
Jeg ble nå i et nøytralt modus, å jeg kunne velge, skal dagen bli bra, eller dårlig?
Selfølgelig skulle dagen bli bra å jeg satt på en humoristisk film som fant smak der å da, å jeg satt å lo så røykelungene var i ferd med å klappe sammen.
men så ringer desverre grunnen til mine daverende deprisjoner å de nervene jeg trodde jeg hadde dopet ned med thc, kom opp som en piggete rosebusk å jeg knakk fulstending sammen. grunnen til dette er at man er som regel glad i påvirket tilstand av cannabis, men thc'en forsterker føleser noe så inn i hampen *bokstavelig talt* å det kan ende opp i ren skandale.
Det var da jeg valgte å søke hjelp hos en lege, de ville legge meg inn som akutt psykiatrisk passient, men jeg tryglet til knær om å få et lettere alternativ, å jeg fikk nå utskrevet mitt første legemiddel med en trekant på, Vallergan.
Jeg fikk litt flashbacks etter alle de pillene jeg hadde kastet i meg før, av de var flunipam, paralgin forte, Citalopram, mm. var inntatt kun uker i forveien å hadde liten tro på at Vallergan ville få meg først å fremst til å sove, da legen mente at deprisjonene kommer som oftest om natten, noe jeg får til å stemme med tanke på meg.

joda, jeg gikk hjem å slang i meg 5 tabletter, ventet 1 time å ruslet i seng.
2 timer går jeg opp igjen å kaster hele pakka med vallerganen rett i søpla, den hadde ingen effekt, overhode, hodepinen å kvalmen kom etter inntaket, men det kan like godt ha vært meg som ble hyppokonder etter å ha lest bivirkningene i FAQ delen som fulgte med.. :P

Da jeg begynnte på nytt å tro, at nå er livert kjørt, jeg hadde sett alle mine 60DVD minst 3 ganger å TV sto for tur, kanskje det er noen nyheter?
Enda bedre, en dokumentar om naturlegemiddel.
Det var her jeg hørte om johannesurt å jeg tengte, give it a try.

_sativa_ dette skrev jeg hovedsakelig til deg da jeg tror jeg vet godt hvilken situasjon du for øyeblikket sitter i, JA, jeg vet aldersforskjellen er stor kanskje, men jeg vet hvordan det er å være ordentlig deprimert.

Så for å fortsette kan jeg bare si, her kommer det jeg egentlig skulle komme frem til.
Prikkperikum, eller Johannesurt som det er mest kjennt som, har vært det beste middelet jeg noen gang har vært bort i med tankene innenfor deprisjonsnedsettende midler for å holde nervene i sjakk for noen timer.
etter kort tid med naturlegemidlet, johannesurt, fikk jeg håpet som hadde forsvunnet tilbake, å jeg har nå etter bare noen få mnd fått synet om livet tilbake å jeg må fortelle dere, alle som en, dette året vil bli husket som gartnerens beste venn etter padda, er naturlegemidlene. uten dem hadde vi ikke sittet slik vi gjør i dag, mener nå jeg.

Så, _Sativa_ om du virkelig har lest det jeg skrev, å ignorert eventulle skrivefeil å tilgir min uryddige story med glans vil jeg bare si, håper du får ordnet opp i deg å psyket fordi det kan gå rimelig kort tid fra du var på topp til du var på bunns. å det er ikke lett å gå opp igjen, jeg VET, men jeg har klart det, å hvis du får støtte fra eventuelle andre hold, familie, vennet etc. vil du om forhåpentligvis ikke om så altfor lenge stille opp her å se ut som en mötorhead med smilet strekker seg fra øre til øre.
Jeg ville anbefalle deg å gi Prikkperikum/johannesurt en sjangs, så får du bare se å vi, i allefall jeg krysser fingrene for at du kommer deg på bakkblan igjen,. nerver er skipt, desverre, men vi har JÆVELIG buk for en ^_^
Magnesium senker blodtrykket og gjør deg generelt roligere..