Jeg hadde en liten diskusjon i går med venninnene mine. Jeg har nettopp avsluttet et årsstudium fordi jeg mistrives med studiet. ( Vi er alle 20år, og jeg er den eneste som ikke har planer om å ta noen høyere utdanning, enda i hvert fall, grunnet jeg ikke vet hva jeg vil bli. De andre har allerede begynt på mastergradene sine).

Vi lever i et mer og mer materialistisk samfunn. Fin bil, de riktige klærne, helgefyll, hytte på fjellet, sydentur i vinterferien og apple-produkter, er velkjente ting som man ofte finner igjen i en typisk norsk familie. Det settes et sosialt krav om at alle må ta en god utdanning for å få en god jobb.
De som ikke vil ta utdanning, og få seg en god jobb, blir minstepensjonister og får dårlige pensjonsordninger, sammenlignet med de som har god utdanning og gode jobber. Den gode moralen om at alle bør bidra i samfunnet er jeg selvsagt enig i. Men hva om en person med gode karakterer fra vgs, kunne tenke seg å jobbe på en matbutikk/ i en barnehagen resten av livet? Hvorfor skal denne personen da få lav pensjon, fordi denne personen ikke ville studere og få en god jobb?

Jeg innser jo selvsagt at jeg må studere for å få en god jobb, og kommer nok til å gjøre det en gang. Samtidig tenker jeg på de som har det verre. Hva med de som aldri fullfører vgs? De som dropper ut av vgs får størst konsekvenser. Hvorfor er samfunnet vårt bygd opp slik at viss man gjør det ræva på skolen, blir man indirekte fuck’d up? Og hva med de som fullfører vgs med middels gode karakterer, og som ikke vil ta noen høyere utdanning? Hva mener du om saken?

Tvert imot lønner ikke høyere utdanning seg i voldsomt stor grad i Norge. Det er få land hvor det er så lite forskjell på en med mastergrad og en som er ufaglært. Mange tar høyere utdanning fordi det er behagelig eller spennende og en god måte å treffe likesinnede.

Hvis du derimot tar allmennfag uten å ta høyere utdanning så har du kludret det til, men å fullføre studiespesialiserende når man ikke har tenkt til å studere er en dum ide.

Godt poeng!


Du mener med andre ord at det å ta studiespesialiserende er dumt viss man ikke har tenkt å studere?

Tenk på de som går i 10.klasse og ikke vet hva dem vil bli. Derfor satser de på studiespesialiserende, fremfor yrkesfaglig, i tillfelle de finner ut at de vil studere på høgskolen senere.

Det er jo verre å velge yrkesfaglig, for så å finne ut i ettertid at man vil studere på universitetet. Påbygg kan lett bli krevende, for en som har gått feks. helse & sosial.

Jeg visste heller ikke helt hva jeg ville bli da tiden var inne for å velge høyere utdanning, så jeg tenkte heller slik: Hva er det som kan være interessant å studere i tre år eller mer? Endte opp med å ta bachelor dataingeniør, og så etter hvert at mulighetene åpnet seg. Kan velge blant en haug interessante jobber nå allerede etter fullført bachelorgrad, men liker studiene godt og har like gjerne fortsatt på en mastergrad i informatikk.

Ja. Det ligger i navnet. Det er som å bli snekker hvis du ikke har tenkt til å snekre.
Ja. Da må man finne ut hva man vil bli og så gjennomføre stegene som kreves for å bli det. Det kan bety å starte på vgs på nytt, ta høyere utdanning eller ta kurs. Man er ikke garantert drømmejobben uten å være villig til å enten ta utdanning eller jobbe hardt. Statistisk sett skal man ha kontakter eller litt flaks for å få enkelte typer godt betalte jobber uten utdanning (måtte det være yrkesfag eller studier), men det finnes også mange ting hvor man, med kompetanse, kan klare seg fint uten høyere utdanning.

Er du flink med IT kan det godt hende du ikke trenger høyere utdanning. Er du flink innen juss så trenger du allikevel utdanning for å bevise at du er flink. Dette varierer fra bransje til bransje.

Hvis påbygg blir krevende vil høyere utdanning også bli det. Dessuten er det svært mange vgs-linjer som gir studiekompetanse nå.

Hva med han/hun som fullfører VGS uten problemer, og kunne tenke seg å jobbe i matbutikk resten av livet? Hvorfor skal han/hun få lave pensjonsordninger, sammenlignet med naboen som er jurist i det offentlige ? Begge to liker å jobbe/bidra til samfunnet, men begge to får store pensjonsforskjeller når det kommer til utbetaling av pensjon når de blir gamle.

Ja. Det er lønnsforskjell på ufaglært arbeid og faglært arbeid. Dette reflekteres også i pensjonen man får etterpå. Matbutikk er lite krevende arbeid fysisk og intellektuelt og er dermed lavt lønnet fordi det er lett å få f.eks. folk som studerer til å ta jobbene på deltid.

Livslønnen vil ikke bare påvirke pensjon, men den vil også definere eiendommer, oppsparte midler og så videre. Jobber du i matbutikk vil du uansett ikke sulte og kan leve et helt fint liv avhengig av hvor prioritetene ligger. Personlig kunne jeg fint klart meg på lav lønn fordi jeg ikke har spesielt mange dyre vaner, men jeg tar krevende høyere utdanning fordi jeg ønsker intellektuelle utfordringer.

Hvis man ikke ønsker noen som helst elementer av differensiering på lønn i samfunnet kan jeg anbefale å stemme på partier på ytterste venstrefløy. Helt legitimt. Vær dog foreberedt på at den gjengen fører en litt annen argumentasjonsrekke enn deg.

Vel. Til dels sitter jo den som studerte igjen med et lån, samt at vedkommende har lagt ned et omfattende arbeide, dersom man skulle reflektere litt rundt rettferdigheten. Den utdannede innehar også en større kompetanse, og er mer ettertraktet i arbeidsmarkedet.

Startet med fastjobb rett etter VGS (Gikk Elektriker skolen), men droppet lærlingtid og gikk rett i jobb hvor eg ikkje har noe erfaring eller noe som helst.

Har 430 000 i året som startlønn. Kan ikkje påstå at det er så dårlig uten utdanning.

Takk for fine svar. Jeg har aldri likt verken komunisme eller sosialisme, men nå er det like før jeg skifter side her

Du kan ikke samenligne Femere og seksere på en linje du går for å bli indusrtimekaniker med femere og seksere på studiespesialisering.

Sånn er systemet. Rettferdig? Det skal ikke jeg svar på, men aldri i livet om jeg hadde tatt den tyngste utdanningen om jeg hadde fått samme lønn som en uten utdanning. Selvfølgelig kan man si at mange tar høyere utdanning fordi det er en god måte å treffe likesinnede, men jeg hadde nok valgt å gjort det på fritiden

Om systemet hadde vært slik at alle fikk de samme privilegene/lønnen ville jeg nok ikke sittet i kassa på Kiwi. Det hadde vært alt for lite stimulerende, men hadde nok slacket meg gjennom vgs, brukt mer av fritiden på hobbyer og funnet en grei jobb.

Selvsagt. Det er jo to forskjellige ting. Men av de to tipper jeg studiespesialisering er vanskeligere, den teoretiske biten.

Som ivioynar sa er du særdeles dårlig rustet til høyere utdanning dersom du ikke klarer påbygg. Utrolig mange gjør dette på egen hånd idag(privatister). Å karre seg gjennom et år på skole med ståkarakterer er et helt rimelig minstekrav til høyere utdanning.

Jeg vil dessuten påstå det er mange fordeler ved yrkesfag i forhold til almenfag. Jeg fullførte salg og service å tok fagbrevet etter det. Jeg studerer nå ved universitet da jeg gikk litt lei salg. Alt som krevdes var noen eksamener. Jeg har altså allerede en utdanning å falle tilbake på om noe skulle skjære seg.

Etter 3 år på almen har man fint lite relevant å falle tilbake på ihht. arbeidslivet om du alikevel ikke ønsker å studere.

Ti år med tvunget skole er noe av det som gjør samfunnet vårt til hva det er idag. I u-land har de fleste barn ingen større ønsker en skolegang.(om man ser bort ifra mat og andre basisbehov)

Sammenligning med fengsel er bare tåpelig.

Man prøvde å gi gode pensjonsordninger til folk som ikke "fortjente" det, blant annet i Hellas. Vi ser jo hvor godt det fungerte. Det er ingen folkerett å få masse penger når man blir pensjonist. Man må skape noe for å få dette.

Jeg mener derfor det blir helt feil å si at man blir "straffet" eller "fucked" hvis man ikke tar utdannelse og får en høyt betalt jobb. Man blir bare ikke premiert like godt som de som gjør dette.

Det er også lett å glemme at vi faktisk trenger folk uten utdanning. Vaskere, lagerarbeidere, kassapersoner, taxisjåfører, søppeltømmere og mange andre yrkesgrupper som får samfunnet til å gå rundt. Jeg mener helt klart vi burde ha pensjonsordninger man kan leve på, selv om man ikke har utdanning.

Joda, selv om vi trenger folk uten utdanning er det jo også unektelig slik at vi trenger folk med utdanning. Løsningen er jo da å sette begrensninger på hvem som slipper inn. På den måten kommer ikke alle inn på høyere utdanning, og kan dermed ta de andre jobbene som ikke krever utdannelse. De kan selvsagt også ønske disse jobbene. Jeg forsøker på ingen måte å forfekte en akademisk arroganse her.

Det er vel alltids mulig å skaffe seg en pensjon man kan leve av selv om man ikke tar utdannelse. Mye handler om hvordan man presterer i arbeidslivet, for i de fleste stillinger finnes det muligheter for karriære.

Jeg er helt enig, og innlegget mitt var ikke et direkte svar på ditt siste innlegg. Det var heller ment som et tillegg i debatten om mitt syn på nevnte yrkesgrupper .

Jeg er veldig enig med deg i det du sier, orket bare ikke skrive veldig langt, og kom bare med et perspektiv. Men absolutt. Kristin Halvorsen, men i enda større grad reform 94 med Gudmund Hærnes, har stigmatisert yrkesfagene, som leder til respektable yrker, på en måte som er unødvendig og uhensiktsmessig.