Jeg går nanoteknologi.
Det er ikke helt slik at jobbene kastes etter oss etter fullført utdanning.

Med mindre du tar mastergrad på NTNU, så er ikke nanoingeniør noe veldig ettertraktet.
Ikke i Norge iallefall.

Jeg går siv.ing. petroleum på NTNU, og kan bekrefte dette. Mange som har godt betalte sommerjobber allerede etter 3. klasse (og i noen tilfeller etter 2. klasse), sommerjobber som leder til masteroppgave og jobb i svært mange tilfeller. Jeg mistenker at det blir vesentlig mye vanskeligere å komme inn der etterhvert, dog.

Men! Det er svært krevende studier. Det er mange som detter av i løpet av de to første årene fordi de ikke takler arbeidsmengden.

Geologi og geofysikk er også sikre vinnere. Det er virkelig fremtidsrettede yrker/studier hvor man vil se en stadig økende etterspørsel i fremtiden.

Det er ikke nødvendig å gå siv.ing. Trygge, godt betalte jobber får man like lett med en bachelor. Man får dog mer fleksibilitet og vesentlig høyere lønn over tid med mastergraden.

Sånn som jeg har forstått det, så er man litt låst i forhold til hvilke byer man kan bo i for å slippe å pendle etter å ha studert petroleum. Slik at de fleste havner i Stavanger. Er det noen som vet om dette er fakta?

Jeg går for øvrig også tredje år vgs, og tenker å søke inn på femårig Energi & Miljø i Trondheim. Noen som har erfaring fra den linjen? Har hørt at Energi & Miljø og Petroleum er to "konkurrenter" hvor de to første årene er mye av det samme.

EMIL skal være bra studie det. Det går vel mest i sterkstrøm hvis jeg ikke tar helt feil. At det er noe som helst "konkurranse" mellom EMIL og GeoPet har jeg ikke hørt noe om. De to første årene er ganske like for de fleste siv.ing. linjene. Stort sett matte 1, 2, 3 og 4, statistikk, fysikk, kjemi, mekanikk, ex.phil og it gk, hvor ikke alle har alle de samme fagene, og så har man linjespesifikke fag i tillegg (f. eks. har jeg hatt geologi 1 og 2, geofysikk og geomekanikk).

Man er ikke noe særlig mer stedsbundet enn andre studier. Det er jo stort sett i de store byene de gode jobbene finnes, og jeg vil tro at det finnes flere jobber innen petroleum i Oslo enn i Stavanger.

Hehe, skjønner. Sikkert bare noen vrangforestillinger jeg har fått. Gjennom hele videregående har magefølelsen min sagt Energi & Miljø, så trur jeg skal satse på det. Skal ærlig innrømme at jeg ikke helt har satt meg inn i hva det innebærer, men jeg har over middels interesse for realfag, og trur jeg kan trives greit der. Bare et siste spørsmål; har inntrykk av at det er veldig store arbeidsmengder, men ikke nødvendigvis så ekstremt høy vanskelighetsgrad på siving studiene. Her er det snakk om de første årene, da masteroppgaven blir litt mer hva man gjør det til selv. Har du noen erfaringer å dele?

Akuratt, takk for informasjon!

Jeg har ett snitt på 3,7 som da gir meg 37poeng så langt. Men da kan jeg ta disse kursene her i militæret og deretter ha 52 poeng. Som da gir meg ett godt grunnlag?

Edit: Så nå at disse poengene gjelder som regel ikke profesjonsstudiene (sykepleier, ingeniør, etc.) men de mer åpne studiene. Ffuu

Hvis det er det du har lyst til er det bare å kjøre på. Dersom du skulle finne ut at du ikke liker det er det ikke verre enn å bytte. Interesse for realfag går lang vei, de vanskeligste fagene er absolutt artige! Vanskelighetsgrad er vanskelig å si noe om, i grunn. Man får et litt annet perspektiv på det etterhvert. Det er svært mange kompliserte ideer som formidles, som godt kan sies å være vanskelige. Men jobber man nok, får man det til. Ingenting er vanskelig sånn sett, det er bare mer eller mindre tidkrevende. Men sammenliknet med f.eks juss er det nok enormt vanskelig, om ikke like tidkrevende. Jeg klarer f.eks sjelden å sitte mer enn 7-8 timer å jobbe om dagen, da hodet mitt er helt kokt etter det.

Er man disiplinert går studiene helt fint.

Disse poengene teller nok mot en grad, og ikke mot inntak til høyere studier. Dersom du har 3,7 i snitt er du nok nødt til å ta opp litt fag. Men det går helt fint å gå inn på et hvilket som helst studie, for så å melde seg opp til fag manuelt. På den måten kan man ta en "bakdør" til en siv.ing. grad.

Man får nemlig studiepoeng for alder (2p for hvert år utover fylte 20 år) og for å ha fullført ett år med høyere studier. Hvis du tar ett år hvor du tar opp de dårligste fagene dine og jobber, så kan du f.eks begynne på et åpent studium på NTNU (hvis det er der du ønsker å gå), droppe alle fagene, og melde deg inn på alle fagene du egentlig skulle hatt på ditt foretrukne studium. Dersom du klarer alle, vil du plutselig ha fått 6 ekstra studiepoeng som teller mot opptak (4 alderspoeng + 2 for et fullført år), samtidig som du har fått unnagjort første året på studiet du ønsker å gå. Man får jo selvfølgelig studiepoeng for utført førstegangstjeneste og. Ulempen er at det blir litt vanskeligere å få venner på studiet (fordi man mister samholdsgreia som oppstår i starten), men det går seg til. Eventuelt kan man snike seg med på fadderukene.

Det er akkurat slik jeg har tenkt. Hvis det ikke er noe for meg, slutter jeg bare og tar et friår i stedet og prøver noe annet senere. Vi er jo i den priveligerte situasjonen at vi bor i Norge, så vi får jo så og si så mange sjanser vi vil. Og jeg tenker om jeg bruker 5, 6 eller 7 år på å få meg en mastergrad, så har det ingenting å si. Når det kommer til vanskelighetsgrad, interesse og liknende, har jeg det ofte slik at jeg vekker interesse for de tingene jeg mestrer. Hvis jeg må bruke litt ekstra tid for å lære meg det, blir det bare enda mer interessant når jeg først behersker det. Så jeg satser på å søke Energilinja, snittet har vel ligget stabil på under 55 poeng for primærkvoten, så det bør gå greit å komme seg inn der. Jeg får søke på litt andre studer og bare for å være sikker på å komme inn på noe.

For øvrig har jeg også snust en del på indøk når jeg har lest om diverse studier, men opptakskravene er jo skyhøye, så jeg kommer nok ikke inn der i første omgang.