Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 5390
Fant ikke noen passende Emne og legge dette under, så om jeg legger på feil så spør jeg dere Admins om å pent legge dette i den passende forumemnet, evnt lage en egen tråd om dette da jeg føler personlig er et forum Freak.no burde ha.

Er selv en Munchausen, ikke Munhausen by Proxy der du vil ha andre syke, men er selv avhengig av sykehus. Hvorfor? Jeg vetikke. Men jeg er veldig i den somatiske biten der jeg kan se på medikamenter, injeksjonsvæsker, sprøyter osv. Jeg samler medikamenter, selv om jeg aldri bruker dem. Har havnet på sykehuset mange ganger og faket blod i urinen. Det er et lite kick i det.

Andre som har samme "problem"? Er det flere på Freak.no som føler det slik?
Dette må det finnes behandling for. Du legger beslag på ressurser som kunne vært brukt på noen som trengte det. Skaff deg hjelp
Det virker jo som at du er bevisst på deg selv, og du forstår vel sikkert at dette er et stort problem? Som personen over nevner bruker du ressurser som mennesker som virkelig trenger det kunne brukt. Jeg tror likevel du trenger hjelp av helsevesenet. Kan du ikke kontakte legen din og fortelle dette? Forhåpentligvis blir du henvist til psykolog hvor du vil bli fulgt opp. Du får hjelp samtidig som du fôrer lidelsen din? Vinn vinn?

Edit: Edit: Litt av problemet med personer med Munchausen er vel at de gjerne vil bli tatt hånd om av helsepersonell for alle mulige ting, men ikke lidelsen i seg selv. Du virker jo klar over at du har dette problemet, så da er du vel allerede godt på vei til å få den hjelpen du faktisk trenger

Edit2: Du har ikke utelukket at du ikke bare har en veldig spesiell form for samlemani? Faker du alltid en lidelse som vil gi deg medikamenter til samlingen din? Jeg er litt samlete selv, og jeg må ærlig innrømme at jeg kan forstå om det er den delen du egentlig er litt avhengig av, og har selvdiagnotisert deg med Munchausen. Bare spekulasjoner..

Edit3: Jeg vet du ikke spurte etter tips, men kan det hende at det vil hjelpe deg å finne en annen ting å samle på? Mulig det jeg skriver nå er helt på tur, bare noen tanker som dukket opp etter å ha tenkt litt på det du skrev
Sist endret av seroto9n; 14. desember 2016 kl. 01:13.
Fortell litt mer da! Jeg blir nysgjerrig.

Hva er det som er tilfredstillende med å havne på sykehus? Er det oppmerksomheten? Blir innleggelse et slags bevis på at du virkelig er syk, slik at du får omsorg og medfølelse fra omgivelsene? Eller ønsker du faktisk at du var syk?

Jeg antar at du ikke er interessert i skaffe deg hjelp slik de over mener at du bør, det ville jo ødelegge hele greia di.
Og for å utdype litt, hvordan var oppveksten din?
Jeg skal ikke si hva du har eller ikke har, men trodde Munchausen gikk mer på behovet for omsorg og sympati som man får ved å være syk. Høres ut som du mer har en rar fascinasjon for de tekniske greiene med sykehus? Men fortell gjerne mer om hva det går i.

Når du først henger på sykehuset så burde du jo bli blodgiver da, det må jo være en vinn vinn!
Sist endret av entropi; 14. desember 2016 kl. 02:41. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har også en form for samlemani ja, jeg kan fake lidelser eller kutte meg selv så jeg kan få tak i bedøvende injeksjonsvæsker foriksempel.

Oppveksten min var faktisk helt fantastisk, har alltid vært hoved personen og fikk mye omsorg og oppmerksomhet.

Å få oppmerksomhet fra fastlege, psykolog osv hjelper ikke, jeg har kun avhengighet til sykehuset, ikke legevakt osv
Det som er det jeg lengter etter er veneflonen, sonde, blodprøver, og den lille stolteten av å ha lurt en lege. Det å gå i korridorene på sykehus, og at folk synes synd på meg kanskje? Har gått igjennom mye for noen år siden, der ingen syntes synd på meg. Kanskje det er det som jeg lengter etter? - At noen syntes synd på meg?

Og jeg LIKER sprøyter! Blodprøver, nåler, venefloner, CRP målinger, osv!
(entropi: Kan ikke bli blodgiver da jeg går på en type medisin.)
Sitat av Solstrålenjeg Vis innlegg
Andre som har samme "problem"? Er det flere på Freak.no som føler det slik?
Vis hele sitatet...
Jeg føler det på samme måte, men har aldri gjort tiltak for å havne på sykehus som du beskriver. Men jeg ser på sykehus, operasjoner og medikamenter som en positiv ting. Man blir jo selvfølgelig behandlet for å bli gjøre en positiv forandring på kroppen, men det er jo ikke positivt at man trenger å forandres in the first place. Hver gang jeg har en "nestenulykke", tenker jeg først på hvor deilig det hadde vært å havne på sykehuset, før jeg tenker på konsekvensene ved en evt. skade.

Jeg er ganske sikker på at alt dette stammer fra en tidligere ulykke jeg hadde. Ble påkjørt som 16-åring og injesert med morfin i seks uker, så jeg tror egentlig bare hodet mitt asosierer sykehuset med den deilige rusen jeg aldri har kjent på siden. Men det virker fortsatt som om du har en større avhengighet til sykehuset enn til drogene man får der, så det kan godt hende vi føler det helt forskjellig.

Jeg gleder meg også til hvert minste besøk, men for meg er det til både fastlege, røntgen og hele pakka. Kan godt hende det har noe med sympatien man får, som andre har skrevet ovenfor. Vanskelig å si.
"Jeg er ganske sikker på at alt dette stammer fra en tidligere ulykke jeg hadde. Ble påkjørt som 16-åring og injesert med morfin i seks uker, så jeg tror egentlig bare hodet mitt asosierer sykehuset med den deilige rusen jeg aldri har kjent på siden. Men det virker fortsatt som om du har en større avhengighet til sykehuset enn til drogene man får der, så det kan godt hende vi føler det helt forskjellig"

Dette er jo typisk grunn til at det finnes så mange missbrukere pga av helt vanlig medisinsk behandlig. Er egentlig ikke så stor forskjell mellom å få injeksjon fra sykehuset eller sette en heroinsprøyte. Det er sikkert en psykisk belastning å bli påkjørt og morfin gjør at du føler det ikke var så fælt. Grunnen til at du ikke blir missbruker etterpå har mye med sosiale omgivelser, moral og holdninger å gjøre. Greia med at en savner det er pga av dopaminutløsningen det gir i belønningsentret i hode ditt som lurer deg til å tro at dette er en god løsning på alle verdens problemer.

Ellers vil jeg si til trådstarter at dette er ikke så uvanlig. Har jobbet selv på sykehus og sett at pasienter får en merkelig eufori av diverse injeksjoner eller blodprøver. Meste av dette kan nok forklares ut av et håp om helbredelse eller lindring. Jeg vil egentlig ikke klandre deg for å være en belastning for helsevesenet ettersom du åpenbart er syk du også. Uansett håper jeg du en gang ønsker deg hjelp. Det jeg lurer på, har du ikke en slags form for skyldfølelse eller empati for dem du tar plassen for i et allerede overfylt helsevesen ?

Også en greie jeg ofte opplever er at pårørende av syke pasienter ofte kommer og ønsker oppmerksomhet om sine egne plager. Jeg antar dette skyldes at vi begynner å få et ganske kynisk mennesksyn/samfun der vi ikke er flinke nok til å akseptere forskjellige mennekselig tanker om ekstensielle/ulike verdier. Det er for mange universelle meninger som kan gjøre at en føler at en ikke helt passer helt inn. Da er det naturlig og søke bekreftelse og omsorg tenker jeg men dette er synsing.
Sist endret av moonlord; 14. desember 2016 kl. 21:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Skjønner godt fascinasjonen for operasjoner og sånt, det kjenner jeg igjen. Forstår for eksempel ikke hvorfor folk synes det er ekkelt å se på når de får sprøyte eller tapper blod, jeg ser alltid på! Kunne også godt tenke meg å være med på disseksjon, eller en operasjon, fødsel eller noe. Skulle jeg hatt en åpen operasjon skulle jeg definitivt filmet det. Men jeg har jo ikke lyst til å bli operert, og er generelt ufattelig glad for at jeg er frisk. Og jeg har definitivt ikke den sympati-greia, jeg kan ikke fordra legetimer der jeg må forklare problemene mine.
ArbeidsledigProletar
Så sært og spennende. Jeg er stikk motsatt og skjønner ikke greia i det hele tatt.

Skyr ikke helsevesenet, men er ikke hypp på legetimer med mindre jeg VIRKELIG trenger det.

Jeg skjønner virkelig ikke motivasjonen bak dette? Facinasjonen virker for meg sykelig. Synes splatter er gøy, men når det blir ekte "gore", så blir det lettere ubehagelig.
Jeg vil understreke at jeg ikke dømmer, men har ingen form for empati eller forståelse for hvordan noen kan like det der.
Kan jeg spørre hvorfor du startet denne tråden? Hva vil du få ut av det?
"Münchausens syndrom har sjelden noen økonomisk sekundærgevinst, men det kan være et rop om oppmerksomhet."
Personer med denne psykiske lidelsen er vel ute etter oppmerksomheten de får.
Og du får ikke spesielt mye mer oppmerksomhet enn når folk tror du dør...
Sitat av moonlord Vis innlegg
"Jeg er ganske sikker på at alt dette stammer fra en tidligere ulykke jeg hadde. Ble påkjørt som 16-åring og injesert med morfin i seks uker, så jeg tror egentlig bare hodet mitt asosierer sykehuset med den deilige rusen jeg aldri har kjent på siden. Men det virker fortsatt som om du har en større avhengighet til sykehuset enn til drogene man får der, så det kan godt hende vi føler det helt forskjellig"

Dette er jo typisk grunn til at det finnes så mange missbrukere pga av helt vanlig medisinsk behandlig. Er egentlig ikke så stor forskjell mellom å få injeksjon fra sykehuset eller sette en heroinsprøyte. Det er sikkert en psykisk belastning å bli påkjørt og morfin gjør at du føler det ikke var så fælt. Grunnen til at du ikke blir missbruker etterpå har mye med sosiale omgivelser, moral og holdninger å gjøre. Greia med at en savner det er pga av dopaminutløsningen det gir i belønningsentret i hode ditt som lurer deg til å tro at dette er en god løsning på alle verdens problemer.
Vis hele sitatet...
Jeg ser virkelig avhengighetspotensialet etter å ha hatt ubegrenset tilgang, kun ved å trekke i en rød snor. Jeg begynte å røyke cannabis en uke etter at jeg kom ut av sykehuset, men morfinsuget har gitt meg en enorm respekt for avhengighet. Det har faktisk rustet psyken min veldig, etter at jeg kom ut av en tragisk periode. Nå er jeg han som tar en snus i uka og har stålkontroll over alt som kan være avhengighetsskapende. Men jeg merker fortsatt at morfinsuget er der, selvom det aldri blir matet.

Gikk litt off topic nå, men jeg følte at jeg måtte skrive tilbake
Har du tenkt over at du tar opp tiden legene på sykehuset kunne brukt på reelt syke pasienter? At du skal kaste bort tiden til leger, sykepleierer etc, og bruke samfunnets ressurser, fordi du synes det er spennende å bli lagt inn på sykehus er forkastelig. Sykehusinnleggelser, blodprøver og andre undersøkelser koster mye. Stolthet over å ha lurt en lege? Hvis det å gjøre noe så enkelt som å lyve om et symptom gjør deg stolt burde du heve standarden din. At du liker at noen synes synd på deg er ikke sunt, og du burde oppsøke hjelp for å komme deg ut av et slikt tankemønster. Ta deg sammen, og finn et annet utløp for interessene dine.
Sitat av Solstrålenjeg Vis innlegg
Har gått igjennom mye for noen år siden, der ingen syntes synd på meg. Kanskje det er det som jeg lengter etter? - At noen syntes synd på meg?
Vis hele sitatet...
Hvem visste om hva du gikk igjennom? Var det som skjedde noe flertallet ville synes var alvorlig?
ArbeidsledigProletar
Sitat av Drachir Vis innlegg
Blablablabla masse tyn til ts. Ta deg sammen, og finn et annet utløp for interessene dine.
Vis hele sitatet...
Er på alle måter enig, men NÅR hjelper det å si til en psykisk syk person "det er bare å ta seg sammen, så ordner det seg"??
Alt din post gjør er å dra noen ned, tror ikke den posten på noen måte vil oppmuntre TS til å endre oppførselen sin.
Sitat av Batabusa Vis innlegg
Er på alle måter enig, men NÅR hjelper det å si til en psykisk syk person "det er bare å ta seg sammen, så ordner det seg"??
Alt din post gjør er å dra noen ned, tror ikke den posten på noen måte vil oppmuntre TS til å endre oppførselen sin.
Vis hele sitatet...
Slik som TS fremstiller det er jeg ikke nødvendigvis sikker på at h*n har en psykisk sykdom som sådan. Enkelte personer med Munchausen har uten tvil en mer gjennomgripende forstyrrelse, eksempelvis de som forgifter seg selv for å bli lagt inn på sykehus. At TS derimot synes det er spennende å bli lagt inn på sykehus trenger ikke nødvendigvis være mer enn en spesiell interesse. Jeg har overhodet ikke sagt til TS at det bare er å ta seg sammen så ordner det seg. Om du leser hva jeg skrev:

Sitat av Drachir
At du liker at noen synes synd på deg er ikke sunt, og du burde oppsøke hjelp for å komme deg ut av et slikt tankemønster. Ta deg sammen, og finn et annet utløp for interessene dine.
Vis hele sitatet...
Å si at det aldri hjelper å si til en person med psykisk sykdom at de må ta seg sammen er sludder. Enkelte personer har handlingsmønstre som er sykdomsforsterkende, eller som har store negative konsekvenser, som ikke nødvendigvis er ledd i den psykiske sykdommen. Å bli konfrontert med de faktiske konsekvensene av handlingene sine kan være svært viktig for enkelte pasienter, og det er naivt å tro noe annet. Ja, jeg må innrømme at jeg blir oppriktig provosert av hvordan TS beskriver at h*n misbruker helsevesenet og samfunnets ressurser. Målet med posten var imidlertid ikke å dra noen ned, men å bevisstgjøre TS litt rundt hva h*n faktisk driver med her. At h*n beslaglegger tiden til legen kan feks. gjøre at et barn med brukket arm blir sittende og vente uten å bli undersøkt, med påfølgende smerter og angst. Det virker som TS ikke skjønner helt hvor seriøst helsevesenet er, for h*n blir det bare en spennende interesse...
Jeg vet godt jeg bruker opp midler, jeg har en dårlig samvittighet for dette ja.

Jeg har tatt overdoser, injesert luft, injesert skittent vann for å få forhøyet CRP så jeg kunne fake en infeksjon i noen organer så jeg kunne bli operert, osv.

"ta meg sammen"?? Nei, er ikke noe å ta seg sammen av desverre.

Men når andre er syke, så liker jeg å leke sykepleier. Jeg er ofte med folk på legevakta og overvurderer symptomper de har.

http://www.psychforums.com/munchause...pic174751.html

Her er det mye å lese om Munchausen. Anbefaler dere å lese.
Sist endret av Solstrålenjeg; 20. desember 2016 kl. 13:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Det finnes behandlingsformer for dette. Det blir jo et paradoks, men med denne lidelsen kan du jo faktisk gå til legen med noe ekte.
ArbeidsledigProletar
Sitat av Drachir Vis innlegg
Slik som TS fremstiller det er jeg ikke nødvendigvis sikker på at h*n har en psykisk sykdom som sådan. Enkelte personer med Munchausen har uten tvil en mer gjennomgripende forstyrrelse, eksempelvis de som forgifter seg selv for å bli lagt inn på sykehus. At TS derimot synes det er spennende å bli lagt inn på sykehus trenger ikke nødvendigvis være mer enn en spesiell interesse. Jeg har overhodet ikke sagt til TS at det bare er å ta seg sammen så ordner det seg. Om du leser hva jeg skrev:



Å si at det aldri hjelper å si til en person med psykisk sykdom at de må ta seg sammen er sludder. Enkelte personer har handlingsmønstre som er sykdomsforsterkende, eller som har store negative konsekvenser, som ikke nødvendigvis er ledd i den psykiske sykdommen. Å bli konfrontert med de faktiske konsekvensene av handlingene sine kan være svært viktig for enkelte pasienter, og det er naivt å tro noe annet. Ja, jeg må innrømme at jeg blir oppriktig provosert av hvordan TS beskriver at h*n misbruker helsevesenet og samfunnets ressurser. Målet med posten var imidlertid ikke å dra noen ned, men å bevisstgjøre TS litt rundt hva h*n faktisk driver med her. At h*n beslaglegger tiden til legen kan feks. gjøre at et barn med brukket arm blir sittende og vente uten å bli undersøkt, med påfølgende smerter og angst. Det virker som TS ikke skjønner helt hvor seriøst helsevesenet er, for h*n blir det bare en spennende interesse...
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke hvorfor du ikke skjønner hvordan en mottaker på andre enden av et "ta deg sammen" føler det. Du kan påstå så mye du vil at det jeg sier er sludder, men å si "ta deg sammen" kan jeg LOVE deg ikke vil endre handlingsmønstre, men skyve de aller, aller fleste rett inn i en defansiv modus som ikke akkurat er produktiv i en kontekst hvor du ønsker å endre et handlingsmønster.

Å si "ta deg sammen" til noen etter en lengre monolog om hvor kjipt/skadelig noe er og hvor galt en handling til noen er for samfunnet vil KANSKJE virke om vedkommende søker deg hjelp.

Jeg GARANTERER deg at du ikke noengang vil komme langt med framgangsmåten din. Ihvertfall ikke med en fremmed, da vil du virkelig bare virke dømmende, og ingen ønsker å bli dømt.
Sist endret av Batabusa; 20. desember 2016 kl. 14:13. Grunn: lalala
Om det er noe dere lurer på svarer jeg gjerne.
Hvor fikk du infeksjon av skittent vann? Hvor skittent var det?
Hadde selv en hjerteinfeksjon i slutten av ruskarrieren min. Ble heldigvis frisk igjen, men tok 14mnd med oppfølging og medisin.
burde vært möderatör
Sitat av Solstrålenjeg Vis innlegg
"ta meg sammen"?? Nei, er ikke noe å ta seg sammen av desverre.
.
Vis hele sitatet...
Du kan og bør dra til legen din og få henvisning til psykolog. Ditt ekstreme oppmerksomhetsbehov er skadelig både for deg selv og resten av samfunnet. Dette er et problem du bør ta tak i før det eskalerer og blir virkelig ille. Ønsker deg lykke til
Kutulu: Tørket papir rundt i en doskål, vegger, osv på et behandlingshjem. La det i vann over natta før jeg insjierte vannet i meg selv, svei skikkelig. CRP ble ikke så veldig høy, husker ikke om det var 55 - 105?

Pappabetaler: Takk!
Sist endret av Solstrålenjeg; 25. desember 2016 kl. 02:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.