Vi mennesker er en type flokkdyr som reagerer på hva vi oppfatter som avvikende fra samfunnet og tiden vi lever i, vi støter det vekk. I kritisk teori som tar for seg seksualitet snakkes det ofte om hvordan språket former våre tanker om hva som er normalt eller ikke og at vi dermed forsterker de holdningene som regjerer i vår tid gjennom vår bruk av språk.
For et annet eksempel (rasisme) på hvordan vi støter vekk, se Dagbladet's artikkel om rasisme
her
For mer om hvordan språk former våre oppfatninger av kjønn og sekualitet, les gjerne
Judith Butler's sine teorier. Anbefaler spesielt
Gender Trouble.
For en inngående teori i hvordan samfunnet forandrer seg med tanke på hva som er normalt, abnormalt, ta en titt på
Michel Foucault's verker
Madness and Civilization og ikke minst 'triologien'
The History of Sexuality, hvor han blandt annet tar for seg hvordan det greske samfunnet i Antikken forholdt seg til homoseksualitet. 'Vår' (Vesten's) filosofiske og kulturelle arv ble skapt i et samfunn der homoseksuale forhold mellom menn faktisk var regnet som helt normale.
Når det gjelder paraden i Oslo så kan jeg virkelig ikke skjønne at folk skal ha et problem med den og begrunne det med at 'de får det opp i trynet' eller 'må de ha oppmerksomhet'. Slå på hvilken som helst kanal, se en serie, les en bok, se på bladene på Narvesen. Hvem er det egentlig som dominerer i det visuelle? Det er oss heteroer det, gitt. Er vi oppmerksomhetssyke skrullinger vi da? Jeg kaster meg heller ikke over hver mann jeg ser selv om jeg er en heterofil kvinne, ei heller går jeg rundt og tror at alle menn jeg ser vil ha meg, så hvorfor skal noen menn føle seg 'truet' av alle potensielt homofile menn (aka. 'så lenge de ikke prøver seg på meg')? Slapp av, så kjekke er dere faktisk ikke.
Noe av det som er mest aktuelt nå om dagen er rettigheter. Religionsfrihet, ytringsfrihet, diskriminering av grupper/personer på bakgrunn av kjønn, rase, legning er forbudt ved lov. Problemer oppstår selvfølgelig når disse forskjellige rettighetene kolliderer med hverandre. Dersom en kristen tjenestemann nekter å vigsle et homofilt par fordi han føler det strider mot hans tro, hvem sin rett er da sterkest? Dette er særlig relevant i Storbritannia akkurat nå, der da særlig den katolske oppfatning av hva de kaller
Natural Law kolliderer med de rettigheten som nå blir innført via parlamentet. En veldig god dokumentar som tar for seg dette, da særlig de troendes side av saken (og andre saker der de føler seg diskriminert på grunn av sin tro) finner dere
her.
Jeg personlig mener at rettigheten for å ikke bli diskriminert på bakgrunn av legning teller mer enn rettigheten til å kunne diskriminere på bakgrunn av tro, men jeg skjønner selvfølgelig problemstillingen fra begges ståsted. Tro kan være en sterk kraft og en stor del av et menneskets identitet (hvordan de definere seg selv og oppfatter seg selv og verden), ofte
mer enn hva legning gjør. Ens legning, dersom man tilhører standaren hetero, blir nesten aldri brukt som en del av ens egen oppfatning av en selv. Hvor mange tenker 'jeg er hetero og derfor er jeg sånn og sånn'?
Det som er så trist, og irriterende, er at folk ofte tenker 'sex' når de hører 'homofili', 'homo', 'lesbe' osv. uten å ta hensyn til alle de andre aspektene ved det mennesket. Når alt kommer til alt så er faktisk ikke Ola 'homsen Ola', men kun Ola. Akkurat som Heidi ikke kan bli definert av andre som 'Hetero-Heidi'.