Hei (sorry hvis dette er rotete

har begynt på privatskole for å forbedre karakterer. trodde et friår skulle gjøre susen for skoleleiheten, men etter research har jeg funnet ut at problemet ligger mye dypere.
hele livet har jeg ikke klart å kontrollere min dagdrømming. Jeg kan space ut midt i en samtale, til og med når jeg snakker! motivasjonen min for å gjøre de simpleste ting, som å rydde rommet mitt, eller lage meg enkel mat og gjøre lekser er på BUNN. jeg er ikke motivert for mine hobbyer en gang. Sliter med kraftige konsentrasjonsvansker.
Gjennom min 13-årige skolegang har lærere naivt bare bedt meg om å slutte å dagdrømme, og kalt meg lat. de hadde ikke forståelse for at jeg ikke kunne noe for uoppmerksomheten etc.

Jeg skal til legen nå på onsdag og sjekke om jeg har ADD. Jeg lurer på hva som skal til for at legen skriver ut resept for ritalin/adderal… hvilken som helst ADHD medisin?
Jeg har vert litt på kjøret med andre stoffer, men er ikke en vane. har prøvd ritalin og adderal en gang hver, og dette er noe jeg kan ha stooor nytte av. Jeg søker IKKE noe å ruse meg på, men ser få andre utveier en medisin. jeg er utålmodig med å få orden på dette, siden dette kommer til å bli et intensivt skoleår som jeg vil slite med.

hva vil legen gjøre for meg, hvis jeg får påvist ADD? jeg er 20 år, og noen (lærere/foreldre) burde faen meg etter min mening, ha tatt tak i det for lenge siden. Vet at ADHD/ADD er et stort tema blandt barn og ungdom. Er det en annen sak nå som jeg er 20? regnes jeg som voksen, og prosessen vil bli lengere og vanskeligere for meg?



Vil det ha noe å si om legen kan påvise ved urinprøve eller blodprøve, at jeg har brukt ulovlige stoffer rekreasjonellt? (i mitt tilfelle røyking av cannabis)

1. Hvis legen din i det hele tatt tar prøver av deg så vil han ikke se etter THC, finner han det, så har han taushetsplikt.
2. Legen din kommer til å sende deg videre til en psykolog, deretter til en psykiater mest sannsynelig. Diagnoseringen har jeg hørt kan ta litt tid, og innebærer blant annet en 3-timers økt med psykolog. Blir du diagnosert med ADHD/ADD så får du adderal/ritalin. Fetteren min ble nylig diagnosert med ADD i en alder av 21, og han er hvertfall veldig fornøyd og føler at medisinen hjelper.

Lykke til

Nei, medisin er ikke veien å gå.

Har du adhd/add så er dette noe du må lære deg å leve med, medisinen bare feier problemet under teppe å gjør deg til en zombie, og dette er kanskje bra vis du ikke liker venner, mat eller deg selv.

Veien å gå er å bli kjent med deg selv, hvem er du? hva vil du? seriøst, hva vil du med livet mitt? ser folk deg i det bilde du prøver å speile? hva bryr du deg om? og hvorfor?

Når du har funnet ut hvem du er så kommer selvdisiplin med som dessert.

Jeg skrev en lang og utfyllende tekst til deg som jeg var klar til å poste, men fanen til freak ble lukket ved et uhell og 30min med skriving og en jævla god tekst gikk rett i vasken, den følelsen jeg får når noe slikt skjer er likt en gorilla med raseri utbrudd, men alt dette skjer inni meg og jeg lar det nesten aldri komme ut, for da blir det dyrt.

Denne sinnstilstanden kan jeg ikke stoppe, den kommer som en flodbølge og er borte like fort, men så lenge det foregår så kan jeg kontrollere meg selv og mine handlinger til det er borte.
Slik er det med alt som kommer med diagnosen, du kan vokse det av deg, eller ha det hele livet og da burde du virkelig lære deg selv litt selvdisiplin og ta tak i deg selv.

Legen kommer ikke til å gjøre noe annet enn å sende deg til psykiatrien, der vil du få hjelp å ikke være redd for å bruke dem, men for all del ikke si noe som helst om rus, da blir veien til en diagnose bli 6 måneder lengre.

Denne teksten er ikke like god som den jeg hadde skrevet først så du får nøye det med dette.

Nei, en utredning tar som regel et par timer oss en lege og enda flere oss psykiatrien.

Må bare legge til at jeg har virkelig slitt med skolegang selv om jeg har fått hjelp og tilrettelagt undervisning, som du sier, tankene mine var en annen plass.

Men etter seks år klarte jeg å fullføre vgs og du aner ikke hvor stolt jeg er, for det har vert tøft, dagens skolesystem og add/adhd går ikke hånd i hånd..

Du må ha vilje for å klare det, du kan ikke stole på at medisinen gjør hverdagen din så mye lettere for det er bare du som setter grenser for deg selv og når du har skjønt dette og blir et med deg selv så trenger du ikke medisin.

Søk opp add/adhd, les alt du kommer over, alt fra fakta til far out shit, you will be amazed.

Jeg sluttet å spise normalt, jeg sluttet å intresere meg for venner og verden rundt meg, jeg mistet all empati jeg eide, jeg ble frakoblet fra følelsene mine og verst av alt var at jeg endret meg som person, jeg var ikke lenger den jeg viste jeg var, jeg kunne føle at jeg var ikke mitt fulle jeg.

Alt dette forsvant da jeg sluttet på medisin.

Jeg er ganske sikker på at så lenge du er under 23 eller 25 så skal du prioriteres ganske høyt, vertfall i distriktene.

nei det kan de ikke.

Hahaha! Møt meg og fortell meg at jeg er en zombie da.... Makan til tankeløst snakk har jeg ikke hørt på lenge.
Det kommer jo helt ann på personen, og helt ann på hvilken medisin vedkommende får og hvordan denne virker på vedkommende. Det er DET som er så fint/rart/spennende/frustrerende med adhd diagnoser, det er sjelden at to personer har helt samme situasjon med/uten medisiner.

Selv så gikk jeg ca. 38 år uten medisiner, og klarte å fullføre to utdannelser (adhd er fint dersom man jobber med noe man virkelig har interesse for!) uten medisiner.
Men jeg merker jo at konsentrasjonen er større når jeg går på medisiner (Strattera) enn når jeg ikke går på medisiner. De rundt meg merker ingenting, null forskjell (altså ingen zombie). Selv merker jeg INGENTING når jeg er på medisiner, men jeg kjenner "uroen" og merker jo at konsentrasjonen ikke er like skarp når jeg ikke går på medisiner, og derfor legger jeg selv merke til det.
Men folk rundt meg har ingen mulighet for å kunne si noe om jeg har tatt medisinen eller ikke, da de ikke kan se/føle hvordan jeg har det inni meg.

Jeg tenkte først at du har null greie på adhd når jeg leste posten din, men så leste jeg hele greia og der var det jo ting som skulle tilsi at du har en diagnose, selv om jeg er litt usikker i og med at du uttaler deg som du gjør. Det du skriver om medisiner, zombie, følelser osv virker som noe som man finner i Dagbladet, for det stemmer jo ikke med virkeligheten til alle. Stemmer sikkert med noen, men da anbefaler jeg å forsøke å bytte medisiner.

Og ja, jeg bruker medisiner til daglig nå, og har skarpere konsentrasjon, glemmer mindre, har mindre indre "uro", men fortsatt like følelsesmessig engasjert i alt og alle, like god appetitt, like mange tanker og funderinger og fortsatt flere hundre baller i luften samtidig. Så medisinen "zombifiserer" ikke alle som går på adhd medisiner nei!

Og dersom du var i tvil, så er min diagnose nå ADD, altså adhd med hovedvekt på oppmerksomhetsvansker.

Godt sagt!