Hvordan fungerer det å ha forbindelse til gud?

Trenger vi religion?

Hva er ditt forhold til arvesynden?

Vokste du opp med din tro eller valgte du den bevisst en gang i ditt liv?

Hvordan har det seg at du er ortodoks i Norge, og vet du noe om hvor vanlig det er å være ortodoks i Norge? Finnes det ortodokse kirker i Norge som du kan gå til eller menigheter som du har tilhørighet til?

Hvordan klarer du å ignorere det overvelmende beviset mot guds eksistens?

Veldig godt spørsmål! Eg går ut frå at du meiner arvesynd som at vi er fødd med synd i oss. Serleg mange lutheranarar og litt meir myrksinna katolikkar er glade i tanken. Det fylgjer med ein legalistisk tradisjon, kvar Bibelen blir tolka litt som juss og synd som eit slags årsreknskap. Ortodokse reknar denne arvesyndi som vranglære, både av di ho kan vera umenneskeleg og fordi ho manglar heimel i tradisjonen. Her er to døme:

1. Mos 8: 21 [ . . . ] Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld;

5. Mos 24: 16 Foreldre skal ikkje lata livet for det borni hev gjort, og born ikkje for det foreldri hev gjort; kvar skal lata livet for sitt eige brot.

I ortodoks lære er mennesket opphavleg i rein union med Gud. Så kom syndi og braut fellesskapen vår med Honom. Det einaste arvesyndi er såleis dauden — at vi ikkje lenger er guddomlege. Det var derfor vi fekk Jesus, som både er reint menneske og reint guddomleg. Han er såleis brui over til ein ny fellesskap med Gud.

Eg vaks opp høveleg sekulært, og foreldri mine er heller bitre mot det meste av organisert religion. Fyrst og fremst vart eg lært å gjera eigne val. Det trur eg au er veldig rett, sidan det er vanskeleg for folk å ha eit personleg forhald til Gud om dei tykkjer det berre er kultur eller plikt. Mor mi er forresten filosof og meiner ho finn att mykji av platonismen i kristendomen, som visstnok er eit kompliment frå ho.

Så, jau, det var mitt val åleine.

Plager det deg at Jesus er omtrent identisk med flere andre såkalte gudesønner folk har trodd på tidligere?

Et eksempel kan være Horus ("gudesønn" fra oldtidens egypt - altså i førkristen tid):

Begge ble født av en jomfru. Horus var Guds (Osiris) eneste sønn. Jesus var Guds (Jehova) eneste sønn. Horus' mor het Isis-Meri, Jesus' mor het Maria. Begge hadde kongelig slekt. Horus ble født i en hule, Jesus i en stall. Begge mødrene ble fortalt at de var med barn av en engel. Begge fødslene ble markert med en stjerne, Horus av stjerna Sirius ("Morgenstjerna") og Jesus av en uidentifisert "stjerne i øst". Begge ble, etter sigende, født rundt den 25. desember. Gjetere var vitne til begge fødslene. Jesus fikk besøk av tre vise menn, Horus fikk besøk av tre hellige guddommer. Begge var truet på livet i svangerskapet - Horus av Herut, Jesus av Herod. Gud fortalte Horus' mor at hun måtte gjemme seg, Gud fortalte Josef måtte ta med Maria og barnet og flyte til Egypt. Begge gikk gjennom et overgangsrituale når de var 12. Begge mangler info om dem fra de var 12 til de var 30. Horus ble døpt av "Døperen Anup". Jesus ble døpt av "Døperen Johannes" - begge når de var 30. Begge disse døperne ble halshugget. Begge ble ført fra ørkenen opp på et fjell av deres rivaler - Horus av Sut (a.k.a. Set - forløperen til Satan) og Jesus av Satan - for å fristes. Begge motstår denne fristelsen. Begge hadde tolv disipler. Begge gikk på vannet. Begge drev ut demoner. Begge helbredet syke. Begge gav synet tilbake til blinde. Begge "delte havet". Begge vekket døde - Horus vekket Osirus, Jesus vekket Lasarus. Begge to ble korsfestet sammen med to tyver, ble begravet, sendt til Helvete, og sto opp igjen tre dager etterpå. Begge ble "funnet" (det vil vel egentlig si ikke funnet) av en kvinne. Og begge ble sendt til himmelen for å styre i tusen år.

Jeg mener - disse to eventyrene er jo ekstremt like, vil jeg si. Og de minner mye om andre "gudesønner" også - som f.eks. Mithra og Dionysus.

Hva er dine tanker rundt dette?

Hvordan kan du forsvare din trosretning over de utallige andre trosretningene som både kan være veldig like og ekstremt forskjellige?
På hvilket grunnlag finner du ut av hva som er rett og galt? Både moralsk sett og i forhold til fakta og virkelighetsoppfatning.

Litt of topic, men når jeg leser hvor like religionene egentlig er så slår det meg at noe sannhet må egentlig ligge bak.

Aldeles ikke. Ufo-historier er ganske like, det betyr ikke at det ligger sannhet bak.

Som kristen, antar jeg at gud lytter og bryr seg om dine bønner...
Hvorfor tror du det er mange uskyldige som sulter og dør rundt om i verden? Han er vel egentlig ikke no snill, er han?

"Det er ikke alt i bibelen som er vits å høre på da"
Hvorfor ville gud som er så perfekt skape en uperfekt bok? Som de fleste kristne plukker og "designer" selv, etter egne behov.

Vel, det står mye fint i bibelen og jeg syns man skal se på den som et litterært mesterverk, men å dyrke den og det som står i den er for meg helt uforståelig.

Hvorfor finnes din gud, og ikke Thor med hammern?

Hvorfor tror du gud blir omtalt som en mann og ikke en kvinne i bibelen?
stehal

Helt uenig. Har du lest i Bibelen? Personlig syntes jeg den framstår som en bok mer eller mindre helt uten sammenheng, fullt med små anekdoter om geiter og forkastelig moral.

Siden du sier at det var ditt eget valg, hva er det da som har gjort at du har valgt som du har gjort, eller hva er det som har påvirket deg til å ta dette valget?
Hva overbeviser deg om at du har valgt rett?
Tar alle andre feil?

Hva syns du om at Jesus gikk rundt her på jorda å sa at "Jeg er Guds sønn" Når vi er lært opp til at "Alle er Guds barn"

Jesus har sagt han skal komme tilbake, men hver gang en eller annen nutcase utgir seg for å være ham blir det rabalder og mas om at han er sinnsforvirret og syk osv. Hvordan kan det ha seg?

og et annet spørsmål:

Hvordan i allverden kan man velge en tro? Man kan ikke (etter min mening) bare sette seg ned og bestemme at "dette skal jeg tro på. Sånn. Nå tror jeg på det". Tro kan ikke være et valg. Det må være noe mer enn det...

Ofte hjernevasking, ellers vet jeg ikke. Tror det ligger hos menneskets natur det å finne opp noe, når det er noe man ikke har sjans til å forstå. I dette tilfellet en fantasifigur

Jeg regner meg selv som en personlig kristen - en protestantisk en. Grunnen til at jeg er nettopp protestantisk er fordi Norge er protestantisk og jeg har i bunn og grunn egentlig ikke sett etter på hva den ortodokse kirken og den katolske kirken mener annerledes.

Hva har fått deg til å velge akkurat den ortodokse kirke fremfor andre? Jeg antar at du har tenkt gjennom valgmulighetene dine, ellers hadde du vel neppe gått for akkurat den ortodokse kirke, så hvorfor?

Hva tror du om evolusjon?

Nei, sjølv om du godt kan koma med nokre betre døme.

Det meste blir likt om du ser etter likskap. Det tyder ikkje at dei er det same. Jesus vart aldri per se vitja av tri menner, til dømes. Jesus delte aldri noko hav. Jesus mista aldri noko auga i kamp mot broren. Horus meinte å hemne dauden åt far sin, Osiris, utan at Jesus gjorde det same. Horus-myten fær ymse folk sers ulike tolkningar av, må vita. Om målet er å finne vilkårleg slektskap — med formål å "motbevise" det som stend i Bibelen — så finn du lett det du vil.

Eg er jo på inkje vis einig, men det er klårt at du finn klåre trekk av t. d. hellenistisk filosofi og teologi i kristendomen. Framvoksteren av kyrkja skjedde ikkje i eit vakum, men i ei tid med spræk utveksling av idéar. Såleis tolka J. R. R. Tolkien forteljingi om Jesus som "ein sann myte". Nett mysteriet er heile poenget med boki, og det er neppe meiningi at det skal bli til ein krangel om kor historisk det her og det der er.

Evolusjon er vel nesten eit innlysanda fakta. Far åt genetikken er jo Gregor Mendel, monk og det heile. Teologi blandast ikkje med vitskap, minder du vil drepe det vakre mysteriet og samstundes ta livet av vettet.

Bønene er mest for at vi skal forstå Gud og tilværa, ikkje omvendt.

Dette er «det vondes problem». Det er ikkje noko enkelt svar på spørsmålet. Gud er ikkje ein snill kar som berre kjem ned og hjelper oss om vi masar nok. Godskap i ortodoksien er ikkje gode gjerningar frå Gud, men Gud i seg sjølv — Lukas 18: 19 Kvi kallar du meg god? sa Jesus. Ingen er god utan ein - Gud! Såleis er det dei gjerningane gjennom oss, kjærleiken om du vil, som kjem når vi nærmar oss Gud. Fatigdomen og fanskapen i verdi kjem frå feili til menneski, ikkje feili til Gud. Kvifor trur du kristne driv heimar for dei fatige og sender mat åt Afrika?

Gud skapte då heller ikkje Bibelen. Boki kjem frå Kyrkja, og tolkningi kjem derfrå med. Det gamle testamentet er der som «god lesnad» og skal ikkje tolkast bokstaveleg. Det skal heller ikkje Det nye testamentet, elles ville ikkje Jesus bruka likningar når han snakka.

Det finst då heller ingen god grunn til å dyrke Bibelen. Berre mange for å lesa den.

Fordi Han er barsk.

Beklager, jeg rotet litt. Jesus delte ikke noe hav, ikke Horus heller. Men begge kommanderte det til å være stille, slik at de kunne gå på det.

BTW - ang. å vekke de døde til liv: Asar, et annen variant av Osirus/Osiris - et egyptisk navn. Horus' far. Horus vekket sin far til live. Osiris ble kalt "Asaren" som et tegn på respekt.

Oversatt til hebraisk: Asr er "El-Asar". Romerne la til "us" for å indikere at det var et "guttenavn". Ea-Asar-us. Over til ble E droppet, og S ble bytta ut med Z. Jesus vekket Lasarus.

Kva kunne ha fått deg til å gje slepp på kristentrua di?

Hvordan forholder du deg til at man ikke utelukkende tilbedde Yahweh i begynnelsen, men også andre guder ? Kristendommen var ikke monoteistisk fra starten av som den senere har ville gitt inntrykk av. Man hadde andre gudebilder enn din gud Yahweh.

Kanskje kjedelige spørsmål, men personlig er jeg mest interessert i hvordan du forholder deg til religionen på et rasjonelt, analytisk og intellektuelt nivå.

1. Baserer du din tro kun på hva du "ubegrunnet" føler er riktig, eller er det et resonnement bak at du tror på akkurat denne, av så mange religioner? Og i den sammenheng, tror du at du ville endt med å tro på den samme religionen hvis du hadde et helt annet kulturelt opphav og bakgrunn – si hvis du for eksempel ble født og oppvokst med en hinduistisk familie i India? Hvis du tror du hadde fått den samme troen, hvorfor ser religion ut til å være så kraftig korrelert med geografisk og kulturell tilhørighet? Og hvis du ikke tror det, hvordan kan du forsvare troen på at akkurat din religion er riktig, samt hvordan kan man forsvare konsekvensene som religionen sier at følger av å ha feil tro når dette er kulturelt betinget og helt utenfor egen kontroll?

2. Hvorfor er ikke det å be til Gud å sette spørsmålstegn ved Guds dømmekraft?

Hvorfor ser noen kristne på alkohol som en synd? Jesus symboliserte jo blodet sitt med vin.

Det er fyll og drukkenskap som blir rakket ned på i Bibelen, ikke alkoholkonsum. Samtidig gjorde Jesus vann til vin på en skikkelig hei-dundrende fyllefest, så det finnes motstridende utsagn der. Overrasket? Bibelen er full av dem.

Jeg tviler på at det er mange kristne som anser et moderat alkoholinntak som synd, all den tid alkoholholdig vin er en essensiell del av nattverden (jada, vet at mange har gått over til alkoholfritt i senere år), og siden det som sagt ikke finnes noe ettertrykkelig forbud mot inntak i Bibelen.

Hvorfor er du kristen – hvorfor velger du å rette deg etter en tro? Jeg ser på det som helt greit å ha et spesielt syn, men jeg synes at det bør være noe du velger og bestemmer over selv, og alle aspektene ved det, siden det er noe som angår ditt liv i stor grad. Man kan godt hente inspirasjon eller lærdom fra religioner, men når man betegner seg som kristen eller hva det skal være, får man en «pakke» med klare begrensende rammer. Mennesker bør utfolde seg selv, og basere seg på egne erfaringer fremfor noe bestemt av andre. Å blindt «tro» på noe som andre forkynner begrenser din mulighet til å reflektere på egenhånd over eksistensielle ting ved din tilværelse.

Har og lurt på hvorfor de ser ned på andre som "synder". Jeg ser på religion som etiske rettningslinjer og må jo si meg enig av noe av det som blir kaldt for "synding" er jo galt. Men om man ber om tilgivelse så blir man jo like "ren" som enhver kristen. Hvorfor skal da kristne si at vi ikke kommer til himmelen fordi vi har syndet, når alt vi trenger å gjøre er å be om tilgivelse?

Er klar over at jeg holder meg til en mindre gruppe av mennesker nå.

Hvorfor valgte "dere" kristne troende, forventer forresten ikke at du kan svare men, å legge de kristne høytidsdager på tidligere hedneske høytidsdager?
Eks: jul, før i tiden feiret de solsnu den 21 desember, mulig jeg roter litt.
Styrker det eller svekker det troen din når man vet at kristne datoer er lagt på/i nærheten av hedenske dager for å forenkle overgangen til en ny tro?

Virker litt for enkelt som at Jesus tilfeditvis ble født på tidligere hedenske høytidsdager.

Den må jeg nesten få komme tilbake med svar på. Er også usikker på hva proortodoks betyr. Men ja, det var en annen guddom som ble tilbedt ved siden av Yahweh. Men det er kanskje ikke det du ville frem til ?

Skapte ikke Gud alt og alle?

Men ja.

Mener du at Gud er en aktiv del av alt, typ "Gud er i alt, se i deg selv og du vil finne ham", eller tror du han er i en annen virkelighet, og bare bryter inn på jorda når han føler for det?

Øh.. bevis? I think not. Nå er jeg ateist også, men gud(er)s eksistens kan ikke bevises/motbevises. Når det er sagt har vi noen helvetes indisier.

det er umulig å motbevise noe som ikke er falsifiserbart, og dermed motbeviser omtalede hypotese mer eller mindre seg selv.

Det er forsåvet bevist at det er massevis av feil innenfor de kristne skriftene, på de områdene religion kan motbevises, i form av utallige historiske feil.

Hva syns du om dette:

Proto-ortodokse kristne er de som hadde den ortodokse troen før den ble ortodoks, for å si det litt keitete. Det fantes ikke ortodoks kristendom før konsilet i Nikea sammenkalt av Konstantin på 300-tallet.

Når det gjelder andre guddommer, så har du delvis rett, dvs. det fantes utallige forskjellige småsekter som hadde vidt forskjellige oppfatninger av hva som var rett tro. Det fantes f.eks. en menighet som trodde det fantes 365 guder, én for hver dag. Et annet eksempel er gnostikerne som mente hele den materielle verden var djevelens verk, og endog én (muligens fler) gnostisk sekt(er) som så slangen (Satan) som frigjøreren. Men i mine dypdykk i tidlig kristen historie har jeg enda ikke kommet over beskrivelser av uttalt kristne sekter som tilbad flere guder samtidig. Det ligger liksom i sakens natur, man gikk over fra polyteistisk gudstilbedelse som noe rent praktisk (gi vannguden et offer, ellers kommer det ikke regn, osv) til en religion der fokuset lå på livsførsel og mtp. et liv etter døden. Etterlivet og moral hadde ingen plass i polyteistisk praksis, slike ting var forbeholdt filosofien. Men selv i polyteistisk tro hadde man gjerne en forståelse av et gudehierarki, og ofte én allfar "på toppen". Denne ble imidlertid ansett som så fjern at det var mer hensiktsmessig å ofre til de nære undergudene.

Jeg sier ikke at du tar feil, for selv om jeg har lest mye om dette er det forsvinnende lite i den store sammenhengen. Jeg holder det for veldig mulig at du har helt rett, og at jeg bare ikke har fordypet meg nok i emnet. Så jeg tar imot kilder med glede og takknemlighet, dette er nemlig et emne som opptar meg sterkt og som jeg gjerne bruker tid på. Opplys meg!

Er du kristen på den måten at du tror gud er en konkret entitet med bevissthet og følelser, eller tror du på den litt mer vage og moderne 'gud er kraften som omgir oss-teorien'?

Óg, tror du folk som har som har åpenbaringer virkelig ser gud, eller tror du det er hallusinasjoner/selvsuggesjon?

Que?
http://www.dagbladet.no/kunnskap/2002/10/22/351893.html

Et par til:

Hvor ortodoks er du? - Dvs. på et hvor tidlig stadium i kristendommens utvikling hopper du inn og sier "her er jeg, dette tror jeg på"? Følger du offisiell terminologi, og kaller deg ortodoks av kirkemøtet i Nikea? Eller går du enda lengre tilbake? Og, langt viktigere:

Hva mener du personlig at kreves for å oppnå frelse? - De forskjellige evangeliene vektlegger forskjellige ting. De tidligst skrevne fremhever livsførsel, det å elske sin neste og ofre seg for andre, mens det etterhvert handlet mer om det å ta Jesus som sin frelser og far, mer eller mindre uavhengig av hvordan man ter seg ellers. Hva tror du? Hva skal til for å komme til himmelen? Må man tro at Jesus døde for våre synder, eller holder det å se på ham som en spirituell eller kanskje bare moralsk leder, og prøve så godt man kan å følge hans eksempel?

Til slutt: Kan du oppsummere hva / hvilke aspekter av religionen og religionsutøvelsen som er viktigst for deg i noen få setninger?

Det er ganske sikkert at Jesus levde. Det aller meste av handlinger og ord tilegnet ham er selvsagt oppspinn eller sterkt forvrengt, men bibelforskere og andre historikere er generelt ganske enig i at historiene har røtter i virkeligheten. De legger strenge kriterier til grunn for sine antakelser basert på skriftene, og kutter ganske enkelt vekk alt som åpenbart er, eller kan være funnet på av senere kristne. Gjør man dette sitter man igjen med en del historier og sitater som man anser som sannsynlig at stammer fra Jesus.

Anbefaler deg det tolv timer lange (delt opp i 24 deler) foredraget The Historical Jesus av Bart Ehrman (en av verdens mest anerkjente bibelforskere, med nytestamentlig tekstkritikk som spesialfelt), utgitt av The Teaching Company. Skulle dette falle i smak, anbefaler jeg videre From Jesus to Constantine og Lost Christianities, også tolvtimersaffærer. Han har også skrevet noen bøker, hvorav Misquoting Jesus er den mest kjente. Dog går ikke disse i dybden på tidlig kristendom, men fokuserer mer på selve bibeltekstene.

Jeg tror ikke "Uppdali" vil leke med oss mer.


Jeg er også interessert i ditt syn på homofili.
Hva tenker du om slaveri?

Vin frå vatn er eit mirakel, og må såleis ikkje bli forstått som «hype» eller ei historisk hending. Når Jesus lagar til vin (i Johannes 2), er det sjølvsagt ikkje vinen som er viktig. Omdanningi er ei førespegling av nottverden, kvar brød og vin blir til Jesu kjøt og blod.

Vi ser åt Johannes 19: 34 men ein av hermennene stakk han i sida med eit spjot, og straks kom det ut blod og vatn. I etterlikning av detta, plar ortodokse prestar å blande litt vatn i nottverdkoppen fyrst. Vatnet er her det menneskelege, medan vinen er det guddomlege. Sjølv om du blandar dei, blir vatnet mystisk omdanna til vin. Poenget er at Jesus var fullt menneske og fullt guddomleg, og at å vera menneske ikkje gjorde han til mindre Gud — eller omvendt.

Går ikke-religiøse mennesker glipp av noe "stort" når de ikke er troende?

Mener du at religion ligger i naturen til folk og at det finnes overnaturlige ting som gjør det naturlig for mennesker å være tronde, eller er religion kun et menneskeskapt fenomen? Håper på å få høre din mening.

Det er sant, men sannheten av en rekke påstander er også en helt annen sak enn guds eksistens.