Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 2307
Det har alltid vært relativt vanskelig for meg å prate i telefonen, men i det siste har det blitt vesentlig forsterket og jeg er litt usikker på hvorfor det har blitt slik. Jeg har en teori om at sosiale ferdigheter er ferskvare og det er mulig at dette bare er et symptom fra litt mindre eksponering i hverdagen mtp. den merkelige situasjonen vi er oppe i for tiden. Samtidig er denne forklaringen litt for enkel ettersom jeg vet av erfaring at det er noe jeg alltid har strevd med uten å ha noen klar formening om hvorfor. Frykter ikke noen konkret hendelse og det går greit, det er kun en angst rundt å hoppe i det.

Når det kommer til angst og frykt så er det i praksis bare en ting som fungerer og det er å utsette seg for det man vegrer seg for å gjøre, dette er jeg inneforstått med, likevel er det slik at jeg kvier meg så for å ta telefonen eller å ringe andre opp igjen - selv når jeg vet at jeg forer "monsteret" ved å la være.

Jeg undres veldig på hva det er som forårsaker det fordi jeg kan ikke helt sette fingeren på det. Er svært talefør, ikke sjenert og ikke flau for stillhet etc. og har ingen problemer med å føre en samtale ved fysisk tilstedeværelse- tvert i mot, men er enormt utilpass hvis jeg ikke kan se folk jeg prater med.
På det verste orker jeg ikke en gang ta telefonen hvis eksempelvis en av mine eldste venner ringer og etterpå så kjenner jeg på en utrolig fortærende skam. Som på alle områder man "kommer til kort" i livet så er skammen noe av det tyngste å hanskes med og det blir en selvdestruktiv spiral.

Jeg undres på om det er sosial angst som i hovedsak undertrykkes eller "mestres" i hverdagen som her kommer opp i en form for trigger fordi dette er noe jeg i praksis ikke håndterer. Spør forsåvidt ikke etter råd eller løsninger, men erfaringer og tanker. Finnes det noen form for universal løsning hvor man til en hver tid kan snakke og samtidig se folks ansikter om man ikke har Facebook?



Siden Freak.no ofte ligger høyt oppe i googles søkemotor og mange kanskje vil klikke på denne tråden i håp om å få litt hjelp så slenger jeg med disse velmenende rådene som aldri har fungert for meg;
  1. Smil før du mottar og mottar anrop. Dette kan høres dumt, men det hjelper deg med å slappe av og formidler en følelse av den personen du snakker med.
  2. Belønne deg selv etter å ha gjort vanskelige samtaler ved å tilbringe litt tid på å gjøre noe du liker.
  3. Visualiser selv lykkes å lage eller motta samtaler. Tenk deg en positiv samtale og føl deg bra etterpå.
  4. Hvis du er bekymret for å forstyrre noen når du ringer, spør om du fanger personen på en dårlig tid. Hvis personen er midt i noe, gir dette ham muligheten til å tilby å ringe deg tilbake.
  5. Hvis noen sier nei eller avslår en forespørsel, innser du at det kan være mange grunner som ikke har noe med deg å gjøre. Prøv å ikke lese for mye i handlinger til noen andre.
  6. Gjør litt forberedelser før du ringer, men ikke gå over bord. Vet generelt hva du skal si, men prøv å forutse at samtalen kanskje ikke går akkurat som du har planlagt. Hvis det er viktige poeng som du må ta opp, sørg for å skrive dem ned og holde dem hendige.
kilde
Har selv vegring mot å prate i telefonen, men det er mest på grunn av at jeg synes det er masete og slitsomt.

Jeg har funnet en grei løsning på dette - jeg har sluttet å ta telefonen. De fleste jeg kjenner har innfunnet seg
med at om de har noe viktig å meddele, så sender de melding eller mail. Vil de prate, må vi heller møtes.
Bare jeg som har angst når ukjente telefonumre ringer deg på telefonen? Er alltid paranoid for hvem som kan ringe, tenker alltid det verste.
Sitat av LarsErikseen Vis innlegg
Bare jeg som har angst når ukjente telefonumre ringer deg på telefonen? Er alltid paranoid for hvem som kan ringe, tenker alltid det verste.
Vis hele sitatet...
Jupp, tar aldri telefonen ved ukjent nummer. Lider av telefonangst jeg også - helt til jeg faktisk man er meg opp å tar telefonen, da går det alltid greit. Vet ikke hvorfor det er sånn, men har slått meg til ro med at det ikke er så nøye. Sender heller mail eller sms.
Katt's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av LarsErikseen Vis innlegg
Bare jeg som har angst når ukjente telefonumre ringer deg på telefonen? Er alltid paranoid for hvem som kan ringe, tenker alltid det verste.
Vis hele sitatet...
Ikke i det hele tatt!

Hvis man får endel ukjente nummer og får noia fordi man ikke vet hvem som ringer kan man alltids benytte seg av disse "se hvem som ringer" appene til telefonen. Vet 1881 har en som koster 49,- i mnd men det finnes sikkert rimeligere alternativer også. Det er forsåvidt ikke så mye penger for å slippe ubehag. Selv søker jeg bare opp nummer før jeg ringer opp igjen.
Tar aldri telefonen hvis det er ukjent nr. Folk sender vanligvis sms etterpå hvis det er noe viktig
Tar aldri anrop fra ukjente nummer som ikke er i kontaktlisten og svarer heller aldri på anrop med skjult nummer. Hender jeg slår opp et ukjent nummer, andre ganger bare orker jeg ikke. Om noen har noe som er veldig viktig å meddele får de sende sms. Er ikke voldsom glad i prate i telefonen med mennesker jeg jeg kjenner, og det så snakke med ukjente, vel det begrenser til de samtalene jeg må ta. Som når en må snakke med et offentlig kontor el. Sikkert både sært og rart men det gjør hverdagen enklere.

@katta, tror du har helt rett. Sosiale ferdigheter og det å mestre angst er jeg også sikker på er en ferskvare. Jeg blir fort ekstra keitete og klønete om jeg har hatt for mye tid alene. Og terskelen for å gå ut blir stadig høyere om jeg er mye inne.
Sitat av Katt Vis innlegg
Ikke i det hele tatt!

Hvis man får endel ukjente nummer og får noia fordi man ikke vet hvem som ringer kan man alltids benytte seg av disse "se hvem som ringer" appene til telefonen. Vet 1881 har en som koster 49,- i mnd men det finnes sikkert rimeligere alternativer også. Det er forsåvidt ikke så mye penger for å slippe ubehag. Selv søker jeg bare opp nummer før jeg ringer opp igjen.
Vis hele sitatet...
Samme her

Men ser flere har dette problemet, så er nok ganske normalt.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Tar aldri anrop fra ukjente nummer som ikke er i kontaktlisten og svarer heller aldri på anrop med skjult nummer. Hender jeg slår opp et ukjent nummer, andre ganger bare orker jeg ikke. Om noen har noe som er veldig viktig å meddele får de sende sms. Er ikke voldsom glad i prate i telefonen med mennesker jeg jeg kjenner, og det så snakke med ukjente, vel det begrenser til de samtalene jeg må ta. Som når en må snakke med et offentlig kontor el. Sikkert både sært og rart men det gjør hverdagen enklere.

@katta, tror du har helt rett. Sosiale ferdigheter og det å mestre angst er jeg også sikker på er en ferskvare. Jeg blir fort ekstra keitete og klønete om jeg har hatt for mye tid alene. Og terskelen for å gå ut blir stadig høyere om jeg er mye inne.
Vis hele sitatet...
Jupp, men en vet jo aldri. Vet f.eks at Politiet ofte bruker ukjente numre for å få tak i enkelte. Men du har nok rett, er det viktig så mottar du en sms.
Sist endret av LarsErikseen; 12. januar 2021 kl. 21:41. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Svarer ALDRI på ukjente nummer uansett, unntatt hvis jeg venter en samtale fra ukjent nummer. Jeg skvetter bare det låter i telefonen. Jeg sjekker nummeret i tilfelle den var viktig, og ringer isåfall tilbake. Dette stammer fra masse telefon-terror når jeg var ung.

Svarer sjelden på PM eller Mail heller. Å som jeg skulle bodd på en øde øy!
Sitat av LarsErikseen Vis innlegg
Samme her

Jupp, men en vet jo aldri. Vet f.eks at Politiet ofte bruker ukjente numre for å få tak i enkelte. Men du har nok rett, er det viktig så mottar du en sms.
Vis hele sitatet...
Vel om det er veldig viktig for dem så får politiet bare komme å hente meg, de veit hvor jeg bor for å si det slik.

Alle jeg bryr meg om aksepterer mine særegenheter så de sender melding. Om randoms er veldig oppsatt på å nå meg så får de bare forsøke andre plattformer eller rett og slett bare sende et brev.
Sist endret av _abc_; 12. januar 2021 kl. 21:57.
Telefon er noe møkk å forholde seg til. Savner det å kunne gå helt under jorden uten at noen tenker over det, gjør man det idag så blir folk sure fordi de forventer at man alltid skal være tilgjengelig.
Katt's Avatar
Trådstarter Donor
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Telefon er noe møkk å forholde seg til. Savner det å kunne gå helt under jorden uten at noen tenker over det, gjør man det idag så blir folk sure fordi de forventer at man alltid skal være tilgjengelig.
Vis hele sitatet...
Jeg var uten telefon i noen år for ikke så alt for lenge siden og det gikk overraskende greit, faktisk. Det ble først problematisk inn mot jobb egentlig, ikke sosialt sett. Gode bekjentskaper kom mye mer på besøk og banket på døra etc.
Jeg har slitt med dette lenge, Flere år faktisk

Jeg bestemte meg nylig for at jeg ikke vil ha et slik liv da det påviket familien veldig i perioder. Begrenset også meg veldig.

Jeg startet med å ta noen telefoner fremfor Mail.
Få tilbud på strøm, en del saker jeg løste pr telefon fremfor Mail. Bestilte faktisk bil over telefon noe som hjalp veldig syntes jeg. Var mange samtaler da på telefon og Mail.
Ringe litt familie og venner.

Dette er jo ikke gjort på en dag, og jeg har perioder hvor jeg ikke føler for å snakke fremdeles.

Men det hjalp! Tok 2-3 telefoner til dagen i starten.
Nå føler jeg ikke et ubehag når det ringer, er heller dagsformen som eventuelt gjør at jeg ikke svarer. Ikke telefonen alene som årsak.

Om det er nå nylig i pandemien dette har eskalert anbefaler jeg deg å hoppe i det før angsten får skikkelig festet seg. Jeg har vell holdt på 6mnd nå men er jo ikke angst fri men klarer iallfall svarer på telefon noe jeg periodevis ikke gjorde tidligere.

Lykke til, angst er noe dritt uansett!
Kjenner også på det, og har gjort det siden jeg jobbet på callsenter for mange år siden. Vet ikke om det er tilfeldig at det kom samtidig, men etter en tid fikk jeg angst for å ta den første samtalen på jobb, og ble etter hvert sånn også på privaten. Det henger ved enda, og er en litt skadelig angst da jeg vegrer meg fra å ta viktige telefonsamtaler og få ordnet opp i saker og ting i hverdagen. Reiser ofte heller direkte for å snakke med de som kan hjelpe meg i diverse gjøremål, enn å ringe. Ellers er jo mail utrolig avslappende i forhold til en telefonsamtale. Men jeg får også til å ringe når jeg vet jeg må, og å ta telefonen også egentlig. Men kjenner på det, spesielt når jeg ringer selv. Føler også alltid at samtalene blir kleine og at jeg ikke får uttrykt meg som jeg ønsker. Tror mangelen på kroppspråk er nøkkelen. Jeg får hverken lest den andres eller brukt mitt eget til å uttrykke meg. Jeg høres nok mye krassere ut i telefonen (og i tekst) enn jeg er IRL da jeg smiler eller bruker kroppspråk til å "avvæpne" meg selv, og dette sitter såpass dypt at de få telefonsamtalene jeg tar blir rare da jeg mangler dette og andre elementer som verktøyet kroppspråk gir. Dette er selvsagt bare mine anekdotiske erfaringer, jeg har egentlig ingen råd for din situasjon og tror den er mer alvorlig enn min noen gang har vært. Kanskje du må vurdere noe terapi hvis det finnes. Eller prøve mengdetrening/eksponering selv. Du virker jo svært bevisst på problemet så da er det jo "bare" å ta tak i det
Sist endret av UncleSam; 13. januar 2021 kl. 08:36.
Det som har fungert på meg er at jeg har lastet ned en app (feks gule sider).

Den slår opp telefonnummeret slik at du ser hvem som ringer deg med fullt navn.
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Det som har fungert på meg er at jeg har lastet ned en app (feks gule sider).

Den slår opp telefonnummeret slik at du ser hvem som ringer deg med fullt navn.
Vis hele sitatet...
Det hadde ikke virket for meg. Om den som ringer ikke står i kontaktlisten min er det helt det samme for meg om det er politiet eller kongen selv som ringer. Jeg kommer ikke til å ta telefonen. Og det på en bra dag. På en dårlig dag tar jeg heller ikke telefonen fra de som alt er i kontaktlisten.

Men jeg takler ikke folk så særlig bra på dårlige dager sånn generelt. Så liker ikke å ha besøk om jeg har en dårlig dag og drar ikke på besøkt på slike dager. Men en kort og konsis sms det greier jeg å få svart på. I det minste tommel opp eller ned.
Si til deg selv i speilet hver morgen at en telefonsamtale er peace of cake. Det mestrer du lett!

Du kan også prøve å ta en telefonsamtale med øynene lukket, og forestille deg at du har dem på videosamtale, det fjerner litt av den angsten for meg iværtfall.

Hadde også litt slik angst som du har før men de siste året har den blitt veldig mye mindre. Tar alle telefoner jeg får nå.. Teller 1 , 2 , 3 i hodet mitt å bare hopper i det.

Har ikke nummeret mitt synlig på 1881 etc vel og merke så mottar kun relevante telefoner
Sist endret av oslo93; 13. januar 2021 kl. 11:47.
Dette er noe jeg har hatt i flere flere år(kanskje hele livet)? Begynte vel med at jeg ble bølleringt(jeg bølleringte også til random folk) da jeg var liten dritt unge, så kanskje det kommer derfra for min del..

Det som hjelper for meg:
- Aldri ta tlf om et ukjent nummer ringer
- Om et ukjent nummer som ringer står oppført, googler jeg det kjapt opp sånn at jeg vet hvem det er. Rekker jeg å ta den da så tar jeg den /eller ringer tilbake.

Fortsatt så vegrer jeg mot å ringe til folk "jeg ikke kjenner"!, for eksempel Lege, forsikring, kundeservice osv..For min del har dette noe med at jeg "konsentrere" meg om å si de riktige ordene(typ jobbintervju), og gi et godt inntrykk.

Det som har hjulpet veldig for meg, var når jeg først fikk meg gode ear-buds e,g Apple-airpods. Det er noe med at når jeg har dette i øret og legger fra meg mobilen, så hører jeg bedre og er mer avslappet når jeg prater.

Kult å se at jeg ikke er den eneste som har hatt/har dette "problemet"
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Det som har fungert på meg er at jeg har lastet ned en app (feks gule sider).

Den slår opp telefonnummeret slik at du ser hvem som ringer deg med fullt navn.
Vis hele sitatet...
Rekker den å vise det mens det ringer? Har du link til appen (android)?
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Jeg bruker 180.no, men resultatet er... varierende, og jeg tror det har blitt nokså vanlig å reservere seg, som gjør hele greia ubrukelig ganske mye av tiden. Har ikke prøvd noen av de andre (Gule sider, 1881) som jeg husker.

Har ikke egentlig noen "tried and true" tips til telefonskrekk generelt, har slitt med det selv, og hater egentlig hele telefonopplegget - folk er jævlig ivrige på en synkron, ufleksibel, inntrengende kommunikasjonsform og jeg skjønner det virkelig ikke. Det er det samme med møter i arbeidslivet.

Regner med at det er tilvenning som er beste måten å takle det på, hvis det er mulig. Selv har jeg tenkt en del på å rett og slett bruke voice chat mer, bare at jeg ikke spiller noe der dette er særlig vanlig lenger.

En ting jeg har lagt merke til er at det faktisk blir litt lettere for meg (av en eller annen grunn) med video chat. Det ser ut som det kanskje kunne hjulpet andre i tråden også, basert på det som blir sagt om å ikke kunne se den man snakker med.
Vet at enkelte har angst for telefonen pga. inkasso og sånne ting. Jeg har ikke så mye angst når folk ringer, eller jeg skal ringe dem heller: men som PVestlandia nevner så er tilfellet mitt identisk. 'Alle' vet at jeg ikke kommer til å svare med mindre det er melding, mail, facetime eller snapchat. Det føles mekanisk og 'kaldt' å snakke i telefonen, litt for 'offentlig' om det kan forstås. Det er ofte etater og sånt som ringer.
Sosial trygghet er ferskvare. Eksponeringsterapi virker kjapt og ved mindre eksponering bare ei ukes tid så kan det der bli ille igjen. Det er min erfaring, og mtp. Alle memesa jeg har sett om dette telefongreiene så tror jeg det er vanlig.