Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 7246
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Hei

Før dette hadde jeg prøvd en dose på omtrent 20mg (nasalt), etter å ha røyket. Da følte jeg meg litt euforisk, og kroppen sitret. På topp fikk jeg svake tracers. Jeg hørte på musikk og dansa. Etter 30-45min ble jeg med ett småkvalm, og følte meg slapp. Jeg røyket mer, og la meg i senga, hvor jeg koste meg med musikk.

Denne gangen må jeg ha vært oppi 60mg, nasalt, minst. Utifra andres opplevelser, begynner jeg å lure på om jeg har fått noe bøffa/svakt.

21:00
Røyker en jonas, og tar første linje etterpå. Kroppen begynner å sitre, jeg hører på musikk. Jeg merker med ett at jeg har tatt mer enn forrige gang. Jeg fordyper meg i musikken. Jeg har kommet forbi det energiske stadiet, jeg gjesper mye, som på sopp, og føler meg likesom slapp.

21:45
Det er nå jeg skjønner at jeg kommer til å tilbringe resten av turen i senga. Jeg tar litt til, gjør klar en siste linje, og går for å pusse tenna. På badet merker jeg godt det lille jeg tok. "Sjaman"-mønsteret viser seg på overflater, som med syre og sopp. Om jeg fokuserer på ett punkt lenge nok, begynner hallisene. Flisgulvet blir til et blomsterhav, som svaier i vinden. Jeg gjør meg raskt ferdig.

21:55
Jeg tar linjen jeg gjorde klar, og legger meg, med det siste i baggen lett tilgjengelig. Det er nå det begynner for alvor. Jeg ligger i halvmørke, det er meg og musikken. Gjespingen blir intens, og noen ganger vet jeg ikke om jeg gjesper eller om det er eufori. Kjeven strammer seg ufrivillig. Jeg begynner å få seriøse halliser, med åpne og lukkede øyne. De minner meg om de samme som jeg fikk på 130ug LSD. Jeg kan skimte en tunnel i midten av synet. Jeg stirrer på en stjerne, den er omgitt av slange-aktige stråler som danser rundt den, ned mot meg, i en evig flyt.

22:10
Jeg bestemmer meg for å satse, og tar det siste i posen. For å gjøre det skrur jeg lyset på. Jeg tømmer posen. Rommet bølger, det er mer enn pusting. Rette linjer bøyer seg, farger og konturer smelter sammen. Jeg dimmer lyset perfekt; mørke og lys omfavner hverandre, mønsteret er sterkt synlig, måneskinnet som kommer inn gjennom vinduet endrer farge og posisjon. Alt danser! I tomrommet oppstår det former, selve luften beveger seg. (Dette er den mest visuelle delen av hele turen, jeg skulle gjerne ha hatt lyset på hele tiden, men paranoiaen tok over, og lyset ble slukket). Etter dette kommer øreproppene på igjen, og jeg blir ett med alt, ikke helt som ketamin, men grensene til kroppen forsvinner. Stjernen får flere armer. De første minuttene etter linjen, føles det ut som hundrevis av myke hender stryker på hele kroppen, i alle kriker og kroker. Euforien begynner å ta over, den er overalt, det er så mye at det føles ut som at jeg skal eksplodere. Hver gang jeg tenker over hvor godt jeg føler meg, blir det bedre. Jo mer jeg gir etter for følelsen, jo sterkere blir den! Den er ubeskrivelig, hver gang jeg tror det har nådd toppen, blir den sterkere, jeg blir overveldet, og ydmyk. Jeg danser med hendene i luften, jeg blir ett med luften omkring, og kan føle på den og musikken blander seg med lufta. Jeg kan bevege på sjela med hånda, det føles som om kroppen er en klump med rødglødende energi, som jeg kan føle på, og bevege. Det visuelle er også fantastisk, åpner jeg øynene, omfavner stjernen meg. Stjernene blinker, bytter plass, stjernetegn formes (det oppstår streker mellom dem). Lukker jeg dem, dekkes lokkene av alle slags former, og i geometri-havet dukker svarte former med hvite skygger opp.

Musikken stoppes, og jeg hører på de auditore hallusinasjonene, som ligner veldig på LSD sine ("syntetiske", grumsete). De gir meg en ekkel følelse, det drypper og suger i kroppen, og i rommet dannes det små, svarte hull. Samtidig er euforien like sterk, og uten musikken føler jeg kroppen mer. Ubehaget blir for stort, og proppene settes på igjen.

På dette stadiet, er de negative effektene til 2c-b merkbare. Plutselig koker jeg, plutselig fryser jeg. Munnen tørker ut. Jeg gnisser tenner, ofte uten å legge merke til det selv, og uten noen særlig kontroll over det.

23:31
Jeg bestemmer meg for å legge meg. Euforien har avtatt, men jeg føler meg fortsatt bra. De visuelle og auditore hallisene fortsetter. Før jeg legger meg, går jeg på do. Konturer smelter fortsatt inn i hverandre, og det er vanskelig å gå, da alle objekter flyter/bytter posisjon, i tillegg til at dybdesynet endrer seg. Jeg aner ikke hvor lang tid det tok å sovne, men innsovingen var nesten like ubehagelig som LSD sin. Motor-dur i bakgrunnen, piping, synthesizer-lyder. Det skiftet fortsatt mellom kaldt og varmt, jeg klarte å ligge nogenlunde behagelig i et par minutter for noe begynte å koke.

Tanker rundt opplevelsen
Jeg føler ikke at jeg har fått noe ut av turen, som med sopp, utenom en liten periode hvor jeg funderte på tilværelsen og følte på litt angst, var det bare glede over euforien og hallusinasjonene. Det var en fantastisk opplevelse, men også en veldig slitsom en. Jeg ønsker ikke å oppleve det igjen. Jeg kommer nok ikke til å ta 2c-b på en stund, og neste gang blir det i mindre mengder, i andre omgivelser.
Anonym bruker
"Irritert Mår"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fin rapport! liker hvordan du beskriver opplevelsen. 2c-b er et underlig psykedelika jeg ikke angrer på å ha vært innom. Det har sin plass og verdi, som 80% klassens klovn, men viser sin dybde i blant. Om man ikke har prøvd noe før er det dog ingen lek Det med varmt og kaldt opplevde jeg kraftig under 4-HO-MET, men da også etter en veldig høy dose slik som du tok her.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
2c-b virker spennende. Husker jeg leste om det for mange år siden i forbindelse med phikal. Aldri testet selv, men virker som en av de "tryggere". Fin rapport.