God ettermiddag, folkens!
Jeg er ikke vant med å skrive turrapporter og oppgaven blir ekstra utfordrende når det ikke finnes ord som nøyaktig kan beskrive det jeg har opplevd i natt. Så dette blir noe kortfattet. Jeg driver enda og fordøyer det som har skjedd.
Jeg hadde en god venn som trip sitter fordi komboen bør aldri prøves alene pga fare for oppkast og kvelning. I tillegg er det viktig å ha noen til stedet som kan betrygge deg underveis, for dette er beyond mind-shattering.
Doseringer var som følge: 150 mg rasemisk ketamin som var tilsatt ekstra S-ketamin for å forsterke det psykedeliske aspektet, og 35 mg freebase DMT.
Som vanlig med DMT, så husker jeg stortsett bare highlights av opplevelsen, og det må nevnes at ketamins dissosiative og angstdempende virkning hjalp ikke et fnugg underveis i reisen. Etter å ha inhalert DMT ble jeg fullstendig pulverisert, sekundet før det inntraff skjønte jeg at dette ikke kommer til å bli en dans på roser. Det føltes som min essens ble oppløst i en strøm av alt som finnes. Jeg døde og ble gjenfødt om og om igjen, jeg var alt som noen ganger har hatt en bevissthet. Jeg husker gigantiske marionetter laget av glass som sto på hver side av livets elv og pekte nedover strømmen.
I landingsfasen begynte jeg å bli redd, for jeg var ekstremt utmattet, det var en overload av informasjon og inntrykk som jeg aldri har opplevd makken til, og det var ingen ende i sikte, DMT nektet å gi slipp. Hele universet skylte over meg, det føltes som om min essens holder på å drukne i det hele. Det føltes som jeg hadde begått den største forbrytelsen, jeg har bitt av mye mer enn jeg kunne tygge, my mind is shattered, my body is dying. Trip sitteren min merket at jeg gjennomgikk en krise, så han tok min hånd og betrygget meg. Jeg åpnet øynene for å forsøke å bryte meg selv ut, men hyper space bare forflyttet seg til rommet vi var i, det var ingen nåde. Kompisen min besto av fraktaler, han fortsatte å betrygge meg - det hjalp meg veldig med å forankre meg i vår virkelighet. I desperasjon sa jeg - "Gi meg trygghet!". Han kom og klemte rundt meg, ren kjærlighet strømmet gjennom meg.
Det var løsningen på alt! Love and compassion for meg selv og andre, det var det som manglet i mitt liv, det er der jeg har en form for blockage som handicapper meg i mitt forhold til andre og verden generelt. Jeg har et stort og såret ego som fordreier min persepsjon i det dagligdagse, og den slåss med tenner og klør hver gang den skal oppløses. Dette må jeg få en bedre oversikt over, lære å være mindfull over egoets tendenser, forstå dets natur og opprinnelse.
Den lettelsen jeg opplevde etter landing er ubeskrivelig, et fjell falt av mine skuldre, livet er en uvurderlig gave, samtidig som døden er ikke noe man skal frykte. Alt er på sin plass, ingenting er galt, ingenting er meningsløst.
Jeg er glad for at jeg hadde en dyktig trip sitter tilstede, ellers hadde jeg slitt med å forankre meg. Det var den desidert mest intense opplevelsen jeg har hatt. Min rapport strekker ikke til, jeg sliter med å overføre til dere hvor vanvittig det var. LSD og DMT er en adskillig snillere kombinasjon. Ketamin og DMT drepte meg og fikk meg til å bryte alle barrierer som kunne brytes. Alt i alt, en usedvanlig spesiell opplevelse som jeg skal vente en god stund med å gjenta.
Jeg er ikke vant med å skrive turrapporter og oppgaven blir ekstra utfordrende når det ikke finnes ord som nøyaktig kan beskrive det jeg har opplevd i natt. Så dette blir noe kortfattet. Jeg driver enda og fordøyer det som har skjedd.
Jeg hadde en god venn som trip sitter fordi komboen bør aldri prøves alene pga fare for oppkast og kvelning. I tillegg er det viktig å ha noen til stedet som kan betrygge deg underveis, for dette er beyond mind-shattering.
Doseringer var som følge: 150 mg rasemisk ketamin som var tilsatt ekstra S-ketamin for å forsterke det psykedeliske aspektet, og 35 mg freebase DMT.
Som vanlig med DMT, så husker jeg stortsett bare highlights av opplevelsen, og det må nevnes at ketamins dissosiative og angstdempende virkning hjalp ikke et fnugg underveis i reisen. Etter å ha inhalert DMT ble jeg fullstendig pulverisert, sekundet før det inntraff skjønte jeg at dette ikke kommer til å bli en dans på roser. Det føltes som min essens ble oppløst i en strøm av alt som finnes. Jeg døde og ble gjenfødt om og om igjen, jeg var alt som noen ganger har hatt en bevissthet. Jeg husker gigantiske marionetter laget av glass som sto på hver side av livets elv og pekte nedover strømmen.
I landingsfasen begynte jeg å bli redd, for jeg var ekstremt utmattet, det var en overload av informasjon og inntrykk som jeg aldri har opplevd makken til, og det var ingen ende i sikte, DMT nektet å gi slipp. Hele universet skylte over meg, det føltes som om min essens holder på å drukne i det hele. Det føltes som jeg hadde begått den største forbrytelsen, jeg har bitt av mye mer enn jeg kunne tygge, my mind is shattered, my body is dying. Trip sitteren min merket at jeg gjennomgikk en krise, så han tok min hånd og betrygget meg. Jeg åpnet øynene for å forsøke å bryte meg selv ut, men hyper space bare forflyttet seg til rommet vi var i, det var ingen nåde. Kompisen min besto av fraktaler, han fortsatte å betrygge meg - det hjalp meg veldig med å forankre meg i vår virkelighet. I desperasjon sa jeg - "Gi meg trygghet!". Han kom og klemte rundt meg, ren kjærlighet strømmet gjennom meg.
Det var løsningen på alt! Love and compassion for meg selv og andre, det var det som manglet i mitt liv, det er der jeg har en form for blockage som handicapper meg i mitt forhold til andre og verden generelt. Jeg har et stort og såret ego som fordreier min persepsjon i det dagligdagse, og den slåss med tenner og klør hver gang den skal oppløses. Dette må jeg få en bedre oversikt over, lære å være mindfull over egoets tendenser, forstå dets natur og opprinnelse.
Den lettelsen jeg opplevde etter landing er ubeskrivelig, et fjell falt av mine skuldre, livet er en uvurderlig gave, samtidig som døden er ikke noe man skal frykte. Alt er på sin plass, ingenting er galt, ingenting er meningsløst.
Jeg er glad for at jeg hadde en dyktig trip sitter tilstede, ellers hadde jeg slitt med å forankre meg. Det var den desidert mest intense opplevelsen jeg har hatt. Min rapport strekker ikke til, jeg sliter med å overføre til dere hvor vanvittig det var. LSD og DMT er en adskillig snillere kombinasjon. Ketamin og DMT drepte meg og fikk meg til å bryte alle barrierer som kunne brytes. Alt i alt, en usedvanlig spesiell opplevelse som jeg skal vente en god stund med å gjenta.
høres ut som en helt syk reise. Har alltid lurt på ang tripsitter. I ditt tilfelle, var han/hun kun der i samme rom som deg slik at du følte trygghet i nærværet, eller snakket tripsitter med deg under trippen? Isåfall, hva ble sagt? Hvis du vil dele altså 
